Bærekraftsrapport – 2022In accordance to GRI Standard 2021.
SpareBank 1 Hallingdal Valdres
27-03-2023
Vedlegg:
A. Interessentdialog
Hvem
Arena for dialog
Generell beskrivelse/tema
Tiltak
Ansatte
Styresamlinger
Medarbeidersamtaler
Medarbeiderundersøkelser
Daglig på arbeidsplassen
Allmøter og intranett
Workshop
Kurs og kompetanseheving
Utvikling av konsernet
Ansattes utvikling og økte kompetanse
HMS
Risiko-workshops
Ansvarlig finans, finansiell inkludering, antihvitvask, økonomisk kriminalitet
Personvern og etikk
Mangfold og inkludering
Nye systemer for medarbeideroppfølging, blant annet winningtemp for å bedre måle medarbeidertilfredsheten i konsernet
Mer vekt på kompetanse innen bærekraft og fag
Ulike tiltak avdelingsvis
Egen mangfold- og likestillingsrapport
Kunder
Årsrapporter og kvartalsberetninger
Vår hjemmeside: sb1.no
Andre digitale kanaler
På telefon eller mail til vårt lokale kundesenter
Nyhetsbrev
Seminarer, webinarer og kundekvelder
Kunde- og markedsundersøkelser
Ved kundeinngåelse og løpende kundekontroll
Kundemøter
Hvordan konsernet oppfattes av våre kunder og hvilke påvirkningsmuligheter vi har.
Ansvarlig finans, ESG, åpenhet, tillitt, lokalt engasjement, andre bærekraftstema
Produktutvikling
Konsernet som støttespiller
Nærhet til kunden
Brukervennlighet
Personlig økonomi og rådgivning, for BM-kunder en egen ESG-vurdering ved utlån.
Fokus på å dekke lovkrav og arbeid med antihvitvask
Økonomisk kriminalitet og svindel
Vi skal være til stede for kundene våre, både digitalt og fysisk
Vi skal ha en rask besvaringstid
Utvikling av vårt kunde- og kompetansesenter med flere ulike stillinger innen kundevert, AHV og forsikring
Økt satsing på rådgivere, regnskapsførere og meglere ved våre kontorer
Sikre finansiell inkludering
Øke fokus på personlig rådgivning og bærekraftstema
Skape insentiver for energiforbedringer og miljøtiltak
Økt fokus på ESG ved kundekontakt
Eiere (Stiftelsene)
Årsrapporter og kvartalsberetninger
Generalforsamlinger
Fysiske møter
Annen jevnlig oppfølging
Sterkt ønske om bidrag til det grønne skiftet
Resultatforventninger knyttet til miljøprodukter, finansiell utvikling og vår grønne
Lokalt engasjement
Lokal utvikling
God dialog med stiftelsene og nær relasjon
gjør at vi sammen bidrar med å være proaktive i samfunnet rundt oss.
Eks: Bidrag til Hallingdal Bærekraftssenter
Leverandører
Kontrakts- og samarbeidsmøter
E-post og telefon
Annen oppfølging
Oppfølging av policy for bærekraftig innkjøp.
Åpenhetsloven
Mer konkretisering av arbeidet sammen med våre leverandører og tydeliggjøring av hvilke retningslinjer vi har i forhold til bærekraft.
Vi ønsker også å ha en gode dialoger med SB1 Utvikling og Samarbeidende Sparebanker(samspar) for å sikre god leverandøroppfølging på alle nivåer.
Lokal-samfunn
Dialog med lag og foreninger
Samarbeidsmøter med kommuner
Møtepunkt med lokale myndigheter og politikere
For at vi skal kunne operer mer bærekraftig er vi også avhengig av
at vårt lokalsamfunn også jobber for å bli bærekraftig.
Økt kommunikasjon og lokale samarbeid
Samarbeids-partnere
Fysiske og digitale møter
E-post og telefon
Vi jobber stadig for gode samarbeidspartner og dialog
for å kunne bevege oss i en mer bærekraftig framtid. Både innen finansbransjen, men også på tvers av alle bransjer.
Utvikling av nye produkter og ideer. Synlighet på flere møteplasser og andre forum som jobber for et grønt skifte.
SB1 Alliansen og Samspar
Diskusjonsforum
Fagråd
Mail og Teams
Fokus på bærekraft og hvordan vi kan samarbeide internt i vår bransje
Eget bærekraftsforum, felles kurs og workshops.
Investorer (grønne obligasjoner)
Kvartals og årsrapporter
Hjemmeside
Viktig at grønne innskudd går til bærekraftig formål.
Vårt grønne rammeverk. Informasjon om den grønne balansen i kvartals- og årsrapporter.
Konkurrenter
Årsrapporter
Hjemmesider og andre digitale flater
Andre forum
Vi er en del av små lokalsamfunn hvor vi er helt avhengig av hverandre for å kunne skape en sunn konkurransesituasjon,
og felles en god utvikling for et bedre miljø og samfunn.
Øvrig er det generelt i næring viktig med tema som felles rammevilkår, Eu-taksonomien, felles tilnærming til nye krav og økt arbeid mot økonomisk kriminalitet og svindel
Gjennomgang av markedsrapporter. Vi oppmuntrer til åpenhet og transpararans og erkjenner at vi må være sammen om å bli bedre.
Interesse-organisasjoner/fagforeninger
Direkte involvering i møter
Artikler
Foredrag
Samarbeidsmøter
Nettsider og andre forum
Etisk og ansvarlig virksomhet i forhold til våre ansatte, samfunnspåvirkning og reelt bidrag til bærekraftige aktiviteter.
Våre etiske retningslinjer skal gjelde både for oss og våre leverandører og samarbeidspartnere.
Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre på flere tema innen bærekraft og våre rapporter skal synliggjøre arbeidet vårt.
Utdannings- og forsknings-miljøer
Foredrag
Samarbeidsmøter
Med et felt i rask utvikling ønsker vi å holde oss oppdaterte på ny kunnskap som er tilgjengelig rundt aktuelle tema. Vi ønsker også å være en synlig aktør i vårt miljø.
Vi er med i Ungt Entreprenørskap og har dermed en årlig gjennomgang av personlig økonomi og med fokus på bærekraft.
Banken har også et fysisk møte med flyktnings tjenesten for å informere om banksystemet i Norge og våre tjenester.
Myndigheter og offentlige aktører
Kontroll og tilsyn
Nye reguleringer og forskrifter
Drift, sikkerhet, etterlevelse av lover og regler
Utvikling av en grønn finansnæring
EU
Nye reguleringer og forskrifter
Sterkt ønske om at finansbransjen skal bidra til det grønne skiftet gjennom å allokere kapital til grønne aktiviteter.
Igangsetting av implementering av taksonomien
Media
Artikler og intervjuer
Lokale aktører er opptatt av vårt bidrag til samfunnet vi er en del av.
Vi har et mål om ha et godt og åpent forhold til våre lokale aktører. Media kan også være en god informasjonskilde til aktuelle problemstillinger
B. Klimarisiko – TCFD
Klimaendringer er en risiko for samfunn, bedrifter og banker. Financial Stability Board (FSB) opprettet i 2015 «Task Force on Climate-related Financial Disclosures» (TCFD). Målet var å utrede hvordan virksomheter bedre kan forstå, beskrive og rapporterer på klimarisiko og -muligheter. SpareBank 1 Hallingdal Valdres rapporterer på klimarisiko i henhold til TCFD-anbefalingene.
Klimarisiko - TCFD
Virksomhetsstyring
Styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter
I SpareBank 1 Hallingdal Valdres er styret øverste ansvarlig for konsernets strategi og retning. Bærekraft og spesielt klima og miljø har vært noe som styret har satt høyt på agendaen og jobbet med over flere år.
Bærekraft er en del av konsernets visjon, misjon og strategi - Strategisk plan 2021-2023 og konsernet har lagt retning mot å være en pådriver for en grønn omstilling. Strategien er forankret hos virksomhetens eiere av egenkapitalbevis – Sparebankstiftelsen Hallingdal og Sparebankstiftelsen Øystre Slidre. Stiftelsene støtter og bidrar gjennom sitt arbeid til at konsernets ambisjoner på bærekraftsområdet kan realiseres. En ny strategiperiode skal vedtas av styret høsten 2023 der bærekraft vil være en integrert del. Styret håndterer klimarelaterte risiko og -muligheter i den årlige risikovurderinger og gjennom den kvartalsvis riskorapportering. Bærekraft er integrert i de faglige risikovurderingene. Fra 2023 er også klimarisiko en integrert del av ICAAP-prosessen.
I kredittbeslutningsprosessene og hvor styret behandler søknaden inngår ESG risikovurdering. Bærekraft er innarbeides i styre- og policydokumentene som evalueres årlig og godkjennes av styret. Årlig rapportering på bærekraft (status, mål- og tiltaksoppføling m.m.) behandles i styret i sammen med årlig finansiell rapportering.
Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter
Det overordnede ansvaret ligger hos adm. direktør. Leder for risiko- og compliance har ansvar for å innlemme klima og miljø i de ulike risikovurderingsprosessene i konsernet og rapportere på disse iht plan. Det faglige ansvaret for de ulike vurderingene ligger hos leder bærekraft konsern. Leder for de ulike virksomhetsområdene har ansvar for å følge opp og nå de ambisjonene som er satt og rapportere på måloppnåelse. Fagansvarlige har ansvar for å innarbeide bærekraftsstrategien i sine rutiner slik at arbeidsprosessene gjenspeiler gjeldende strategi og policy. Risiko blir rapport kvartalsvis til styret og ledelsen i konsernet.
Leder bærekraft konsern inngår i konsernets ledergruppe der miljø- og klimarelaterte spørsmål tas opp på ledernivå. Minimum en gang per år skal konsernledergruppen gjennomgå konsernets klima- og miljørapportering, handlingsplan og oppfølging. I 2022 hadde de fem mest vesentlige fagområdene en gjennomgang med leder bærekraft og adm. direktør. I slutten på 2022 ble det ansatt en rådgiver bærekraft for å styrke konsernets satsning på bærekraftområdet.
Strategi
Hvilke klimarelaterte risikoer og muligheter virksomheten har identifisert på kort, medium og lang sikt
Konsernet har en overordnet risikovurdering på bærekraft som revideres på en årlig workshop og behandles av styret første halvår. I tillegg er bærekraft en del av risikovurderingene på fagnivå.
For bankvirksomheten er det framfor alt innenfor utlån for næring som vi har lav til moderat klimarisiko innenfor bransjene eiendom utleie og prosjekt og høy risiko for landbruk på kort- og medium sikt (inntil 5 år), se bilde nedenfor. Innenfor disse bransjene har banken og konsernet også mulighet til positiv påvirkning. Fysisk klimarisiko på eiendomsporteføljen (næring og privat) er hentet fra offentlige tilgjengelige data og kart fra NVE og sammenstilt i avsnitt «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen». Fysisk klimarisiko (flom, ras etc.) er mer eksponert ut et lengre perspektiv (over 10 år) da effekten av klimaendringer vil være mer fremtredende.
Under 2022 har den omstillingsrisikoen for begrensede energiressurser og økte strømpriser blitt mer aktuell, og kartlegging av energimerke for eiendomsporteføljen bør være en prioritet i årene fremover.
Hvilken påvirkning har klimarelatert risiko og muligheter på virksomhetens drift, strategi og finansiell planlegging
Strategi: EU legger føringer for at finansieringsbransjen skal ha en sentral rolle for å at EU skal nå sine klimamål. Denne taksonomien vil bli implementert i Norge gjennom lover og retningslinjer for finansbransjen. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har siden 2015 hatt en tydelig strategisk målsetting om å ligge i forkant med det grønne skiftet i konsernets virksomheter. Det innebærer en strategi med tilsvarende overordnede målsettinger som EU og Norge. Den strategiske planen gjennomgås hvert tredje år. Konsernets styre reviderte høsten 2020 sin 3-årige strategiplan og vedtok strategien for perioden 2021-2023 der bærekraft, klima og miljø er en integrert del og gjennomsyrer strategi, mål og resultatforventninger. Den inneholder blant annet konkrete målsettinger om reduksjon av egne klimagassutslipp, og økt rapportering av klimaeksponering både oppstrøms og nedstrøms. I 2022 er det arbeidet mer med ESG-risikostyringsverktøy og tilrettelegging av data. Det er prosjekter i alliansen som arbeider for felles enighet om rammeverk og risikovurderinger. I konsernets Våre prinsipper for miljø, etikk, samfunnsansvar og bærekraft beskrives konsernets styringssystem og prosesser knyttet til klima og miljø. Konsernet har valgt å følge FNs bærekraftsmål og har valgt å fokusere spesifikt på:
• Mål nr. 5 – Likestilling mellom kjønnene • Mål nr. 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst • Mål nr. 13 – Stoppe klimaendringene • Mål nr. 17 – Samarbeid for å nå målene
Tidlig i 2020 signerte konsernet på FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift som forplikter oss til å sette mål og tiltak, gjennomføre og rapportere for å støtte opp arbeidet. Siden 2016 har bankvirksomheten stadig utviklet produkter og tjenester som skal støtte opp under Mål nr. 13 – Stoppa klimaendringer og Mål nr. 17 – Samarbeid for å nå målene. Under 2022 lansertes Grønt landbrukslån og samarbeid med lokal solcelleleverandør Bruse ble opparbeidet. Ressurser fra banken har også stilt på videreutvikling av felles ESG-risikoverktøy for næringskunder som ble tatt i bruk tidlig 2023.
Drift Klimarelatert risiko er en del av risikorapporteringen og revideres årlig. Primært har fokuset hittil vært på konsernets bankvirksomhet der klimarisiko er en del av kredittprosessens risikovurdering og et nytt, mer integrert risikoverktøy ble tatt i bruk første delen av 2023. Banken jobber for å avdekke klima- og miljørisiko, samt se muligheter gjennom kommunikasjon og dialog med eksisterende og mulige kunder.
Finansiell planlegging Konsernet har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette vil ligge til grunn for den finansielle planleggingen fremover. Konsernets bankvirksomhet vil ha søkelys på den «grønne» bankbalansen og har ambisjoner om å omfatte en stadig større del av bankens balanse. I dette inngår spesielt fokus på grønne innskudd og grønn markedsfinansiering.
Potensielle betydningen av ulike scenarioer, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.
En første scenarioanalyse ble gjennomført i 2020 (ikke revidert i 2021 eller 2022) ved bruk av NGFS sine klimascenarier «Ordnet», «Uordnet» og «Hot house verden», se avsnitt 1.5.1. Det er de største bransjene som bankvirksomheten er involvert i som har blitt vurdert. Det dreier seg om eiendom, utleie og landbruk (som også inkluderer skogbruk. For samtlige bransjer og scenarier er det identifisert en påvirkning på bransjen, og dermed også på bankens utlånsvirksomhet. Vi ser muligheter for omstilling i disse bransjene og ønsker å hjelpe våre nåværende og fremtidige kunder med å håndtere risiko og benytte mulighetene. Banken har de siste fem årene lansert en rekke av miljøprodukter innen utlån, for både privatmarkedet og næring. Målet med dette er å stimulere til grønn omstilling. Under 2022 har vi planer om å oppdatere det grønne rammeverket ut fra de siste versjoner av EUs taksonomi og tilhørende tekniske screeningkriterier, men dette ble utsatt i vente på nasjonale føringen og definisjoner.
Utlånsporteføljen: Vår strategi med tanke på utlånsporteføljen for næring har vært å identifisere de bransjer hvor vi er høyest eksponert, kombinert med risiko for høyt klimaavtrykk. Det er utarbeidet en analyse av ESG-risiko for utlånsporteføljen basert på bransje.
Analysen har funnet at det er en særlig utfordring knyttet til naturrisiko og fysisk klimarisiko. Bransjer innen eiendom og landbruk er mest eksponert. Dette er bransjer vi har mye av vårt engasjement i. Vi fokuserer derfor vår kartlegging spesielt på disse områdene. Analysen er gjennomført som et samarbeid mellom leder av bærekraft, kreditt og risikostyring, og compliance. Analysen brukes også som grunnlag for ESG-risikovurderingene.
Risikostyring
Prosess for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko
På overordnet nivå og operasjonell risiko: Vi gjør årlig en overordnet ESG-analyse av konsernet, der klimarisiko inngår. De som involveres i dette er daglig leder for konsern, bank og regnskap, daglig leder for megler, energi- og miljørådgiver, leder for risiko og compliance, og rådgiver for risiko og compliance. Bærekraftaspekter en del av alle risikoworkshops. Alle bankens sentrale virksomhetsområder deltok i vurderingen av mulige ESG-risikoer og ble i forkant identifisert og systematisert av en egen arbeidsgruppe. Områder med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant og følget opp i konsernets oppfølgingssystem.
I utlånsporteføljen: Næring: Bankens ESG-risikoanalyse gir oss en foreløpig oversikt over miljørisiko der klima og naturrisiko er inkludert i tillegg til S:et og G:et. Våre eksponeringer er fordelt på et geografisk begrenset område og har blant annet brukt offentlig tilgjengelig data og analyser i vurdering av ESG-risiko. For fysisk klimarisiko er det tilsendt data for vår utlånsportefølje innenfor eiendom som analyseres, i tillegg til et tilgjengelig kartverktøy som rådgivere kan benytte seg av.
Kunder: Dialogen om klimarisiko med kundene er påbegynt. Sen 2020 har vi etterspurt informasjon fra våre næringskunder for å gjøre en aktsomhetsvurdering-/risikovurdering av kunden, dette system har etter hvert utviklet seg videre og gjøres nå som en integrert del i låneprosessen for næring.
I vurderingen av markeds- og likviditetsrisiko: Banken har gjort en overordnet generell vurdering av ESG-risiko, og totalt sett vurderes porteføljen til å ha relativt lav risiko. Karbonintensiteten for konsernets egen plasseringsportefølje viser en relativt lav karboneksponering sammenlignet med indeks og en nedgang fra forrige års rapportering. Det blir gjort en vurdering av hvilke temaer som er mest relevante i det overordnede risikobildet gjennom den årlige risikovurderingen.
Nye produkter og tjenester: Banken har implementert en policy for nye og endrede produkter, løsninger og prosesser. I rutinene er det obligatorisk med vurdering av ESG-forhold, der klima er en viktig faktor før lansering av nye produkter, prosesser og tjenester. Dette gjelder både for egenutviklede produkter, men også for produkter som banken mottar fra SpareBank 1 Utvikling, SamSpar eller andre leverandører.
Prosesser for å håndtere klimarelatert risiko
Håndtering av kredittrisiko Klimarelatert risiko (del av ESG) er en del av risikovurderingene og styringsdokumenter som har årlige evalueringer. I tillegg er: • Fra 2023 vil ESG være en del av ICAAP prosessen som måles og rapporteres kvartalsvis og en del av risikoprosessen • Fra 2020 har spørsmål om klimarisiko og – muligheter blitt etterspurt ved lånesøknader for næring. De siste årene har også klima (del av ESG) blitt en del av prosesser og rutiner som vurderes ved egne investeringer, sparing og plassering og produktleveranser og tjenesteavtaler. I tillegg gjøres en vurdering av hvilke bransjer som er mest karbonintensive i utlånsporteføljen og en vurdering om hvilke bransjer som mest sannsynlig vil gjennomgå en endring i økte krav og forventing knytte til klima og omstilling.
Håndtering av markeds- og likviditetsrisiko: Det er spesielt viktig for konsernet å ta ansvar for bærekraft i investeringer i andre selskaper. Dette være seg i form av aksjer, obligasjoner, verdipapirfond, ansvarlig kapital eller direkteinvesteringer. Selskaper som det investeres i må utøve en bærekraftig forretningsdrift, dvs. forvalter deres miljø, sosiale og selskapsstyring/eierskapsstyring i henhold til gjeldende standarder og krav. Ved kjøp av verdipapir stiller konsernet krav til rapportering av karboneksponering. I tillegg vurderes bærekraft ved likviditetsstyringen fortløpende. Gjennom økt kunnskap, datatilgang og rapportering vil dette nok få økt fokus i årene fremover og det vil være naturlig å etablere ESG-rammer for kjøp av verdipapirer.
Håndtering av Operasjonell risiko: I løpet av året blir operasjonelle hendelser registrert og fulgt opp i bankens hendelsesdatabase. Dette gjøres for å sikre læring. Banken er registrert Miljøfyrtårn og lager eget klimaregnskap. Sammen medfører dette at banken opplever å ha kontroll på den operasjonelle risikoen knyttet til klima.
Håndtering av Forretningsskikk-risiko: Hvert kvartal følger banken opp uønskede hendelser på ESG-området. Det er en integrert del av styring med forretningsskikk-risiko og oppfølging av definert risikotoleranse for forretningsskikk-risiko.
Hvordan er prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko integrert i virksomhetens overordnede risikostyring
Klima er integrert i virksomhetens styringsdokumenter på risikoområdet og på alle andre relevante områder. Ansvaret for klimarisiko ligger hos konsernets energi- og miljørådgiver, i samarbeid med den enkelte leder, samt avdeling for risikostyring og compliance. Klima er en del av overordnet ESG-risikovurdering som gjøres årlig. Vi er i dialog med datterselskaper og porteføljen om klimarisiko, deriblant skadeforsikring og fondsportefølje.
Vi opplever derfor at prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er godt integrert i virksomhetens overordnede risikostyring, men vi vil fortsette å ha fokus på dette fremover. Vi anser dette området som et sentralt felt i vår risikostyring. Vi har derfor oppmerksomhet rettet mot temaet og dedikerte ressurser til å følge det opp. Klimarisiko vil være på agendaen til avdeling risikostyring og compliance også i 2022.
Mål og metoder
Metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring.
For strategiprosessen 2021-2023 ble det vedtatt som et mål for konsernet å være klimanøytrale innen 2050 og mål om min 60% reduksjon av egne utslipp innen 2030 (basår 2018), i tråd med Parisavtalen. Frem til 2023 skal konsernet redusere egne klimagassutslipp med 30% sammenlignet med 2018. Egne utslipp (scope 1, 2 og delvis 3) rapporteres og følges opp hvert år gjennom miljøledelsessystemet (Miljøfyrtårn, sertifisert sen 2019).
I tillegg har konsernet som mål at få til bedre datagrunnlag og beregninger av indirekte klimagassutslipp (scope 3-utslipp). Det inkluderer blant annet utslipp fra utlån, plasseringer og andre aktiviteter. For dette benyttes blant annet PCAF (Partnership for carbon accounting financials).
Virksomheter bør rapportere på Scope 1, Scope 2, og hvis hensiktsmessig, Scope 3-klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene.
Konsernet rapporterer årlig egne klimagassutslipp (scope 1 og 2 og delvis 3), se avsnitt «Orden i eget hus», vedlegg D.
Under avsnitt 2.1.1 og 2.1.2 presenteres indirekte klimagassutslipp gjennom kredittporteføljen for næring og henholdsvis boliglån. Dette gjøres i trå med PCAF rammeverket og metodikk.
Under avsnitt 2.1.3 for investering og plassering er Utslipp fra egne plasseringer er presentert i avsnitt 2.1.3.
Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene.
Konsernet har satt mål og resultatforventninger for strategiperioden 2021-2023 i tillegg til mer langsiktige mål om utslippsreduksjon og klimanøytralitet innen 2050.
Disse målene er ytterligere spesifisert ned på konkrete områder på hvert virksomhetsområde og sentrale fagområder som kreditt og plassering med tillegg av felles mål for konsernet.
Mål og tiltak følges opp gjennom vårt styringssystem, med en ansvarlig og tidsfrist. For status per desember 2022, se avsnitt «strategi og resultatforventninger», vedlegg E.
B.1 Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen
For å vurdere fysisk klimarisiko for eiendommer i kredittporteføljen er det hentet og analysert data fra Norkart.
Analysen inkluderer totalt 9660 eiendommer og inkluderer både privat-, landbruks- og næringseiendommer. Størst bidra til utsalget på indikasjon på fysisk klimarisiko står aktsomhetsområde for snøskred for da hele 20,5% av eiendommer vi har pant i er innenfor aktsomhetsområde for snøskred, basert på lokal geografi og relativt stor andel landbrukseiendommer og det som blir betegnet som «annen anvendelse av grunn», er dette ikke overraskende. Dessverre gir ikke denne indikator noen indikasjon på sannsynligheten eller farenivå så må sees på som en veldig overordet indikasjon.
*Indikasjon på fysisk klimarisiko er eiendommer som har en eller flere treff på: 10/20-års flom, steinsprang aktsomhetsområde, snøskred aktsomhetsområde, høy kvikkleire fare, 20-års stormflo, hatt skredhendelser
C. Naturrisiko – TNFD
I 2022 kom Finans Norge, WWF og Deloitte med en veileder for arbeid med naturrisiko for norsk finansnæring også knyttet til det globale rammeverket TNFD – et rammeverk for styring og rapportering av naturrelatert risiko og muligheter.
Globalt står verden ovenfor utfordringer ikke bare innenfor klima og klimaendringer, men også tap av natur (som tap av arter). 25% av alle arter globalt sett, er truet og den hastigheten som tap av natur står ovenfor går 100 til 1000 ganger raskere enn hva som anses å være naturlig tap.
Naturen og verdien av naturen er sentral for finansiell verdiskapning og tap av natur utgjør altså en risiko for næringslivet, finansnæringen og samfunnet i helhet både som en direkte og en indirekte avhengighet til natur. Veilederen tar opp anbefalinger knyttet til banknæringen og beskriver forslag til tiltak og hvor sentral kompetansebygging og samarbeid er viktig i arbeidet med å begrense tap av natur.
I vårt primære lokalsamfunn, Hallingdal og Valdres, er naturen og tilgang på naturen ekstremt viktig. Økosystemtjenester, som er alt som naturen bidrar til i menneskelig velferd (sosial, kulturell og økonomisk) og gir oss i lokalsamfunnet alt fra naturopplevelser og turisme, til produksjon av mat og materialer, hinder for skred og ras og flom med mye mere. Vi som mennesker og virksomheter påvirker naturen og naturen påvirker oss og vår virksomhet i alle ledd.
Hvis vi overskrider naturens tålegrenser vil også samfunnet og økonomien bli påvirket da våre virksomheter og samfunn er oppbygget og avhengig av økosystemtjenestene og dette vil påvirke næringslivet også finansnæringen.
Illustrasjon fra veilederen til WWF og Finans Norge (Figur 2) som beskriver overføringskanalene for naturrealterte risiko, fra naturtap til finansiell risiko i finansnæringen.12
Innenfor naturrisiko vil bankvirksomhetens kredittvirksomhet være mest sentral, da stor del av omsetningen kommer fra denne delen og spesielt innenfor bedriftsmarkedet og bransjene landbruk og skogbruk og bygg og eiendom (inkl. eiendom prosjekt).
For å komme i gang med arbeidet med hvordan finansnæringen kan være med å sikre en bærekraftig utvikling som ivaretar natur og biologisk mangfold anbefales det i veilederen en rekke tiltak, som vi vil følge opp i vårt arbeid.
For å komme i gang med rapportering ihht TNFD presenteres her nedenfor en oppsummering av hva som er på plass i dag på en veldig overordet nivå.
Naturrisiko - TNFD
Virksomhetsstyring
Beskriv organisasjonens styring, det vil si. styrets tilsyn og ledelsens rolle med hensyn til å vurdere og styre naturrelatert påvirkning, avhengigheter, risiko og muligheter.
I SpareBank 1 Hallingdal Valdres er styret øverste ansvarlig for konsernets strategi og retning. Bærekraft og spesielt klima og miljø har vært noe som styret har satt høyt på agendaen og jobbet med over flere år.
Bærekraft er en del av konsernets visjon, misjon og strategi - Strategisk plan 2021-2023 og konsernet har lagt retning mot å være en pådriver for en grønn omstilling. Strategien er forankret hos virksomhetens eiere av egenkapitalbevis – Sparebankstiftelsen Hallingdal og Sparebankstiftelsen Øystre Slidre. Stiftelsene støtter og bidrar gjennom sitt arbeid til at konsernets ambisjoner på bærekraftsområdet kan realiseres. En ny strategiperiode skal vedtas av styret høsten 2023 der bærekraft vil være en integrert del.
I kredittbeslutningsprosessene og hvor styret behandler søknaden inngår ESG risikovurdering der også naturrelatert risiko er inkludert.
Bærekraft er innarbeidet i styre- og policydokumentene som evalueres årlig og godkjennes av styret. Under styrets strategisamling 2021 var et av temaene tap og natur og biologisk mangfold med eksterne foredragsholder.
Årlig rapportering på bærekraft (status, mål- og tiltaksoppføling m.m.) behandles i styret i sammen med årlig finansiell rapportering.
Strategi
Faktiske og mulige konsekvenser av organisasjonens virksomheter, strategi og økonomiske planlegging på kort, mellomlang og lang sikt
Konsernet har en overordnet risikovurdering på bærekraft som revideres på en årlig workshop og behandles av styret første halvår, naturrisiko er en del bærekraftriskodriverne. I tillegg er bærekraft en del av risikovurderingene på fagnivå. For bankvirksomheten er det framfor alt innenfor utlån for næring som vi har lav til høy naturrisiko, da det er mye aktivitet innenfor utbygging i lokalområdet i tillegg til landbruk og skogbruk. Hos oss er det derfor er bransjene Bygg og anlegg, eiendom prosjekt og landbruk som har en høy risiko for landbruk, se bilde nedenfor. Innenfor disse bransjene har banken og konsernet også mulighet til positiv påvirkning.
Under kommende år vil vi fortsette identifisere vår påvirkning og våre konsekvenser som følge av tap av natur og biologisk mangfold og arbeide med å tilpasse kommende strategi og være en pådriver for å redusere den risikoen som vi og våre kunder vil bli påvirket av og påvirker som følge av tap av natur og biologisk mangfold.
Risikostyring
Beskriv hvordan organisasjonen identifiserer, vurderer og håndterer naturrelaterte avhengigheter, påvirkning, risiko og muligheter, og hvordan de er integrert i organisasjonens overordnede risikostyring.
Vi gjør årlig en overordnet ESG-analyse av konsernet, der naturrisiko inngår. De som involveres i dette er daglig leder for konsern, bank og regnskap, daglig leder for megler, energi- og miljørådgiver, leder for risiko og compliance, og rådgiver for risiko og compliance. Bærekraftaspekter en del av alle risikoworkshops. Alle bankens sentrale virksomhetsområder deltok i vurderingen av mulige ESG-risikoer innenfor fagområdet og ble i forkant identifisert og systematisert av en egen arbeidsgruppe. Områder med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant og følget opp i konsernets oppfølgingssystem. Naturrisiko vil være mer vektlagt ved kommende risikoworkshops.
I de siste 2 årene har tap av natur hatt et økt fokus i lokalsamfunnet, spesielt knyttet til utbygging av fritidseiendommer og tilknyttet infrastruktur. Dette kommer oftere opp i den politiske debatten.
I utlånsporteføljen: Næring: Bankens ESG-risikoanalyse gir oss en foreløpig overordnet oversikt over miljørisiko der klima og naturrisiko er inkludert i tillegg til S:et og G:et. Det er utarbeidet en analyse av ESG-risiko for utlånsporteføljen basert på bransje. Analysen har funnet at det er en særlig utfordring knyttet til naturrisiko og fysisk klimarisiko. Bransjer innenfor bygg og eiendom og landbruk er mest eksponert. Dette er bransjer vi har mye av vårt engasjement i.
Nøkkeltall og Mål
Beskriv nøkkeltall og mål som brukes for å vurdere og håndtere relevante naturrelaterte avhengigheter, påvirkning, risiko og muligheter der slik informasjon er vesentlig. Se også på hvordan mål knyttet til natur og klima henger sammen og bidrar til hverandre, og eventuelle avveininger.
Det er per dags dato ikke identifisert nøkkeltall eller mål for å vurdere og håndtere relevante naturerelaterte avhengigheter.
I veiledningen fra WWF og Finans Norge gis noe veiledning i tillegg til TNFD sin vurderingsprosess LEAP som består av fire trinn:
• Lokalisere • Evaluere • Anslå • Planlegg Det vil være store lokasjonsspesifikke variasjoner, og mest naturlig er å begynne med tilgjengelige nasjonal/lokale datasett knyttet til natur, vår lokale geografi, og de aktiviteter/bransjer som har størst påvirkning. TNFD har også anbefalinger til nøkkeltall knyttet til finansforetak som skal vurderes etter vesentlighet og at etter beste evne begynne å rapportere på disse.
Vi vil under kommende år vurdere hvilke mulige nøkkeltall og mål som kan være mest relevante og nyttige for vår virksomhet. Slike mål kan være knyttet til biologisk mangfold og økosystemer – påvirkninger, avhengigheter, risiko og muligheter og potensielle økonomiske effekter.
D. Orden i eget hus
D.1 Bøter/tilsyn eller lignende
Det har ikke vært tilsyn i konsernet i 2022. Det er heller ikke mottatt sanksjoner eller pålegg i samme periode. Tilsynet hos megleren på AHV-området fra 2021 er nevnt under kapittelet som omhandler antihvitvask hos megleren.
D.2 Hendelser og intern varslingskanal
Vi har hatt stort fokus på hendelsesregistering og etablering av god risikokultur i organisasjonen i 2022, hvor innmelding av hendelser er en viktig del av dette. Alle ansatte i bank, megler og regnskapshus skal melde inn hendelser i et elektronisk hendelsesregister. Oppfølging av innmeldte hendelser gjøres i tråd med våre interne rutiner og innsyn begrenses til tjenstlig behov. Særlig for bankens del ser vi en økning i antall innmeldte hendelser i 2022, som viser at det er fokus ute i organisasjonen.
Ansatte kan velge å melde inn hendelser av sensitiv karakter direkte til HR. Da vil innsynet være svært begrenset og hendelsen behandles av leder HR konsern.
Ansatte i konsernet har mulighet til å være helt- eller delvis anonyme ved innmelding av kritikkverdige forhold eller mistenkelige transaksjoner. Dette er en varslingskanal vi er lovforpliktet til å ha i henhold til arbeidsmiljøloven. Det er en ekstern, uavhengig tredjepart som mottar varslene og deltar i behandlingen. Fra konsernet deltar leder HR konsern og leder risikostyring og compliance i tråd med våre interne rutiner. Det er ingen innmeldinger i den interne varslingskanalen i 2022.
Dersom kunder ønsker å melde fra om kritikkverdige forhold, vil de benytte etablerte kanaler for å sende inn kundeklager på våre hjemmesider. Vi har ikke mottatt slike henvendelser i 2022.
D.3 Kundeklager
1. Bank
Kundeklager banken mottar behandles i et klageutvalg hvor representanter fra risikostyring og compliance sammen med forretningssiden behandler klagene. Organiseringen har til hensikt å sikre likebehandling, etterlevelse av lovkrav og god forbrukerbeskyttelse.
Bankens klageutvalg henter inn relevant informasjon og vurderer saken. Dersom klageutvalget ikke kan ta klagen til følge, gir vi klager en skriftlig begrunnelse innenfor lovpålagte frister og informasjon om muligheten til å bringe saken inn for Finansklagenemnda.
Behandling av kundeklager er et viktig læringspunkt for å forbedre våre produkter og tjenester. Det gir oss viktig innsikt i hvordan vi kan forbedre kundeopplevelsen.
Banken har samlet 15 kundeklager for 2022. Ingen av klagene kan kategoriseres som alvorlige og banken har begrensede konstaterte tap.
2. Megler
Fjellmegleren har i 2022 registrert 3 kundeklager, ingen av alvorlig karakter. Klagene har i det store handlet om at kunder mener Fjellmegleren, spesielt i Hemsedal, har blitt lite tilgjengelige i forbindelse med ny inngang og system rundt dette.
Det er registrert 5 hendelser i 2022 i Fjellmegleren. To hendelser førte til at det ble forberedt sak i forliksråd, men begge sakene ble trukket før forhandling.
Verken kundeklager eller hendelser som er registrert i 2022 førte til økonomiske tap for Fjellmegleren.
3. Regnskap
Regnskapshuset har i 2022 registrert 1 kundeklage som ikke har alvorlig karakter.
Det er registrert 1 hendelse. Denne ble kommunisert kunde og ingen økonomisk konsekvens.
D.4 Helse, Miljø og SikkerhetI konsernet er vi opptatt av et systematisk arbeid med HMS for å sikre et godt arbeidsmiljø og sikkerhet for våre ansatte.
HMS-arbeidet er bygget på et gjensidig ansvar mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Vi er avhengig av tillit mellom partene og en kontinuerlig kommunikasjon. Hendelsesrapportering er viktig fokusområde for oss som konsern og vi er avhengig av at arbeidstaker melder inn hendelser for å lettere oppfatte ulike faktorer som kan redusere risikofaktorer og øke de positive og helsefremmende faktorene. Mer om hendelsesrapporteringen kan du lese under.
Konsernet har en årlig risikoworkshop hvert år hvor også HMS-leder er representert. Vi henter informasjon til dette møtet fra flere kilder og i 2022 ble det for HMS for eksempel referert til en rapport fra politiet som peker på at sannsynligheten for vold i det offentlige rom er økende. Dette tas med videre i vårt arbeid og det settes inn vurderinger og konkrete tiltak for å gi en økt sikkerhet for våre ansatte, spesielt i kundeposisjon.
Bankens arbeids- og miljøutvalg (AMU) er et anbefalende organ for konsernet. Her sitter representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstaker. HMS-leder har i 2022 også vært en representant inn i denne gruppen. AMU får levert HMS-rapport med tiltak og status ca en gang pr kvartal. AMU skal hvert år avgi en rapport til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner, den skal også kunne forevises dersom Arbeidstilsynet ber om det.
HMS er også representert i bankens sikkerhetsutvalg, som ivaretar konsernets sikkerhetskultur i forhold til IT-sikkerhet og fysiske sikkerhet på arbeidsplassen. I 2022 ble det blant annet gjennomført kurs i hjerte- og lungeredning med opplæring på temaer innen varsling 113, frie luftveier, HLR, hjertestarter, akutte sykdommer, stans av blødninger og skadet/syke barn.
Brann- og vernerunder gjennomføres årlig på hvert kontorsted og rapporteres inn til Miljøfyrtårn. Det utformes en samlet tiltaksliste etter disse vernerundene med beslutning på om det skal gjennomføres eller ikke og status på arbeidet.
Annethvert år gjennomføres også en arbeidsplassvurdering av en lokal leverandør av bedriftshelsetjeneste i Hallingdal og Valdres. De utfører en ergonomisk veiledning for ansatte som handler om tilpasningen mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske for å unngå sykdom og belastningsskader. Ansatte oppfordres i tillegg til å ta kontakt med lederen sin oftere enn dette hvis de trenger konkrete arbeidsplasstilpasninger.
Konsernet får årlig utarbeidet et energi- og klimaregnskap. Regnskapet er inndelt i tre nivåer (scope) som består av direkte og indirekte utslippskilder knyttet til egen virksomhet.
Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (selveide, leide eller leasede kjøretøy.).
Scope 2: Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling.
Scope 3: Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som kan knyttes til organisasjonen sine aktiviteter, men som foregår utenfor selskapet sin kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3-rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff osv.
Innrapportering av data skjer for hvert kontor gjennom Miljøfyrtårn der også klimagassregnskapet blir beregnet basert på innhentet data og utslippsfaktorer fra Miljøfyrtårn.
Klimagassregnskap med 2022-års utslippsfaktorer
(alt oppgitt i tonn CO2-ekvivalenter/år)
2018
2019
2020
2021
2022
KLIMAGASSUTSLIPP - negativ påvirkning
EGNE UTSLIPP - SB1 HV direkte virksomhet
SCOPE 1
Personbil/varebil - Diesel
59,9
47,5
38,5
7,0
7,0
Totale Scope 1-utslipp
59,9
47,5
38,5
7,0
7,0
SCOPE 2
Elektrisitet
85,1
64,7
62,8
57,3
54,8
Fjernvarme
24,7
10,5
12,0
15,7
24,3
Personbil/varebil - Elektrisitet
0,9
1,6
0,5
0,3
0,4
Totale Scope 2-utslipp
110,7
76,8
75,3
73,3
79,5
SCOPE 3
Avfall - Restavfall
2,8
1,6
1,7
1,6
1,5
Avfall - EE
0,05
0,03
Avfall - Farlig avfall
0,000
0,000
Avfall - glass og metall
0,01
0,00
Avfall - org. Matavfall
0,03
0,02
Avfall - papir, papp, kartong
0,61
0,62
Avfall - plast
0,03
0,02
Avfall - treavfall
0,003
0,006
Avfall - gips
0,051
Tjenestereiser - Bussreiser (frivillig)
0,5
-
Tjenestereiser - Flyreiser, Norden
3,5
1,3
0,9
1,6
4,8
Tjenestereiser - Flyreiser, Europa
1,5
Tjenestereiser - Flyreiser, Verlden
Tjenestereiser - Kjøregodtgjørelse
49,8
67,7
Tjenestereiser - Togreiser (frivillig)
0,1
-
Totale Scope 3-utslipp ikke korrigert tjenestereiser*
76,2
Totale Scope 3-utslipp
6,3
2,9
2,6
54,3
36,3
TOTALE utslipp egen drift
176,9
127,1
116,4
134,5
122,8
Utslipp per årsverk (tonnCo2e/årsverk)
0,83
0,71
*Kjøregodtgjørelse i Miljøfyrtårn blir forhånds beregnes med 15% elbil- og 85% fossilbilkjøring. I konsernet har vi satt oss spesifikke mål knyttet til tjenestereiser med bil og har muligheten til kontroll og rapportering på denne indikatoren da vi har differensiert kjøregodtgjørelse (elbil og fossil bil). Vi har valgt å ikke bruke metodikken til Miljøfyrtårn for kjøregodtgjørelse.
Figur 1 Klimaregnskap for egen drift, Scope 1,2,3 sammenlignet med historikk og mål for 2023 og 2030.
Totale utslipp (i tonnCO2-ekvivalenter) er redusert med ca. 9% sammenlignet med 2021. Scope 1 er på samme nivå som i 2021, en liten økning i Scope 2 (stor del grunnet økt fjernvarmeforbruk) og minskning innenfor Scope 3, som til stor del består av økt andel kjøregodtgjørelse med elbil.
Utslippsintensitet (basert på antall årsverk) har en minskning på ca. 15% sammenlignet med 2021, dels grunnet minskede totale utslipp men også vekst i årsverk fra 162 i 2021 til 174 i 2022.
Energi
Redusert elektrisk energiforbruk (bygg) på ca. 4% sammenlignet med 2021 og en økning i fjernvarme med 55%.
I snitt ligger årlig energiforbruket i 2022 på 195 kWh/m2 oppvarmet areal som omtrent samme nivå som i 2021, med relativt stor variasjon mellom kontorene. Mål om energieffektive bygg og flere tiltak har blitt gjennomført de siste årene i de byggene vi eier og en rekke av tiltak er under planlegging i åren fremover.
Fokus på energioppfølging i de byggene vi har med SD-system har gitt resultater med redusert strømforbruk og -kostnader, sammenlignet med 2018 så har totalt energiforbruket minsket totalt sett med over 500 000 kWh, som tilsvarer ca. 25 husholdningers årlige strømforbruk, uten noen større investeringer.
Transport
Økning i transport med elbil i 2022, fra 24% i 2021 til 38%. Fortsatt en del igjen til mål om 100% fossilfri biltransport til 2024. Samtidig som det var en oppgang i antall kjørte kilometer etter en nedgang i 2020 og 2021 (grunnet Covid-19), men fortsatt ikke på samme nivå som i 2019, som kan ha en forklaring i endrede reisevaner og flere digitale møter.
Konsernet planlegger en rekke tiltak for å stimulere til økt kjøring med elbil allerede i dag og skal se på justeringer i begynnelsen på 2023.
Stor økning i flyreiser i konsernet under 2022 med totalt 54 reiser (én vei) sammenlignet med 2021 da det var 15 reiser totalt. Åtte av reisene gikk til/fra Europa og resten innen Norge. Også ved sammenligning med nivået før Covid-19, så har flyreisene blitt doblet sammenlignet med 2019.
Mål om maks 10 reiser/år under inneværende strategiperiode (2021-2023) i konsernet krever mest sannsynlig en rekke tiltak for å oppnås, og det vil planlegges en rekke tiltak innenfor blant annet oppføling av reisepolicy.
Avfall og sirkulære varestrømmer
Økning av kildesortert avfall fra 66% i 2021 til 70% i 2022 (som også er målet) samtidig med en tilsvarende minskning i restavfallsmengde. Innførsel av matavfall på kontorene i Hallingdal er forventet i 2023 grunnet nytt lovverk.
Økt fokus på innkjøp med mindre/annen emballasje enn plastikk og leverandørsoppføling er tiltak for kommende år.
IT-utstyr blir levert in i en egen resirkuleringsloop med sikker håndtering og fjerning av datainnhold. Utstyret går enten til gjenbruk eller til resirkulering av materialer. Under 2022 ble det levert in ca. 610 kg (med en beregnet klimabesparelse på nesten 19 tonnCO2e), inkludert innsamling av IT-utstyr fra kunder og ansattes private utstyr i Hallingdal og Valdres (kampanje utført i mai i forbindelse med Klimakonkurransen, se avsnitt 7.4) der omtrent 14% gikk til gjenbruk og resten til resirkulering.
Innkjøp fra vesentlige leverandører
Etter gjennomgang av konsernets leverandører som stod for 80% av innkjøpsvolumet er det rett under 42% som kjøpes inn fra leverandører med et miljøledelsessystem.
Innkjøp 2022 - konsern
Innkjøpssum fra vesentlige leverandører:
44.344.171
Kr
Innkjøpssum fra vesentlige leverandører med et sertifisert miljøledelsessystem:
18.469.770
Kr
Andel innkjøpsvolum fra vesentlige, miljøsertifiserte leverandører i forhold til totalt innkjøpsvolum fra vesentlige leverandører:
41,7
%
E. Strategi- og resultatforventninger 2021-2023
Utdrag fra vårt system for styring og kontroll som følges opp med ansvarlig og tidsfrist i løpet av strategiperioden.
Strategi og resultatforventninger
Navn
Beskrivelse av tiltak
Kommentar fra ansvarlig for tiltaket
Bank: Kreditt (I)
Resultatforventning – Bank 2021-2023: Grønne utlån – 10% volum av utlånsporteføljen (PM og næring): * Rådgivning om bærekraft (PM og Næring): del av kundemøtene (ny rådgivningsløsning, egen utviklet veileder)
Tiltak: * Utvikling av grønne utlånsprodukter * Revurdering av grønt rammeverk i tråd med Eus taksonomi. * Vi etablerer en arbeidsgruppe som skal se på tiltak for å nå målsettingen om 10% andel grønt.
Den grønne utlånsporteføljen er revidert og utvidet – Grønt landbrukslån. Prismodellen er endret og favoriserer grønne lån.
Revidering av grønt rammeverk er påbegynt – første utkast foreligger. Ferdigstillelse og revisjon er utsatt til Q1/Q2 2023 fordi det nasjonalt gjenstår en god del avklaringer som vil påvirke eget rammeverk.
Nåværende rammeverk er gyldig til Q1/Q2 23.
Arbeidsgruppen er etablert, men har bedt om forlenget tidsfrist. Det er gitt tidsfrist ut Q4 22.
Nytt prosjekt er initiert med fokus på utvikling av nytt produkt og grønn finansiering. Forhåpentligvis lanseres det i Q1 23.
Bank: Kreditt (II)
Resultatforventning – Bank 2021-2023: ESG-risikovurdering næring:
Tiltak: * Implementere fellesspørsmål i alliansen og på bransjenivå. * Opplæring av rådgivere (f.eks. gjennom erfaringsutveksling og case)
Vi er avhengig av felles arbeid i alliansen på modell som skal brukes. Resultatforventningene er under arbeid og har et fokus fra ledelse og rådgivere.
Bank:
Forretningsutvikling
Resultatforventning – Bank 2021-2023: Integrere bærekraft i forretningsstrategien * Mitt klimaspor (lansering 2021) – kommunikasjonspakke
Tiltak: I samarbeid med stiftelsene vurdere etablering av en “miljø-hub” og posisjonere SB1 Hallingdal Valdres som viktig aktør og medspiller for den grønne omstillingen.
Bærekraftsansvaret er besluttet ned på det enkelte forretningsområdet og fagområde slik at dette blir en del av styrings- og policydokumentene og retningslinjene.
Prosjekt bærekraft ble startet med Sparebankstiftelsen Hallingdal og forstudie og forprosjekt er gjennomført i regi av stiftelsen. Det har resultert i en enighet om en egen bærekraft/klima-koordinator for regionen Hallingdal for å koordinere alt bærekrafts arbeidet i regionen. Dette prosjektet utvikles videre på egen hånd uten SB1 HV’s hjelp. I Valdres ble det besluttet å ikke gjennomføre dette tiltaket.
Bank:
Kompetanse
Resultatforventning – Bank 2021-2023: Kompetanseheving ansatte – alle skal føle seg trygge på rådgivning om bærekraft: * PM-rådgivere: utarbeidelse av rollebeskrivelser * Næringsrådgivere * Bærekraft er et tema på ulike samlinger (leders ansvar)
Tiltak: Mål om å få på plass en «kompetansepakke» for bank (del av konsernpakke)
Rollebeskrivelser er sluttført.
Bærekraftsansvarlig har jobbet med ulike alternativer. Vi har nå besluttet å kjøpe kurs utarbeidet. Dette er et kurs rettet mot alle ansatte. Oppstart 2023.
Bank:
Måling og rapportering (I)
Resultatforventning – Bank 2021-2023: Suksessivt få på plass måling og rapportering knyttet til utslipp (og andre bærekraftsindikatorer) der data er tilgjengelig (utlån, sparing/plassering kunder).
Tiltak: Bærekraftsrapporten videreutvikles og vurderer kvartalsrapportering på enkelte nøkkeltall.
Bærekraftsansvarlig har hovedansvar for rapporten. Vi styrker nå ressursene på området med ny stilling for bl.a. utvikling av våre rapporter.
Bærekraftsansvaret er delegert ned til det enkelte forretningsområdet og fagområdet slik at disse skal videreutvikle sine områder mht nøkkeltall, ambisjoner og rapportering. Kontinuerlig forbedringsområde
Bank: Måling og rapportering (II)
Resultatforventning – Bank 2021-2023: Være med å jobbe for en standardisering i bransjen.
Tiltak: * PCAF: delta i kvartalsvis samlinger (digitale) og bidra aktivt i videreutvikling av metodikk og verktøy * Videreutvikle måling, analyse og rapportering knyttet til: ESG-risiko næring, Fysisk klimarisiko kredittporteføljen etc.
Vi deltar i aktuelle fora og hvor det gis muligheter inn mot bransjer osv. EU og nasjonale myndigheter er førende på dette området og vi er nå i en periode hvor flere overordnede rammer og definisjoner er uavklart. Vi deltar og gir innspill hvor vi har mulighet.
Bank: ESG
Resultatforventning – Bank 2021-2023: Sparing & Plassering – kunder: * Få på plass årlig måling (31.12) på volum på bærekraft-rating («anbefalte fond»,»C»,»i.a.») * Mål om maks 1,5% fond markert som «i.a.» (D-F) Få på plass årlig måling (per 31.12 hvert år) knyttet til («anbefalte fond», «C-fond», «i.a.-fond») * Mål om maks 1,5% fond (basert på kostpris) markert som «i.a.» (D-F-fond)
Tiltak: Med ny lovgivning om offentliggjøringsforordningen må vi sikre at vi har sparing- og plasseringsrådgivning innenfor lovverket og evt. anpasse system/rutiner hvis nødvendig.
Under kontinuerlig utvikling. Det er fremdeles vanskelig å få levert data, da mye ikke er tilgjengelig enda.
Regnskapshuset:
Kommunikasjon
Resultatforventning – Regnskap 2021-2023: * Integrere bærekraft som en del av kundekommunikasjonen og en del av overordnet markedsplan for næring/regnskapskunder * Mer offensiv kommunikasjon, som inneholder tema om miljø/bærekraft * Vurdere kommunikasjonskanaler
Tiltak: Mål om å utarbeide en kundekommunikasjonsplan der bærekraft/miljø skal inngå med spesifikke eksempler (f.eks. Miljøfyrtårnsertifisering / klimagassutslipp for små- og mellomstore selskap) og kanaler skal inngå.
I forbindelse med grønt landbrukslån i konsernet og solceller er det sendt ut informasjon til landbrukskundene om mulighetene for å få finansiert slike investeringer med grønne lån. Grunnet ressurs og bemanning har ikke dette tiltaket blitt prioritert i 2022.
EM1:
Forretningsutvikling
Resultatforventning – EM1 2021-2023: * Integrere bærekraft i forretningsstrategien * Min. utvikling av en produkt/tjeneste
Tiltak: Få på plass et grønt produkt vi kan tilby. Heve kompetanse på økonomi knyttet til boliger og miljøtiltak for å kunne vise lønnsomhet over tid ved ulike tiltak.
Det pågår en del arbeid felles i EM1 alliansen, for å utvikle dette trenger vi mer bistand og samarbeid.
Konsern:
Energitiltaksplan
og energiledelse
Mål: Mål om 30-40% utslipp per 2023 – bruk av energi står for største delen. Årlig mål om 10% innkjøpt energibruk per år
Tiltak: * Gjennomføre kartlegging energibruk per kontor og opprette tiltaksplan for å redusere energibruk ( i samråd med byggeier) * Energitiltak inkluderer utskiftning led, lysstyring mm * Vurdere energiledelse for de bygg vi eier.
Store besparelser på Gol forrige år – økt kompetanse og fokus gir besparelser. Fremover blir det ikke samme utvikling – Forbruk er der det skal – kan være uten drastisk å senke temperatur – frisk luftmengde i bygg.
Besparelser i Hemsedal – Økt kompetanse og fokus på kjøretid ventilasjon mv – lys blir i stor grad skrudd av – Overgang til LED lamper etc.
Ønske om brønnpark – ny ventilasjon. I fjor brukte vi cirka 400 kwh pr kvm i år er den redusert til 300 kwh pr kvm.
Det burde være mulig å komme under 200 kwh pr kvm.
Alle Kontor
Overgang til LED lamper. Noen watt her og der gir besparelser på KWH over tid.
Kjøretid ventilasjon og varme i bygg blir vurdert
Regnskapshuset:
Forretningsutvikling
Resultatforventning – Regnskap 2021-2023: * Integrere bærekraft i forretningsstrategien - Utvikling av minimum 1 tjenester/produkter/samarbeid - Vurdere om mål om bærekraft/miljø er del av årlig oppfølging av kunder (mer kunnskap om potensialet)
Tiltak: Fortsetter med arbeidsmøtene bærekraft i regnskap inn i 2022. Planlegger å komme opp med en produkt/tjeneste og rådgivning innenfor bærekraft i Q3-Q4 (grunnet høy arbeidsbelastning i regnskapsvirksomheten i Q1 og Q2).
Grunnet mangel på ressurser og bemanning har ikke dette tiltaket blitt prioritert i 2022.
Det tilrettelegges en del gjennom samarbeidspartnere og mål og tiltak videreføres til 2023.
Regnskapshuset:
Kompetanse (I)
Resultatforventning – Regnskap 2021-2023: * Mål om at alle ansatte i kundeposisjon skal være kjent med bærekraftbegreper og avdekke rådgivningsbehov - For alle med kundeposisjon: generell kompetanse knyttet til bærekraftbegreper - Noen rådgivere med spesialkompetanse
Tiltak: * En overordnet kompetanseplan for bærekraft i konsernet (leder bærekraft) skal utarbeides ila Q2, denne kan også brukes for videre kompetansemål og -plan for regnskap. * Relevante kurs/caser inne på Utsikt innenfor bærekraft og regnskap (alternativt overordet bærekraftkunnskap) skal være obligatoriske for ansatte i regnskapshuset.
Det tilrettelegges for felles kompetanseopplegg om bærekraft i konsernet for gjennomføring i 2023.
Regnskapshuset:
Kompetanse (II)
Resultatforventning – Regnskap 2021-2023: * Være oppdatert på fremtidens regelverk, krav og kriterier innenfor bærekraft og rapportering som dirkete eller indirekte påvirker regnskapsvirksomheten
Tiltak: * Skaffe en oversikt over relevante kilder/fora etc. som formilder kunnskap knyttet til bærekraft regelverk/krav/kriterier/standarder osv. Samt etablere en oppfølgingsstruktur internt (inkludert leder bærekraft)
På generelt grunnlag holder selskapet og ansatte seg oppdatert på lover og regler som omfatter regnskapsførsel. Inkludert i dette følger kunnskap på endringer som berører bærekraftsområdet. Rapporteringsplikten innenfor ESG blir stadig mer omfattende.
Regnskapshuset:
Måling og rapportering
Resultatforventning – Regnskap 2021-2023: * Få på plass fagsystemer hvor vi kan ta ut måling knyttet til rådgivning og rapportering mot miljø og bærekraft (F.eks. kunders klimagassregnskap, antall kunder med rådgivning innenfor bærekraft/miljø etc.)
Tiltak: * Undersøke videre i markedet om hva som gjøres i dag / hva som forventes at kommer.
Grunnet mangel på ressurser og bemanning har ikke dette tiltaket blitt prioritert i 2022.
Mål og tiltak videreføres til 2023. Ser på et system som kan brukes opp mot ulike regnskapssystem
EM1:
Kompetanse og
kommunikasjon (I)
Resultatforventning Eiendomsmegler 2021-2023: * Øke bevissthet/kompetanse rundt energiforbruk, vanlige tiltak (f.eks. informasjonshefter) - Eksempelberegning - informasjonshefter som kan gis til kunder, som megler kan bruke, legges digitalt på fjellmegeleren.com osv.
Tiltak: * Finne kurs ansatte kan delta på. * Lage egne interne kurs for grønn verdivurdering. * Lage informasjonshefter til kunder som også kan ligge ved i prospekt. * Lage produktark på grønn verdivurdering.
Hatt dialog med markedsavdelingen om å få laget materiell som megler kan bruke. Ønsker å øke innsikt og kunnskap i konsernets egne produkter og kunne markedsføre disse.
Tiltak: * Finne konkrete kurs vi kan delta på, eksternt og lage internt.
Vi er i orienteringsfase. Vi har behov for en opplæring fra bank på de produkter som konsernet tilbyr. Har ønske om at bærekraftsansvarlig kan organisere opplæring for alle i EM1 FM.
EM1: Måling og
rapportering
Resultatforventning Eiendomsmegler 2021-2023: * Få på plass hensiktsmessig måling og rapportering - Klikk på grønne bankprodukter fra kjøpere (tilsvarende forsikring) - Prosjektmegler: antall møter der bærekraft/energi/miljø er tema (og bruk av bærekraftansvarlig) - Næringskunder: antall møter der bankrådgiver deltar
Tiltak: * Finne relevante måter og måle på. * Måle hvor mange møter vi får til med Bærekraftsrådgiver fra konsern med prosjektkunder. * Antall grønne verdivurderinger. * Måle om meglere klarer å selge miljølån / tiltak på eiendom
Orienteringsfase
Konsern:
Ombygging og
bruk av bygg
Tiltak:
* Ombruk, gjenbruk og minske forbruket når det kommer til eide og leide bygg
Vi planlegger mindre og større ombygninger.
Prøver å gjenbruke mye, men det må også en modningsfase til ifht. kultur på dette temaet.
Konsern:
Innkjøp og
leverandøroppfølging (I)
Tiltak:
Mer aktiv vurdering ved innkjøp for tilrettelegging for:
* Ombruk
* Gjenbruk
* Minske totalt forbruk
Innkjøpsrutine er oppdatert i forbindelse med re-sertifisering og personer med innkjøpsansvar, inkludert ledere har fått mulighet å gi innspill på innehold.
En bærekraftressurs er ansatt for overordnet oversikt, compliance og oppføling av leverandører og innkjøp i konsernet. Praktisk jobb med dette kommer under 2023.
Konsern:
Innkjøp og
leverandøroppfølging (II)
Tiltak:
* Vurdere leverandørsoppfølingssystem (evt. gjennom Samspar) for oversikt, oppfølging og rapportering på leverandørnivå
* Etterlevelse av Åpenhetsloven (juli 2022)
Leveransene er systematisert og arbeidsprosesser er avklart / avklares med den enkelte leveranse. Ytterligere tiltak er ikke nødvendig.
Åpenhetsloven har medført behov for ny stilling slik at vi har ressurser til å etterleve loven. Ytterligere tiltak vurderes ikke som nødvendig nå.
Konsern:
Transport
Mål: * 100% fossilfri biltransport innen 2024
Tiltak: Vurdere videre tiltak for: * Økt bruk av konsernets biler * Behovsvurderinger * Kjøregodtgjørelse – fossilfri * Videre tiltak vurderes løpende
El-bilparken er delvis skiftet ut for å øke rekkevidden på tjenestebilene og dermed også muligheten for å bruke dem i alle tjenestereiser.
Den private el-bil parken hos ansatte er økende gjennom ordningen med gunstige lån.
I Q1 gjennomføres det en vurdering av behov for ytterligere tiltak for å nå målsetting om fossilfrie tjenestereiser med bil i 2024. Vil jobbe med tiltak i 2023 for å nå målet
Konsern:
Avfall
Mål: * Mål om 30-40% utslipp per 2023
Tiltak: Mål om eget avfall: * Reduksjon og sorteringsgrad * Oppfølgingsmøte med renovasjonsselskap
Det er brukt en del tid på avfallskjeden fra søppeldunk til avfallsstasjon. Det viser seg at det er en del ting man trodde skulle gå av seg selv som ikke gjør det og eksempler på feilsortering fra oss ansatte. Dette kan resultere i at hele container med glass og metal blir definert som restavfall.
Det har derfor vært brukt tid på å kontrollere søppeldunker, samt at søppelsortering har vært tema på vernerunde.
Konsern:
Internt
miljøengasjement
Mål: * Bærekraft integrert i alt vi gjør
Tiltak: * Ryddeuke * Andre aktiviteter under året
Under 2022 er det gjennomført:
* Ryddeuke
* Klimakonkurransen for internt engasjement med god tilbakemelding, mai
* kontinuerlige tips og oppfordringer til kompetanseheving i Yammergruppen
* Leder bærekraft og andre ressurser internt har deltatt i arbeid med å opprette «bærekraft-caser» i alliansen.
* Under høsten 2022 besluttet konsernledelsen å kjøpe inn kurs med relevante temaer innen bærekraft. Et kurs ble testet i desember med våre BM-rådgivere og gav positiv tilbakemelding om at oppsettet fungerer. Skal gjennomføres i resten av organisasjonen Q1-2023.
Konsern: Kompetanse
Mål: * Bærekraft integrert i alt vi gjør og resultatforventning bank, EM1, regnskap
Tiltak: * Kompetansehevingsplan for konsernet som kan spilles inn til bank-, regnskap- og meglervirksomhetene
I konsernledermøtet i august/september ble det besluttet at respektive leder har ansvaret for kompetanseheving innenfor bærekraftfaget for sine virksomheter. Dette innbefatter prioriteringer, avsetting av tid og ressurser mm. Leder bærekraft skal bistå faglig ved etterspørsel. HR må også engasjeres når dette er hensiktsmessig.
Videre ble det i oktober/desember besluttet å kjøpe inn kurs som er relevant for mange fagområder/virksomhetsområder. Ledere besluttet hvilke kurs som er relevante og dermed skal kjøpes inn for sitt fag/avdeling.
Konsern: Styring og ledelse (I)
Tiltak:
* Større revidering av bærekrafts dokumentet «Våre prinsipper for miljø, etikk, bærekraft og samfunn»
Det er besluttet å gjøre om bærekraftdokumentet til et styringsdokument og implementere policy- og rutinedokumenter med henvisninger til policy-dokument som er tettere knyttet til hvert enkelt virksomhetsområde og/eller fagområde. Dette for å integrere bærekraften mer ned i organisasjonen. Adm.Dir og Leder bærekraft har hatt møter med fagområdene som berøres mest og styring- og policydokumenter skal oppdateres i forbindelse med årlig revidering som sendes til behandling i styret juni 2023.
Konsern: Styring og ledelse (II)
Mål: * Implementering av UNEP FI – prinsipper for bærekraftig bankdrift (PRB)
Tiltak: * Styring, gjennomføring, og rapportering i henhold til UNEP FI – PRB
Denne fristen bør settes til 31. mars da rapportering for seneste året er gjennomført.
Konsern: Styring og ledelse (III)
Tiltak:
* Videre styring, gjennomføring og rapportering i henhold til TCFD
- kvantitativ vurdering av klimarelaterte trusler og muligheter knyttet til utlånsporteføljen.
- Videreutvikle integrering av klimarisiko (og andre ESG-aspekter) inn i eksisterende kredittsystem og på konsern-nivå (TCFD-anbefalinger).
1. Kvantitativ evaluering av klimarelaterte trusler og muligheter er delvis under arbeid gjennom nye krav til rapportering Pilar II – risiko.
2. Et nytt ESG-risiko og muligheter verktøy er utarbeidet under høsten 2022 i SB1 Alliansen og skal implementeres jan 2023.
For PM er det ennå ikke utarbeidet noe. Dette kommer de følgende årene være pågående arbeid og videreutvikling.
Konsern: Kommunikasjon
Tiltak:
* Egen kommunikasjonsplan utarbeides hvert år
* Hjemmeside, løpende oppdateringer
Kommunisert ut ihht. Plan
- hjemmeside
- some
Konsern: Grønt rammeverk
Mål: * Evaluering av grønt rammeverk 2022
Tiltak: * Ihht til EU taksonomi og EU green bond standard
Vi begynte prosessen rett før sommeren 2022 med bistand fra The Governance group, men ettersom norske myndigheter ennå ikke gått ut med hvordan norske standarder, direktiv, lovverk skal tilpasses EU taksonomi og de tekniske screening kriteriene ennå er dette en oppgave som ennå ikke går å fullføre helt.
Da vår second opinion (3-årig syklus) går ut sommer/tidlig høst 2023 er dette noe som må gjøres/evalueres på nytt våren 2023 når forhåpentlig myndighetene har kommet med norske definisjoner, tilpasninger mm.
Konsern: Rapportering
Mål: * TCFD og fremtidig EU-regelverk og norsk lovverk
Tiltak: * Mål om å videre kvantifisere og rapportere klimagassutslipp, energireduksjon og andre relevante indikator er knyttet til utlånsporteføljen i tråd med grønt rammeverk og TCFD anbefalingene. * Vurdere hyppigere måling og rapportering av indikatorer knyttet til klima og miljø (kvartalsvis) knyttet til ambisjon og målforventninger under kommende strategiperiode 2021-2023.
En bærekraftressurs ble ansatt i slutten på 2022 som skal for 2023 ha ansvar for rapportering og oppføling leverandører mm i trå med lovverk.
Videreutvikling av mål, indikatorer mm vil bli utarbeidet i forbindelse med rapportering for 2022 (under første kvartalet 2023) samt under 2023, også for å gi innspill til videre strategiperiode 2024-2027.
Er pågående arbeid som vil være under kontinuerlig vurdering de kommende årene.
Konsern: Samarbeid
Tiltak:
* Gjennomføre planlagt handlingsplan for konsernet knyttet til egendrift og videreutvikle samarbeid med ulike næringer og lokalt næringsliv og kommuner.
Diverse aktiviteter vært gjennomført under året 2022:
* Opprette et system for oppføling og rapportering av tiltak fra Bærekraftrapporten 2021.
* Tildeling av tiltak til ledere og driftsansvarlig
* Avdekket ansvarsområde for intern drift (energi og avfall)
* Samarbeid i regionen
* Diskusjon med ytterligere samarbeidspartnere under 2022
* Fortsette videre kontakt med lokalt næringsliv, kommuner o.l.
Konsern: Likestilling og mangfold
Tiltak:
* Tiltak for likestilling og mangfold er beskrevet videre i Likestilling- og mangfoldrapporten 2021.
Kommentar/ status på tiltakene fordelt på ulike områder:
1. Rekruttering: Fokuset og tiltakene er fulgt i rekrutteringsprosessene i 2022.
2. Heltidskultur og fleksibilitet: Gjennomført undersøkelse blant de som har deltidsstilling vedr. ufrivillig deltid.
3. Sykefraværoppfølging: Implementert lederverktøy til bruk i sykefraværsrapporteringen – jfr. Simployer Sykefraværsmodul.
4. Org. undersøkelsen: Implementert WinningTemp desember 2022.
5. Universell utforming: Gjennomført en gjennomgang av alle kontorsteder for å få en mer detaljert oversikt over forholdene ved det enkelte kontorsted.
6. Forsterke arbeidet for et likestilt og mangfoldig arbeidsmiljø: Gjennomført en Workshop Risikovurdering, samt forbedret noe av rapporteringen. Noen av tiltakene vil vi jobbe videre med fremover.
Konklusjon: Tiltakene har vært opplevd som relevante og i stor grad gjennomført i løpet av 2022. Noen av tiltakene er av en slik art at de må videreføres og forsterkes til neste år. I likestilling- og mangfoldrapporten 2022 vil det ogå redegjøres for dette arbeidet som er gjennomført og videre plan for 2023.
F. UNEP FI PRB – Prinsipper for bærekraftig bankdrift – Status
En oversikt over status på implementering av de seks prinsippene for bærekraftig bankdrift gis under. Den pålagte rapporteringen skjer i henhold til mal fra UNEP FI under våren 2023.
Alignment and targets set for 1 of 2 selected impacts.
Updated impact report as part of materiality reporting 2022, will again be updated in 2023.
b) Baseline
Yes, partially
Sustainability report 2022 - 2, 3
Alignment and targets set for 1 of 2 selected impacts.
c) SMART targets
Yes, partially
Sustainability report 2022 - 2
d) Action plan
Yes, partially
Sustainability report 2022 -
2 and appendix E
2.3 Target implementasjon and monitoring
In progress
Sustainability report 2022 -
2.1, 2.2 and 2.3, 3, appendix E
(Key Step 2)
Principle 3 - Clients and Customers
3.1 Client engagment
In progress
GRI 2-29 Sustainability report 2022 -
1.4.1 and 4
Partly yes, policy and processes will be updated during 2023, to encourage sustainable practices.
3.2 Business opportunities
In progress
Sustainability report 2022 -
chapter 2, 7.2
We have several products and services today to encourage sustainable practices amongs our customers but are in continuous development.
Principle 4 - Stakeholders
4.1 Stakeholders identification and consultation
In progress
GRI 2-29, 2-30 Sustainability report 2022 -
1.4.1, appendix A
Principle 5 - Governance and Culture
5.1 Governance Structure for Implementation of the Principles
In progress
GRI 2-9, 2-25, 3-1, 3-2, 3-3
(Key Step 3)
We have partly this in place but need to improve. Further work with the governance structure is planned in 2023.
5.2 Promoting a culture of responsible banking
In progress
GRI 2-23,
Climate competition, e-learning and learning courses etc.
5.3 Policies and due diligence processes
In progress
Styringsdokument for bærekraft
(Governance document for sustainability)
Yes, partly. It will be updated in 2023. Have tools for credit portfolio to identify risks etc. but policies and due diligence processes needs to be further developed
Principle 6 - Transparency and Accountability
6.1 Assurance
No
Plan independent assurance next reporting
6.2 Reporting and other frameworks
Yes
Sustainability report 2022
GRI, TCFD
6.3 Outlook
In progress
Plans: update impact report, setting up new strategy with targets, implementing governance structure further
6.4 Challenges
In progress
Data quality and availability, Access to resources, reporting, embedding PRB oversight into governance, gaining/maintaining momentum in the bank, choosing right performance measurements methodologies
G. Bærekraft i innkjøp 2022 – SpareBank 1 Utvikling
Dette vedlegget er en kort oppsummering av SpareBank 1 Utviklings (SB1U) arbeid med leverandøroppfølging innen bærekraft.
SB1Us avtaler med leverandører av varer og tjenester består til dels av selskapets egne avtaler og allianseavtaler som bankene/selskapene benytter. Avdeling for Allianseinnkjøp inngår leverandøravtaler på vegne av alliansen og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse.
SB1U forventer av sine leverandører og forretningspartnere at de har et bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leverandørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å redusere negativ påvirkning av klima, miljø og sosiale- og forretningsetiske forhold. Det stilles krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling.
G.1 Risikobasert kartlegging av leverandører
Allianseinnkjøps arbeid med leverandøroppfølging innen bærekraft begynte i 2019 med en risikobasert kartlegging av 249 eksisterende leverandører. Denne gjennomgangen viste at 91 leverandører hadde noe eller økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. I 2020 ble de 91 leverandørene nærmere fulgt opp, og 43 ble identifisert som aktuelle for ytterligere oppfølging. Se diagrammet under.
158 leverandører vurdert lav risiko – følges ikke opp
48 leverandører vurdert middels risiko – følges ikke videre opp
43 leverandører vurdert økt risiko – følges nærmere opp
G.2 Oppfølging av leverandører med økt risiko for negativ påvirkning
Allianseinnkjøp har utpekt tre anskaffelseskategorier for videre leverandøroppfølging: Administrative anskaffelser, IT-relaterte anskaffelser og Innkjøpsvolum (de største leverandørene). I prioriteringen av kategoriene og utvelgelse av enkeltleverandører innenfor disse ble følgende vektlagt:
Størst risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold
Størst volum i omsetning
Kjernevirksomhet
Størst påvirkningsmulighet for å redusere risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold
12 enkeltleverandører innenfor følgende innkjøpsområder ble valgt ut og prioritert for oppfølging i 2021-2022:
Kontormøbler
IT-systemer
IT-hardware
Konsulent- og bemanningsselskaper
G.3 Åpenhetsloven
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Som følge av dette ble fokuset i oppfølgingen av de 12 leverandørene rettet mot etterlevelse av loven og deres arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og 1:1 møter. For å danne et overordnet bilde av det samme hos resten av leverandører med høyere risiko, ble det igangsatt en breddeundersøkelse mot 36 leverandører.
G.4 Dybdeundersøkelser
Spørsmålene i dybdeundersøkelsene handlet om:
Mål og strategier for bærekraftsarbeidet
Prosesser for leverandøroppfølging
Praktisk handling overfor sine leverandører, inkludert evt. funn av faktisk risiko
Arbeidet med åpenhetsloven
Funn ved første kontakt:
Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass
De fleste hadde prosesser for leverandøroppfølging
Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på lett tilgjengelig måte
De fleste arbeidet med åpenhetsloven, mens noen var lite eller helt ukjente med loven
Resultat etter oppfølging:
Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for flere leverandører
Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging
Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft
Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under.
Måleparameter for 12 leverandører
Mål: alle svarer tilfredsstillende
Resultat ved undersøkelse
Resultat etter avtalt forbedring
Mål og strategier for bærekraft
12
11
12
Prosess for leverandøroppfølging
12
10
12
Praktisk leverandøroppfølging
12
8
12
Igangsatt arbeid med åpenhetsloven
12
6
12
G.5 Breddeundersøkelse
36 leverandører måtte svare på spørsmål om de har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, retningslinjer for sine leverandører og arbeidet med åpenhetsloven. Det ble mottatt svar fra 18 leverandører, resten vil bli fulgt opp i 2023.
Svarene fra breddeundersøkelsen viser at de fleste har strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid, og noen færre har prosess for leverandøroppfølging. Vel halvparten av leverandørene som svarte har utført eller påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.
Nr.
Spørsmål
Svar
JA
NEI
DELVIS
1
Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid?
17
1
NA
2
Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering?
13
5
NA
3
Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet?
17
1
NA
4
Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven?
3
7
8
G.6 Leverandøroppfølging 2019-2022 oppsummert
Måleparameter 249 eksisterende leverandører
Mål
Resultat
2019
2020
2021
2022
Risikovurdering av leverandører
249
249
Oppfølging av leverandører med økt risiko
91
16
91
Leverandører for ytterligere oppfølging
43 (48)
Dybdeundersøkelser, antall leverandører
12
6
12
Leverandører med avtalt forbedring
n/a
6
Leverandører med oppsagt avtale
0
0
Breddeundersøkelse, leverandører som svarte
36
18
H. GRI-indeksSpareBank 1 Hallingdal Valdres har etter beste evne rapportert i henhold til GRI-standardene for regnskapsåret 2022. GRI 1: Foundation. Det er ingen relevante GRI Sektorstandarder.
Rapporten er gjennomgått og godkjent av konsernets styre. Den er ikke eksternt verifisert.
Rapport 1
GRI STANDARD
Avklaringer
Produkter
Kilde
UNEP FI PRB
Organisasjonen og dens rapporteringspraksis
GRI 2: Generelle avklaringer 2021
2-1 Organisasjonsdetaljer
Navn: SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Hovedkontor er lokalisert i Sentrumsvegen 79, 3550 Gol.
Banken driver kun virksomhet i Norge.
Årsmelding 2022: 1 OM VIRKSOMHETEN
4 STYRET OG LEDELSE
Note 1 Generell informasjon
Kap 1: Konsernet og virksomhetene
Kap 14: Styret og ledelse
Note 1 - Generell informasjon
PRB 1.1
2-2 Enheter inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering
Bærekraftrapport 2022: 1.1 Om denne rapporten
1.3 Våre prinsipper for bærekraft
2-3 Rapporteringsperiode, frekvens og kontaktpunkt
Bærekraftsrapport 2022: 1.1 Om denne rapporten
2-4 Omformulering av informasjon
For rapporteringsåret 2022 bruker vi metodikk fra PCAF for bereging av CO2e fra kredittportefølje PM og BM
Godtgjørelsesutvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjiktet i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av fire styremedlemmer.
Årsmelding 2022: Note 21 – Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte
Likestilling- og mangfoldsrapport 2022: 4. Lønnssystem
Bærekraftsrapporten 2022: 1.3. Våre prinsipper for bærekraft 1.5 ESG og påvirkningen på vår finansielle risiko 2. Bærekraftig verdiskapning gjennom våre finansielle tjenester 3.1 Hvitvasking og terrorfinansiering 6. Bærekraft i innkjøp 7.2 Ulike samarbeid C. Klimarisiko – TCFD H. Bærekraft i innkjøp 2022 – SpareBank 1 Utvikling
Likestilling- og mangfoldrapporten 2022: 1. Hva betyr likestilling og mangfold for konsernet vårt? 12. Etiske retningslinjer
201-1 Direkte økonomisk verdi, generert og distribuert
Årsrapporten 2022: 1.4 Hovedtall og nøkkeltall for konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres
2.2 Resultat
201-2 Økonomiske implikasjoner og andre risikoer og muligheter på grunn av klimaendringer
Bærekraftsrapporten 2022: 1.5 ESG og påvirkningen på vår finansielle risiko
2.1 Bank - bærekraftig verdiskapning gjennom vår finansiering og investering
C. Klimarisiko – TCFD
201-3 Ytelsesbaserte forpliktelser og andre pensjonsordninger
Årsrapporten 2022: Note 2 – Regnskapsprinsipper IFRS
Note 21 – Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte
201-4 Økonomisk bistand mottatt fra staten
76 997kr i støtte.
Vår andel av forskning som foregår i SpareBank 1 Utvikling.
Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon
GRI 3: Vesentlige tema 2021
3-3 Håndtering av vesentlige temaer
Bærekraftsrapporten 2022: 3. Skape en trygg økonomisk hverdag
205-3 Bekreftede hendelser med korrupsjon og tiltak iverksatt
Bærekraftsrapporten 2022:
D.2 Hendelser og intern varslingskanal
Utslipp
GRI 3: Vesentlige tema 2021
3-3 Håndtering av vesentlige temaer
Bærekraftsrapporten 2022:
2. Bærekraftig verdiskapning gjennom våre finansielle tjenester
(Klimagassutslipp i utlånsporteføljen næring, Klimagassutslipp PM - bolig, Måling av karbonavtrykk i fond/Karbonintensiteten på fond, 2.1.4 Den grønne balansen) D.5 Klimaregnskap – egen drift
PRB 5.1
GRI 305: Utslipp 2016
305-1 Direkte utslipp (Scope 1) - GHG emissions
305-2 Energi indirekte utslipp (Scope 2) - GHG emissions
305-3 Andre indirekte utslippt (Scope 3) - GHG emissions
305-4 Utslippsintensitet – GHG
305-5 Reduksjon av klimagassutslipp - GHG
Bærekraftsrapporten 2022: 2. Bærekraftig verdiskapning gjennom våre finansielle tjenester
(Klimagassutslipp i utlånsporteføljen næring, Klimagassutslipp PM - bolig, Måling av karbonavtrykk i fond/Karbonintensiteten på fond, 2.1.4 Den grønne balansen) D.5 Klimaregnskap – egen drift
305-6 Utslipp av ozonredusernede stoffer (ODS)
Ikke vesentlig. Har ingen slike utslippskilder.
305-7 Nitrogenoksider (NOx), svoveloksiders (SOx), og andre betydelige luftutslipp
308-1 Nye leverandører som ble screenet etter miljøkriterier
308-2 Negative miljøpåvirkninger i forsyningskjeden og tiltak iverksatt
Bærekraftsrapporten 2022: 2.1.3 Bærekraftig verdiskapning gjennom investering/plassering
6. Bærekraft i innkjøp
G. Bærekraft i innkjøp 2022 – SpareBank 1 Utvikling
414-1 Nye leverandører som ble screenet etter sosiale kriterier
414-2 Negative sosiale påvirkninger i forsyningskjeden og tiltak iverksatt
Bærekraftsrapporten: 2.1.3 Bærekraftig verdiskapning gjennom investering/plassering 6. Bærekraft i innkjøp G. Bærekraft i innkjøp 2022 – SpareBank 1 Utvikling