Bærekraftsrapport 2023In accordance to GRI Standard 2021
SpareBank 1 Hallingdal Valdres
9 Vedlegg/Annet
9.1 Taksonomien
Den 1. januar 2023 tredde lov om bærekraftig finans i kraft i Norge som inneholder to EU-regelverk, EU Taksonomi og offentliggjøringsforordningen (SFDR). Finansnæringen som bransje har en sentral rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn – og økonomi. Taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter og bransjespesifikke kriterier. For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig må den bidra til minst et av de seks miljømålene, ikke bidra vesentlig negativt til et av de andre målene og oppfylle minimum krav til sosiale og styringsrelaterte forhold.
I første omgang er det store børsnoterte selskaper som får krav til rapportering på EUs taksonomi, inkludert børsnoterte banker og forsikringsselskaper.
SpareBank 1 Hallingdal Valdres vil bli pålagt taksonomirapprotering samme år som vi blir pålagt å rapportere i henhold til CSRD, det vil si fra og med regnskapsåret 2026, i trå med lovforslag fremlagt i NOU 2023:15. Frem til da rapporterer vi frivillig og i den utstrekning som er mulig.
Bankens grønne utlånsprodukter beskrives ytterligere i det grønne rammeverket, men ble ved utstedelsen i 2020 vurdert opp mot EU taksonomi og de da foreslåtte sektorkriteriene.
Eiendeler/aktiva
Andel av totale eiendeler/aktiva (%)
Eksponering i (mNOK)
Eiendeler som inkluderes i teller og nevner i den grønne brøken
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien1
58,3 %
9.040,5
Dette inkluderer:
Ikke-finansielle foretak2
-
-
Finansforetak3
-
-
Husholdninger4
58,3 %
9.040,5
Kommune/fylkeskommune
-
-
Eiendeler som inkluderes i nevner i den grønne brøken
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien5
41,7 %
6.465,7
Dette inkluderer:
Eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av NFRD6
5.151,7
Eksponeringer mot foretak utenfor EU/EØS
0,5
Derivater
30,1
Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner
1.223,2
Kontanter og kontantlignende eiendeler
15,9
Andre eiendeler (goodwill mv.)
44,3
Totale eiendeler for beregning av den grønne brøken
100 %
15.506,2
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av den grønne brøken
191,3
Eksponeringer mot stater overnasjonale enheter
111,9
Eksponeringer mot sentralbanker
79,4
Handelsporteføljen
0
1 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2).
2 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)
3 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)
4 Omfatter bolig-, renoverings- og billån
5 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2).
6 Omfatter eksponeringer mot foretak som ikke er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)
SpareBank 1 Hallingdal Valdres andel av totale eiendeler som dekkes av taksonomien «eligible» er 58,3 % ved utgangen av 2023. Denne delen består av lån til husholdninger. Vi har bare utlån til bedrifter som ikke omfattes av NFRD-direktivet, det vil si små- og mellomstore bedrifter. I grunnlaget for totale eiendeler for beregningen er det foreløpig ikke tatt med rentebærende verdipapir, aksjer (andre selskaper, felleskontrollerte selskaper, datterselskaper) eller varige driftsmidler.
9.2 TCFD Indeks - Klimarisiko
SpareBank 1 Hallingdal Valdres rapporterer på klimarisiko i trå med anbefalingene fra Task Force for Climate-related Financial Disclosure (TCFD). Dette bidrar til å gi oss bedre innsikt og metode for vår bankvirksomhets risiko og muligheter innenfor klimaendring og klimaomstilling.
Virksomhetsstyring
Styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter
Styret er øverst ansvarlig for konsernets strategi og retning. Bærekraft og spesielt klima og miljø har vært noe som styret har satt høyt på agendaen og jobbet med over flere år.
Bærekraft er en del av konsernets visjon, misjon og strategi - Strategisk plan 2021-2023 og konsernet har lagt retning mot å være en pådriver for en grønn omstilling.
Strategien er forankret hos virksomhetens eiere av egenkapitalbevis – Sparebankstiftelsen Hallingdal og Sparebankstiftelsen Øystre Slidre. Stiftelsene støtter og bidrar gjennom sitt arbeid til at konsernets ambisjoner på bærekraftsområdet kan realiseres.
Under 2023 har styret:
Bidratt til utvikling av ny strategiprosess og utarbeidelse av strategi 2024-2026, som de skal godkjenne i begynnelsen av 2024.
Styret har gjennom kvartalmessige taps- og risikorapporter en oversikt over porteføljen (inkludert ICAAP-rapport)
Godkjent årlige risikovurderinger som også inkluderer klimarisiko
Godkjent revidering av styringsdokument for bærekraft og integrering i policydokument som eksempelvis kredittpolicydokumentet
I kredittbeslutningsprosessene og hvor styret behandler søknaden inngår ESG risikovurdering.
Felles diskusjon med eierne rundt klimakrisfond, klimarisiko, tiltak og naturrisiko. Blitt enige med eierne om avtale og retningslinjer for klimakrisefond. Den er ennå ikke signert.
Drøftet prising av vurdert ESG-risiko, måleparmetere, standarder, m.m.
Årlig rapportering på bærekraft (status, mål- og tiltaksoppføling m.m.) behandles i styret i sammen med årlig finansiell rapportering.
Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter
Følgende oversikt over ledelsens roller og ansvar:
Det overordnede ansvaret ligger hos adm. direktør.
Leder for risiko- og compliance har ansvar for å innlemme klima og miljø i de ulike risikovurderingsprosessene i konsernet og rapportere på disse iht plan.
Det faglige ansvaret for de ulike vurderingene ligger hos leder bærekraft konsern.
Leder for de ulike virksomhetsområdene har ansvar for å følge opp og nå de ambisjonene som er satt og rapportere på måloppnåelse.
Fagansvarlige har ansvar for å gjennomføre den bærekraftige strategien inn sitt fagområde, gjennom eksempelvis rutiner slik at arbeidsprosessene gjenspeiler gjeldende strategi og policy.
Leder bærekraft konsern inngår i konsernets ledergruppe der miljø- og klimarelaterte spørsmål tas opp på ledernivå. Minimum en gang per år skal konsernledergruppen gjennomgå konsernets klima- og miljørapportering, handlingsplan og oppfølging.
I 2023 behandlet Konsernledelsen:
Kompetanseheving dobbel vesentlighet og kobling til påvirkningsanalyse og interessentdialog
Workshop om egen drifts eget klimaregnskap der ambisjon, mål og tiltak
Revidert dobbel vesentlighetsanalyse med oversikt over interessenter
Utarbeidelse av kommende strategi periode (2024-2026) der bærekraftig er en integrert del av strategien og basert på den doble vesentlighetsanalysen
Strategi
Hvilke klimarelaterte risikoer og muligheter virksomheten har identifisert på kort, medium og lang sikt
Konsernet har en overordnet risikovurdering på bærekraft som revideres på en årlig workshop og behandles av styret første halvår 2023. I tillegg er klimarelaterte risikoaspekter vurdert innenfor relevante fagområde og andre risikovurderinger.
Klimarelatert risiko og -muligheter en del av utarbeidelse av ny strategiperiode, inkludert revidert dobbel vesentlighetsanalyse.
Bankvirksomhetens kredittvirksomhet påvirkes av klimarisiko, både fysisk- og omstillingsrisiko. Banken har i dag ikke noen utlån knyttet til enkeltbransjer der klimarisiko (omstilling) kan anses være høy, som eksempelvis olje- og gassvirksomhet.
Kort-medium sikt: På kort sikt har banken identifisert omstillingsrisiko for bransjene eiendom (utleie, prosjekt, boliger) og landbruk, som følge av nasjonale utslippsmål, bransjens egne utslippsmål og kommende reguleringer i EU/EØS.
Overgangsrisiko for kredittporteføljen er også knyttet til aspekter som økte krav og forventinger fra interessenter om klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamsfunn, økte kostnader og priser på fornybar energi og utslipp.
Lang sikt: Overgangs-/omstillingsrisiko anses være den risikoen som er størst på lang sikt. Banken har utlån til mestedels små- og mellomstore selskaper som indirekte kan få forventinger og krav fra kunder og andre interessenter som bedriftene er lite forberedt på. I tillegg er virksomheter som til stor del er avhengige av vær og klima, ha en økt risiko med større og hyppigere sannsynlighet for ekstremvær.
Fysisk klimarisiko (flom, ras etc.) er mer eksponert ut et lengre perspektiv (over 10 år) da effekten av klimaendringer vil være mer fremtredende. Mer om dette finnes beskrevet i avsnitt 4.3 og 4.4 – Ansvarlige utlån.
Hvilken påvirkning har klimarelatert risiko og muligheter på virksomhetens drift, strategi og finansiell planlegging
Strategi: SpareBank 1 Hallingdal Valdres har siden 2015 hatt en tydelig strategisk målsetting om å ligge i forkant med det grønne skiftet i konsernets virksomheter.
Det innebærer en strategi med tilsvarende overordnede målsettinger som EU og Norge. Den strategiske planen gjennomgås hvert tredje år. Konsernets styre reviderte høsten 2020 sin 3-årige strategiplan og vedtok strategien for perioden 2021-2023 der bærekraft, klima og miljø er en integrert del og gjennomsyrer strategi, mål og resultatforventninger. Den inneholder blant annet konkrete målsettinger om reduksjon av egne klimagassutslipp, og økt rapportering av klimaeksponering både oppstrøms og nedstrøms.
I konsernets Styringsdokument for Bærekraft, konsernets styringssystem og prosesser knyttet til klima og miljø.
2023: I 2023 ble de er det arbeidet mer med ESG-risikostyringsverktøy og tilrettelegging av data. Det er prosjekter i alliansen som arbeider for felles enighet om rammeverk og risikovurderinger. En ny strategiperiode begynner 2024-2026 og arbeidet med å integrere bærekraft inn i konsernets strategi pågikk under høsten 2023 med tilhørende revidering av dobbel vesentlighetsanalyse og SWOT-analyser i bankens avdelinger.
Drift: Klimarelatert risiko er en del av risikorapporteringen og revideres årlig. Primært har fokuset hittil vært på konsernets bankvirksomhet der klimarisiko er en del av kredittprosessens risikovurdering og et nytt, mer integrert risikoverktøy ble tatt i bruk første delen av 2023.
Banken jobber for å avdekke klima- og miljørisiko, samt se muligheter gjennom kommunikasjon og dialog med eksisterende og mulige kunder.
Finansiell planlegging: Konsernet har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette vil ligge til grunn for den finansielle planleggingen fremover. Konsernets bankvirksomhet vil ha søkelys på den «grønne» bankbalansen og har ambisjoner om å omfatte en stadig større del av bankens balanse. I dette inngår spesielt fokus på grønne innskudd og grønn markedsfinansiering.
Potensielle betydningen av ulike scenarioer, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.
En første scenarioanalyse ble gjennomført i 2020 (ikke revidert i 2021 eller 2022) ved bruk av NGFS sine klimascenarier «Ordnet», «Uordnet» og «Hot house verden», som blitt revidert se avsnitt 4.5. Det er de største bransjene som bankvirksomheten er involvert i som har blitt vurdert. Det dreier seg om eiendom, utleie og landbruk (som også inkluderer skogbruk.
For samtlige bransjer og scenarier er det identifisert en påvirkning på bransjen, og dermed også på bankens utlånsvirksomhet. Vi ser muligheter for omstilling i disse bransjene og ønsker å hjelpe våre nåværende og fremtidige kunder med å håndtere risiko og benytte mulighetene. Banken har de siste fem årene lansert en rekke av miljøprodukter innen utlån, for både privatmarkedet og næring. Målet med dette er å stimulere til grønn omstilling.
Utlånsporteføljen:
Vår strategi med tanke på utlånsporteføljen for næring har vært å identifisere de bransjer hvor vi er høyest eksponert, kombinert med risiko for høyt klimaavtrykk.
Det er utarbeidet en analyse av ESG-risiko for utlånsporteføljen basert på bransje. Analysen har funnet at det er en særlig utfordring knyttet til naturrisiko og fysisk klimarisiko. Bransjer innen eiendom og landbruk er mest eksponert. Dette er bransjer vi har mye av vårt engasjement i. Vi fokuserer derfor vår kartlegging spesielt på disse områdene. Analysen er gjennomført som et samarbeid mellom leder av bærekraft, kreditt og risikostyring, og compliance. Analysen brukes også som grunnlag for ESG-risikovurderingene.
Risikostyring
Prosess for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko
På overordnet nivå og operasjonell risiko:
Vi gjør årlig en overordnet ESG-analyse av konsernet, der klimarisiko inngår. De som involveres i dette er daglig leder for konsern, bank og regnskap, daglig leder for megler, energi- og miljørådgiver, leder for risiko og compliance, og rådgiver for risiko og compliance. Bærekraftaspekter en del av alle risikoworkshops. Alle bankens sentrale virksomhetsområder deltok i vurderingen av mulige ESG-risikoer og ble i forkant identifisert og systematisert av en egen arbeidsgruppe. Områder med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant og følget opp i konsernets oppfølgingssystem.
I utlånsporteføljen:
Næring: Bankens ESG-risikoanalyse gir oss en foreløpig oversikt over miljørisiko der klima og naturrisiko er inkludert i tillegg til S:et og G:et.
Våre eksponeringer er fordelt på et geografisk begrenset område og har blant annet brukt offentlig tilgjengelig data og analyser i vurdering av ESG-risiko. For fysisk klimarisiko er det tilsendt data for vår utlånsportefølje innenfor eiendom som analyseres, i tillegg til et tilgjengelig kartverktøy som rådgivere kan benytte seg av.
Kunder:
Dialogen om klimarisiko med kundene er påbegynt. Sen 2020 har vi etterspurt informasjon fra våre næringskunder for å gjøre en aktsomhetsvurdering-/risikovurdering av kunden, dette system har etter hvert utviklet seg videre og gjøres nå som en integrert del i låneprosessen for næring.
I vurderingen av markeds- og likviditetsrisiko:
Banken har gjort en overordnet generell vurdering av ESG-risiko, og totalt sett vurderes porteføljen til å ha relativt lav risiko. Karbonintensiteten for konsernets egen plasseringsportefølje viser en relativt lav karboneksponering sammenlignet med indeks og en nedgang fra forrige års rapportering.
Det blir gjort en vurdering av hvilke temaer som er mest relevante i det overordnede risikobildet gjennom den årlige risikovurderingen.
Nye produkter og tjenester:
Banken har implementert en policy for nye og endrede produkter, løsninger og prosesser. I rutinene er det obligatorisk med vurdering av ESG-forhold, der klima er en viktig faktor før lansering av nye produkter, prosesser og tjenester. Dette gjelder både for egenutviklede produkter, men også for produkter som banken mottar fra SpareBank 1 Utvikling, SamSpar eller andre leverandører.
Prosesser for å håndtere klimarelatert risiko
Håndtering av kredittrisiko
Klimarelatert risiko (del av ESG) er en del av risikovurderingene og styringsdokumenter som har årlige evalueringer. I tillegg er:
Fra 2023 er ESG en del av ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) prosessen som måles og rapporteres kvartalsvis og en del av risikoprosessen, som rapporteres til Styret og Finanstilsynet
Fra 2020 har spørsmål om klimarisiko og – muligheter blitt etterspurt ved lånesøknader for næring. Stresstestmodeller er utviklet i Sparebank 1 Alliansen og har i 2023 blitt en del av ICAAP-rapporteringen.
Klima (del av ESG) blitt en del av prosesser og rutiner som vurderes ved egne investeringer, sparing og plassering og produktleveranser og tjenesteavtaler.
I tillegg gjøres en vurdering av hvilke bransjer som er mest karbonintensive i utlånsporteføljen og en vurdering om hvilke bransjer som mest sannsynlig vil gjennomgå en endring i økte krav og forventing knytte til klima og omstilling.
Håndtering av markeds- og likviditetsrisiko:
Det er spesielt viktig for konsernet å ta ansvar for bærekraft i investeringer i andre selskaper. Dette være seg i form av aksjer, obligasjoner, verdipapirfond, ansvarlig kapital eller direkteinvesteringer. Selskaper som det investeres i må utøve en bærekraftig forretningsdrift, dvs. forvalter deres miljø, sosiale og selskapsstyring/eierskapsstyring i henhold til gjeldende standarder og krav. Ved kjøp av verdipapir stiller konsernet krav til rapportering av karboneksponering.
I tillegg vurderes bærekraft ved likviditetsstyringen fortløpende. Gjennom økt kunnskap, datatilgang og rapportering vil dette nok få økt fokus i årene fremover og det vil være naturlig å etablere ESG-rammer for kjøp av verdipapirer.
Håndtering av Operasjonell risiko:
I løpet av året blir operasjonelle hendelser registrert og fulgt opp i bankens hendelsesdatabase. Dette gjøres for å sikre læring. Banken er registrert Miljøfyrtårn og lager eget klimaregnskap. Sammen medfører dette at banken opplever å ha kontroll på den operasjonelle risikoen knyttet til klima.
Håndtering av Forretningsskikk-risiko:
Hvert kvartal følger banken opp uønskede hendelser på ESG-området. Det er en integrert del av styring med forretningsskikk-risiko og oppfølging av definert risikotoleranse for forretningsskikk-risiko.
Hvordan er prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko integrert i virksomhetens overordnede risikostyring
Klima er integrert i virksomhetens styringsdokumenter på risikoområdet og på alle andre relevante områder.
Klima er en del av overordnet ESG-risikovurdering som gjøres årlig. Vi er i dialog med datterselskaper og porteføljen om klimarisiko, deriblant skadeforsikring og fondsportefølje.
Vi opplever derfor at prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er godt integrert i virksomhetens overordnede risikostyring, men vi vil fortsette å ha fokus på dette fremover. Vi anser dette området som et sentralt felt i vår risikostyring. Vi har derfor oppmerksomhet rettet mot temaet og dedikerte ressurser til å følge det opp.
Klimarisiko vil være på agendaen til avdeling risikostyring og compliance også fremover.
Mål og metoder
Metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring.
For strategiprosessen 2021-2023 ble det vedtatt som et mål for konsernet å være klimanøytrale innen 2050 og mål om min 60% reduksjon av egne utslipp innen 2030 (basår 2018), i tråd med Parisavtalen. Frem til 2023 skal konsernet redusere egne klimagassutslipp med 30% sammenlignet med 2018.
Egne utslipp (scope 1, 2 og delvis 3) rapporteres og følges opp hvert år gjennom miljøledelsessystemet (Miljøfyrtårn, sertifisert sen 2019. Se mer informasjon i avsnitt 3 og 4.
Virksomheter bør rapportere på Scope 1, Scope 2, og hvis hensiktsmessig, Scope 3-klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene.
Konsernet rapporterer årlig egne klimagassutslipp (scope 1 og 2 og delvis 3), se oversikt i avsnitt 1.1.
Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene.
Konsernet har satt mål og resultatforventninger for strategiperioden 2021-2023 i tillegg til mer langsiktige mål om utslippsreduksjon og klimanøytralitet innen 2050.
Disse målene er ytterligere spesifisert ned på konkrete områder på hvert virksomhetsområde og sentrale fagområder som kreditt og plassering med tillegg av felles mål for konsernet. For eksempel har banken satt mål om 100% av alle næringskunder skal ESG-vurderes (engasjement over 5 Mkr).
Mål og tiltak følges opp gjennom vårt styringssystem, med en ansvarlig og tidsfrist. For status og resultat for Strategiperioden 2021-2023, se avsnitt 2.1.
9.3 TNFD Indeks - Naturrisiko
SpareBank 1 Hallingdal Valdres rapporterer på klimarisiko i trå med anbefalingene fra Task Force for Nature-related Financial Disclosure (TNFD) og veiledning til finansinstitusjoner fra Finans Norge. Dette bidra til å gi oss bedre innsikt og metode for vår bankvirksomhets risiko og muligheter innenfor klimaendring og klimaomstilling.
Virksomhetsstyring
Beskriv organisasjonens styring, det vil si. styrets
tilsyn og ledelsens rolle med hensyn til å vurdere og styre
naturrelatert påvirkning, avhengigheter, risiko og muligheter.
I SpareBank 1 Hallingdal Valdres er styret øverste ansvarlig for konsernets strategi og retning. Bærekraft og spesielt klima og miljø har vært noe som styret har satt høyt på agendaen og jobbet med over flere år.
Bærekraft er en del av konsernets visjon, misjon og strategi - Strategisk plan 2021-2023 og konsernet har lagt retning mot å være en pådriver for en grønn omstilling.
Strategien er forankret hos virksomhetens eiere av egenkapitalbevis – Sparebankstiftelsen Hallingdal og Sparebankstiftelsen Øystre Slidre. Stiftelsene støtter og bidrar gjennom sitt arbeid til at konsernets ambisjoner på bærekraftsområdet kan realiseres.
I kredittbeslutningsprosessene og hvor styret behandler søknaden inngår ESG risikovurdering der også naturrelatert risiko er inkludert for noen bransjer. Styret vil besluttet at natur- og naturrisiko skal få økt fokus i neste revidering av verktøyet.
Tap av natur og biologisk mangfold er et tema som er vurdert som vesentlig i konsernets doble vesentlighetsanalyse og vil få økt fokus i utarbeidelse av kommende strategi 2024-2026.
Bærekraft er innarbeidet i styre- og policydokumentene som evalueres årlig og godkjennes av styret. I ny strategisk plan integreres bærekraft i hele strategidokumentet og denne malen skal implementeres i resterende styrende dokumenter slik at bærekraft blir fullt integrert. Under styrets strategisamling 2021 var et av temaene tap og natur og biologisk mangfold med eksterne foredragsholder.
Årlig rapportering på bærekraft (status, mål- og tiltaksoppføling m.m.) behandles i styret i sammen med årlig finansiell rapportering.
Strategi
Faktiske og mulige konsekvenser av organisasjonens virksomheter, strategi og økonomiske planlegging på kort, mellomlang og lang sikt
Konsernet har en overordnet risikovurdering på bærekraft som revideres på en årlig workshop og behandles av styret første halvår, der naturrisiko inkludert. I tillegg er bærekraft en del av risikovurderingene på fagnivå.
For bankvirksomheten er det framfor alt innenfor utlån for næring som vi har lav til høy naturrisiko, da det er mye aktivitet innenfor hytteutbygging i lokalområdet i tillegg til landbruk og skogbruk.
Derav er det bransjene landbruk (og skogbruk) i tillegg til Eiendom prosjekt som utgjør både en fysisk naturrisiko, men også en omstillingsrisiko.
Det er også innenfor disse bransjene banken ser muligheten å påvirke positivt, og sikre en bærekraftig utvikling som også ivaretar natur og biologisk mangfold.
Innenfor privatmarkedet er det primært byggelån til privatpersoner som har størst påvirkning på natur, både når det kommer til arealendring og material- og naturressursbruk.
Fra Finans Norge sin veileder for arbeid med naturrisiko er tabellen nedenfor revidert med iboende fysisk naturrisiko basert på våre største bransjer innenfor bank kreditt.
Under kommende år vil vi fortsette identifisere vår påvirkning og våre konsekvenser som følge av tap av natur og biologisk mangfold og arbeide med å tilpasse kommende strategi og være en pådriver for å redusere den risikoen som vi og våre kunder vil bli påvirket av og påvirker som følge av tap av natur og biologisk mangfold.
Risikostyring
Beskriv hvordan
organisasjonen identifiserer, vurderer og håndterer
naturrelaterte avhengigheter, påvirkning, risiko og muligheter,
og hvordan de er integrert i organisasjonens overordnede
risikostyring.
Vi gjør årlig en overordnet ESG-analyse av konsernet, der naturrisiko delvis inngår overordnet. De som involveres i dette er daglig leder for konsern, bank og regnskap, daglig leder for megler, rådgiver og leder bærekraft, leder for risiko og compliance, og rådgiver for risiko og compliance. Bærekraftaspekter en del av alle risikoworkshops. Områder med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant og følget opp i konsernets oppfølgingssystem.
Naturrisiko vil være mer vektlagt ved kommende risikoworkshops, kartlegginger, strategi- og prosessarbeid fremover.
I de siste 2 årene har tap av natur hatt et økt fokus i lokalsamfunnet, spesielt knyttet til utbygging av fritidseiendommer og tilknyttet infrastruktur. Dette kommer oftere opp i den politiske debatten.
Mulige risiko på kort og medium sikt er:
Omdømmerisiko som følge av operasjonalisering av nasjonale naturmål i 2030, økt fokus fra media mm.
Regulativ risiko, for utlån til bransjer som er avhengige av naturtjenester og natur, som utbygging (Eiendom prosjekt)
Akutte endringer i lokale økosystem (invasive arter, ekstremvær etc.) som begrenser en virksomhets drift
På lang sikt er mulige risikoaspekter blant annet:
Tap av natur og naturtjenester i det primære markedsområdet, som er viktige for lokalt næringsliv (eksempelvis turisme- og reiseliv)
Omdømmerisiko
Regulativa begrensninger som færre godkjente reguleringsplaner, planvasker etc.
Endringer i lokale økosystem (mangel på vann, kroniske klimaendringer) og invasive arter (eksempelvis barkbilleangrep), kan påvirke bransjer som landbruk og skogbruk men også andre deler av verdikjeder for bransjer i markedsområdet
Forpliktelser og krav til restaurering av natur eller erstatningsmål
I utlånsporteføljen:
Næring: Bankens ESG-risikoanalyse gir oss en foreløpig overordnet og noe begrenset oversikt over miljørisiko der klima og naturrisiko er inkludert i tillegg til S:et og G:et. Innenfor naturrisiko er det begrensninger bransjer og detaljeringsnivå.
Det vil under kommende år arbeides videre med å innlemme naturrisiko inn i ESG-vurderingene. Spesielt bransjer innafor bygg og anlegg, eiendom prosjekt og landbruk vil være aktuelle bransjer og fokusere på da disse har en høy avhengighet til natur og risikodrivere.
I kredittpolicyen har banken de siste årene vært tydelig med å ikke finansiere prosjekter som resulterer i nedbygging av myr, som en konkret eksklusjonskriteria.
Nøkkeltall og Mål
Beskriv nøkkeltall og mål som brukes for
å vurdere og håndtere relevante naturrelaterte avhengigheter,
påvirkning, risiko og muligheter der slik informasjon er
vesentlig. Se også på hvordan mål knyttet til natur og klima
henger sammen og bidrar til hverandre, og eventuelle
avveininger.
Det er per dags dato ikke identifisert nøkkeltall eller mål for å vurdere og håndtere relevante naturerelaterte avhengigheter.
I veiledningen fra WWF og Finans Norge gis noe veiledning i tillegg til TNFD sin vurderingsprosess LEAP som består av fire trinn:
Lokalisere
Evaluere
Anslå
Planlegg
Det vil være store lokasjonsspesifikke variasjoner, og mest naturlig er å begynne med tilgjengelige nasjonal/lokale datasett knyttet til natur, vår lokale geografi, og de aktiviteter/bransjer som har størst påvirkning.
TNFD har også anbefalinger til nøkkeltall knyttet til finansforetak som skal vurderes etter vesentlighet og at etter beste evne begynne å rapportere på disse.
Vi vil under kommende strategiperiode vurdere hvilke mulige nøkkeltall og mål som kan være mest relevante og nyttige for vår virksomhet.
Slike mål kan være knyttet til biologisk mangfold og økosystemer – påvirkninger, avhengigheter, risiko og muligheter og mulige økonomiske effekter.
Nøkkeltall og mål for de prioriterte områdene i Finans Norge sin veileder for naturrisiko vil vurderes innenfor:
Kompetansebygging for styre, ledere og rådgivere
Bidra til å etablere samarbeidsarenaer
Vurdere å bruke sirkulærøkonomi som verktøy for å vurdere og redusere naturrisiko
Oppdatere retningslinjer, policy og interne prosesser for å inkludere naturrisiko og -muligheter
Bidra til å gjøre kunder oppmerksomme på temaet
Etablere eierskap på tvers i organisasjonen
Vurdere internt prosjekt for å få i gang arbeid med naturrisiko og vurdering i et urvalg av bransjer/porteføljen
9.4 UNEP FI PRB – FNs Prinsipper for Bærekraftig bankdrift
FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift (UNEP FI PRB) har bankvirksomheten arbeidet med å implementere de siste årene.
Den endelige rapporten for implementering av de seks prinsippene for bærekraftig bankdrift vil bli publisert på hjemmesiden i 2024.
9.5 Bærekraft i innkjøp – åpenhetsloven
Årsrapport 2023 - Bærekraft i innkjøp, SpareBank 1 Utvikling, Allianseinnkjøp
Dette er Årsrapport 2023 – Bærekraft i innkjøp. Dokumentet er et sammendrag av SpareBank 1 Utviklings (SB1U) arbeid med leverandøroppfølging innen bærekraft samt bærekraft i innkjøp internt i alliansen.
SB1Us avtaler med leverandører av varer og tjenester består til dels av selskapets egne avtaler og allianseavtaler som bankene/selskapene benytter. Avdeling for Allianseinnkjøp inngår leverandøravtaler på vegne av alliansen og følger opp bærekraftrisiko relatert til disse.
SB1U forventer av sine leverandører og forretningspartnere at de har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å redusere negativ påvirkning av klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold. Vi stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling. Videre stilles krav om etterlevelse av åpenhetsloven, føring av klimaregnskap og plan for omstilling til netto null.
Arbeidet frem mot åpenhetsloven
Allianseinnkjøps leverandøroppfølging innen bærekraft har siden 2019 vært basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. OECDs retningslinjer er bærende i åpenhetsloven og plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger, som trådte i kraft 30.06.2023.
Gjennom en tidligere risikobasert kartlegging av 249 eksisterende leverandører prioriterte vi 12 leverandører i 2022 som ble nærmere fulgt opp mot etterlevelse av åpenhetsloven.
Under er et utdrag av vår aktsomhetsvurdering fra 2022, fullstendig redegjørelse er vedlagt *). Aktsomhetsvurdering for 2023 vil bli offentliggjort innen 30.06.2024.
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i 2022
Faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneske- rettigheter og anstendige arbeidsforhold kartlegges og vurderes på følgende måte:
Disse egnede tiltak er iverk- satt for å stanse, fore- bygge eller begrense negative konsekvenser:
På denne måten følger vi med på gjennomføring og resultater av tiltak:
På denne måten har vi kommunisert med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert:
På denne måten sørger vi for eller samarbeider om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd:
Følge opp 12 utvalgte leverandører innen bærekraft med dybdeundersøkelser.
Leverandørene er innen kontormøbler, IT-utstyr, IT-tjenester og konsulent og bemanningsselskaper.
De ble valgt på grunn av kriterier som risiko for neg. påvirkning, mulighet for å redusere risiko, størst omsetningsvolum og kjernevirksomhet.
Utvalgte leverandørers manglende oppfølging av aktsomhets- vurdering ihht. til OECDs retningslinjer ble fulgt opp med frister for forbedring.
Frister for å rette mangler, oppfølgingsmøter m.m. der retting ikke er tilfredsstillende.
Dette beskrives i innspill til bankenes årsrapport og i kvartalsmøter med alliansen (Samarbeidsutvalg innkjøp) der oppnådde forbedringer rapporteres.
De fleste leverandørene hadde retningslinjer m.m. på plass, mens 6 av 12 som ikke hadde påbegynt aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven har utført dette etter tilbakemeldinger fra allianseinnkjøp. Alle leverandørene har nå dokumentert retningslinjer m.m. og redegjort for aktsomhetsvurderinger.
Samtlige 12 leverandører har redegjort for sine aktsomhetsvurderinger. Oppfølgingen av redegjørelsene viser at leverandørene legger mest vekt på den generelle beskrivelsen av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer osv. Det er mindre opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomhetene har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.
Arbeid med bærekraftig innkjøp i 2023
Oppfølging av redegjørelsene i åpenhetsloven
To av leverandørene har blitt fulgt videre opp. Det er en større leverandør av IT-utstyr og en større leverandør av IT-tjenester. Begge leverandørene ble orientert om at vår vurdering av deres redegjørelse er at det ikke er lagt nok vekt på opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser, jf. åpenhetsloven §§ 5 b og 5 c. De ble bedt om en nærmere tilbakemelding på dette. Leverandøren av IT-utstyr ble i tillegg bedt om å redegjøre for undersøkelser hos en av sine underleverandører av elektroniske komponenter i Kina.
Leverandøren av IT-utstyr har gitt mer konkret informasjon om faktiske funn i 2022 hos seks underleverandører i Asia som hadde «avvik knyttet til indikatorer på moderne slaveri innen kostnader til rekruttering, reise, medisinsk behandling og opphold. Det var et tilfelle av tilbakeholdt pass og en månedslønn og et tilfelle av tvungen overtid».
Leverandøren har i «samarbeid med Responsible Business Alliance (RBA) krevd at under- leverandørene stopper den ulovlige praksisen og følger opp med stedlig revisjon. Det er også tilbakebetalt om lag 0,8 mill. USD til 200 ansatte i 2022».
Hos underleverandøren i Kina var det «avvik for overtidsarbeid, bostøtte og trygdeavgifter. Dette indikerer systemfeil i kontrollprosesser og er under oppfølging».
Leverandøren av IT-tjenester har ikke offentliggjort redegjørelsen lett tilgjengelig på sine nettsider slik åpenhetsloven krever, men viser i stedet til årsrapporten. Vi anser ikke dette som tilstrekkelig.
Til dette uttaler leverandøren at «det er relevant å se redegjørelsen sammen med øvrig innhold i vår Sustainability report, der flere andre områder også griper inn i vårt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det vises her til blant annet kapitler om «responsible sourcing», «employee experience», «diversity and inclusion» og «cybersecurity & privacy».
Selv om det kan være interessant å se leverandørens redegjørelse i sammenheng med øvrig informasjon om bærekraftarbeid i årsrapporten osv. kan ikke dette helt eller delvis erstatte redegjørelsen, som skal gjøres lett tilgjengelig på deres nettsider.
I tillegg skal det bemerkes at det ikke er lett å se hva som faktisk er redegjørelsen i årsrapporten og hva som er relevant tilleggsinformasjon slik leverandøren har uttalt. Når det er sagt, så anser vi denne leverandørens generelle arbeid med bærekraft som meget godt.
Bærekraftarbeid i innkjøp internt i alliansen
Allianseinnkjøp arbeider for økt bevissthet, kompetanse og etterlevelse av bærekraft i innkjøp. Vi samarbeider særlig med bærekraft- og innkjøpsmiljø i bankene og produktselskapene om dette. Vi nevner her fire områder vi har arbeidet med i løpet av året:
Intern veiledning for bærekraftige innkjøp
Oppsummering om åpenhetsloven – hvordan man enkelt kommer i gang
Standard kontraktvedlegg om bærekraft
EUs bærekraftdirektiv (CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive)
Både den interne veiledningen **) og oppsummeringen om åpenhetsloven ***) er enkle veiledninger som skal gjøre det lett å komme i gang med bærekraftarbeidet og lære underveis. Vi har erfart at denne type informasjon kan gjøre det enklere å komme i gang med bærekraftarbeidet. Bakgrunnen for at vi har prioritert disse tiltakene er at vi ser at bevissthet og kunnskap om bærekraft i innkjøp må lenger ned i organisasjon. Det er der behovet for innkjøp oppstår at bærekraftvurderinger må begynne. Målet er at bærekraftvurderinger skal gjøres så tidlig som mulig i innkjøpsprosesser og at ansatte blir mer selvgående i dette. Oppsummeringen om åpenhetsloven er Allianseinnkjøps erfaringer i kort form, til bruk for den som synes det ikke er lett å starte med aktsomhetsvurderinger.
Standard kontraktvedlegg om bærekraft ****) er revidert, med bl.a. krav om etterlevelse av åpenhetsloven og forventning om at leverandører fører klimagassregnskap og viser til plan for omstilling til netto null i sin virksomhet. Vedlegget brukes når nye kontrakter inngås.
Bankene og produktselskapene forventer at SB1U rapporterer på innkjøpsområdet i henhold til EUs standarder for 2024 (jf. CSRD). Dette blir et samarbeid, der de som har rapportbehovet melder ønsket rapportområde til SB1U basert på egen interessent- og vesentlighetsanalyse. SB1U skal først rapportere selvstendig etter bærekraftdirektivet for regnskapsåret 2025.
9.6 Eget hus - forretningsutvikling
Relevant, anvendt teknologi
Skytjenester.
SpareBank 1 Utvikling har de siste årene tatt i bruk tjenester fra flere skyleverandører (AWS og Azure) og bygget egenutviklede plattformtjenester på toppen av disse. Her finner vi både Data- og analyseplattform (Datavarehus), Finansplattform (Digitalbanken) og Microsoft-plattformen (Felles allianseplattform).
Skytjenester krever store mengder elektrisitet for å drive serverne og holde dem kjølige. Etter hvert som verdens bruk av skytjenester akselererer, øker også energien som forbrukes i skyen. Den største miljøutfordringen ved IT er ineffektiv energi- og ressursbruk. Administrering og behandling av data på lokale servere øker karbonutslippene kraftig. Tradisjonelle lokale servere er ofte overdimensjonerte, står påslått 24/7 og kaster bort opp mot 90% av energiforbruket. Det som virkelig monner er å flytte fra lokale servere til færre og større datasentre med langt bedre energiutnyttelse og karbonnøytral drift. Ved å nyttiggjøre seg av datasentrenes betydelige stordriftsfordeler reduseres det totale IT -forbruket av energi og dermed karbonutslippet. Samtidig oppnår bedriften større fleksibilitet og bedre skalerbarhet ved at man kun kjøper den datakraften man trenger, når man trenger den. Ifølge en studie kan opptil 95 % av et enkelt selskaps energiforbruk reduseres ved å bruke skytjenester i stedet for konstant å kjøre sine egne datamaskiner, enten de brukes eller ikke.
Generativ kunstig intelligens.
Med generativ menes bruk av maskinlæringsteknikker for å generere nytt innhold som ligner på menneskeskapt innhold – for eksempel tekst, bilder, lyd og video. Når selskapet OpenAI tilgjengeliggjorde ChatGPT for almennheten i november 2023, fikk dette en voldsom fokus og en raskere brukeradopsjon enn ved innføringen av noen annen disruptiv teknologi. SpareBank 1 har inngått avtale om tjenesten Bing Chat Enterprise og tilgjengeliggjort den for alle ansatte. Forskjellen mellom denne og ChatGPT fra Open AI, er at dataene som puttes inn i verktøyet er beskyttet, og verktøyet trenes ikke opp på disse dataene. Bruk av verktøyet krever at ansatte gjennomgår en opplæring både mht hvordan det kan brukes, og hva man må være oppmerksom på. SpareBank 1 – bankene vil i løpet av 2024 også ta i bruk copiloter for de ulike Microsoft365-applikasjonene. Bruk av generativ kunstig intelligens vil kunne gi betydelige effektivitetsgevinster, som en digital assistent for den ansatte. Imidlertid representerer teknologien også utfordringer. Miljømessig er trening av KI-modeller en svært energikrevende prosess mht strømforbruk og kjøling, og anslag fra akademikere antyder at karbonavtrykket for å trene en enkelt KI er 284 tonn. Et annet aspekt er bias (skjevheter) i treningsdataene som kan komme til uttrykk gjennom diskriminerende utdata. Videre kan hensynet til opphavsrett til materialet KI-modellen er trent på være problematisk. Når det gjelder bruken av Bing Chat Enterprise hos oss, vil vi ha full kontroll på de interne dataene den prosesserer på, og ved bruk på eksterne data lærer de ansatte å ha et kritisk blikk på svarene fra verktøyet mht faktafeil (hallusinasjoner) og kildekritikk.
9.7 Våre interessenter – Interessentdialog
Hvem
Arena for dialog
Generell beskrivelse/tema
Tiltak
Ansatte
Høst 2023 - Gjennomført SWOT- og påvirkningsanalyser med referansegrupper fra alle avdelinger i konsernet.
Styresamlinger
Medarbeidersamtaler
Medarbeiderundersøkelser
Daglig på arbeidsplassen
Allmøter og intranett
Workshop
Kurs og kompetanseheving
Innspill til ny strategi og intervjuer med referansegrupper. Av viktige innspill inn mot vesentlighetsanalysen som også ble revidert høsten 2023.
Utvikling av konsernet Ansattes utvikling og økte kompetanse HMS Risiko-workshops Ansvarlig finans, finansiell inkludering, antihvitvask, økonomisk kriminalitet Personvern og etikk Mangfold og inkludering
Resultat fra SWO- og påvirkningsanalyse er kommunisert tilbake til tillitsvalgte, ledere og styret. Det har også lagt føringer for ny strategisk periode 2024-2026.
Medarbeideroppfølging, blant annet winningtemp for å bedre måle medarbeidertilfredsheten i konsernet. Mer vekt på kompetan.se innen bærekraft og fag Ulike tiltak avdelingsvis Egen mangfold- og likestillingsrapport.
Kunder
Bærekraftsundersøkelse 2023
Innspill til nytt bygg på Gol
Årsrapporter og kvartalsberetninger
Vår hjemmeside: sb1.no
Andre digitale kanaler
På telefon eller mail til vårt lokale kundesenter
Nyhetsbrev
Seminarer, webinarer og kundekvelder
Kunde- og markedsundersøkelser
Ved kundeinngåelse og løpende kundekontroll
Kundemøter
Natur, miljø og arbeid med bærekraft er belyst hos våre kommuner og bedrifter i vårt lokalsamfunn.
Hvordan konsernet oppfattes av våre kunder og hvilke påvirkningsmuligheter vi har. Ansvarlig finans, ESG, åpenhet, tillitt, lokalt engasjement, andre bærekraftstema Produktutvikling Konsernet som støttespiller Nærhet til kunden Brukervennlighet Personlig økonomi og rådgivning, for BM-kunder en egen ESG-vurdering ved utlån. Fokus på å dekke lovkrav og arbeid med antihvitvask Økonomisk kriminalitet og svindel
Vi fulgte ikke Norges Bank og satte ikke opp renten (2 ganger). Dette fordi vi ser blant våre kunder et press i økonomien og ønsket å gi våre kunder ro i å tilpasse seg en ny situasjon.
Natur og miljø er viktig for oss og vi opererer i hovedsak i kommuner som lever av turisme og naturen. Bærekraftsundersøkelsen viser også at vi har en viktig rolle innen kompetansedeling i våre lokale kommuner.
Vi skal være til stede for kundene våre, både digitalt og fysisk Vi skal ha en rask besvaringstid Utvikling av vårt kunde- og kompetansesenter med flere ulike stillinger innen kundevert, AHV og forsikring Økt satsing på rådgivere, regnskapsførere og meglere ved våre kontorer Sikre finansiell inkludering Øke fokus på personlig rådgivning og bærekraftstema Skape insentiver for energiforbedringer og miljøtiltak Økt fokus på ESG ved kundekontakt
Eiere (Stiftelsene)
Årsrapporter og kvartalsberetninger
Generalforsamlinger
Fysiske møter
Annen jevnlig oppfølging
Sterkt ønske om bidrag til det grønne skiftet
Resultatforventninger knyttet til miljøprodukter, finansiell utvikling og vår grønne
Lokalt engasjement
Lokal utvikling
God dialog med stiftelsene og nær relasjon
gjør at vi sammen bidrar med å være proaktive i samfunnet rundt oss.
Eks: Bidrag til Hallingdal Bærekraftssenter
Leverandører
Kontrakts- og samarbeidsmøter
E-post og telefon
Annen oppfølging
Oppfølging av policy for bærekraftig innkjøp.
Åpenhetsloven
Mer konkretisering av arbeidet sammen med våre leverandører og tydeliggjøring av hvilke retningslinjer vi har i forhold til bærekraft.
Vi ønsker også å ha en gode dialoger med SB1 Utvikling og Samarbeidende Sparebanker(samspar) for å sikre god leverandøroppfølging på alle nivåer.
Lokal-samfunn
Innspill vedrørende nytt bygg på Gol.
Vi er ute på flere arenaer for å bygge relasjoner og bidra med kompetanseheving og innspill.
Dialog med lag og foreninger
Samarbeidsmøter med kommuner
Møtepunkt med lokale myndigheter og politikere
For at vi skal kunne operer mer bærekraftig er vi også avhengig av
at vårt lokalsamfunn også jobber for å bli bærekraftig.
Økt kommunikasjon og lokale samarbeid
Samarbeids-partnere
Fysiske og digitale møter
E-post og telefon
Vi jobber stadig for gode samarbeidspartner og dialog
for å kunne bevege oss i en mer bærekraftig framtid. Både innen finansbransjen, men også på tvers av alle bransjer.
Utvikling av nye produkter og ideer. Synlighet på flere møteplasser og andre forum som jobber for et grønt skifte.
SB1 Alliansen og Samspar
Diskusjonsforum
Fagråd
Mail og Teams
Fokus på bærekraft og hvordan vi kan samarbeide internt i vår bransje.
Etablering av eget bærekraftsforum.
Økt fokus på samhandling og hvordan vi i et fellesskap kan stå sammen i møtet med nye krav fra CSRD og rapportering etter ESRS.
Eget bærekraftsforum, felles kurs og workshops.
Investorer (grønne obligasjoner)
Kvartals og årsrapporter
Hjemmeside
Viktig at grønne innskudd går til bærekraftig formål.
Vårt grønne rammeverk. Informasjon om den grønne balansen i kvartals- og årsrapporter.
Konkurrenter
Årsrapporter
Hjemmesider og andre digitale flater
Andre forum
Vi er en del av små lokalsamfunn hvor vi er helt avhengig av hverandre for å kunne skape en sunn konkurransesituasjon,
og felles en god utvikling for et bedre miljø og samfunn.
Øvrig er det generelt i næring viktig med tema som felles rammevilkår, Eu-taksonomien, felles tilnærming til nye krav og økt arbeid mot økonomisk kriminalitet og svindel
Gjennomgang av markedsrapporter. Vi oppmuntrer til åpenhet og transpararans og erkjenner at vi må være sammen om å bli bedre.
Interesse-organisasjoner/fagforeninger
Direkte involvering i møter
Artikler
Foredrag
Samarbeidsmøter
Nettsider og andre forum
Etisk og ansvarlig virksomhet i forhold til våre ansatte, samfunnspåvirkning og reelt bidrag til bærekraftige aktiviteter.
Våre etiske retningslinjer skal gjelde både for oss og våre leverandører og samarbeidspartnere.
Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre på flere tema innen bærekraft og våre rapporter skal synliggjøre arbeidet vårt.
Utdannings- og forsknings-miljøer
Foredrag
Samarbeidsmøter
Med et felt i rask utvikling ønsker vi å holde oss oppdaterte på ny kunnskap som er tilgjengelig rundt aktuelle tema. Vi ønsker også å være en synlig aktør i vårt miljø.
Vi er med i Ungt Entreprenørskap og har dermed en årlig gjennomgang av personlig økonomi og med fokus på bærekraft.
Banken har også et fysisk møte med flyktnings tjenesten for å informere om banksystemet i Norge og våre tjenester.
Myndigheter og offentlige aktører
Kontroll og tilsyn
Nye reguleringer og forskrifter
Drift, sikkerhet, etterlevelse av lover og regler
Utvikling av en grønn finansnæring
EU
Nye reguleringer og forskrifter
Sterkt ønske om at finansbransjen skal bidra til det grønne skiftet gjennom å allokere kapital til grønne aktiviteter.
Igangsetting av implementering av taksonomien
Media
Artikler og intervjuer
Lokale aktører er opptatt av vårt bidrag til samfunnet vi er en del av.
Vi har et mål om ha et godt og åpent forhold til våre lokale aktører. Media kan også være en god informasjonskilde til aktuelle problemstillinger