2. Bærekraftig verdiskapning gjennom våre finansielle tjenesterVi ser at vårt mest vesentlige område får vårt bærekraftsarbeid er våre finansielle tjenester. Det er her vårt arbeid vil kunne ha størst effekt, både for vår egen drift og for å kunne påvirke positivt hos våre kunder. Våre finansielle tjenester er også et område som påvirkes sterkt av reguleringer fra EU og deres strategi for en grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.
2.1 Bank - bærekraftig verdiskapning gjennom vår finansiering og investering
2.1.1 Ansvarlig utlån, bedriftsmarked (BM)
Sparebank 1 Hallingdal og Valdres sine rådgivere på næring har over flere år hatt et fokus på bærekraft ovenfor våre kunder og internt. Ovenfor kunden har vi i lengre tid gjort en kartlegging av utfordringer knyttet til ESG sammen med kunden. Internt har vi gjennomført flere kurs og stadig hatt ESG oppe som et tema på våre fagsamlinger for å skape forståelse for de utfordringer vi står ovenfor.
Før 2022 brukte vi et manuelt skjema for å vurdere kundens eksponering for ESG risiko. Dette ble lagt ved saken i kredittprosessen som en del av vurderingen. I 2022 brukte vi en ESG modul utviklet av Tieto Every for å gjøre samme kartleggingen. Dette var en videreføring av skjema vi hadde brukt tidligere. Noe som gjorde at både rådgiverne og kundene kjente seg igjen i problemstillingene, og ga oss muligheten til bedre å kunne måle hvem vi hadde vurdert. Dette var også en del av kredittprosessen og vurderingen.
Selv om vi har vært tidlig ute i prosessen, og krav og målsetninger ikke har vært klart definert i regelverk og nasjonale føringer til nå, har vårt mål vært å skape interesse og forståelse rundt temaet sammen med våre kunder.
Vi har klart å få enkelte bedrifter til å ta mer bærekraftige valg ved at vi har involvert oss i prosessen.
Kartleggingen har medført at vi har et bedre bilde av hvor det er risiko i vår portefølje samtidig som noen kunder har blitt belønnet med bedre betingelser på våre grønne næringsprodukt.
For 2023 har vi tatt i bruk en ny modul fra KFK (Kompetansesenter For Kredittmodeller) som bedre definerer iboende risiko pr bransje på bærekraftsområdet og gir oss muligheten til å sammenligne data på tvers av Sparebank 1 alliansen. Når vi har nok innhentet data vil vi etter hvert kunne si noe om hvor mye vi mener dette påvirker vår kredittrisiko og bruke dette inn i prisingen av våre engasjement.
For oss utgjør ESG en klar økt risiko med en portefølje på 5,1 mrd nok. Klimasensitive næringer som energi, eiendom og bolig og transport utgjør 40% av vår portefølje og representerer en stor risiko. ESG risiko påvirker både betjeningsevne og verdi på objektene vi finansierer. Det er derfor viktig at vi kartlegger fysisk risiko gjennom NorKart, snakker med kunden om ESG, arrangerer webinar for kundene, påvirker kunden til å gjøre gode valg, oppdaterer oss på regler og trender internt, innhenter energimerking på objektene vi finansierer, og måler hvor mye dette utgjør for å danne oss et grunnlag for å håndtere risikoen.
Resultat, 2022 - næring
| Grønne utlån | Produkter | Rammeverk | Rådgivning | ESG i risikovurdering | Energikarakter | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mål 2022 | ||||||
| 10% volum av utlånsporteføljen | Utvikling av nye grønne produkter | å revurdere grønt rammeverk i tråd med EUs taksonomi | Rådgivning om bærekraft på næring | ESG risikovurdering i alle nye saker og alle nye kunder og alle eksisterende kunder med engasjement over 5Mkr skal ESG vurderes innen 31-12-2022 | å ha energikarakter på finansiert eiendom | |
| Resultat | ||||||
| 8,76 MNOK av 5102 MNOK, 0,2% av utlånsporteføljen | 1 nytt produkt: Grønt landbrukslån ble lansert i 2022 | Ikke gjennomført | Dette har vi gjort gjennom kartleggingen kunderådgiverne har gjort sammen med kunden i ESG risikovurdering | Av 350 saker innvilget på næring er det gjort 199 analyser av ESG risiko i 2022 | Ikke oppnådd for 2022 | |
| Kommentar | ||||||
| Her har vi et klart potensiale, og vi har flere engasjement som vil kvalifisere til grønt næringslån og grønt landbrukslån i eksisterende låneportefølje. Dog tar prosessen mer tid enn beregnet med noe begrensede ressurser. Helt konkret jobbes det nå i starten av 2023 med å kvalifisere våre kunder innen energiproduksjon for grønt næringslån. | Kan brukes til små og store investeringer i miljøtiltak på bolig, driftsbygning og maskiner. Støtter målene i landbrukets klimaplan for 2023 og skal være med å muliggjøre investeringer i fornybar energi og lavere energikostnader. | Dette arbeidet er utsatt til 2023 i påvente av nasjonale retningslinjer. | Se antall under «ESG i risikovurdering | Det har blitt mer utfordrende å måle dette enn først antatt. Nå har vi byttet verktøy fra Tieto Every til KFK. Vi må gjøre en vurdering av hvilke data vi får ut av modellen i 2023. | Dette er et mål vi har videreført til 2023 da vi har møtt på praktiske utfordringer i forhold til innhenting av energiattester. Selv om dette er et lovpålagt krav er det et fåtall av kunder som innehar en slik energiattest på næring. Vi har spilt det inn for våre revisorer at en slik opplysning egentlig burde vært knyttet til anleggsnoten for det enkelte selskap og vurderes som et punkt i revisjonsberetningen. På egen hånd jobber vi med å forenkle prosessen for våre kunder. | |
Klimagassutslipp i utlånsporteføljen næring
Tabellen nedenfor gir estimert karbonfotavtrykk for utlånsporteføljen for næring (bankens scope 3-utslipp). Tabellen gir kun et grovt estimat basert på nasjonale bransjespesifikke utslippsfaktorer.
| Bransje | Andel utlånsvolum | Utlånsvolum Næring per 31.12.2022 (MNOK) | Utslipp (Scope 1 og 2) i tonn CO2e PCAF nivå 5) | Andel utslipp | Karbonintensitet (tonnCO2e/MNOK) |
|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 15,4 % | 787 | 31.058 | 49,6 % | 39,48 |
| Industri | 1,2 % | 62 | 1.022 | 1,6 % | 16,49 |
| Energiproduksjon og forsyning | 1,3 % | 66 | 106 | 0,2 % | 1,59 |
| Bygge- og anleggsvirksomhet | 24,8 % | 1.267 | 3.072 | 4,9 % | 2,42 |
| Varehandel, reparasjon av motorvogner | 3,1 % | 159 | 2.512 | 4,0 % | 15,76 |
| Transport og lagring | 1,6 % | 83 | 2.549 | 4,1 % | 30,61 |
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 8,9 % | 456 | 5.177 | 8,3 % | 11,37 |
| Informasjon og kommunikasjon | 0,3 % | 17 | 133 | 0,2 % | 7,81 |
| Finanserings- og forsikringsvirksomhet | 3,5 % | 180 | 1.613 | 2,6 % | 8,97 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 20,0 % | 1.022 | 919 | 1,5 % | 0,9 |
| Offentlig og sosial tjenesteyting | 3,4 % | 175 | 1.163 | 1,9 % | 6,66 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 13,9 % | 708 | 12.507 | 20,0 % | 17,66 |
| Offentlig sektor | 0,5 % | 26 | 29 | 0,0 % | 1,1 |
| Annen tjenesteyting | 1,8 % | 94 | 787 | 1,3 % | 8,38 |
| Oppsummert 2022 | 5.103 | 62.646 | |||
| Oppsummert 2021 | 4.638 | 56.143 |
Utslippene for 2022 er høyere som følge av en større portefølje, men sammenlignet med estimerte tall for 2021 ligger vi på samme nivå utslippsmessig for 2022 som 2021. Vår portefølje generer omtrent 12% utslipp både i 2021 og 2022. Det vil si at vi har klart å opprettholde fordelingen.
Karbonintensiteten (tonn CO2e/MNOK) viser at det største bidraget kommer fra bransjene jordbruk, skogbruk og fiske og transport og lagring. Dette kan vise at disse to bransjene har en høyere klimarisiko spesielt i forbindelse med fremtidige skatter og avgifter på klimagassutslipp. Dette er også bransjer vi må jobbe mer målrettet mot med tiltak fremover.
2.1.2 Ansvarlig utlån, privatmarked (PM)
På samme måte som for næring har vi over flere år hatt fokus på bærekraft både ovenfor våre kunder og mot våre ansatte. I PM segmentet har fokuset vært knyttet til å tilby grønne produkter for å stimulere våre kunder til å gjøre investeringer som gir energieffektiviserende effekt. Dette kan være å investere i bolig med god energimerking eller investere i tiltak som reduserer energiforbruket i allerede eksisterende bolig/ fritidseiendom.
Grønne lån - status
Pr. 31.12.22 har banken en grønn portefølje på ca. 500 mill. Med unntak av ca. 10 mill. er dette volum knyttet til PM. Lånene fordeler seg som følger:
- Grønt boliglån: 416 mill
- Miljølån: 19 mill
- Sollån: 50 mill
Produkter
Grønne lån tilbys til kunder som stiller bolig/fritidsbolig med god energimerking i pant. Disse lånene gis i sin helhet en rabattert pris. Hensikten er å stimulere våre kunder til å preferere eiendom med god energikarakter. Med god energikarakter menes A, B eller C. Vi hensyntar byggeår slik at kun eiendom som er bygget bedre enn gjeldende TEK-standard på oppføringstidspunkt kvalifiserer til grønt lån.
For å stimulere til tiltak på eksiterende eiendom tilbys Miljølån og Sollån. Begge disse produktene tilbys med lav rente. Tiltak som er aktuelle å finansiere med disse produktene er tiltak som finnes på ENOVA’s liste over anbefalte tiltak for bolig/fritidsbolig. Herunder egen energiproduksjon gjennom for eksempel solcelleanlegg.
Vi har også utviklet et produkt som kan tilbys for kunder som ønsker en større oppgradering på bolig/ fritidsbolig for å oppnå bedre energimerking. Vi kaller det oppgraderingslån. Dette fungerer som et byggelån og konverteres til grønt lån når oppgradering er ferdig og man oppnår godkjent energimerke.
Rådgivning
For å kunne være en relevant støttespiller og pådriver for våre kunder som ønsker å investere i energieffektiviserende tiltak har vi utviklet et rådgivningsverktøy for grønn investering. Verktøyet vil gi kunden et godt grunnlag for å beregne effekt av ulike tiltak. Verktøyet vil være svært relevant og nyttig i rådgivningen.
Grønt rammeverk
Banken har utviklet et grønt rammeverk som danner grunnlag for hvilke lån som kvalifiserer som grønt. Det er behov for kontinuerlig vurdering og oppdatering av dette rammeverket i forbindelse med klassifisering og kriterier for bærekraftige aktiviteter vedtatt i EU (EUs taksonomi), samt nasjonale definisjoner (f.eks. definisjon på nesten-null-energi-bygg) og tilpasninger i Norge. Når det gjelder nasjonale føringer for grønt rammeverk er mye fortsatt uavklart og planlagt oppdatering av grønt rammeverk i 2022 ble satt på vent til 2023.
Energimerking
Pr i dag har vi energimerke på en lav andel av våre objekter. Generelt er det svakt fokus på energimerking av boliger/ fritidsboliger i Norge. På tross av gjeldende forskrift med krav om energimerking erfarer vi at få objekter ha offisielt energimerke. Vi får imidlertid oppdatering i vårt depot med gjeldende energimerke.
Klimagassutslipp PM – bolig
Nytt for 2022-års rapportering er beregning av klimagassutslipp i utlånsporteføljen for privatmarkedet (PM) gjennom boliglån og pant i eiendom. Metodikk og utslippsverktøy fra PCAF (Partnership for Carbon Accounting Finanicals) er benyttet og utslippsfaktor for energimerke er benyttet. Da en annen metodikk ble brukt tidligere år er ikke tallene sammenlignbare.
Det er manglende energimerke for en stor andel av eiendommene, 67% og et viktig tiltak fremover er å øke andelen energimerke i porteføljen for å bedre datakvaliteten og øke innsikten i eiendomsporteføljens evne og risiko innenfor økte strømpriser, fremtida markedsverdi ved overgang til lavutslippssamfunn og fremtida investeringsbehov.
| Eiendom (stk.) | Andel eiendommer med/uten energimerke | Klimagassutslipp i tonnCO2e/år | |
|---|---|---|---|
| A | 29 | 0,18 % | 9,4 |
| B | 186 | 1,78 % | 94,2 |
| C | 204 | 2,28 % | 120,6 |
| D | 357 | 4,66 % | 246,4 |
| E | 358 | 5,44 % | 287,7 |
| F | 411 | 7,33 % | 387,7 |
| G | 684 | 14,34 % | 758,2 |
| Ukjent energimerke | 4.558 | 63,98 % | 3.382,0 |
| OPPSUMMERT | 6.787 | 100 % | 5.286,3 |
2.1.3 Bærekraftig verdiskapning gjennom investering/plassering
Ansvarlige investeringer
SpareBank 1 Hallingdal Valdres har egen konsesjon som verdipapirforetak som består av investeringsrådgivning og mottak og formidling av order på vegne av kunder. Som en del av SpareBank 1-alliansen har vi eierandeler i SpareBank 1 Forvaltning som er felles finanshus for SpareBank 1- alliansen. SpareBank 1 Forvaltning ønsker å gjøre det lettere for kundene å velge verdipapirfond som er riktige for kunden. Dette gjelder i forhold til risiko, tidshorisont og kundens preferanser, herunder andre forhold som er relevante for samfunnet og kundene.
Hos oss er det viktig å gi rådgivning som innehar ikke bare finansielle resultater, men også å påvise andre forhold som miljø, sosiale forhold og forretningsstyring ved investeringer i verdipapirfond.
Offentliggjøringsforordningen
På vår hjemmeside har vi publisert informasjon om hvordan vi forholder oss til offentliggjøringsforordningen.
- Innhenting av kundens bærekraftpreferanser: Egnethetstest på bærekraft hvor det skal dokumenteres om kunden har preferanser på bærekraft eller ikke.
- Hva betyr det: Kundens preferanser i forhold til bærekraft blir en del av løsningsforslaget i forbindelse med rådgivning.
- Hvordan gjører vi det i dag: Pr. i dag har vi ikke verktøy som har bærekraft i kartlegging, men det gjøres som en del av kundekartlegging. Vi bruker en presentasjon hvor preferanser til blant annet bærekraft er en del av agendaen. Har kunden preferanser blir dette dokumentert som tekst i kundens Finansplan. Finansplan er dokumentasjon av kartlegging og forslag til investering.
- Plan fremover: I løpet av Q2 2023 forventes det leveranse på rådgivningsverktøy for rådgivere hvor bærekraftpreferanser skal avdekkes og dokumenteres. På sikt skal dette også komme inn i digitale rådgiver innen sparing – plassering.
Måling av karbonavtrykk i fond/Karbonintensiteten på fond
Egne fond som vi har gjennom Odin Forvaltning (del av SpareBank 1 Forvaltning) står for den største andelen fond vi distribuerer og anbefaler til våre kunder.
Nedenfor presenteres vektet gjennomsnittlig karbonutslipp med historikk fra 2019 for sammenligning fra Odin Forvaltning som måles gjennom karbonavtrykket på porteføljeselskapenes utslipp (CO2-ekvivalenter over ett år) i forhold til deres omsetning (årlig omsetning i fondets valuta) justert for porteføljevekt.
Alle fond har hatt en nedgang i karbonintensitet i 2022 sammenlignet med tidligere år og det har kommet til fire nye fond i Odin porteføljen, som blir rapportert for første gang i dette året.
ESG-vurderinger i kapitalforvaltning
SpareBank 1 Forvaltning har gjennom sine retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond definert hva de oppfordrer, forventer og krever av forvalterne av verdipapirfondene som de distribuerer. Dersom en forvalter bryter med kravene og etter dialog med SpareBank 1 Forvaltning ikke velger å endre praksis, vil distribusjonen av det respektive verdipapirfondet Stoppes. SpareBank 1 Forvaltning har i tillegg merket fondene basert på sine forventninger.
Kort sagt forventer de at forvalterne av de respektive fondene er aktive eiere og ekskluderer selskap og sektorer for å sørge for en mer bærekraftig utvikling for selskapet isolert sett, men også for samfunnet og miljøet. Dette er viktige faktorer for selskapenes verdiskapning til eierne som igjen er våre kunder.
SpareBank 1 Utvikling oppdaterer ESG-scoring minimum én gang per år. Tabellen under viser fordelingen av karakterene og fordelingen av SpareBank 1 Hallingdal Valdres sine kunders fondsverdier (markedsverdi per 31.12.2022).
| ESG score SpareBank 1 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ESG Score | Antall fond 2021 | Antall fond 2022 | Nye Fond 2022 | SB1 Hallingdal Valdres | Andel av våre kunders fondsverdier i Hallingdal Valdres per 31.12.2022 | Endring fra 2021 |
| A | 8 | 9 | 2 | Tilbys | 16 mill. – 1,6 % | Ned 11 mill. |
| B | 163 | 171 | 7 | Tilbys | 988 mill. – 98 % | Ned 175 mill. |
| C | 15 | 17 | 2 | Tilbys | 2.2 mill – 0,2 % | Ned 11 mill. |
| D | 2 | 4 | Tilbys | 400’ – 0,04 % | Opp 400’ | |
| E | 2 | 0 | Tilbys ikke for nykjøp i HV | |||
| F | 1 | 1 | Tilbys ikke for nykjøp i HV | 0 | Ned 40’ | |
| Sum | 191 | 202 | 11 | 1.005 Mrd. | Ned 200 mill. | |
De aller fleste fondene får karakter B. Vi mener dette er fond som har en god tilnærming til miljø- og samfunnsmessige forhold og i tillegg er porteføljeforvalterne aktive eiere.
Det er det samme fondet som har fått karakter F, ved begge gjennomgangene. Dette fondet er det ikke mulig å kjøpe i noen av SpareBank 1-bankene. Fondet er fortsatt med i gjennomgangen for å undersøke om de har forbedret seg.
For å få karakter A, må fondet i tillegg til å svare opp alle forventingene, være klassifisert som artikkel 9 under SFDR. Dette er fond som har bærekraft som formål. Det har vært rettet mye kritikk opp mot at for mange har klassifisert seg selv for høyt under SFDR. Enkelte aktører har følgelig tatt grep. Blant fondene SB1-bankene distribuerer har kun fondet DNB Grønt Norden redusert sin SFDR klassifisering fra artikkel 9 til artikkel 8.
Vi har i løpet av året utvidet tilbudet av fond som har bærekraft som formål, ettersom vi ser at kundene etterspør dette.
- Det er like mange fond som har forbedret sin karakter fra C til B, som har redusert sin karakter tilsvarende.
- Det er kun en av fondsforvalterne som ikke oppgir at de ikke stemmer på generalforsamling.
- Samtlige av forvalterne oppgir at de har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapporterer på etterlevelse.
Egne plasseringer
For konsernets egne plasseringer beregnes karbonintensiteten i porteføljen årlig av vår fondsleverandør Odin Forvaltning. Sammenlignet med 2021, har karbonintensiteten i porteføljen hatt en nedgang fra 5,40 til 3,73 tonn CO2-ekvivalenter/MNOK og sammenlignet med indeks er dette betydelig lavere.
| Markedsverdi | Karbonintensitet | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Fond | pr. 31.12.22 | Allokering | Fond | Indeks | Portefølje | Indeks |
| ODIN Norge | 16.832.795 | 18 % | 11,45 | 24,30 | 2,08 | 4,40 |
| ODIN Norden | 29.188.049 | 31 % | 2,66 | 6,39 | 0,84 | 2,01 |
| ODIN Global | 29.141.338 | 31 % | 1,11 | 15,66 | 0,35 | 4,91 |
| ODIN USA | 17.696.362 | 19 % | 2,46 | 14,92 | 0,47 | 2,84 |
| SUM | 92.858.544 | 100 % | 3,73 | 14,17 | ||
| (tonnCo2e/MNOK omsetning) | ||||||
2.1.4 Den grønne balansen
Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med svært gunstige vilkår. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje, men jevnt stigende. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den grønne bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.
Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne kalles «grønne».
Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner.
Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på nærmere 500 mill. kroner. På passive siden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 424 mill. kroner. Banken arbeider for å øke andelen grønne utlån fremover.
I tillegg viser figuren hvor mye lån banken har som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt AS og som tilfredsstiller dette selskapets grønne rammeverk. Her er kravene til panteobjektet ikke fullt så strenge som hos oss.
Miljøeffekten (gevinsten) av de grønne utlånsaktivitetene er presentert nedenfor. Sammenlignet med forrige året er det en økning med 14,6% i redusert/unngått klimagassutslipp og en økning med 7,5% i beregnet miljøeffekt (tonnCO2e/MNOK) der det største bidraget kommer fra økt fornybar energiproduksjon.
| Grønne utlån og miljøeffekt | Utlånsvolum per 31.12.2022 (MNOK) | Besparelse energi (redusert/unngått) i kWh/år | Økt fornybar Energiproduksjon (kWh/år) | Redusert/unngått utslipp (tonnCO2e/år) | Miljøeffekt (tonnCO2e/MNOK) | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendom | ||||||
| Grønt lån bolig | A | 85,61 | 86400 | 3,7 | 0,04 | |
| B | 191,04 | 264600 | 11,4 | 0,06 | ||
| C | 126,89 | 243200 | 10,4 | 0,08 | ||
| Grønt næringslån | - | - | ||||
| Grønt Landbrukslån | Bolig (A) | 3,06 | 11800 | 0,5 | 0,17 | |
| Energieffektivisering/-reduksjon | ||||||
| Miljølån | 19,20 | 585189 | 25,1 | 1,31 | ||
| Varmpumpelån (utgått) | 1,60 | 64509 | 2,8 | 1,73 | ||
| Grønt Næringslån | Energitiltak i bygg | 0,83 | 20000 | 0,9 | 1,04 | |
| Fornybar energiproduksjon | ||||||
| Sollån | 50,28 | 2884000 | 123,7 | 2,46 | ||
| Grønt Næringslån | Fornybar energi | 4,91 | 2238600 | 96,0 | 19,57 | |
| OPPSUMMERT 2022 | 483 | 1.275.698 | 5.122.600 | 274 | 0,57 | |
| OPPSUMMERT 2021* | 455 | 986.081 | 4.594.000 | 239 | 0,53 |
2.1.5 Taksonomien
Den 1. januar 2023 tredde lov om bærekraftig finans i kraft i Norge som inneholder to EU-regelverk, EU Taksonomi og offentliggjøringsforordningen (SFDR). Finansnæringen som bransje har en sentral rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn – og økonomi. Taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter og bransjespesifikke kriterier. For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig må den bidra til minst et av de seks miljømålene, ikke bidra vesentlig negativt til et av de andre målene og oppfylle minimum krav til sosiale og styringsrelaterte forhold.
Av de seks miljømålene er det, i slutten på 2022 kun utarbeidet sektorspesifikke tekniske kriterier for de to øverste miljømålene.
Krav til rapportering på EUs taksonomi er det i første omgang store børsnoterte selskaper som har. Dette inkludere også store børsnoterte banker og forsikringsselskaper. Fremover forventes det at det også vil komme krav om at alle store selskaper (ikke børsnoterte selskaper) skal få rapporteringskrav. Finans Norge og finansdepartementet anbefaler banker som omfattes av rapporteringskravet i Norge å starte rapportering for å kartlegge hvilke utlånsaktiviteter som dekkes av taksonomien («eligible»).
Sparebank1 Hallingdal Valdres har tydelige ambisjoner om å bidra til en omstilling til et lavutslippssamfunn. En del av dette inkluderer også rapportering og dermed også å være i trå med de forventinger som måtte stilles til dette. Vår rapportering gjøres frivilling i trå med bransjens anbefalinger.
Bankens grønne utlånsprodukter beskrives ytterligere i det grønne rammeverket, men ble ved utstedelsen i 2020 vurdert opp mot EU taksonomi og de da foreslåtte sektorkriteriene.
Følgende taksonomirapportering gjøres frivillig og etter beste evne ved rapporteringstidspunktet og er basert på anbefalt rapportering fra Finans Norge.
| Eiendeler/aktiva | Andel av totale eiendeler/aktiva (%) | Eksponering i (mNOK) |
|---|---|---|
| Eiendeler som inkluderes i teller og nevner i den grønne brøken | ||
| Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien1 | 69,5 % | 8 405 |
| Dette inkluderer: | ||
| Ikke-finansielle foretak2 | - | - |
| Finansforetak3 | - | - |
| Husholdninger4 | 69,5 % | 8 405 |
| Kommune/fylkeskommune | - | - |
| Eiendeler som inkluderes i nevner i den grønne brøken | ||
| Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien5 | 30,5 % | 3 675,4 |
| Dette inkluderer: | ||
| Eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av NFRD6 | 3516,1 | |
| Eksponeringer mot foretak utenfor EU/EØS | 0,5 | |
| Derivater | 15,8 | |
| Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner | 87,4 | |
| Kontanter og kontantlignende eiendeler | 12,4 | |
| Andre eiendeler (goodwill mv.) | 43,2 | |
| Totale eiendeler for beregning av den grønne brøken | 100 % | 12 804,5 |
| Eiendeler som ikke inngår i beregningen av den grønne brøken | 126,2 | |
| Eksponeringer mot stater overnasjonale enheter | 50,5 | |
| Eksponeringer mot sentralbanker | 75,7 | |
| Handelsporteføljen | 0 | |
SpareBank 1 Hallingdal Valdres andel av totale eiendeler som dekkes av taksonomien «eligible» er 69,5 % ved utgangen av 2022. Denne delen består av lån til husholdninger. Vi har bare utlån til bedrifter som ikke omfattes av NFRD-direktivet, det vil si små- og mellomstore bedrifter.
I grunnlaget for totale eiendeler for beregningen er det foreløpig ikke tatt med rentebærende verdipapir, aksjer (andre selskaper, felleskontrollerte selskaper, datterselskaper) eller varige driftsmidler.
2.2. Vårt regnskapshus
Selskapet har fusjonert inn Fagernes Økonomiservice og derigjennom hatt en betydelig omsetningsvekst. Vi omsatte i 2022 for kr 49 MNOK på 46 årsverk. Vi har i 2022 hatt et sterkt fokus på vår daglige drift, men har ambisjoner og mål for vårt bærekraftsarbeid fremover.
Våre kunder er i hovedsak små- og mellomstore bedrifter som ikke er omfattet av regelverk knyttet til bærekraftsrapportering. Dette reflekteres også i vår portefølje.
Planene fremover i 2023
Mål for Regnskapshuset innen bærekraftsfeltet i 2023 er først og fremst kompetansebygging. Ansatte skal få bevissthet og kompetanse til å rådgi sine kunder i forbindelse med energitiltak og forbruk.
Regnskapshuset skal bli den foretrukne samarbeidspartner for kompetanse innenfor utarbeidelse av klimaregnskap og rådgivning innenfor bærekraft og miljø.
Det vil i tillegg til generelt kurs for alle ansatte bli en eller flere personer som blir utdannet til konsulenter innfor faget, og vil bistå kunder med spesifikt rådgivningsarbeid og rapporteringsløsninger.
- Alle ansatte i SpareBank 1 Regnskapshuset skal kjenne til bærekraftsbegreper og kunne avdekke rådgivningsbehov hos kunden.
- Regnskapshuset skal kunne tilby rådgivere med spesialkompetanse innen området.
- Gjennom å være oppdatert på regelverk, krav og rapportering innen bærekraft skal SpareBank 1 Regnskapshuset være en støttespiller for å redusere kundens klimarisiko.
- Bærekraftsmål vurderes som del av årlig oppfølging av kunder.
- I løpet av perioden skal SpareBank 1 Regnskapshuset Valhall AS ha utviklet minimum én tjeneste/produkt/samarbeid som støtter opp under konsernets bærekraftsmål.
2.3. Eiendomsmegler 1 Fjellmegleren
Fjellmegleren hadde en god start i første halvdel av året og til sammen hadde Fjellmegleren 708 omsetninger i 2022. 167 av disse var prosjektsalg – salg av nye enheter. I 2022 ble de økte strømprisene samtaletemaet på alles lepper, og dette merket vi i Fjellmegleren også. Det kom flere spørsmål, ønsker og/eller krav fra potensielle kjøpere rundt det å tenke nytt i forhold til oppvarming og lignende.
I andre halvdel av 2022 ble det ansatt en kvalitetssjef i Fjellmegleren som også fikk rollen som Fjellmeglerens bærekraftsansvarlig. Både bærekraftsansvarlig og daglig leder deltok på stort seminar om bærekraftig hyttebygging og alternative byggemetoder.
Vi møter kunder i forskjellige stadier. Det kan være i starten av et stort utbyggingsprosjekt, kjøp av sin første bolig, sin siste, dødsbo og mye mer. Det er ofte en stor begivenhet i folks liv å kjøpe eller selge eiendom, da det ofte er knyttet store verdier til omsetning av eiendom, både finansielle og følelsesmessige.
Fjellmegleren kan ta en viktig rolle i forhold til miljø og bærekraft. I utbyggingsprosjekter, kan vi rådgi utbygger til å tenke nytt, bærekraftig og grønt. Med en god veiledning kan vi vise utbygger at det å bygge grønt er lønnsomt for både miljøet, klima og omdømmet. Med fokus på en grønn profil og bærekraftige valg, vil dette også kunne blir lønnsomt for lommeboka.
Fjellmegleren skal også kunne rådgi selgere og kjøpere til å gjøre eksisterende bygninger mer miljøvennlig. Råd om rett energikilde til den konkrete boligen og eventuelle råd om hvordan gjøre enkle eller mer omfattende tiltak på eksisterende bolig, vil kunne gjøre Fjellmegleren og konsernet til det foretrukne valget for mange.
Det er i 2022 opprettet god kontakt og kommunikasjon mellom Fjellmegleren og bærekraftsansvarlig i konsernet.
Mål 2023Fjellmegleren skal bli den foretrukne megler for grønne verdivurderinger med bred kunnskap innen bærekraft og miljø.
Mål for Fjellmegleren innen bærekraft i 2023 er først og fremst kompetansebygging. Våre ansatte skal få bevissthet og kompetanse til å rådgi sine kunder i forbindelse med energitiltak og forbruk.
Innen prosjektmegling skal de ansatte ha basiskunnskap for å foreslå løsninger innen energi, byggeteknikk og materialvalg. Daglig leder og bærekraftsansvarlig skal i tidlig fase bistå og rådgi utviklere til å tenke grønnere, smartere og tiltrekkende med tanke på miljøvalg.
I løpet av perioden skal EiendomsMegler 1 Fjellmegleren ha utviklet minimum én tjeneste/produkt/samarbeid som støtter opp under konsernets bærekraftsmål.
Gjennom samarbeid med bankvirksomheten skal kundene presenteres for finansieringsløsninger som gjør det mulig å foreta mer miljøriktige valg.