Årsrapport 2025

Det siste året har forsikringsområdet hatt god vekst. For privatmarkedet er total forsikringsportefølje ved utgangen av året på 138,3 mill. kroner, dette er en økning fra 120,6 mill. kroner i 2024. Porteføljen er fordelt med 98,7 mill. kroner på skadeforsikring og 39,6 mill. kroner på personforsikring.

For bedriftsmarkedet er skadeforsikrings-porteføljen på 42,6 mill. kroner, dette er en liten økning fra 40 mill. kroner i 2024. Pensjonsporteføljen er på 50 mill. kroner ved utgangen av året, som er en liten nedgang fra 53,5 året før. Porteføljen på landbruk fortsetter sin positive utvikling og passerte 29 mill. kroner ved årsskiftet.

Bruk av selvbetjente løsninger er økende, spesielt blant de unge. Kundene kan beregne pris, kjøpe forsikring, melde skader og gjøre enkle endringer i de digitale løsningene. Mange er også fornøyd med å kunne samle bank og forsikring på ett sted. Kunde og kompetansesenteret vårt har egne forsikrings- og pensjonsspesialister som jobber med privatkunder, landbruk og næringskunder.

Det har lenge vært et ønske blant bankens kunder å kunne benytte Apple Pay som betalingsløsning, dette kom på plass i 2025 og veldig mange av våre kunder har allerede tatt dette i bruk. Løsningen kan benyttes til å betale i fysiske butikker både i Norge og i utlandet, gjennom enten telefon eller klokke. I tillegg kan Apple Pay brukes til betalinger i nettbutikker. Vipps kom med løsning for at kundene også kan betale med Vipps i fysiske butikker i utlandet. I begge disse løsningene kan kundene velge både debetkort (tilknyttet kundens bankkonto) og Kredittkort fra SpareBank 1 som betalingsalternativ. Dette fører til at kunden nå kan betale med samme løsning både i Norge og Utland- noe som forenkler hverdagen til våre kunder 

Svindelaktiviteten i samfunnet er fremdeles sterkt økende, og stadig nye metoder for svindel blir oppdaget. En stor utfordring dette året har vært såkalt gavekortsvindel. Gavekort kan kjøpes både i butikker og på nett. Svindleren manipulerer kunden til å kjøpe disse, kunden gir info i disse kortene videre til svindler, eller svindler får tak i kundenes betalingsinformasjon og selv kjøper gavekort som så brukes til hvitvasking av midler. En annen vanlig svindelmetode er at svindlerne opptrer som bank og politiansatt og oppsøker bankens kunder hjemme for å hente bankkort og PIN-kode.

SpareBank 1 Regnskap tilbyr en dedikert app som gjør det mulig for brukerne å fotografere kvitteringer og overføre dem direkte til regnskapssystemet, samt godkjenne betalinger og utføre øvrige regnskapsrelaterte oppgaver. I 2025 ble løsningen utvidet til også å omfatte landbruksnæringen. Kundene kan dermed føre regnskapet i SpareBank 1 Regnskap enten selv eller i samarbeid med autorisert regnskapsfører. 

Mobilbank Næring er i kontinuerlig utvikling, og det ble i løpet av året lansert flere nye og forbedrede løsninger som bidrar til en mer effektiv og brukervennlig tjeneste for næringskundene. 

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har styrket satsingen på tredjepartssamarbeid for å nå nye potensielle lånekunder. I 2025 kjøpte konsernet seg inn i meglerkjeden EIE, og har gjennom dette samarbeidet fått tilgang til boligkjøpere over hele landet. Dette har vært en viktig driver til at vi har opplevd god tilvekst av nye kunder. Selv om kjerneområdet til banken er Hallingdal og Valdres, kommer økningen av nye kunder fra hele landet. Særlig Bergen og Oslo bidrar til en stor del av veksten.  

Utlånsutviklingen i privatmarkedet har i 2025 en økning på omkring 12 %, noe som er langt høyere enn generell kredittvekst i Norge. Bedriftsmarkedet er styrt mot en null-vekst i 2025. 

I bedriftsmarkedet har veksten vært tilnærmet flat, og med et fokus på kvalitetsarbeid og breddesalg har kredittrisikoen i porteføljen stabilisert seg gjennom året. Det har vært en bevisst strategi å ta ned kundeveksten etter sterk vekst i 2024. Enkelte næringskunder opplever utfordringer som følge av utviklingen i renten kombinert med lav aktivitet i bygg og anlegg gjennom året. 

Kredittkvaliteten innen personmarkedet er stabil og solid, mens risikoen relatert til næringsporteføljen har vært svakt stigende som følge av makroutviklingen. Kundeporteføljen følges tett for å kunne sette inn eventuelle tiltak ved behov. 

SpareBank 1 Hallingdal Valdres leverte 31. mars 2025 inn sin konsesjon som verdipapirforetak. I forbindelse med dette etablerte banken agentavtaler med Odin Forvaltning og SpareBank 1 Forvaltning for å fortsatt kunne tilby investeringsrådgivning til våre kunder. For de fleste av våre kunder vil dette ikke innebære vesentlige endringer, men kunder som mottar investeringsrådgivning må i tillegg inngå kundeavtale med Odin Forvaltning. I våre selvbetjente løsninger videreføres det samme fondsutvalget og ingen endring fra tidligere.

I digitalbanken lanserte vi «Smartjustering» for spareavtaler i fond. Løsningen gjør det mulig for kunder å øke sparebeløpet automatisk med en valgt prosentsats årlig. Første automatiske justering ble gjennomført i januar 2026, og en betydelig andel av kundene våre har allerede tatt funksjonen i bruk.

SpareBank 1 lanserte mot slutten av 2025 nye fondspakker etter suksessen med SpareBank 1s utvalgte. De nye fondspakkene heter SpareBank 1s utbyttepakke og SpareBank 1s teknologipakke og er tilgjengelig i vår digitalbank.

Høsten 2025 ble det vedtatt i statsbudsjettet for 2026 å endre skattereglene for norske rentefond, slik at man ikke lenger beskattes løpende, men beskattes først ved salg. Endringen øker forventet avkastning på rentefond og vil kunne gi en sterkere renters rente-effekt. Endringen gjelder også for rentedelen i kombinasjonsfond. Man ser ved inngangen til 2026 at interessen og kjøp av rentefond har steget betraktelig.

Statsbudsjettet inneholdt også en økning av maksimalt sparebeløp for Individuell pensjonssparing (IPS) til 25 000 kroner i 2026, opp fra tidligere 15 000 kroner.

For våre fondskunder var 2025 ett år preget med politisk støy som skapte uro og til dels store svingninger i markedet igjennom året. Dette førte til stor variasjon i avkastning mellom de ulike fondene som er tilgjengelig for våre kunder. I tillegg til kursutvikling bidro svekkelse av amerikanske dollar-kursen til å redusere avkastningen på globale fond for norske fondskunder. Dette gjaldt blant annet for globale indeksfond. I motsatt ende så en at flere aksjefond med investeringer på Oslo Børs var blant vinnerne i 2025.

Ved utgangen av 2025 passerte SpareBank 1 Hallingdal Valdres 2 milliarder kroner til forvaltning av våre kunders midler innen fondssparing, porteføljeforvaltning og spareforsikring (private pensjonsspareprodukter).

Fakturasentralen har lagt bak seg åtte hele driftsår og har i løpet av året behandlet ca. 30.300 faktura for seks SpareBank 1-banker og for administrasjonen i SpareBank 1 SamSpar AS. Et mål for fakturasentralen er å ha en høy andel av mottatte EHF-faktura til bankene. Denne andelen ligger nå på 92,6 % gjennom året og gir en effektiv behandling av deltakerbankenes inngående fakturaer.

Resultatregnskapet for morbanken i 2025 viser et resultat som er langt svakere enn forventet, og ligger på et lavere nivå enn foregående år. Resultatet preges av en stor økning i enkelte kostnadsposter knyttet til drift og svært store tapskostnader i forhold til normalen. Posten omtales nærmere i nedenfor.

Totalresultatet viser et overskudd på 167,2 mill. kroner. Fjorårets resultat etter skatt var tilsvarende på 206,4 mill. kroner. Resultatet gir en egenkapitalavkastning etter skatt på 6,6 % mot 9,3 % i 2024.

Bankens netto renteinntekter for 2025 ble 372 mill. kroner som er en reduksjon på 5,3 mill. kroner fra 2024. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) gikk rentenettoen ned fra 2,18 i 2024 til 2,00 % i 2025. Inntekter fra overført låneportefølje til kredittforetak blir klassifisert som provisjonsinntekter og ikke som renteinntekter. Provisjonen fra denne porteføljen tilsvarer en inntekt på 0,14 % av GFK. Slik sett blir samlede inntekter knyttet til utlån og innskudd samt renteplasseringer 2,14 % av GFK mot 2,23 % i 2024. Årsaken til nedgangen i rentenettoen sammenlignet med fjoråret er et litt lavere rentenivå i 2025 samt tøffere konkurranse mellom bankene i et marked med lavere vekst.

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester var i 2025 på 94,4 mill. kroner som er en økning på 21,6 mill. kroner sammenlignet med 2024 (72,7 mill. kroner). Den store økningen skyldes i hovedsak økte provisjonsinntekter fra kredittforetak (+18,6 mill. kroner) og økte provisjonsinntekter fra forsikringsområdet (+5,2 mill. kroner). På de øvrige provisjonsområdene er inntektene på om lag samme nivå som foregående år.

Banken har i 2025 en stor inntektsvekst i utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter. Dette er utbytte fra aksjeposter, realiserte gevinster/tap ved salg og resultatandel i datterselskaper. For 2025 er det nedsalget av aksjeposten i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS som resulterte i en bokført gevinst på 35,6 mill. kroner. Salget var en del av en omallokeringsprosess av eiersitsen i selskapet der banken solgte seg ned fra en eierandel på 9.7 % til 8,0 %.

Banken har videre en betydelig inntekt fra utbytter i ulike SpareBank 1-selskaper som banken har et strategisk eierskap i. For 2025 var denne inntekten på 24,5 mill. kroner. Utbytte fra investeringer i obligasjonsfond gav en inntekt på 20,2 mill. kroner. Inntekter fra datterselskaper inntektsført etter egenkapitalmetoden gav morbanken en utbytteinntekt i 2025 på 9,8 mill. kroner. Etter denne metoden blir bankens del av egenkapitalen beregnet og resultatet inntektsført i samsvar med eierandelen. Alle bankens datterselskaper er 100 % eid av banken. Mer om datterselskaper i avsnittet «Bankens datterselskaper» lenger bak i årsrapporten.

Banken har en del regnskapsposter som både er påvirket av og avhengig av utviklingen i rente- og verdipapirmarkedet. I posten «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter» inngår verdiendringer knyttet til aksjefond, obligasjonsfond, obligasjoner, rentebytteavtaler og fastrenteutlån. Posten har i 2025 en samlet inntekt på 7,1 mill. kroner. Fjoråret hadde en betydelig høyere inntekt som følge at større salg av aksjefondsandeler.

Bankens regnskap blir ført etter internasjonale regnskapsregler som i stor grad bygger på virkelig verdi. I lys av dette blir bankens fastrenteutlån og rentesikringsavtalene som rentesikrer disse lånene verdivurdert hvert kvartal.

Samlede driftskostnader økte med 16,8 % fra 255 mill. kroner i 2024 til 298 mill. kroner i 2025. Økningen kommer i hovedsak fra tre områder og er i stor grad knyttet til engangshendelser i året. Banken kjøpte i 2025 en større aksjepost i selskapet Eie AS. Dette var en transaksjon som krevde mye ekstern bistand både i forkant, gjennomføring og i etterkant. I tillegg har banken gjennomført flere kostnadsprosjekter i 2025, noen med ekstern bistand. Den høye aktiviteten i banken har også utløst flere revisjonshandlinger fra ekstern revisor. I sum har dette skapt en betydelig økning i kjøpte tjenester i 2025 og merkostnaden for året i forhold til 2024 utgjør 11 mill. kroner.

Den andre delen av kostnadsveksten kommer fra rettssaken som over tid har pågått mellom TietoEvry som leverandør og SpareBank 1 som kunde. Det har vært uenighet i tolkning av avtalevilkår og endelig dom falt i 2025. Denne resulterte i innbetaling av et engangsbeløp i juni samt noe økte IKT-kostnader fremover. Engangsbeløpet samt økte kostnader ut 2025 utgjør samlet en merkostnad for 2025 på 5,2 mill. kroner.

Det tredje kostnadselement som preger 2025 er økte alliansekostnader. Dette kommer i kjølvannet av færre medlemsbanker i Samarbeidende Sparebanker AS som fører til at det blir færre banker å dele kostnadene på. Dette har gitt en kostnadsøkning i 2025 på nesten 8 mill. kroner.

Banken fører leieavtaler etter IFRS 16. Dette gjør at direkte leiekostnader blir byttet ut med avskrivninger av en leierettighet. Dermed flyttes husleiekostnadene fra andre driftskostnader til posten «av-/nedskrivninger». Forskjellen i bokført kostnad er liten. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere spesifikasjon av denne posten og effekter finnes i note 2 og 41.

Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med IFRS 9 hvert kvartal. Gjennomgangen blir gjennomført for henholdsvis privat- og bedriftsmarkedsporteføljene med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer. Tapsføring og eventuell nedskriving blir vurdert og vedtatt av styret i forbindelse med kvartalsregnskapet fire ganger i året. Mer informasjon om disse vurderingene er omtalt i note 2 om regnskapsprinsipper.

Resultatførte tap i året utgjør 91,3 mill. kroner som er betydelig høyere enn tidligere år. Tapskostnaden fordeler seg med 48 mill. kroner i konstaterte tap knyttet til spesifikke engasjementer og 43 mill. kroner i økte tapsavsetninger knyttet til både enkeltengasjementer (trinn 3) og gruppevise avsetninger (trinn 1 og 2). Netto resultatførte tap utgjør 0,56 % av bankens balanseførte utlånsportefølje (overførte lån til kredittforetak er ikke med i grunnlaget). De høye tapskostnadene kommer i kjølvannet av den markante reduksjonen i igangsetting av nye boliger og fritidsboliger i Norge. Hele denne industrien er rammet og utfordrer kredittrisikoen knyttet til engasjementer relatert til dette markedet. Mer om bankens tapskostnad i note 11.

Bankens skattekostnad for 2025 er beregnet til 16,1 mill. kroner. Morbanken har i regnskapsåret 2025 gitt konsernbidrag som utnytter fremførbart underskudd i datterselskapene. Mer omtale av dette i kapittel om Balanseutvikling lenger ned.

Totalresultatet i morbanken på 167,2 mill. kroner er betydelig lavere enn styrets forventninger til året.

Det er morbanken som utgjør de største resultatpostene i konsernregnskapet. Datterselskapene blir konsolidert inn i konsernregnskapet med både inntekter og kostnader. Transaksjoner mellom selskapene blir eliminert. I tillegg blir bankens resultatandel fra den felleskontrollerte virksomheten Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) inntektsført i konsernregnskapet. Ved utbetaling av utbytte fra dette selskapet i året blir eliminert for ikke å få dobbel virkning. Nytt fra 2025 er at også bankens eierandel i det tilknyttede selskapet Eie AS blir innkonsolidert i konsernregnskapet.

Resultatet fra Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS blir innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. I 2025 er det bokført en resultatandel på totalt 38,7 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene (dette er bokført i konsernregnskapet, men ikke i morbankregnskapet). Resultatet er i hovedsak drevet av resultatet i Fremtind Forsikring. Øvrig resultatbidrag er i hovedsak knyttet til bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat. Resultatet i det tilknyttede selskapet Eie AS blir også innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Med kort eiertid i 2025 så påvirker dette selskapet konsernresultatet i beskjeden grad. Se note 38 for mer spesifikasjon.

Konsernets samlede inntekter øker med 4,7 mill. kroner fra 706,4 mill. i 2024 til 711,1 mill. i 2024. Inntektsutviklingen i datterselskapene er nærmere omtalt i kapittel om Bankens datterselskaper. Driftskostnadene øker i samme tidsrom med 34,9 mill. kroner fra 373,6 mill. til 408,5 mill. kroner.

Resultatet før skatt i konsernet ble 211,3 mill. kroner, mot 313,7 mill. kroner i 2024.

Konsernets totalresultat (etter skatt) endte på 194,2 mill. kroner mot 252,7 mill. i 2024. Dette gir en egenkapitalrentabilitet etter skatt på 7,5 %.

Kredittrisiko er definert som fare for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko er knyttet til mulige tap på utlån eller garantier til kunder, i tillegg til tap på plassering i verdipapir med mindre solide utstedere. Kredittrisikoen er bankens mest vesentlige risikoområde. Banken har standardiserte rutiner for kredittgivning, en etablert fullmaktstruktur og risikoklassifiserer alle utlån.

Utviklingen i mislighold har det siste året vært stabil og på et lavt nivå for privatmarkedet, men økt noe i bedriftsmarkedet. Brutto mislighold er ved utgangen av året på 0,56 %. Banken legger vekt på kvalitet i kredittsakene, og prising av utlån og kreditter skal gjenspeile kredittrisikoen.

Kredittporteføljen i personmarkedet har hatt en sterk vekst, veksten har primært vært innen lave risikoklasser, som avspeiler seg i nivået på forventet tap i utlånsporteføljen. Prisene på boliger i bankens markedsområde i Hallingdal og Valdres svinger i mindre grad enn i byene og på det sentrale Østlandet. Prisfall på boliger (og dermed mindre verdi på pantesikkerheten) vil kunne øke kredittrisikoen banken er eksponert for.

Bankens bedriftsportefølje er eksponert mot markedet i Hallingdal, Valdres og Stor-Oslo. Banken opplevde sterk utlånsvekst i 2023 i bedriftsmarkedet, mens veksten var fallende i 2024 og i 2025 har utviklingen vært en nullvekst. I utlånsengasjementene er det vektlagt at sikkerhetsverdiene skal være gode og dermed ha en buffer mot verdifall. Banken ser noen tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen hos enkeltselskaper, som har bidratt til at tapsavsetningene i bedriftsmarkedet har økt gjennom 2025.

Vi ser at deler av næringslivet har utfordringer som følge av etterspørselsendringer. Dette gjør at en del av bankens bedriftsmarkedsportefølje i 2025 har beveget seg fra kategorien friske lån (trinn 1) til kategorien lån med forringet kredittkvalitet og plassert i trinn 2. Volumet i trinn 2 øker med i overkant av 500 mill. kroner og samlet volum er nå på 1,2 mrd. kroner jf. note 8. Dette viser at kredittrisikoen i bedriftsmarkedsporteføljen er økt i 2025.

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere en økning i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis.

Banken har en fundingstrategi som skal gi en lav likviditetsrisiko gjennom spredning både i bredde og i lengde. En spredning i bredde går ut på å ha et balansert forhold mellom innskudd fra kunder, langsiktige og kortsiktige innlån, spredning til ulike markeder og låneinstrumenter. Spredning i lengde betyr å ha en forfallsstruktur med låneforfall til ulike tidspunkt, noe som reduserer refinansieringsrisikoen mest mulig. Forfallstrukturen kan variere over tid og blir påvirket av prisendringer på bankens innlån (kredittpåslag/kredittspread).

Konsernets utlån blir i hovedsak finansiert med kundeinnskudd, verdipapirgjeld og salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken bruker selvfinansieringsgrad som en styringsparameter. Historisk har denne vært høy, men høy utlånsvekst de siste årene har påvirket nøkkeltallet noe. Siste år er selvfinansieringsgraden stabil på rundt 79 %.

Samlede innlån har økt med ca. 1,2 mrd. kroner i løpet av året og er på nærmere 4,7 mrd. kroner ved årsslutt. Banken har alle innlån i det norske markedet fordelt på 11 obligasjonslån, 5 ansvarlige lån og to fondsobligasjonslån. Ved utgangen av året var ubenyttet oppgjørskreditt på 40 mill. kroner. Forfallstrukturen på innlånene har en tilfredsstillende fordeling på kort sikt, men økt finansieringsbehov gjør at årlige forfall vil være stigende i årene fremover.

Overføring av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS og næringslån til SpareBank 1 Næringskreditt AS er med på å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken. I løpet av året er overført volum til Boligkreditt økt med 850 mill. kroner og er på 7,4 mrd. kroner. Dette utgjør 30,6 % av alle bankens utlån. Banken har også til enhver tid en viss mengde boliglån som ligger klar til overføring. Dette i tilfelle et raskt finansieringsbehov og til å dekke opp et eventuelt prisfall i boligmarkedet.

I tillegg til interne retningslinjer for styring av likviditeten, er området også regulert av regulatoriske krav. Sentralt i disse reglene står LCR-kravet (Liquidity Coverage Ratio). Dette er en måling av bankens evne til å tåle en likviditetsutgang 30 dager frem i tid ved et stress i penge- og kapitalmarkedet. LCR-kravet er på 100 %. Banken rapporterer ved utgangen av 2025 en LCR på 211 % og med det tilfredsstiller banken kravet med relativt god margin.

Videre blir det stilt krav til at bankene skal ha en stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio – NSFR). Disse EU-baserte reglene stiller krav til bankens mer langsiktige finansiering. Banken rapporterer ved utgangen av 2025 NSFR-verdi på 127 %.

Markedsrisiko, eller kurs- og renterisiko omfatter bankens risiko knyttet til posisjoner i valuta, aksje- og rentemarkedet. Banken har ingen valutarisiko utover det som er knyttet til egen valutabeholdning.

Bankens policy for styring av markedsrisiko setter rammene for hvor stor renterisiko banken være eksponert for.

Mesteparten av bankens utlån og innskudd har flytende rente, dvs. at rentenivået blir regulert i takt med pengemarkedsrenta og utgjør derfor ingen renterisiko. Banken har også fastrentetilbud på utlån med binding i 3, 5 eller 10 år. På innskudd er det kvartalsvise tilbud om rentebinding i ett år. Dette gjør at noe av balansen er knyttet til fastrenteavtaler, som utgjør en renterisiko. Forventninger til fremtidig rentenivå avspeiler seg i prisingen av lånetilbudet og i et marked med raskt stigende renter, fremstår gjerne lånene som relativt høyt priset. Samlede utlån med fastrente var ved utgangen av 2025 på 610 mill. kroner. Dette utgjør kun 3,8 % av bankens balanseførte utlån. Av dette er 350 mill. kroner sikret med rentebytteavtaler (SWAP), hvor banken «selger» fastrente videre og «kjøper» flytende rente i finansmarkedet. På denne måten unngår banken en stor eksponering ved renteendringer. Mer detaljer om bankens renterisiko og finansielle derivater i hhv. note 15 og 28.

Banken har ved utgangen av året en samlet verdipapirportefølje på 982,5 mill. kroner i markedsverdi som blir forvaltet av en ekstern forvalter. Den ene porteføljen – med markedsverdi på 801,2 mill. kroner - består av obligasjoner med svært høy kredittkvalitet og som er tellende for bankens LCR-nøkkeltall. Avkastningen på porteføljen i året har vært på 5,1 %.

Den andre porteføljen består også av obligasjonsfond og har lik andel plassert i norske obligasjonsfond og internasjonale obligasjonsfond. Denne porteføljen har en markedsverdi på 181,3 mill. kroner, og har gitt en avkastning på 5,8 % i 2025.

Verdipapirporteføljen medfører at banken har en viss risiko for svingninger i aksje- og obligasjonsmarkedet.

Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Dette kan være:

• Menneskelig svikt eller manglende kompetanse
• Svikt i IKT-systemer
• Uklar policy, strategi eller rutiner
• Kriminalitet og internt mislighold

Det skal være en god risikokultur i konsernet, og det er løpende oppfølging av kvalitet og kontinuerlig forbedring. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko, skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det blir gjennomført jevnlige internkontroller på virksomhetsområdene. Riskoeiere og ledere har ansvar for internkontroll på egne områder, de har et kvalitetsansvar og står for oppfølgingen av medarbeiderne. Avdeling risikostyring og compliance overvåker og påser at internkontrollene utføres.

Compliancerisiko (etterlevelsesrisiko) er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres pådrar seg økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av uredelig opptreden, brudd på god forretningsskikk eller manglende etterlevelse av gjeldende rammeverk. Nytt regelverk som påvirker driften, skal fortløpende inkluderes i det interne rammeverket.

Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap, og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Årsaken kan være kraftig vekst eller kapitalbehov som følge av underskudd for å sikre videre drift.

Konsernet har hovedsakelig eierrisiko gjennom de indirekte eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS, og de direkte eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS samt andre SpareBank 1-selskaper. Alle disse eierandelene er små og under 2,5 % i alle selskap. Se ellers note 29 og 38 for oversikt over bankens anleggsaksjer.

ESG-risiko er risiko for økonomiske tap som følge av nåværende eller fremtidige effekter fra miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold. Sparebank 1 Hallingdal Valdres påvirkes av ESG-faktorer både direkte gjennom egen virksomheten og indirekte gjennom investeringer og motparter. ESG-risiko materialiserer seg gjennom, og kan påvirke, alle tradisjonelle kategorier av finansiell risiko.

En av de mest sentrale ESG-risikoene for konsernet er klimarisiko i utlånsporteføljen, særlig innen eiendom som utgjør en vesentlig del av bankens eksponering. Klimarisiko kan deles opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

• Fysisk klimarisiko omfatter både akutte og kroniske fysiske konsekvenser av klimaendringer. Akutt fysisk risiko oppstår som følge av ekstreme værhendelser, som økt nedbør, flom, skred, eller tørke. Kronisk fysisk risiko er gradvise endringer som økte temperaturer, endrede nedbørsmønstre eller stigende havnivå.
• Overgangsrisiko er risiko som oppstår i overgangen til en mer bærekraftig og lavutslippsbasert økonomi, og kan være knyttet til endringer i politikk, teknologi, regelverk og markedsforhold. For banken kan dette påvirke boligmarkedet gjennom strengere krav til energiklassifisering, manglende forsikring, tap av markedsandeler, endrede finansieringsforhold eller fallende leiepriser.

Håndtering av ESG-risiko er en integrert del av alle styrings- og policydokumenter i konsernet. Konsernet gjennomførte i 2025 en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere vesentlige ESG-tema. Konsernet er ikke rapporteringspliktig i henhold til CSRD, men vil fra regnskapsåret 2025 rapportere frivillig med en CSRD-tilnærming hvor vi ser til strukturen i European Sustainability Reportings Standards (ESRS).

Fra januar 2027 trår nye retningslinjer for ESG-risiko fra EBA i kraft. Disse innebærer tydelige forventninger til hvordan ESG-risiko skal integreres i rammeverket for risikostyring, risikoappetitt, internkontroll og ICAAP. Banken vil starte arbeidet med å sikre etterlevelse til de trer i kraft.

Kapitalstyring skal sikre at banken har en ønsket egenkapital sett i forhold til selskapets størrelse, risiko og kapitalkrav. Den skal videre sikre en optimal og effektiv bruk av egenkapitalen, sett i forhold til bankens virksomhet, risikoprofil og ønsket størrelse på egenkapital / ansvarlig kapital.

Kapitalkravet er et tredelt system fordelt på pilarer. Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og representerer det regulatoriske minstekravet til kapital. I Pilar 1 inngår også en rekke bufferkrav som kommer i tillegg til det regulatoriske minstekravet. Pilar 2 setter krav til at konsernet skal gjennomføre en årlig vurdering av kapitalbehovet ut fra den samlede risikoen som konsernet er eksponert for (ICAAP-prosess) og det som det ikke er satt av kapital til etter reglene for pilar 1. Finanstilsynet vurderer denne prosessen og regner seg frem til et krav etter pilar 2 som bankene må tilfredsstille. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et pilar 2-krav på 2,7 prosentpoeng, gjeldende fra 31. mars 20205. Kapitalmål blir fastsatt årlig i ICAAP-prosessen. Pilar 3 stiller krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3-rapporten) som publiseres samtidig med årsrapporten.

I den årlige ICAAP-prosessen ser man fremover og gjør ulike framskrivninger av kapitalbehovet. Framskrivningene tar hensyn til både forventet utvikling de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år (nedgangsscenario).

Nedenfor er fastsatt regulatorisk krav, kapitalmål og kapitaldekning pr. 31.12.25 ført opp i tabellform. Oversikten viser kapitaldekning for morbank med innkonsolidering av finansielle selskaper i samarbeidende gruppe:

Mer informasjon om konsernets- og bankens kapitaldekning er vist i note 5.

Selskapet ble stiftet i 2000. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte i 2007 85 % av aksjene i selskapet. De resterende 15 % ble kjøpt i 2011. Samme år ble Eiendomsmegleren Ringerike Hadelands avdelinger på Gol og i Hemsedal fisjonert ut og fusjonert inn i selskapet. Banken kjøpte også selskapet Hemsedal Eiendomsmegling AS i Hemsedal i 2011. Denne virksomheten ble også fusjonert inn i selskapet. Etter disse endringen skiftet selskapet navn til EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS. I januar 2026 endret selskapet kjedetilhørighet til EIE Eiendomsmegling. Selskapsnavn blir endret til Fjellmegleren AS, mens avdelingene har merkenavnet EIE Fjellmegleren med avdelingsnavn. 

Selskapet driver eiendomsmegling i Hallingdal fra kontor på Geilo, Gol, Ål, Hemsedal, Nesbyen og Flå. I Valdres har selskapet kontor på Fagernes og Beitostølen. Avdelingen i Bergen ble lagt ned i 2025. 

Virksomheten utgjorde i året til sammen 24 årsverk. 2025 var et utfordrende år for de fleste meglerselskap i Norge, men for Fjellmegleren har det vært god vekst både i omsetning i fortjeneste med selv med færre årsverk enn i 2024. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon og vil styrkes betraktelig med den nye merkevaren.  

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2025 på 6,9 mill. kroner som er en resultatoppgang fra 2024 hvor det lå på 5,7 mill. kroner. Driftsinntektene på 72,2 mill. kroner er 4,2 mill. kroner (6,2 %) høyere enn inntektene i 2024, dette skyldes høyere inntekter på “andre oppdragsinntekter, vederlagsinntekter er stabile på tross av færre omsetninger og færre ansatte.  

Driftskostnadene er også noe høyere, 3,5 mill. kroner, men har ikke samme vekst som inntektsnivået, noe som fører til økte marginer i 2025. Omsetningen i 2025 er primært relatert til bruktomsetningen på fritidsboliger og boliger, det er generelt sett lavt omsetningsnivå på nybygg. Prisene har holdt seg godt i et år med høyere rentenivå og har steget noe i de meste attraktive markedene. Markedet har imidlertid ikke vært villig til å betale prisen tilsvarende kostnadene ved å bygge nytt.  

Selskapet omsatte 707 eiendommer i 2025 - mot 800 eiendommer i 2024. Dette er 11 % færre omsetninger enn fjoråret. Provisjonsinntektene er derimot stabile som nevnt i avsnitt over med en økning på andre oppdragsinntekter. Selskapet har en svært sterk markedsposisjon i Øvre Hallingdal. Videre er det satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen. Det arbeides med en fast løsning på bemanning av kontoret på Flå. 

Det har vært igangsatt noen få nye fritidsboligprosjekter i 2025 og vi ser en liten økning på prosjektsalg i 2025. Selskapet jobber sammen med flere eiendomsutviklere og forventer at prosjektsalg vil få en større andel av omsetningen i 2026 sammenlignet med 2025. Oppgjørsfunksjonen er nå overført til EIE Oppgjør etter overgangen 6 januar 2026. Kvalitet og spesielt arbeidet med antihvitvasking er et prioritert område og man har sett en stor forbedring i 2025 på dette området. Ansettelse av ny kvalitets- og fagansvarlig setter enda mer fokus på forbedringspotensialet både på fag, kvalitet- og antihvitvask. 

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteutviklingen og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter. Pilene ser imidlertid ut til å peke i riktig retning.  

Selskapet leverer et resultat etter skatt på 5,3 mill. kroner sammenlignet med 4,4 mill. kroner i 2024 en økning på ca. 20 %.  

Selskapet ble stiftet i 2005. Selskapet har ingen aktivitet og ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2025 ble et overskudd på kr 81.233. I 2024 var overskuddet på kr 56.184.

Selskapet har som formål å investere i virksomheter. Selskapet ble stiftet i 1982 som et eiendomsselskap, men endret navn og formål i 2006. I 2009 kjøpte selskapet et tomteområde på Flå der målet er utvikling og salg til utbyggere. Utbyggingen av feltet startet i 2012 og eiendelene i selskapet består primært av 34 ferdigregulerte tomter hvor 17 tomter er klare for salg. I tillegg ligger det et areal på 54 dekar som er regulert til grøntareal, men som ved reguleringsendring kan omgjøres til tomter.

Selskapet kjøpte en eiendom i Hemsedal på tvangssalg i 2025. Eiendommen består av et garasjebygg som det kan bygges leiligheter over. Selskapet arbeider med å finne en kjøper som kan utvikle eiendommen i henhold til opprinnelige planer.

Selskapet har ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2025 ble et underskudd på kr 1.060.045 mot et underskudd på kr 3.210.104 i 2024. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet har for 2025 på kr 85.072.

Selskapet ble stiftet i 1998 med navnet HallingRegnskap AS. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte alle aksjene i selskapet i mai 2012 og selskapet endret navn til SpareBank 1 Regnskapshuset Hallingdal AS. Samme året ble bankens datterselskap Hemsedal Regnskap AS fusjonert inn i selskapet. I 2012 kjøpte også banken selskapet Valdres Regnskap AS som endret navn til SpareBank 1 Regnskapshuset Valdres AS. I 2014 fusjonerte disse to selskapene og fikk dagens navn. I 2021 kjøpte selskapet Fagernes Økonomiservice som ble innfusjonert i 2022. I 2025 kjøpte selskapet Los Regnskap AS, som også ble innfusjonert i løpet av året. Los Regnskap AS var lokalisert på Fagernes og på Fornebu, og gjennom denne transaksjonen har selskapet dermed utvidet sitt geografiske nedslagsfelt. Virksomheten utgjorte i 2025 til sammen 59 årsverk ved avdelingene på Fornebu, Flå, Nesbyen, Gol, Ål, Hemsedal, Fagernes og Heggenes.  

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2025 på 7,8 mill. kroner mot 3,3 mill. kroner i 2024. Driftsinntektene øker med 16,0 mill. Kroner, tilsvarende 27,5 %. Lønnsandelen i selskapet utgjør 68,5 % av totale driftsinntekter.  

Selskapet opplever en stabil og tilfredsstillende oppdragsmengde sett opp mot kapasiteten i selskapet. Også innenfor regnskapsføring blir det lagt ned mye internressurser for å møte et økende krav knyttet til arbeidet med antihvitvasking (AHV) og den generelle endringen i lovkrav som treffer bransjen.  

Selskapet har et resultat etter skatt på 6,1 mill. kroner mot 2,6 mill. kroner i 2024. 

Selskapet ble stiftet i 2009. Selskapet har ingen aktivitet og ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2025 ble et overskudd på kr 31.453, sammenlignet med et underskudd på kr 5.887 i 2024. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2025 på kr 215.674.

Selskapet ble stiftet i 2007 og driver utvikling av et hytteområde med 20 tomter i Tisleidalen. To hytter er bygget, men etter dette har aktiviteten i feltet vært lav. Selskapet har ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2025 ble et underskudd på kr 464.507 etter en nedskrivning av tomtefeltet med kr 400.000. I 2024 var underskuddet på kr 1.615.758. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2025 på kr 82.703.

Selskapet ble kjøpt i 2025. Selskapet eier en forretningstomt i Fagernes sentrum som er aktuell for et framtidig kontorlokale for konsernet på Fagernes. Resultatet etter skatt i 2025 ble et underskudd på kr 204.859. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2025 på kr 262.640.

Nye og endrede regnskapsstandarder og fortolkninger utgitt av IASB vil kunne påvirke konsernets fremtidige rapportering. Det foreligger ingen nylige vedtatte og ikke-ikraftsatte IFRS eller IFRIC-fortolkninger som forventes å ha en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

IFRS 18 erstatter IAS 1 og gjelder for regnskapsperioder som starter 1. januar 2027, med mulighet for tidligere anvendelse om EU-godkjenner det.

IFRS 18 skal styrke sammenlignbarhet og transparens i finansregnskapet ved å innføre klarere struktur og mer konsistent presentasjon.

IFRS 18 medfører særlig endringer i resultatregnskapet, hvor to nye obligatoriske delsummer innføres: driftsresultat og resultat før finansiering og skatt. Inntekter og kostnader skal klassifiseres i nye kategorier (drift, investering, finansiering, skatt og avviklet virksomhet), noe som påvirker hvordan finansinstitusjoner presenterer renteinntekter, provisjonsinntekter og verdiendringer.

Standarden stiller også krav til opplysninger om management-definerte resultatmål (MPMs), det vil si resultatmål som kommuniseres utenfor IFRS-regnskapet. Disse skal defineres, forklares og avstemmes mot IFRS‑delresultater i en samlet note. Videre skjerpes prinsippene for aggregering og disaggregasjon, og noteinformasjonen skal gi bedre innsikt i virksomhetens aktiviteter og resultatkomponenter.

IFRS 18 skal anvendes retrospektivt, og banken må derfor utarbeide sammenligningstall for 2026 etter den nye standarden. Overgangen vil kunne påvirke presentasjon, nøkkeltall, styringsparametere og interne rapporteringsprosesser, og krever derfor planlegging i forkant av ikrafttredelsen. Konsernet vil anvende disse endringene når de trer i kraft.

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i tusen kroner med mindre annet er angitt.

Bankens eierandeler i datterselskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i morbankens regnskap.

Konsernregnskapet omfatter banken og dens datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. Denne standarden angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt:

• banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet
• banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten
• banken har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse.

Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.

En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.

Felleskontrollert virksomhet kan bestå av felleskontrollert drift, felleskontrollerte eiendeler og felleskontrollerte foretak. Felles kontroll innebærer at SpareBank 1 Hallingdal Valdres gjennom avtale utøver kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og til kostmetoden i morbankregnskapet.

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar regnes som investering i felleskontrollert virksomhet.

Se mer utfyllende informasjon investering i eierinteresser i note 38.

Tilknyttet selskap er et selskap der banken har betydelig innflytelse. Normalt er det betydelig innflytelse når banken har en eierandel på 20-50 % av stemmeberettiget kapital. Investering i tilknyttet selskap regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Investeringen balanseføres til anskaffelseskost ved førstegangsinnregning og justeres deretter for endring i bankens andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket. Banken resultatfører sin andel av resultatet i det tilknyttede foretaket. I morbankens regnskap regnskapsføres tilknyttede foretak til kostmetoden.

Bankens investering i Eie AS regnes som investering i tilknyttet virksomhet.

Se mer utfyllende informasjon om investering i eierinteresser i note 38.

Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt fordring på sentralbanken. Likviditetsbeholdningen i kontantstrømoppstillingen inkluderer i tillegg netto utlån og fordring på andre kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Kontantstrømmen er satt opp etter direkte metode.

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier:

• virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (other comprehensive income - OCI)
• amortisert kost.

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.

Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregnings-effekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.

Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS som finansieringsverktøy (se note 9). Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til kredittselskapene. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat.

Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til person- og bedriftsmarkedskunder, er det derfor konkludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av fastrenteutlån, klassifiseres til måling til virkelig verdi over OCI. BM-utlån som ikke er fastrenteutlån måles til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner måles også til amortisert kost.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, samt instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig misforhold grunnet regnskapsføring til virkelig verdi av derivater brukt til økonomisk sikring, har SpareBank 1 Hallingdal Valdres valgt å måle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter med unntak av datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter
Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter blir regnskapsført i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Hallingdal Valdres regnskapsfører alle derivater og egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat.

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss - ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter dette tidspunktet skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på 12-måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert PD og observert LGD, som danner grunnlag for estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.

Trinn 2:
Trinn 2 i tapsmodellen omfatter eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer.
2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken, og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på «watchlist» eller at kontoen er i såkalt «forbearance». Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:

1. Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller
2. Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/ forbearance

1. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens PD på rapporteringstidspunktet med PD måneden som kontoen ble opprettet/fornyet på.

Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden.

Konsernet følger European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjonen i kapitalkravsforordningen (CRR) samt presiseringer i CRR/CRD-forskriften.

Mislighold er definert som betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking (unlikeliness to pay - UTP).

Følgende regler for kategorisering av trinn 3 gjelder:

1. Betalingsmislighold er definert som vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet. Terskelverdier for vesentlig overtrekk er gitt i CRR/CRD IV- forskriften.
2. Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil oppfylle sine forpliktelser.

Misligholdsdefinisjonen innebærer karenstid som tilsier at kunden blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstiden er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.

Ved mislighold blir kundens samlede engasjement regnet som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte engasjementer. Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte engasjementer over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning).

Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger (trinn 3) føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.

Scenariovekting
De forventede tapene blir beregnet for hver konto basert på tre ulike makroscenarioer. Summen av de tre vektede scenarioene utgjør forventet kredittap per konto. De ulike makroøkonomiske scenariene er «base case» (normal makroøkonomiske situasjon), «worst case» (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og «best case» (et scenario i høykonjunktur).

Vektingen holdes stabil så lenge det ikke skjer makroøkonomiske endringer som underbygger justering. I en normal situasjon vil en vekting på hhv. 80 % sannsynlighet for at normalscenarioet inntreffer, 10 % sannsynlighet for at nedgangsscenarioet inntreffer og følgelig 10 % sannsynlighet for at høykonjunkturscenarioet inntreffer bli lagt til grunn. Banken har i 2025 benyttet en vekting på 80 % sannsynlighet for at normalscenarioet inntreffer, 10 % sannsynlighet for at nedgangsscenarioet inntreffer og 10 % sannsynlighet for at høykonjunkturscenarioet inntreffer. Dette er nærmere omtalt i note 3.

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsførers som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.

Modifiserte lån der kunder er i en vanskelig økonomisk situasjon er gjenstand for individuell vurdering om behov for nedskrivning eller tapsavsetning.

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.

Eiendom, anlegg og utstyr førstegang innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger 50 år

Faste tekniske installasjoner 10 år
Maskiner og IT-utstyr 4-5 år
Transportmidler 4-5 år
Inventar 5-10 år

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

Etter IFRS 16-standarden skal vesentlige leieavtaler balanseføres. Standarden krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate og innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet og morbank har benyttet seg av dette fritaket. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.

Flere detaljer rundt leieavtaler kan leses i note 41.

Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet under ordinære avskrivninger. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.

Renteinntekter beregnet etter effektiv rente-metode presenteres separat i resultatoppstillingen. Dette innebærer at renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost og renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på kunder». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på verdipapir». Urealisert verdiendring på lån med pant i bolig vurdert til virkelig verdi over OCI vises for trinn 1 under utvidet resultatregnskap.

Rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid.

For rentebærende fordringer som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer, mens renteelementet klassifiseres som renteinntekt.

Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.

Banken mottar rentebidrag fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt og Næringskreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.

Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres har etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.

Innskuddsbasert ordning
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Premier til AFP blir også behandlet som en innskuddsbasert ordning.

Avtalefestet førtidspensjon
Morbanken og SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS har inngått avtale om avtalefestet pensjon. AFP er en livsvarig ytelse som er frikoblet arbeidsinntekter som samtidig opptjenes. Det skjer derfor ingen avkortning i AFP-pensjonen om man på samme tid mottar lønn. Denne avtalen blir behandlet som en innskuddsbasert ordning og kostnadsført direkte.

Øvrige ordninger
Administrerende direktør har i tillegg en avtale om ytelsesbasert pensjon som innebærer 70 % pensjon. Pensjonsavtalen er livsvarig og ble i sin helhet avsatt fram til det tidspunktet adm. direktør kunne pensjonere seg - fra fylte 62 år. Avsetningen er aktuarberegnet. Det er inngått avtale om å stå i stillingen til fylte 65 år. Opparbeidet avsetning beholdes og utbetalingen frem til fylte 70 år økes noe for å kompensere for senere pensjonsalder. I perioden 62-65 år har adm. direktør vanlige lønnsbetingelser og det settes ikke av ytterligere beløp til den ytelsesbaserte pensjonen.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres deler sin virksomhet i følgende segmenter: bank, eiendomsmegling, regnskapstjenester samt øvrig virksomhet.

Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8. Segmentinformasjonen er tallfestet i note 4.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har endret prinsipp vedrørende bokføring av utbytte i 2025 og har endret sammenliknbare tall for 2024. Banken hadde frem til 2024 bokført utbytte som annen gjeld.

Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver presenteres som egenkapital frem til det er vedtatt i bankens forstanderskap (generalforsamling) og utbetalt.

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.

Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

I note 6 er bankens risikoklassifiserings-system nærmere omtalt. Dette systemet bygger på sannsynlighet for mislighold (PD) og sikkerheten i hvert enkelt engasjement. Begge faktorer er forbundet med en naturlig usikkerhet. Estimert kredittkvalitet av utlån er nærmere opplyst om i note 8 og 14.

Det vises til note 2 for en detaljert beskrivelse av anvendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inneholder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og viktige forutsetninger i den generelle tapsmodellen.

Målingen av nedskrivingen for forventet tap i den generelle tapsmodellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kredittforverringen måles ved utviklingen i økonomisk PD. Økonomisk PD er bankens beste vurdering av kundens misligholdsrisiko. Banken definerer at en vesentlig grad av kredittforverring inntreffer når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. I tillegg anses kredittrisikoen for å være vesentlig økt når en konto er i overtrekk eller har restanse på 30 dager eller mer, samt når kunden er satt til særlig oppfølging.

Banken gjennomgår store deler av bedriftsmarkedsporteføljen hvert kvartal med spesielt fokus på misligholdte lån og vurderer behovet for tapsavsetninger. I dette ligger også oppfølging av lån som holdes under spesiell observasjon samt alle større lån i bedriftsmarkedet. Lån til privatpersoner gjennomgås også kvartalsvis med utgangspunkt i at de er misligholdt mer enn et visst antall dager. Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring i note 6.

Scenariovekting og estimat på forventet utvikling på misligholds- og tapsnivå
Den generelle tapsmodellen beregner forventet kredittap under tre scenarier for økonomisk utvikling; et forventet scenario (base case), et nedsidescenario (worst case) og et oppsidescenario (best case). Scenarioene benytter ulike estimerte fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD). I kombinasjon med estimert eksponering ved mislighold (EAD), er PD og LGD de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet kredittap (ECL).

Base case er forventet utvikling, og de makroøkonomiske prognosene i Norges Bank Pengepolitisk rapport 4/25 er lagt til grunn for dette scenarioet.

Best case reflekterer økonomiske utsikter som er bedre enn forventet utvikling, og PD og LGD settes lavere enn i base case. Utgangspunktet er observert nivå for mislighold og tap i en historisk oppgangskonjunktur. Worst case reflekterer økonomiske utsikter som er vesentlig dårligere enn forventet utvikling, og PD og LGD settes høyere enn i base case. Utgangspunktet er forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stress-scenarioer for andre formål i bankens kredittstyring. Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon.

Det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario presentert under. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene. Banken definerer situasjonen til å være «normal» selv om enkelte bransjer opplever tøffere tider. I en normalsituasjon er scenariene vektet 80-10-10 (hhv. «base» - «worst» - «best»). Den viser også hvordan makroforhold påvirker avsetningene.

Faktisk utvikling
Banken foretar overstyringer i modellen dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Slike individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangsberegning av individuelle nedskrivninger. For lån med flytende renter tas det hensyn til senere renteendringer.

Basert på ulike metodikker og analyser vurderes næringsengasjementer av en viss størrelse individuelt. Banken vurderer også blant annet kundegrupper og bransjesegmenter. Banken utarbeider en kvartalsvis bransjeanalyse for vårt markedsområde. I denne analysen vurderes tapsrisikoen i enkeltbransjer. Identifisering av enkeltselskaper eller bransjer med forhøyet risiko kan føre til at enkeltselskaper eller hele bransjer trinnforflyttes i tapsmodellen. Manuelle trinnforflyttinger i 2025 er basert på individuelle vurderinger. Det er ikke gjennomført bransjeflytting. Dette begrunnes med at god kjennskap til enkeltengasjementer gir en mer presis vurdering enn å flytte hele bransjer.

Enkelte næringsengasjementer er modelloverstyrt ett trinn med negativ migrering. Dette er selskaper hvor det gjerne ikke er observert vesentlig grad av kredittforverring, men ulike forhold og indikasjoner tilsier at kredittrisikoen kan ha økt uten at tapsmodellen fanger det opp.

Enkeltengasjementer som er vurdert å ha forhøyet risiko/svekket betalingsevne, som følge av dagens markedssituasjon, er overstyrt fra trinn 1 til trinn 2 i modellen.

Egenkapitalinteresser vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet. Egenkapitalinteresser vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil dermed kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs.

Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Virkelig verdi på strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til nylig emisjonskurs.

Verdien på fastrentelån vurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for utlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån. Virkelig verdi av boliglån med flytende rente blir estimert basert på pålydende saldo og forventet tap.

Prosessen for risikoidentifikasjon tar utgangspunkt i konsernets strategiske målbilde, er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder. For de områder hvor effekten av de etablerte kontroll- og styringstiltakene ikke vurderes som tilfredsstillende, iverksettes forbedringstiltak.

Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom kvartalsvise risikorapporter og compliancerapporter til administrasjonen, risiko- og revisjonsutvalget og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av Avdeling risikostyring og compliance, som er organisert uavhengige av forretningsenhetene.

Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak, samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur.

Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.

Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde, vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskaps- og kontinuitets planer for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.

Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid til og søkelys på sentrale oppgaver.

Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godtgjørelse.

Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet. Instruks for utvalgene fastsettes av styret.

Risiko- og revisjonsutvalget er et forberedende organ for styret i saker som vedrører konsernets risikostyring og internkontroll, finansiell informasjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalget består av fire styremedlemmer. Styreleder er leder av utvalget.

Godtgjørelsesutvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjiktet i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av fire styremedlemmer.

Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen, og er ansvarlig for implementering av effektive risikostyringssystemer i konsernet og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.

Ledere av fag- og støtteområdene har ansvaret for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvarsområder, og skal påse at risikostyring og eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende direktør.

Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer direkte til administrerende direktør. I tillegg har avdelingen adgang til å rapportere direkte til styret. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter.

I datterselskapene skal det være utpekt en person som skal samarbeide med avdeling for risikostyring og compliance og ivareta risikoansvaret i det respektive datterselskap.

Internrevisjonen er en utkontraktert tjeneste som rapporterer til styret og er primært styrets, men også administrasjonens redskap, for overvåking av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmessighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring.

Kredittpolicy er fastsatt av styret og gjennomgås årlig av styret. Konsernets kredittpolicy fokuserer på risikosensitive måltall og rammer, som er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Kredittrisiko er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Konsernet bruker aktivt risikoklassifiseringssystem, risikoprisingsmodell og et porteføljestyringssystem for å styre utlånsporteføljen i tråd med rammer, retningslinjer og rutiner og fullmakter.

Dette setter klare krav til kredittbehandlingsprosessen og risikovurderingene. De ovennevnte risikostyringssystemene dekker både kunder i bedrifts- og personmarkedsområdet. Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar utgangspunkt i statistiske beregninger. Modellene valideres minst årlig og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD):

Kundene blir klassifisert i risikoklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2 risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.

1. Forventet eksponering ved mislighold (EAD):

Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.

1. Tap ved mislighold (LGD):

Dette er en vurdering av hvor mye konsernet vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid.

De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper – henholdsvis laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold (PD).

Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdsannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet.

Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.

Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret.

Se note 7-14 for mer detaljer om konsernets kredittrisiko.

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedspriser som renter. Risikoen for endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.

Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften som funding og rentehandel.

Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for de ulike delene av markedsrisikoen. Rammene settes for aksjerisiko, renterisiko, spreadrisiko, og eiendomsrisiko. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Ytterligere informasjon om markedsrisiko finnes i note 15.

Likviditetsrisiko defineres som risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene, og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis.

Banken har en beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder som er en del av bankens samlede beredskapsplan.

Avdeling økonomi og finans i konsernadministrasjonen har ansvaret for likviditetsstyringen og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien, mens avdeling risikostyring og compliance overvåker utnyttelsen av rammer i henhold til likviditetsstrategien.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. For å redusere likviditetsrisikoen ytterligere, holdes en reserve i form av kommiterte trekkrettigheter.

Mer detaljer om konsernets likviditetsrisiko finnes i note 16 og 17.

Operasjonell risiko i SpareBank 1 Hallingdal Valdres defineres som risikoen for tap, som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et mål om lav operasjonell risiko og lave operasjonelle tap.

Styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre effektiv og vellykket drift og at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur. Operasjonelle hendelser registreres i en hendelsesdatabase slik at forbedringstiltak kan vurderes og igangsettes der hvor det vurderes hensiktsmessig.

Avdeling risikostyring og compliance har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen.

Compliancerisiko (etterlevelsesrisiko) er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres pådrar seg økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av uredelig opptreden, brudd på god forretningsskikk eller manglende etterlevelse av gjeldende regelverk. Konsernet arbeider løpende med å videreutvikle og forbedre prosesser og etterlevelseskultur for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Nytt regelverk som påvirker driften, skal fortløpende inkluderes i det interne rammeverket.

ESG-risiko er risiko for økonomiske tap som følge av nåværende eller fremtidige effekter fra miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold. Sparebank 1 Hallingdal Valdres påvirkes av ESG-faktorer både direkte gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom investeringer og motparter. ESG-risiko materialiserer seg gjennom, og kan påvirke, alle tradisjonelle kategorier av finansiell risiko. En av de mest sentrale ESG-risikoene for konsernet er klimarisiko i utlånsporteføljen, særlig innen eiendom som utgjør en vesentlig del av bankens eksponering. Klimarisiko kan deles opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko og overgangsrisiko

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold.

Eksempler på fysisk klimarisiko for SpareBank 1 Hallingdal Valdres kan være:

• Risiko for at bygg kan utsettes for fysiske ødeleggelser som følge av klimaforandringer. Dette kan eksempelvis være eksponering mot jordras og flom.
• Risiko for økte materialpriser i bygg og anleggsbransjen, samt feil på bygg dersom disse ikke dimensjoneres etter beliggenhet og/eller et klima preget av mer ekstremvær.
• Risiko for ekstremnedbør og lengre tørkeperioder som vil påvirke inntektsgrunnlaget for bøndene.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologiutvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet. Eksempler på overgangsrisikoer for SpareBank 1 Hallingdal Valdres kan være:

• Risiko for strengere krav til energimerkinger på boliger.
• Risiko for strengere utslippskrav for anleggsmaskiner og krav til el-maskiner. Dette kan føre til feilinvesteringer.
• Risiko for endring av forskrifter og reguleringer som har som mål å redusere energiforbruk i bygninger.
• Risiko for strengere krav til ivaretakelse av biologisk mangfold og hensyn til naturrisiko og strengere krav til å bygge i nye områder.

For å håndtere disse klimarisikoene og andre ESG-relaterte risikoer, er ESG-risiko er en integrert del av alle styrings- og policydokumenter i konsernet. Konsernet gjennomførte i 2025 en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere vesentlige ESG-tema.