SpareBank 1 Hallingdal Valdres er ikke rapporteringspliktig i henhold til CSRD, men velger å rapportere med en CSRD-tilnærming med utgangspunkt i European Sustainability Reportings Standards (ESRS) for å sikre transparens og sammenlignbarhet for våre interessenter. Dette medfører rapportering i samsvar med strukturen i ESRS, men med større grad valgfrihet relatert til hva som inkluderes. Rapporten bygger på dobbel vesentlighetsanalyse og fokuserer på områder som anses å være sentrale for konsernets bærekraftarbeid, oppfølgning av bærekraftsmål, og øvrige forhold som gir konsernets interessenter verdi. Bærekraftrapporten er ikke underlagt krav om attestasjon og er ikke attestert av revisor.
Bankens bærekraftrapport skal gi våre interessenter et objektivt og relevant bilde av konsernets håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Rapporten dekker perioden 1. januar til 31. desember 2025.
Bærekraftrapporten følger samme tilnærming til konsolidering som finansregnskapet, og inkluderer de samme datterselskapene. Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres består av morbanken og to datterselskap; Regnskapshuset Valhall og Fjellmegleren, samt en rekke mindre datterselskaper.
Rapporten dekker oppstrøms og nedstrøms verdikjede i tillegg til våre egne aktiviteter. Vår verdikjede og tilknytninger til vesentlige bærekraftforhold er beskrevet under Strategi, forretningsmodell og verdikjede.
Andre rammeverk og reguleringer inkludert konsernets rapportering
SpareBank 1 Hallingdal Valdres er forpliktet til å overholde Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven skal påse at bedrifter har respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Videre skal den sikre at offentligheten får tilgang til informasjon om hvordan virksomheter kartlegger og håndterer eventuelle negative konsekvenser. Vår redegjørelse av aktsomhetsvurderingen i henhold til Åpenhetsloven vil bli publisert på vår hjemmeside innen fristen 30.06.2026.
Konsernet utarbeider en likestilling- og mangfoldsrapport som oppfyller både aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven, og dekker samtidig kravene til sertifiseringen Likestilt arbeidsliv. Likestillings- og mangfoldsrapporten skal sammen med rapporteringen på S1 Egne ansatte i bærekraftsrapporten, sikre en helhetlig og transparent rapportering på vårt arbeid med likestilling og mangfold.
Særlige omstendigheter
Konsernets doble vesentlighetsanalyse legger grunnlaget for hva som inngår i bærekraftsrapporten. For nærmere beskrivelse av den doble vesentlighetsanalysen, se Prosessen for å vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.
Det vil være usikkerhet i estimater i rapporten, dette gjelder særlig i forbindelse med rapporteringen av finansierte utslipp som i stor grad baseres på gjennomsnittlige utslippsfaktorer for ulike sektorer. For mer informasjon om metodikk brukt i klimaregnskapet, se Klimagassregnskap 2025.
Tidshorisonter
Foretaket har ikke avveket fra tidshorisonter definert i ESRS. Dette er de samme tidshorisontene som er blitt brukt i den doble vesentlighetsanalysen.
Kort sikt = under 1 år
Mellomlang sikt = mellom 1 og 5 år
Lang sikt = Over 5 år
Endring i rapportering og korrigering av tidligere års rapportering
Overgang til å rapportere med CSRD-tilnærming med utgangspunkt i ESRS-rammeverket medfører endringer i rapporteringspraksis. Konsernet har fram til 2023 rapportert etter GRI i en separat bærekraftsrapport, men velger nå å rapportere med en CSRD-tilnærming som beskrevet over. I 2024 rapporterte SpareBank 1 Hallingdal Valdres vesentlig bærekraftsinfomasjon, inkludert klimaregnskap, i en kortere versjon på vår nettside. For opplysninger knyttet til bruk av estimater og endringer i rapportering av finansierte klimagassutslipp, se 2.2 Klimaendringer (ESRS E1).
2.1.2 Styring
Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
Styret i morbank har det overordnede ansvaret for bærekraft i konsernet, inkludert ansvaret for å fastsette strategi, mål, policy og risikotoleranse. Bærekraft er integrert i vår forretningsstrategi og strategien forankres og vedtas også i datterselskapenes styre.
Internrevisjonen skal være styrets forlengede arm i administrasjonen. Funksjonen skal årlig gjøre en uavhengig vurdering av administrasjonens risikohåndtering og risikostyring, inkludert bærekraftrisiko og påse at styring og kontroll av bærekraftrisiko i selskapet følges opp og dokumenteres i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og interne retningslinjer og rutiner.
Administrerende direktør har overordnet ansvar for det daglige arbeidet med bærekraft og følger opp strategiarbeidet, konsernets risikoutvikling i forhold til fastsatte mål, at vi har en forsvarlig risikostyring i tråd med styrets retningslinjer og at selskapet følger opp rapportering vi er forpliktet til i henhold til regelverk og forpliktelser. Dette er gjeldende for alle fagområder, inklusiv bærekraft.
Daglig leder i datterselskap er ansvarlig for å følge opp og påse at strategi og styringsdokument blir etterlevd i datterselskap. Daglig leder har en viktig rolle i å sette retning og ha nødvendig fremdrift i eget selskap, så nødvendige tiltak blir gjennomført på bærekraftsområdet.
Ledere og fagansvarlige har et eget eierskap knyttet til bærekraft i sitt virksomhetsområde og er ansvarlige for implementeringen innenfor sitt virksomhet-/fagområde og i sine policydokumenter. Slik ønsker vi å sikre at bærekraft er et felles ansvar i organisasjonen og en del av alle våre aktiviteter, beslutninger og prosesser.
Mangfold og bærekraftkompetanse i styret og konsernledelsen
Styret i SpareBank 1 Hallingdal Valdres har åtte medlemmer - 50 % kvinner og 50 % menn. Seks av styremedlemmene er uavhengige medlemmer, mens to er ansattrepresentanter. Se 1.5.2 Presentasjon av styret for nærmere beskrivelse av styret og styremedlemmenes relevante erfaring. Konsernledelsen i SpareBank 1 Hallingdal Valdres har ni medlemmer, 44 % er kvinner og 56 % er menn. Presentasjon av konsernledelsen finnes på nettsiden vår.
Vi har ikke kartlagt bærekraftskompetansen i styret og konsernledelsen, men har en ambisjon om å gjennomføre en kartlegging i løpet av 2026 og rapportere i neste års rapport.
Risikoer relatert til bærekraftsrapportering
Det nye bærekraftsdirektivet (CSRD) øker både omfanget og kravene til kvalitet i bærekraftsrapporteringen. Selv om vi ikke er rapporteringspliktige og dermed rapporterer frivillig og ikke fullstendig etter CSRD forventer vi allikevel en økt risiko i de første årene av innføringen. Følgende risikoer er identifisert:
Feilaktige tall, manglende eller ufullstendige data, herunder svak sporbarhet eller svikt i datainnhenting fra tredjepart.
Mangelfull internkontroll av bærekraftsrapporteringen.
Generell feilrapportering som kan gi misvisende beslutningsgrunnlag, herunder bruk av estimat og proxy-data i mangel av primærdata.
Risiko for grønnvasking: Risiko for at rapportering skjønnmaler bærekraftprofilen til konsernet (grønnvasking), i strid med Markedsføringsloven og EU-direktiver om bærekraftpåstander og forbrukervern i det grønne skiftet.
Vesentlige endringer, feil eller unøyaktigheter i estimerte finansierte utslipp, for eksempel metodevalg, antagelser, datakilder og konsolideringsgrenser.
Listen er ikke uttømmende, og vi vil kontinuerlig oppdatere når vi får ny innsikt. For å redusere risikoen vil vi jobbe med å forbedre data– og internkontroller. Vi skal trinnvis forbedre datagrunnlag og metode, for eksempel ved å sikre bedre innhenting av primærdata fra kunder. Vi vil også ha et aktivt forhold til grønnvaskingsforebygging og ha systematiske gjennomganger av kommunikasjon for å sikre etterlevelse av grønnvaskingsplakaten.
2.1.3 Strategi
Strategi, forretningsmodell og verdikjede
SpareBank 1 Hallingdal Valdres er en regional selvstendig sparebank med lokal forankring, og er det største lokaleide finanshuset i Hallingdal og Valdres. Konsernet er lokalisert i 11 kommuner.
SpareBank 1 Hallingdal Valdres er en del av SpareBank 1 Alliansen som består av flere selvstendige sparebanker over hele landet. Konsernet har, med sine datterselskaper, 232 ansatte per 31.12.2025.
Vår verdikjede gir et bilde av hvordan konsernet skaper verdi, og hvor påvirkninger, risikoer og muligheter kan oppstå. Verdikjeden danner grunnlaget for vesentlighetsanalysen og gir nødvendig kontekst for vurderingene som er gjort. Den synliggjør også konsernets oppstrøms- og nedstrømsrelasjoner, og styrker transparensen i rapporteringen.
Bankens visjon og ambisjon på bærekraft
SpareBank 1 Hallingdal Valdres skal være en pådriver og tilrettelegger for omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Som regionalt finanskonsern har vi en viktig samfunnsrolle i en tid med store strukturelle endringer. Vi ønsker et robust, rettferdig og bærekraftig samfunn, og arbeidet vårt er forankret i kravene EU og norske myndigheter har satt for omstilling til en mer ressurseffektiv økonomi.
Bærekraft er integrert i virksomhetsstrategien. Det innebærer at vi arbeider helhetlig med bærekraft i hele forretningsmodellen – innen utlån, investeringer, risikostyring og drift. Vi skal følge gjeldende regelverk, samtidig som vi støtter kunder og andre interessenter i deres overgang til et lavutslippssamfunn. Våre fire strategiske hovedretninger er:
Lønnsom og ansvarlig drift: Vi skal drive effektivt, redusere ESG-risiko og utvikle produkter i tråd med regelverket. Bærekraft skal integreres i alle prosesser og bidra til langsiktig lønnsomhet.
Klimaarbeid og naturhensyn: Vi skal redusere egne utslipp, planlegge for netto null i 2050 og håndtere klima- og naturrisiko i utlån, investeringer og drift.
Sosialt ansvar og robuste lokalsamfunn: Vi skal tilby ansvarlige finansielle tjenester, bidra til et rettferdig og inkluderende samfunn, styrke lokalt engasjement og sikre god kundebeskyttelse.
God styring og etterlevelse: Vi skal ha tydelige styringsstrukturer, høy etisk standard, transparent rapportering og aktivt bidra til felles standarder i SpareBank 1-alliansen.
Vårt arbeid med bærekraft styres av Styringsdokument for bærekraft, som setter rammene for hvordan vi integrerer bærekraft i strategi, utlån, investeringer, risikostyring og drift. Dokumentet er premissgivende for våre policyer og beskriver prinsipper, mål og roller som gjelder for hele konsernet. Det tydeliggjør hvilke minstekrav vi stiller til menneskerettigheter, miljø og virksomhetsstyring i vår verdikjede. Dokumentet sier også noe om hva vi ikke finansierer og hva vi ønsker å finansiere mer av – se liste under:
Interessentdialog
SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et strukturert og kontinuerlig arbeid med interessentdialog. Konsernet har dialog med interessenter gjennom en rekke kanaler, både internt, ut mot kunder og i tilknytning til forretningsprosesser, samt gjennom samhandling med eiere og samfunnsaktører. Se tabell for mer informasjon om interessentdialog med våre viktigste interessenter.
Interessent
Hvorfor
Hvordan
Kunder
Gir innsikt i behov, forventninger og tilfredshet, og sikrer at produkter og tjenester er relevante.
Løpende - Kunde- og markedsundersøkelser, kundemøter, årsrapporter og kvartalsberetninger, vår hjemmeside og andre kanaler, nyhetsbrev, seminarer, webinarer og kundekvelder.
Ansatte
Ansatte er en av våre viktigste ressurser. Dialog gir innsikt i kompetansebehov, arbeidsmiljø, utviklingsmuligheter og organisatoriske risikofaktorer. Ansatte bidrar med fagkunnskap og erfaringer som styrker kvaliteten i vurderinger og beslutninger.
Gir forståelse av risikoer, muligheter og utfordringer knyttet til bærekraft i verdikjeden.
Løpende - Kontrakts- og samarbeidsmøter ved inngåelse og oppfølging, etiske retningslinjer, informasjonsdeling og samarbeid på tvers i hele alliansen og Samspar.
Konkurrenter
Bidrar til forståelse av markedstrender og utvikling som påvirker virksomhetens posisjon.
Løpende - ved bransjesamlinger - Årsrapporter, hjemmesider, markedsanalyser og bransjefora.
Styret og eiere
Sikrer forankring av strategiske prioriteringer og rapportering av vesentlige forhold.
Løpende – Styremøter kvartalsvis, rapportering og strategisamlinger
Forstanderskapet
Ivaretar formelle eierinteresser og forventninger knyttet til styring og resultat.
Årlig - Årlig generalforsamling med rapportering og dialog
Lokalsamfunn
Gir innsikt i samfunnsbehov, lokale virkninger og forventninger til banken som aktør.
Løpende – Lokal tilstedeværelse, kontakt gjennom sponsorvirksomhet og støtte til lokale initiativ, åpne kanaler for å ta kontakt.
SpareBank 1 Alliansen
Bidrar til koordinering, erfaringsdeling og felles prioriteringer innen bærekraft og rapportering.
Løpende - Erfaring- og informasjonsdeling, kompetansehevning. møter, nettverk og felles prosjekter.
SamSpar
Sikrer dialog med øvrige eierbanker om rammer og utvikling i samspar-samarbeidet. Understøtter samarbeid og felles styringspraksis.
Løpende - Erfaring- og informasjonsdeling, kompetanseheving, møter, nettverk og felles prosjekter.
Stille interessenter
Stille interessenter som naturen, dyrelivet og økosystemene leverer grunnleggende tjenester til samfunnet, og nedbygging av natur eller forringelse av disse verdiene kan skape betydelig risiko.
Vi henter innsikt gjennom flere kilder, som forskning og fagkunnskap, webinarer, konferanser og media.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Sparebank 1 Hallingdal Valdres utarbeidet i 2025 en dobbel vesentlighetsanalyse. Formålet har vært å kartlegge og vurdere Sparebank 1 Hallingdal Valdres sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraftstema innen klima, miljø, mennesker, samfunn og forretningsadferd. Kartleggingen og vurderingen av vesentlighet har blitt gjort med bakgrunn i konsernets egen virksomhet og aktiviteter, samt på tvers av oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Se tabeller under for liste over SpareBank 1 Hallingdal Valdres sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er).
2.1.4 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Prosessen for å vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Konsernet har utarbeidet en dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) hvor vi har sett til kravene i ESRS 1. Analysearbeidet har også hensyntatt anbefalingene presentert i EFRAGs implementeringsveileder for dobbel vesentlighetsanalyse (EFRAG IG 1). Analysen ble gjennomført i fire steg, der både påvirkning på miljø og mennesker og finansielle risikoer og muligheter ble vurdert.
2.2 Klimaendringer (ESRS E1)
2.2.1 Strategi
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Gjennom våre aktiviteter har vi en vesentlig påvirkning på klimaet og vi er eksponert for både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Våre desidert største utslipp ligger i vår utlånsportefølje, og det er her vi har størst potensial til å styrke vår positive påvirkning og redusere den negative påvirkningen gjennom utlån til kunder. Vi ønsker å være en tydelig pådriver for en bærekraftig omstilling – vi vil være en støttespiller for våre kunder i omstillingen, samtidig som vi jobber med å redusere våre egne klimagassutslipp. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har ingen inntekter fra eller utlån til kull-, olje-, eller gassrelaterte aktiviteter.
Omstillingsplan
SpareBank 1 Hallingdal Valdres hadde for rapporteringsåret 2025 ikke en omstillingsplan for klima, men har som mål å utarbeide dette i løpet av 2026.
2.2.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Scenarioanalyse og bankens robusthet mot klimaendringer
Konsernet har som en del av sin kartlegging av klimarelaterte risikoer gjennomført en kvalitativ scenarioanalyse. Analysen omfatter fysiske risikoer, som økt hyppighet av ekstremvær og endringer i temperatur- og nedbørsmønstre, samt overgangsrisikoer knyttet til regulatoriske endringer. Modellen er en del av ICAAP-prosessen for å sikre at kapitalstyrken er tilstrekkelig under ulike fremtidige utviklingsbaner.
Stresstestmodellen for klimarisiko benytter anerkjente scenarioer fra Network for Greening the Financial System (NGFS). Det første er et netto-nullutslipp scenario som nås før 2070, som forutsetter noe regulering og teknologiomstilling. I det andre scenarioet introduseres ikke klimapolitikk før i 2030 og krever kraftigere utslippsreduksjoner raskt, som fører til høy overgansrisiko. I det siste scenarioet introduseres det ikke ny klimapolitikk og vi får en temperaturstigning på over 3 °C og stor fysisk risiko. Her ser vi økt sannsynlighet for tap som følge av ekstremvær og verdifall i eiendeler.
Resultatene fra ICAAP viser at kapitalbehovet øker under stress i scenariene, men at virksomheten har tilstrekkelige marginer til å håndtere disse utfordringene. Klimarisiko er integrert i vårt risikostyringsrammeverk og har også etablert interne retningslinjer for vurdering av klimarisiko i kredittprosesser, slik at klimahensyn blir en del av den løpende risikostyringen. Noen spesifikke analyser og stresstester som foretas:
Stresstest næringslivsporteføljen: For alle bransjene med samlet høy risiko gjøres det vurderinger med tilhørende stress av økt misligholdssannsynlighet. Det blir brukt en sjablongmetode og analysen baserer seg på tre de tre ulike scenarioene beskrevet over: ordnet, uordnet, og drivhus.
Overgangsrisiko og fysisk risiko i næringslivsporteføljen:SpareBank 1 Hallingdal Valdres benytter seg av et ESG-modellen utviklet av KFK (kompetansesenter for kredittmodeller) for å gjøre risikovurderinger av alle bedriftskunder med over 5 mill. kroner i engasjement. Se Forventede finansielle virkninger for mer informasjon om modellen.
Fysisk risiko i eiendomsporteføljen:For å vurdere fysisk klimarisiko for eiendommer i kredittporteføljen er det hentet og analysert data fra Norkart som sammenstiller risiko- og aktsomhetsområder fra NVE.
Overgansrisiko i eiendomsporteføljen: For å nå våre interne mål og EUs mål om en utslippsfri bygningsmasse innen 2050, vil boliger og næringsbygg ha behov for betydelige oppgraderinger. Selv om det knyttes store usikkerheter til de regulatoriske føringene i Norge, kan man forvente at det vil bli stilt høyere krav til energimerke på norske bygg. Vi bruker derfor data fra eiendomsverdi for å kartlegge andel bygninger med gyldig energimerke og fordeling på energimerkeklassene på objekter i porteføljen. Dermed kan vi overvåke hvor utsatt porteføljen er for overgansrisiko knyttet til energibehovet i eiendomsporteføljen.
Styringsdokumenter relatert til klimaendringer
Styringsdokument
Beskrivelse
Strategisk plan 2024-2026
Angir Klima og natur som en av fire strategiske retninger, med mål om klimanøytralitet innen 2050. Slår fast at bærekraft skal integreres mer operativt i all aktivitet.
Styringsdokument for bærekraft
Dokumentet beskriver de overordnede føringene og prinsippene for bærekraft i vårt konsern og våre virksomhetsområder. Setter styring, roller og ansvar for bærekraft, inkl. intern oppfølging og ekstern rapportering. Inneholder forventninger til verdikjeden og ambisjon om felles standarder/data i alliansen for bedre klimastyring.
Policy for likviditet
For å nå våre målsetninger innenfor klima og natur er det fastsatt at banken skal tilby innskudsvarianter, som sammen med grønne obligasjonslån er med på å finansiere utlån til bærekraftige formål.
Policy for kreditt
Integrerer klima- og naturrisiko i kredittområdet gjennom rammer, prinsipper og styringsparametere, og kobler vurderinger til ICAAP.
Policy for sparing og plassering
Regulerer ansvarlig produktutvalg og rådgivning, herunder SFDR-krav til opplysninger og løpende ESG-oppfølging av fondsleverandører.
Innkjøpsrutine SB1 HV
Stiller krav til leverandører om miljø, sosiale forhold og etisk forretningsdrift; beskriver oppfølging, dokumentasjonskrav og sanksjoner. Rutinen er/ble revidert for etterlevelse av Åpenhetsloven.
Standard for reise. Mål og tiltak SB1 HV
Fastsetter mål, tiltak og KPI-er for reiseaktivitet, inkludert indirekte utslipp (pendling). Avklarer roller/ansvar og metode for datainnsamling og Miljøfyrtårn-rapportering.
Tiltak i forbindelse med strategier for klimaendringer
Konsernets viktigste tiltak for å håndtere klimaendringer er rettet mot utlånsporteføljen, der både klimarisiko og klimagassutslipp er størst. Banken jobber systematiske for å etablere og forbedre prosesser for å identifisere, vurdere og følge opp fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i kredittporteføljen. Videre arbeider banken med å videreutvikle finansieringsprodukter og tjenester som bidrar til energieffektivisering av boliger og bygg, blant annet gjennom grønne lån. Et viktig tiltak i 2026, vil bli å utarbeide en omstillingsplan.
I egen virksomhet arbeider konsernet med å overvåke og rapportere energiforbruk og klimagassutslipp i scope 1 og 2 som del av klimaregnskapet. Dette gir grunnlag for å identifisere mulige tiltak for redusert energibruk og mer effektiv drift over tid, selv om hoveddelen av konsernets utslipp ligger utenfor egen drift. De viktigste tiltakene gjennomført i 2025 for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er):
Grønt obligasjonsrammeverk: I 2025 utviklet konsernet et nytt grønt obligasjonsrammeverk i tråd med ICMA Green Bond Principles og med EU‑taksonomien som grunnlag for å definere grønne prosjekter. Konsernet vil rapportere årlig på allokering og klimaeffekt. Rammeverket skal styrke finansiering av aktiviteter som bidrar til utslippsreduksjoner.
Rammeverk for bærekraftig finansiering: Konsernet har i 2025 utviklet et nytt rammeverk som omfatter både bærekraftig finansiering og overgangsfinansiering. Rammeverket skal tas i bruk i 2026 og skal bidra til mer systematisk håndtering av klimarisiko og klimamuligheter i utlånsvirksomheten.
ESG‑modellen for næringskunder: I kredittprosessen for næringskunder med engasjement over 5 mill. kroner benyttes ESG‑modellen med vurdering av klimarisiko. Datagrunnlaget består av kundens egne vurderinger kombinert med eksterne kilder, som energimerking og klimarisiko for eiendom. Modulen styrker vurderingen av faktorer som kan påvirke både kundens og bankens risikoeksponering under ESRS E1.
Opplæringsprogram om ESG i kredittområdet: I 2025 deltok konsernet i opplæringsprogrammet «ESG i kredittområdet», ledet av SpareBank 1 sitt kompetansesenter for kredittmodeller. Programmet styrket forståelsen av forventede reguleringer og hvordan klimarisiko skal integreres i kredittprosesser.
Bransjekompetanse for bedriftsrådgivere: SamSpar gjennomførte et kompetanseløft for bedriftsrådgivere med mål om å styrke vurderinger av bærekraftsforhold i kundebehandling og kredittsaker.
Miljøfyrtårn-resertifisering: Konsernet gjennomførte i 2025 resertifisering under Miljøfyrtårn‑ordningen. Det nye kontoret i Bergen ble også inkludert i miljøledelsessystemet. Sertifiseringen bekrefter at konsernet oppfyller krav innen energi, avfall, innkjøp og arbeidsmiljø, og støtter kontinuerlig forbedring av klimaresultater.
Ny reisepolicy og kartlegging av reisevaner: Konsernet etablerte en ny standard for reiser som beskriver mål, tiltak og oppfølging for å redusere miljøbelastningen fra tjenestereiser og pendling. For å forbedre grunnlaget for tiltak ble det i 2025 gjennomført en kartlegging av ansattes reisevaner, særlig knyttet til pendling som tidligere ikke har vært systematisk fulgt opp.
Avfallshåndtering og innsamling av IT‑utstyr: I 2025 styrket konsernet arbeidet med avfallshåndtering gjennom et eget prosjekt som satte i verk flere tiltak. Konsernet gjennomfører også årlig innsamling av brukt IT‑utstyr for ansvarlig resirkulering.
2.2.3 Måleindikatorer og mål
Område
Beskrivelse
Overordnet utslipp
Vi skal ha 60 % reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, 90 % innen 2040 og netto null innen 2050.
Karbonintensitet portefølje
Vi skal ha reduksjon i karbonintensitet på 5–7 % årlig (tonn CO₂e/Mkr) for en årlig forbedring i utslipp per utlånskrone for å redusere overgangsrisiko i utlånsporteføljen.
Grønn andel utlån
Vi ønsker gradvis å øke andelen grønn portefølje, og bruker styringsmål som peker mot ca. 15 % grønne lån i inneværende periode og om lag 25 % grønn portefølje innen 2030 (forutsatt gjeldende taksonomi og datatilgang).
ESG‑vurderinger (BM)
Målet er at alle næringskunder med utlån vurderes i ESG‑modulen gjennom perioden.
Energieffektivisering i bygningsmassen
Vi skal gjennom vår finansieringsportefølje bidra til økt energieffektivisering i bygningsmassen og øke andelen bygg med dokumentert energimerke.
Grønne obligasjoner
Vi skal øke andelen grønne obligasjoner til minimum 10 % av investeringsporteføljen.
Egen drift – reiser og innkjøp
Vekte klima og miljø med minst 30% i innkjøp
100 % fossilfri bilflåte (egne biler) innen 2027
100 % fossilfri kjøring (tjenestereiser) innen 2035
Redusere antall flyreiser og prioritere tog/buss
Øke andelen digitale møter (internt og eksternt)
Redusere andel ansatte som kjører egen bil til/fra jobb til <50 % i sommerhalvåret innen 2040
Energiforbruk og energimiks
Totalt energiforbruk for konsernet i 2025 var 1717 Mwh. 9 % av strømmen kommer fra fornybare kilder, og 73 % kommer fra ikke-fornybare kilder, 18 % fra kjernekraft ifølge Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). Dette viser sammensetningen av det strømforbruket i Norge som ikke kan dokumenteres med opprinnelsesgarantier, og sier ikke noe om faktisk strømforbruk i Norge. Vi antar at energimiksen til konsernet på strømmen vi kjøper uten opprinnelsesgarantier har samme fordeling.
Tabell: Konsernets energiforbruk fordelt på energikilder
Energiforbruk (Mwh)
Kommentar
Fossile kilder
1245
Fordeling baseres på tall fra NVE som viser sammensetningen av strøm I Norge som ikke kan dokumenteres med opprinnelsesgarantier
Kjernekraft
307
Fornybare kilder
153
Bensin
4
Fra fossile energikilder
Diesel
8
Fra fossile energikilder
Totalt
1717
Klimagassregnskap 2025
Fordeling klimagassutslipp
tCO2e
Scope 1
3
Scope 2
30
Scope 3 (eksl. Kategori 15 finansierte utslipp)*
255
Scope 3 (Kategori 15 finansierte utslipp)
34.442
Totale klimagassutslipp 2025
34.730
SpareBank 1 Hallingdal Valdres hadde i 2025 et samlet klimagassutslipp på 34 730 tonn CO₂e, der hoveddelen av utslippene kommer fra utlånsporteføljen, som utgjør konsernets klart største påvirkningsområde. Konsernets klimagassregnskap er ikke fullstendig, og vi arbeider kontinuerlig med å inkludere flere kategorier og styrke datagrunnlaget og forbedre kvaliteten i rapporteringen, slik at utslippsberegningene i økende grad gir et mest mulig presist og beslutningsrelevant bilde av vår klimarisiko og påvirkning.
Endringer, basisår og rekalkulering av klimagassregnskapet
Konsernets beregning av finansierte utslipp baserer seg på GHG-protokollen og Finans Norge sin metodikk for beregning av finansierte klimagassutslipp som bygger på Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). PCAF har nylig integrert nye utslippsfaktorer fra CEDA i sin database, og vi følger derfor deres anbefaling om overgang fra Exiobase-faktorer til CEDA-faktorer. De nye faktorene vurderes å være av vesentlig høyere kvalitet. Dette medfører en betydelig endring i utregning av finansierte utslipp fra hva vi har rapportert i tidligere år. Denne metodeendringen vurderes å være så vesentlig at utslippstall for sammenligningsår må re-kalkuleres med nye utslippsfaktorer. For øvrige utslipp utenom finansierte utslipp, bruker vi Miljøfyrtårns metodikk for å bergene utslipp. Metodikken til Miljøfyrtårn baserer seg på GHG-protokollen.
Scope 3-kategori 7 (pendling – ansattes reise til og fra jobb) er inkludert for første gang i 2025, og tallene for 2024 i denne kategorien er ikke revidert.
Lokasjonsbasert vs markedsbasert metode
Miljøfyrtårn beregner utslipp både med lokasjonsspesifikk og markedsbaserte utslippsfaktorer for strøm. Lokasjonsbasert metode innebærer at utslippene beregnes basert på hvordan strømmen brukt i Norge er produsert. Med markedsbasert metode er det mulig å innrapportere kjøp av opprinnelsesgarantier. Den strømmen som selges uten opprinnelsesgarantier er basert på europeisk restmiks, og utgjør en høy fossilandel. Dette gjør at den markedsbaserte utslippsfaktoren er mye høyere enn den lokasjonsbaserte. I denne rapporten er utslippstall hovedsakelig beregnet med lokasjonsbasert metode, med mindre markedsbaserte tall er spesifisert.
Metode og usikkerheter
For finansierte utslipp er det flere svakheter ved metoden som blir brukt i beregningene. Beregningene er basert på estimater, og ikke faktiske utslipp fra kundene. Det kan forekomme at utslippsfaktorene som ligger til grunn ikke alltid reflekterer den faktiske aktiviteten eller utslippene til kunden. Rapporteringen vil sannsynligvis endre seg i framtiden når vi forbedrer kvaliteten i utslippsbergningene.
Klimaregnskapet er ufullstendig. Se tabell under for oversikt over kategorier inkludert i klimaregnskapet og metode for utregning.
Kategori
Metode
Scope 1
Utslipp fra drivstoff, bensin og diesel
Det er innhentet primærdata på drivstoffsforbruk, drivstofftype og antall kjørte km i organisasjonen. Det er benyttet utslippsfaktorer fra den britiske databasen DEFRA.
Scope 2
Lokasjonsbaserte utslipp elektrisitet, norsk miks
Data på energiforbruk (strøm og elektrisitet) er innhentet og er presise primærdata. For den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren benyttes NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm. Beregningen er basert på strømproduksjonen i Norge, hvor utveksling av strøm med utlandet tas hensyn til.
Markedsbaserte utslipp
Data på energiforbruk (strøm og elektrisitet) er innhentet og er presise primærdata. Utslippsfaktorene for elektrisitet iht. markedsbasert metode i Miljøfyrtårn sitt klimagassregnskap er utviklet av NVE og er basert på varedeklarasjonen for strømleverandører som ikke kjøper opprinnelsesgarantier.
Scope 3
Kategori 3, utslipp relatert til energiproduksjon
Utslippsfaktoren representerer kun distribusjon og transmisjon, samt råvarer til produksjonen. Utslippsfaktoren er utviklet basert på Asplan Viaks metodikk for å utvikle utslippsfaktorer for den lokasjonsbaserte forbruksmiksen og er oppdatert med GHG-tilpasning.
Kategori 5, avfallshåndtering
Utslippsfaktorene for avfall inkluderer transport og avfallsbehandling som ikke er gjenvinningsprosesser. Utlsippsfaktorer er hentet fra Miljøfyrtårn, se metodikk for informasjon om antakelser om avfallsbehandling og transport for hver avfallsfraksjon.
Kategori 6, forretningsreiser
Det er samlet inn primærdata (antall kjørte km og antall reiser med annen transport) i organisasjonen. Utslippsfaktorene for tjenestereiser inkluderer både direkte utslipp fra aktiviteten og utslipp i verdikjeden. Metoden til Miljøfyrtårn brukes til utregning, mer informasjon om utslippsfaktorer i metodikk.
Kategori 7, pendling, ansattes reise til og fra jobb
Basert på datainnsamling der ansatte melder inn reisemåte, hvilken type drivstoff, antall km reiseveg, og estimert antall dager i året det reises inn til kontoret. Utslippsfaktorene for ansattes reise til og fra jobb inkluderer både direkte utslipp fra aktiviteten og utslipp i verdikjeden. Metoden til Miljøfyrtårn brukes til utregning.
Kategori 15, investeringer (utslipp i utlånsporteføljen)
Eiendom beregnes ut fra matrikkelinformasjon, energimerking, byggeår osv levert fra Eiendomsverdi. Landbruk på aktive bønder beregnes ut fra areal dyrket mark og antall dyr, med offentlig tilskuddsregister som kilde. Øvrige bransjer beregnes med pcaf-faktorer og er bransjeestimater.
Endringer i utslipp fra 2024 til 2025
2024
2025
%2025/2024
Klimagassutslipp innenfor scope 1
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1 (tCO2-ekv.)
5.1
3.2
-37%
Klimagassutslipp innenfor scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2 (tCO2)
33
30
-9%
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2 (tCO2)
807
726
-10%
klimagassutslipp innenfor scope 3
3 Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av scope 1 eller 2)
26
26
0%
5 Avfall generert under drift
0.7
1.0
41%
6 Forretningsreiser
93
72
-23%
7 Pendling, ansattes reise til og fra jobb
-
156
-
15 Investeringer
36,601
34,442
-6%
Samlede klimagassutslipp
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbasert)
37,566
34,730
-6%
Finansierte utslipp
2025
Utlån totalt (MNOK)
Finansierte utslipp scope 1-2 (tCO2e)
%andel av finansierte utslipp
Vektet datakvalitet
Utslipps-intensitet
Finansierte utslipp scope 3 (tCO2e)
Jodbruk, skogbruk og fiske
824
30,708
89.2 %
-
37.3
14,084
Bergverk utvinning
46
347
1.0 %
4.3
7.5
506
Industri
75
27
0.1 %
4.5
0.4
1,499
Elektrisitet, gass, damp
73
411
1.2 %
4.1
5.6
251
Vannforsyning
29
276
0.8 %
4.3
9.5
177
Bygg og anlegg
217
154
0.4 %
4.0
0.7
2,902
Varehandel
112
142
0.4 %
4.4
1.3
1,143
Transport og lagring
40
162
0.5 %
4.9
4.1
596
Overnatting og servering
199
103
0.3 %
4.4
0.5
785
Informasjon og kommunikasjon
8
0
0.0 %
4.4
0
46
Informasjonsteknologi
15
12
0.0 %
4.7
0.8
77
Finansiell tjenesteyting
225
8
0.0 %
4.4
0.0
124
Omsetning og drift av eiendom
2,788
184
0.5 %
-
0.1
3,648
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
138
0
0.0 %
4.6
0.0
790
Forretningsmessig tjenesteyting
134
18
0.1 %
4.7
0.1
968
Undervisning
26
3
0.0 %
4.8
0.1
96
Helse og sosialtjenester
44
27
0.1 %
4.8
0.6
259
Fritid, kultur og sport
215
115
0.3 %
4.7
0.5
1,334
Annen tjenesteyting
47
33
0.1 %
4.8
0.7
427
Sum næring
5,255
32,730
95%
4.5
6.2
14,941
Personmarked
10,705
1,712
5.0 %
3.5
0.2
-
Sum Bedriftsmarked og personmarked
15,960
34,442
100%
4.0
2.2
-
Forventede finansielle virkninger
Vurdering av ESG-risiko i kredittinnvilgelsen for bedriftskunder
Konsernet har siden 2023 tatt i bruk ESG-modellen i bankens arbeid med å vurdere ESG-relatert risiko i kredittprosessen for en bedriftskunde.
Modulen brukes på alle næringskunder med engasjement over 5 mill. kroner
Fokus på ESG-relaterte faktorer som kan påvirke bankens kredittrisiko
Inneholder generelle og bransjespesifikke spørsmål, og bransjer er vektet etter iboende risiko
Informasjon fra kundene utgjør det viktigste datagrunnlaget, supplert med eksterne kilder som energimerkeinformasjon og klimarisikodata for eiendom.
Kunden får en score innen hver kategori (fysisk risiko, overgangsrisiko, sosialt ansvar, selskapsstyring), og en totalscore fra 1-10. En score under 3,3 indikerer høy risiko, 3,3-6,6 moderat risiko, og over 6,6 er lav risiko.
Kundenes ESG-risiko skal vurderes ved kreditt-innvilgelse. Det er hittil scoret 138 kunder. Av de vurderte kundene, har 49 lav risiko, 87 har moderat risiko og 2 har blitt vurdert til høy risiko.
Antall kunder
Volum utlån (MNOK)
Andel av utlånsportefølje
Gjennomsnittlig totalscore (0-10)
Lav risiko
49
793,9
4,9 %
7,5
Moderat risiko
87
1224,9
7,5 %
6,1
Høy risiko
2
30,3
0,2 %
4,3
Totalt
138
2049,1
12,5 %
5,9
Om man ser på fordeling av fysisk risiko fordelt på bransje, er forventet effekt av fysisk risiko høyest for landbruk. Landbruk er en naturavhengig bransje som er særlig eksponert mot fysisk klimarisiko. Øvrige bransjer er i mindre grad forventet å bli påvirket av fysisk risiko. Den gjennomsnittlige scoren for fysisk risiko er for de fleste bransjer høyere sammenlignet med gjennomsnittlig totalscore som inkluderer de andre risikotypene. Dette indikerer at det er andre risikotyper, utover fysisk risiko, som utgjør den største ESG-risikoen.
Utlån bransje
Antall kunder scoret
Volum utlån (MNOK)
Fysisk risiko (1-10), etter iboende justering
Gjennomsnittlig totalscore (0-10)
Eiendomsprosjekter
26
490.2
8.3
6.4
Industri og øvrig
36
398.1
6.4
6.5
Kraftproduksjon (fornybar)
5
51.3
10
7.8
Landbruk m/innleie
2
11.8
4.3
5.4
Landbruk u/innleie
23
96.3
5.5
6.9
Maskin- og byggentreprenører m.m.
8
59.4
10
6.4
Transport
3
2.4
10
7.3
Næringsbygg
35
939.7
7.5
6.4
Totalsum
138
2049.1
7.8
6.6
Eiendomsporteføljens eksponering mot fysisk risiko
Konsernet har tilgang til kartdata fra NVE og kartverket, som Eiendomsverdi har koblet opp mot objektene i eiendomsporteføljen vår. Eiendommer vurderes ut fra en risikoscore i fem ulike kategorier: kvikkleire, skred, flom, havnivå og overvann. Hvert objekt får en score fra 0 til 6, hvor 0 indikerer ingen risiko og 6 indikerer svært høy risiko.
En score på 3 eller høyere regnes som betydelig risiko, og kategoriseres som enten akutt eller kronisk, avhengig av risikokategorien. Havnivå vurderes som kronisk risiko, mens kvikkleire, skred, flom og overvann klassifiseres som akutt risiko. Samlet heter det total fysisk klimarisiko. Det er viktig å merke seg at summen av akutt og kronisk risiko ikke er total fysisk, ettersom enkelte eiendommer kan være utsatt for begge, og i så fall regnes de ikke dobbelt.
Tabell: Akutt og kronisk risiko fordelt på utlånssaldo og antall eiendommer
Antall eiendommer
Andel av eiendommer
Utlånsaldo (MNOK)
Andel av utlånssaldo
Akutt klimarisiko
1046
11.80%
2218
14.90%
Kronisk klimarisiko
47
0.50%
154
1.00%
Total fysisk klimarisiko
1080
12.10%
2339
15.70%
Denne analysen viser at konsernets panteobjekter samlet har en eksponering mot fysisk klimarisiko på 2,3 mrd. kroner ved utgangen av 2025. Dette utgjør 15,7 % av utlånssaldoen til alle sikkerhetsobjekter konsernet har eksponering mot. Det er størst eksponering mot akutt klimarisiko (14,9 %), mens kronisk klimarisiko utgjør 1 %. Se tabeller under for fordeling etter fysisk klima-risikokategori og etter risikoscore.
Tabell: Fordeling fysisk klima-risikokategori
Klimarisiko-kategori
Antall eiendommer
Utlånsaldo (MNOK)
Andel av utlånssaldo
Flom
105
196
1.3 %
Havnivå
47
154
1.0 %
Kvikkleire
54
99
0.7 %
Overvann
724
1780
11.9 %
Skred
212
250
1.7 %
Total fysisk risiko
1080
2339
15.7 %
Tabell: Fordeling risikoscore
Risikoscore
Antall eiendommer
Utlånsaldo (MNOK)
Andel av utlånssaldo
1
1461
2948
19.8 %
2
2331
3798
25.5 %
3
454
893
6.0 %
4
314
730
4.9 %
5
223
568
3.8 %
6
127
231
1.6 %
Eiendomsporteføljens eksponering mot overgangsrisiko
Boliglån og lån til næringseiendom utgjør den største delen av konsernets utlånsportefølje, utlån med pant i fast eiendom er derfor særlig relevant når det gjelder eksponering for overgangsrisiko. Overgangsrisiko er risikoen knyttet til endringer i politikk, teknologi og marked i overgangen til en mer bærekraftig og lavutslippsbasert økonomi. Når det gjelder eiendom, er EUs mål om en utslippsfri bygningsmasse innen 2050 relevant fordi det vil kreve en betydelig energieffektivisering. For å vurdere nåværende eiendomsportefølje, kan vi se på fordelingen av energimerker.
Tabell: Fordeling av energimerker i eiendomsporteføljen
Energimerke
Offisiell (MNOK)
Estimert (MNOK)
Totalsum (MNOK)
Andel
A
306
216
522
4.5 %
B
1092
651
1743
15.1 %
C
563
243
806
7.0 %
D
685
581
1266
11.0 %
E
732
837
1569
13.6 %
F
864
676
1540
13.4 %
G
1252
680
1932
16.8 %
Uten
2145
-
2145
18.6 %
Totalsum
7639
3884
11523
100.0 %
Overgangsrisiko for bransjer i utlånsporteføljen
I ESG-modellen er overgangsrisiko er en egen underliggende risikokategori med ulike bransjespesifikke spørsmål. Bransjene næringseiendom, eiendomsprosjekter, maskin- og byggentreprenør, og landbruk har større overgangsrisiko. Dette skyldes både relativt høy iboende risiko, samt strenge krav og forventninger til omstilling.
Tabell: Overgangsrisiko for kunder vurdert i ESG-modellen fordelt på bransje
Utlån bransje
Antall kunder scoret
Volum utlån (MNOK)
Overgangsrisiko (1-10), etter iboende justering
Gjennomsnittlig totalscore (0-10)
Eiendomsprosjekter
26
490.2
5.4
6.4
Industri og øvrig
36
398.1
5.8
6.5
Kraftproduksjon (fornybar)
5
51.3
7.2
7.8
Landbruk m/innleie
2
11.8
5.6
5.4
Landbruk u/innleie
23
96.3
5.1
6.9
Maskin- og byggentreprenører m.m
8
59.4
4.1
6.4
Transport
3
2.4
6.3
7.3
Næringsbygg
35
939.7
4.5
6.4
Totalsum
138
2049.1
5.5
6.6
2.3 Biologisk mangfold og økosystemer (ESRS E4)
2.3.1 Strategi
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
SpareBank 1 Hallingdal Valdres opererer i et markedsområde med store sammenhengende naturområder som utgjør en viktig del av regionens naturkapital, og verdiskaping i området er i betydelig grad knyttet til turisme og hytteutbygging. Konsernet har i sin doble vesentlighetsanalyse identifisert en vesentlig negativ påvirkning og en vesentlig risiko i relasjon til biologisk mangfold og økosystemer.
Konsernets faktiske negative påvirkning på biologisk mangfold er primært knyttet til finansiering av hytte- og eiendomsutbygging. Utbygging kan medføre arealinngrep og bidra til gradvis nedbygging av natur, med potensielle konsekvenser for økosystemer og landskap i konsernets markedsområde. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har også identifisert en potensiell overgansrisiko knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. Med Naturavtalen og Norges mål om vern av 30 % av natur, kan man forvente skjerpede reguleringer for arealbruk, vern av natur og begrensninger i ny utbygging. Dette kan føre til redusert etterspørsel etter finansiering av hytte- og eiendomsprosjekter, samt økt risiko for verdifall i deler av utlånsporteføljen.
2.3.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Konsernet er i startfasen med å forstå hvordan vi skal håndtere IRO-er knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. Det er flere aspekter som gjør det krevende å sette mål og tiltak, hovedsakelig på grunn av manglende data og datakvalitet. Det er likevel viktig å begynne om vi skal nå målene i Naturavtalen om å stoppe og reversere naturtap og tap av biologisk mangfold innen 2030.
Styringsdokumenter relatert til biologisk mangfold og økosystemer
Styringsdokument
Beskrivelse
Strategisk plan 2024-2026
Angir klima og natur som en av fire strategiske retninger, og slår fast at det skal etableres mål for å redusere naturrisiko.
Styringsdokument for bærekraft
Dokumentet beskriver de overordnede føringene og prinsippene for bærekraft i vårt konsern og våre virksomhetsområder. Setter styring, roller og ansvar for bærekraft, inkl. intern oppfølging og ekstern rapportering. Inneholder forventninger til verdikjeden, med blant annet:
• Krav om beskyttelse av truede plante- og dyrearter som står oppført på IUCN sin rødliste over truede arter, og av områder som står på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), eller våtmarker registrert i Ramsarkonvensjonen.
• Vi investerer ikke i, eller finansierer selskaper som er involvert i handel med dyre- og plantearter som bryter mot CITES sine krav, eller som truer bestander av rødlistede arter.
• Før oppstart i områder med utfordringer knyttet til vann, skal det gjennomføres en konsekvensanalyse, og virksomheter med høyt vannforbruk skal ikke etableres i regioner med kjent vannmangel.
• Skogdrift og landbruk skal drift legges opp slik at jord og vannressurser ikke utarmes, og at det skal etableres tilgang til vann og viltkorridorer.
Policy for likviditet
For å nå våre målsetninger innenfor klima og natur er det fastsatt at banken skal tilby innskudsvarianter, som sammen med grønne obligasjonslån er med på å finansiere utlån til bærekraftige formål.
Policy for kreditt
Integrerer klima- og naturrisiko i kredittområdet. Slår fast at banken ikke skal finansiere etablering av prosjekter på myr. Beskriver hvordan naturrisiko knyttet til våre pant i fast eiendom kartlegges og vurderes i kredittprosesser.
Tiltak i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer
SpareBank 1 Hallingdal Valdres har ikke gjennomført noen konkrete tiltak i 2025, men vi planlegger følgende tiltak i 2026:
Øke kompetansen: Vi vil gjennomføre kurs for å få bedre innsikt og øke kunnskapen om påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til natur i konsernet.
Etablere mål for natur: Etablere et overordnet mål som er i tråd med nasjonale og globale målsetninger for natur.
2.3.3 Måleindikatorer og mål
SpareBank 1 Hallingdal Valdres har ikke utarbeidet konkrete målsetninger knyttet til biologisk mangfold og økosystemer, men det foreligger i strategien en ambisjon om å etablere et mål for å redusere naturrisiko. For å sette et overordnet mål for natur vil vi se til nasjonale og globale målsettinger for natur, som for eksempel, Naturavtalen og implementeringen i nasjonale planer, og EUs 2030-strategi for biologisk mangfold.
For å etablere mål for virksomheten må vi først analysere porteføljen for å forstå hvor vi har naturavhengigheter og naturpåvirkninger, samt se på hvilke sektorer som assosiert med potensiell naturrisiko og hvilke fysiske områder som er sensitive. Dette vil være grunnlaget for å sette mål, strategier, og tiltak på temaet. Vi vil følge LEAP-metoden anbefalt av Tascforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) eller lignende metodikk.
2.4 Egne ansatte (ESRS S1)
2.4.1 Strategi
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
I konsernets strategi fremkommer det at konsernet «skal være en attraktiv arbeidsplass for å beholde og tiltrekke oss engasjerte, relevante og dyktige ansatte». Det er satt ambisjoner innen fire områder for inneværende strategiperiode:
Vi skal ha høy medarbeidertilfredshet.
I vår organisasjon skal vi ha fokus på mestring for å oppnå våre ønskede resultater, gi ansatte trygghet til å utfordre seg selv og involvere ansatte i endringsprosesser.
Vi skal tilby ansatte gode arbeidsforhold som ivaretar det fysiske, psykiske og sosiale arbeidsmiljøet, samtidig som vi legger til rette for balanse mellom arbeid, hjem og fritid.
Vi skal sertifiseres som mangfold- og likestillingsbedrift, og jobbe systematisk og strategisk for å fremme likestilling, mangfold og inkludering i alle nivåer i organisasjonen.
I forbindelse med arbeidet med dobbelt vesentlighetsanalyse i 2025 ble en rekke påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) tilknyttet egne ansatte identifisert.
De ansatte som vesentlig påvirkes av konsernets virksomhet er konsernets egne ansatte og ikke selvstendige næringsdrivende eller personer som er engasjert gjennom tredjepartsforetak.
2.4.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Styringsdokumenter relatert til egne ansatte
Styringsdokumentene som er listet i tabellen nedenfor, utgjør kjernen i konsernets system for ansvarlig arbeidsgiverpraksis. Samlet sikrer dokumentene at konsernet håndterer IRO-er knyttet til egne ansatte på en strukturert og transparent måte.
Styringsdokument
Beskrivelse
Strategisk plan 2024-2026
Fastsetter konsernets overordnede mål, verdier og prioriteringer, og angir tydelige ambisjoner innen likestilling og mangfold, arbeidsmiljø, medarbeidertilfredshet, sykefravær og turnover.
Etisk rammeverk
Beskriver forventninger til ansattes adferd og tydeliggjør konsernets nulltoleranse for diskriminering, mobbing og trakassering.
Policy for HR og personalpolitikk
Gir overordnede føringer for HR-arbeidet og setter rammene for en konsekvent og helhetlig personalpolitikk i konsernet.
Policy for godtgjørelse
Regulerer godtgjørelsesordningene og sikrer at disse fremmer god risikostyring, forebygger uønsket risikotaking, unngår interessekonflikter og er kjønnsnøytrale.
Bedriftsavtalen
Beskriver lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av Sentralavtalen, og bygger på de rammer som følger av Hovedavtalen og Sentralavtalen.
Tiltaksplan for Likestilt arbeidsliv 2025-2027
Følger av SpareBank 1 Hallingdal Valdres sin sertifisering innen Likestilt arbeidsliv i 2025 og omfatter konkrete tiltak innen alle innsatsområdene vi er forpliktet til å følge opp.
I tillegg til dokumentene som fremgår av tabellen, finnes det flere øvrige styringsdokumenter som gir føringer for konsernets arbeid med ansatte. Blant de viktigste er styringsdokument for bærekraft, styringsdokument for risikostyring, policy for operasjonell risiko, policy for interessekonflikter, personalhåndbok og HMS-håndbok.
Til sammen utgjør styringsdokumentene et helhetlig rammeverk for hvordan konsernet styrer, utvikler og følger opp arbeidsforholdene for egne ansatte. De tydeliggjør både krav, forventninger, prinsipper og prioriteringer, og bidrar til at styringen av arbeidsmiljø, likestilling og mangfold, medarbeiderinvolvering og etisk adferd er solid forankret i konsernets overordnede styringsmodell.
Gjennom konsernets retningslinjer har vi forpliktet oss til å respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, inkludert ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Vi har også forpliktet oss til å følge OECDs retningslinjer og UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Konsernet etterlever gjeldende lovkrav og er forpliktet til å sikre trygge og forsvarlige arbeidsforhold i tråd med anerkjente arbeidslivsstandarder.
Arbeidsgiver er etter Arbeidsmiljøloven pålagt å arbeide systematisk med HMS. I konsernet er dette arbeidet beskrevet i HMS-håndboken og HMS-handlingsplanen, som både angir ansvar, prosesser og tiltak for å ivareta helse, miljø og sikkerhet.
Likestillings- og diskrimineringsloven og regnskapsloven stiller krav til konsernets aktivitets- og redegjørelsesplikt for å sikre likestilling, mangfold og hindre diskriminering. Dette er nærmere beskrevet i en egen Likestillings- og mangfoldsrapport, som supplerer informasjonen i dette kapitlet.
Interessentdialog
Konsernet har etablerte systemer som sikrer strukturert samarbeid og involvering av alle relevante interessenter. Våre interne interessenter omfatter ansatte, ledere, tillitsvalgte, vernetjeneste, styret, konsernledelsen, ledergrupper, forstanderskapet, sparebankstiftelsene og internrevisjonen. I tillegg inngår eksterne aktører som NAV, Arbeidstilsynet, Datatilsynet og Finanstilsynet i vår løpende dialog.
Det gjennomføres kontinuerlig og målrettet samhandling med interessentene for å sikre åpenhet, medvirkning og god forankring av beslutninger. Den ansvarlige direktør eller leder har operasjonelt ansvar for at dialogen ivaretas innenfor sitt ansvarsområde.
Ansatterepresentasjon i styrende organer og utvalg
Konsernets ansatte er godt representert i både ledelsen og de styrende organene. Det er etablert faste møtestrukturer i konsernets formelle organer, hvor temaer relatert til egne ansatte behandles jevnlig. De viktigste organene hvor de ansatte representeres er forstanderskapet, styret, konsernets arbeidsmiljøutvalg og møter mellom ledelsen og tillitsvalgte. Det er itillegg er det etablert flere tematiske råd og utvalg som gir innspill i saker som berører ansatte. For eksempel, trivselskomiteer, konsernets mangfoldsgruppe, bankens stillingsvurderingsfora og bankens ansettelsesutvalg.
Øvrig samhandling med ansatte
Konsernet benytter flere verktøy og prosesser for løpende dialog og oppfølging av sine medarbeidere:
Pulsmålinger om arbeidsmiljø og ledelse: Gjennomføres annenhver uke, basert på et spørsmålsbatteri på 60 spørsmål.
Medarbeidersamtaler og oppfølgingssamtaler: Årlig obligatorisk medarbeidersamtale, inkludert vurderingssamtale, supplert med anbefalte oppfølgingssamtaler gjennom året.
2.4.3 Måleindikatorer og mål
I tabell under fremstilles mål, status for 2025, referanseverdien i 2024, og forankring for de vesentlige IRO-ene for egne ansatte. Alle målene er forankret i strategisk plan for perioden 2024-2026 og vedtatt av styret med bidrag fra relevante fagmiljøer. Status på målene rapporteres løpende til arbeidsmiljøutvalget og styret. Det rapporteres også internt og eksternt i årsrapporten og i likestilling- og mangfoldsrapporten.
Mål
Status 2025
Ref.-verdi
2024
Forankring
Kjønnsbalanse
50 % kvinner i leder-stillinger og tyngre fagstillinger
54 %
56 %
Forankret i strategisk plan:
Likestilling og kjønnsbalanse er sentrale forventninger i et moderne arbeidsliv og påvirker både interne forhold (karriereutvikling, likestilling) og eksterne forhold (omdømme, employer branding).
Aldersfordeling
Ingen aldersgruppe
(< 30 år, 30-40, 40-50, 50-60, >60 år) skal overstige 30 %.
Ingen alders-gruppe
overstiger 30 %
Ingen alders-gruppe
overstiger 30 %
Forankret i strategisk plan: En balansert aldersfordeling bidrar til godt arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og likestilling, og påvirker samtidig konsernets omdømme og attraktivitet som arbeidsgiver.
Heltidskultur
> 85 % i heltids-stilling
81 %
81 %
Forankret i strategisk plan: En sterk heltidskultur fremmer likestilling og skaper forutsigbarhet og kvalitet i arbeidsmiljøet.
Deltakelse i pulsmålinger
> 90 % deltakelse
95 %
94 %
Forankret i strategisk plan: Pulsmålinger er et sentralt verktøy for å fange opp endringer i opplevd arbeidsmiljø og ledelse. Høy deltakelse sikrer representativitet og kvalitet.
Ansatte-opplevelsen (eNPS)
eNPS > 50
33
(skala
-100 til
+ 100)
36
Forankret i strategisk plan: Ansattopplevelsen påvirker lojalitet, engasjement og i hvilken grad ansatte anbefaler konsernet som arbeidsgiver.
Opplevd lederskap
Min. 8,5 poeng
7,8
(skala
0 -10)
7,9
Forankret i strategisk plan: Opplevd lederskap er - sammen med teamfølelse - avgjørende for arbeidsmiljø, engasjement og involvering.
Teamfølelse
Min 8,0 poeng
8,2
(skala
0 -10)
8,1
Forankret i strategisk plan: Teamfølelse er – sammen med opplevd lederskap – en sentral driver for arbeidsmiljø, prestasjon og trivsel.
Engasjerte ansatte
Min 8,0 poeng
8,0
(skala
0 -10)
7,8
Forankret i strategisk plan: Høyt engasjement kan bidra til lavere turnover, redusert sykefravær og økt effektivitet.
Deltakelse i pulsmålinger
> 90 % deltakelse
95 %
94 %
Forankret i strategisk plan: Pulsmålinger er et sentralt verktøy for å fange opp endringer i opplevd arbeidsmiljø og ledelse. Høy deltakelse sikrer representativitet og kvalitet.
Sykefravær
Totalt sykefravær < 5 %
5,9 %
5,6 %
Forankret i strategisk plan: Sykefravær påvirker produktivitet, tjenestekvalitet og arbeidsmiljø, og henger sammen med turnover og ansattes opplevelse av arbeidshverdagen.
Turnover
Turnover (egen-oppsigelse) < 5 %
6,5%
5,6 %
Forankret i strategisk plan: Turnover påvirker produktivitet, tjenestekvalitet og konkurranseevne, og henger sammen med sykefravær og ansattes opplevelse av arbeidshverdagen.
Antall ansatte
Ved utgangen av året hadde konsernet 232 ansatte, med et samlet årsverk på 210. Majoriteten av våre ansatte har sitt faste kontor på kontorstedet lokalisert nærmest eget bosted, og er fordelt på våre 15 kontorer. Alle ansatte er bosatt i Norge.
Tabell: Fordeling av konsernets ansatte
Pr. 31.12.2025
Konsern
Bank
Regnskapshuset
Fjellmegleren
Kjønn
Kvinner
161
93
46
22
Menn
71
47
18
6
Samlet antall ansatte
232
140
64
28
Tabell: Konsernets ansatte fordelt på ansettelsestype og kjønn
Pr. 31.12.2025
Konsern
Antall
Kvinner
Menn
Samlet antall
Antall ansatte
161
71
232
Antall fast ansatte
152
68
220
Antall midlertidig ansatte
3
1
4
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (timelønnet)
6
2
8
Antall heltidsansatte
123
64
187
Antall deltidsansatte
38
7
45
Antall årsverk
142.6
67.6
210.2
Turnover
SpareBank 1 Hallingdal Valdres måler to typer turnover: total turnover og turnover som følge av egenoppsigelse.
Total turnover omfatter alle ansatte som har sluttet i løpet av året, uavhengig av sluttårsak. Turnover (egenoppsigelse) inkluderer kun de som har avsluttet sitt arbeidsforhold med bakgrunn i egenoppsigelse.
I 2025 hadde konsernet i gjennomsnitt 217 fast ansatte. Totalt 25 medarbeidere sluttet i løpet av året, noe som gir en total turnover på 11,5 %. Av disse sluttet 14 som følge av egenoppsigelse, tilsvarende en turnover (egenoppsigelse) på 6,5 %.
Tabell: Oversikt over sluttårsaker i konsernet
2025
Konsern
Bank
Regnskapshuset
Fjellmegleren
Sluttårsaker
Egenoppsigelser
14
6
2
6
Pensjonist
11
8
3
0
Avtaler
0
0
0
0
Dødsfall
0
0
0
0
Totalt
25
14
5
6
Opplysninger om ikke-ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke
Konsernet har ikke benyttet innleid arbeidskraft fra selvstendige næringsdrivende eller virksomheter som primært tilbyr arbeidskrafttjenester i 2025. Det foreligger likevel avtaler med eksterne selskaper om kjøp av enkelte tjenesteleveranser, slik som renholds- og vaktmestertjenester.
Tariffavtaler
100 % av arbeidstakerne i SpareBank 1 Hallingdal Valdres og SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er omfattet av kollektiv tariffavtale.
Banken er medlem av Finans Norge og følger tariffavtalene mellom Finans Norge – Finansforbundet og Finans Norge – LO HK Finans.
Regnskapshuset er medlem av NHO Mat og Drikke og følger tariffavtalen mellom NHO – YS/Negotia.
Ansatte i Fjellmegleren AS er ikke direkte omfattet av kollektiv tariffavtale. Selskapet er ikke medlem av en arbeidsgiverforening, men har frivillig valgt å følge hovedtrekkene i de sentrale tariffavtalene mellom Finans Norge og Finansforbundet.
Konsernets ansatte er sikret medvirkning gjennom arbeidstakerrepresentasjon i alle styrende organer.
Mangfold og inkludering
I SpareBank 1 Hallingdal Valdres skal det være reell likestilling, og konsernet arbeider aktivt for økt mangfold blant ansatte. Alle medarbeidere skal ha like rettigheter og muligheter til å få arbeid, utvikle seg og lykkes i sin rolle. Vi forventer at alle ansatte bidrar til et inkluderende arbeidsmiljø ved å støtte og respektere hverandre uavhengig av bakgrunn.
I 2025 ble banken sertifisert innen Likestilt arbeidsliv. Det er også utarbeidet en forpliktende tiltaksplan for likestilt arbeidsliv for perioden 2025–2027, se Likestilling- og mangfoldsrapporten 2025, kap. 4.
Kjønnsbalanse
SpareBank 1 Hallingdal Valdres har signert Kvinner i Finans Charter, og har med dette forpliktet seg til å sette tydelige mål og følge opp arbeidet med kjønnsbalanse og inkludering. Konsernets mål er en balansert kjønnsfordeling, med 50 % kvinner og 50 % menn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger.
Tabell: Kjønnsbalansen i styrene i konsernet
Pr. 31.12
2024
2025
Styrene i konsernet
Antall
Kvinner - Menn
Antall
Kvinner - Menn
Bankens styre (morbanken)
8
4 ‑ 4
8
4 ‑ 4
Regnskapshusets styre
5
1 ‑ 4
6
3 ‑ 3
Fjellmeglerens styre
3
0 - 3
4
2 ‑ 2
Sum
16
5 ‑ 11
18
9 ‑ 9
Prosentvis fordeling
100%
31 % - 69 %
1
50 % - 50 %
Tabell: Kjønnsbalansen i ledelsen
Pr. 31.12
2024
2025
Ledelsen i konsernet
Antall
Kvinner - Menn
Antall
Kvinner - Menn
Konsernet
Ledernivå 1 og 2
18
9 ‑ 9
21
11 ‑ 10
Ledernivå 3
12
5 ‑ 7
14
5 ‑ 9
Ledernivå 4 og tyngre fagstillinger
13
10 ‑ 3
17
12 ‑ 5
Sum
43
24 - 19
52
28 - 24
Prosentvis fordeling
100%
56 % - 44 %
100%
54 % - 46 %
Banken
Ledernivå 1 og 2
8
3 ‑ 5
8
3 ‑ 5
Ledernivå 3
11
4 ‑ 7
13
4 ‑ 9
Ledernivå 4 og tyngre fagstillinger
12
10 ‑2
11
9 ‑2
Sum
31
17 - 14
32
16 - 16
Prosentvis fordeling
100%
55 % - 45 %
100%
50 % - 50 %
Regnskapshuset
Ledernivå 1 og 2
5
3 ‑ 2
8
5 ‑ 3
Ledernivå 3
1
1 - 0
1
1 - 0
Ledernivå 4 og tyngre fagstillinger
1
0 - 1
6
3 ‑ 3
Sum
7
4 ‑ 3
15
9 ‑ 6
Prosentvis fordeling
100%
57 % - 43 %
100%
60 % - 40 %
Fjellmegleren
Ledernivå 1 og 2
5
3 ‑ 2
5
3 ‑ 2
Ledernivå 3
0
0 - 0
0
0 - 0
Ledernivå 4 og tyngre fagstillinger
0
0 - 0
0
0 - 0
Sum
5
3 ‑ 2
5
3 ‑ 2
Prosentvis fordeling
100%
60 % - 40 %
100%
60 % - 40 %
Aldersfordeling
Konsernet ønsker en balansert aldersfordeling og har som mål at ingen aldersgruppe skal utgjøre mer enn 30 % av det totale antallet ansatte.
Tabell: Aldersfordeling ansatte (i antall og prosent)
Pr. 31.12.2025
Konsern
Bank
Regnskapshuset
Fjellmegleren
Alder
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
< 30 år
33
14%
18
13%
9
14%
6
21%
30 - 40 år
65
28%
38
27%
19
30%
8
29%
41 - 50 år
49
21%
34
24%
10
16%
5
18%
51 - 60 år
56
24%
30
21%
18
28%
8
29%
> 60 år
29
13%
20
14%
8
13%
1
4%
Totalt
232
100%
140
100%
64
100%
28
100%
Gj.snittsalder
44 år
45 år
45 år
41 år
Ansiennitet
Konsernet er opptatt av å ha en god balanse i arbeidstokken, og ønsker derfor en hensiktsmessig fordeling av ansiennitet blant medarbeiderne. En slik balanse forutsetter at konsernet oppleves som en attraktiv arbeidsplass, slik at vi lykkes både med å rekruttere nye medarbeidere og beholde eksisterende ansatte gjennom et godt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter.
Tabell: Ansiennitetsfordeling ansatte (i antall og prosent)
Pr. 31.12.2025
Konsern
Bank
Regnskapshuset
Fjellmegleren
Ansiennitet
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
Antall
Prosent
0 - 5 år
109
47%
70
50%
27
42%
12
43%
6 - 10 år
37
16%
17
12%
12
19%
8
29%
11 - 20 år
54
23%
26
19%
20
31%
8
29%
21 - 30 år
19
8%
15
11%
4
6%
0
0%
> 30 år
13
6%
12
9%
1
2%
0
0%
Totalt
232
100%
140
100%
64
100%
28
100%
Gj.snittsansiennitet
10 år
11 år
9 år
8 år
Tiltak i forbindelse med mangfold og inkludering
I 2025 har konsernet gjennomført flere tiltak innen mangfold og inkludering. Nedenfor følger en oppsummering av de mest sentrale tiltakene:
Sertifisering i Likestilt arbeidsliv: I 2025 mottok SpareBank 1 Hallingdal Valdres sertifisering innen Likestilt arbeidsliv. Sertifiseringen bygger på et grundig og målrettet arbeid med mangfold, likestilling og inkludering. Gjennom sertifiseringen viser konsernet at sosial bærekraft ikke bare er en målsetning, men et ansvar vi tar på alvor. Sertifiseringen understreker vår forpliktelse til å fremme mangfold, inkludering og likestilling – og til å motarbeide utenforskap og diskriminering i organisasjonen.
Tiltaksplan for Likestilt arbeidsliv 2025–2027: Det er utarbeidet en forpliktende tiltaksplan som beskriver konsernets videre arbeid innen likestilt arbeidsliv. Planen er retningsgivende for treårsperioden 2025–2027 og danner grunnlag for ønsket resertifisering i 2028.
Opprettelse av mangfoldsgruppe: Konsernet har etablert en egen mangfoldsgruppe for å styrke arbeidet med mangfold, likestilling og inkludering. Tiltaket har økt bevisstheten og kunnskapen på tvers av organisasjonen og bidrar til bedre arbeidsmiljø og høyere medarbeidertilfredshet. Mangfoldsgruppen har jevnlige møter og fastsetter konsernets årshjul for mangfoldsrelaterte aktiviteter. I 2025 ble det gjennomført interne og eksterne aktiviteter og kampanjer innen temaene kvinnehelse, Pride, Verdensdagen for psykisk helse og «Vær raus mot deg selv og andre».
Trivselskomiteer: På de ulike kontorstedene er det egne trivselskomiteer som tilrettelegger for sosiale aktiviteter for ansatte. Konsernet stiller velferdsmidler til rådighet for dette formålet, slik at alle ansatte på den aktuelle lokasjonen kan inkluderes i trivselsfremmende tiltak.
Kompetanseutvikling
Kompetanse og kontinuerlig kompetanseutvikling er avgjørende for alle konsernets virksomheter. Kompetansetiltakene skal støtte opp under konsernets strategi og sikre etterlevelse av gjeldende regulatoriske krav. Alle ansatte har lik tilgang på opplæring og utviklingsmuligheter, uavhengig av kjønn.
Kompetanseutvikling er et sentralt tema i den årlige medarbeidersamtalen, og følges opp gjennom dialog mellom leder og medarbeider gjennom året. Konsernet benytter en egen læringsportal for intern opplæring og kompetansevedlikehold, i tillegg til eksterne kurs- og studietilbud ved behov.
100%
Andel ansatte som har fått tilbud om kompetanseutvikling og deltatt i regelmessige evalueringer av resultat og karriereutvikling
Opplæringsstatistikken viser at ansatte i banken i 2025 gjennomførte i gjennomsnitt 13 opplæringstimer blant kvinner og 16 timer blant menn, basert på registreringer i det interne opplæringssystemet. Disse tallene omfatter kun aktiviteter som faktisk registreres i systemet. I tillegg deltar medarbeidere jevnlig på kurs, konferanser og eksterne læringsaktiviteter som ikke inngår i den formelle rapporteringen. Det reelle omfanget av opplæring og kompetanseutvikling i konsernet er derfor betydelig høyere enn det som fremgår av statistikken.
Autorisasjon og sertifisering
Konsernets virksomheter er underlagt Finanstilsynet og følger bransjespesifikke krav til autorisasjon. Majoriteten av våre nyansatte har bachelor- eller masterutdanning. Som regionens største finanshus, tar konsernet et særskilt ansvar for å knytte til oss nyutdannede eller ansatte uten bransjeerfaring, for å gi dem tilgang til opplæring, veiledning og praktisering frem til nødvendige autorisasjoner. I 2025 oppnådde konsernets ansatte totalt 20 nye autorisasjoner, som vist i tabellen under. I tabellen vises også det totalt antall autorisasjoner og sertifiseringer som våre ansatte i kundeposisjon har ved utgangen av 2025.
Tabell: Antall autorisasjoner/ sertifiseringer i konsernet – totalt og nye i 2025
Pr. 31.12.2025
Konsern
Antall autorisasjoner/ sertifiseringer
Nye
Totalt
Banken
18
137
Autorisert rådgiver Kreditt
3
38
Autorisert rådgiver Sparing og investering
1
17
Autorisert rådgiver Personforsikring
6
35
Autorisert rådgiver Skadeforsikring
1
12
Godkjent informasjonsgiver
5
28
Autorisert rådgiver Skadeforsikring Næring
1
3
Autorisert rådgiver Personforsikring Næring
1
4
Regnskapshuset
0
38
Statsautorisert Regnskapsfører
0
36
Sertifisering innen Landbrukstaksering
0
2
Fjellmegleren
2
17
Autorisert Eiendomsmegler
2
17
Ved utgangen av 2025 er 9 % av konsernet ansatte i et tilrettelagt kompetanseløp frem mot nye autorisasjoner.
Tabell: Antall ansatte i nye autorisasjonsløp
Pr. 31.12.2025
Konsern
Ansatte i autorisasjonsløp KONSERN
2025
Rådgiver bank (i autoriasjonsløp frem mot bransjeautorisasjoner FinAut)
14
Regnskapsmedarbeidere/-rådgivere (i autorisasjonsløp mot Statsaut. regnskapsfører)
6
Regnskapsmedarbeidere/-rådgivere (i løp mot sertifisering innen Landbrukstaksering)
0
Eiendomsmeglerfullmektige (i autorisasjonsløp frem mot Aut. eiendomsmegler)
0
Etter- og videreutdanning
Ansatte som ønsker etter- eller videreutdanning, kan søke om økonomisk støtte gjennom utdanningsavtale med bindingstid. I 2025 gjennomførte 7 % av konsernets ansatte studier med slik støtte. Blant disse var 81 % kvinner.
Interne karrieremuligheter
Konsernet ønsker å fremme intern mobilitet og karrieremuligheter. Alle ledige stillinger lyses derfor ut internt – enten alene eller i kombinasjon med ekstern utlysning.
Tiltak i forbindelse med kompetanseutvikling
I 2025 har banken hatt et økt fokus på kompetanseheving innen kunstig intelligens og salgsutvikling, som en del av arbeidet med å styrke kompetansen for fremtidige behov. Alle ansatte i banken og en utvalgt gruppe i Regnskapshuset har gjennomført opplæring i bruk av KI.
Nedenfor følger et utvalg av fokusområder og tiltak relatert til kompetanseutvikling som er gjennomført i 2025 og som planlegges videreført i årene fremover:
Kontinuerlig kompetanseoppdatering for autorisasjoner: For bankens og regnskapshusets ansatte med autorisasjon stilles det omfattende krav om kontinuerlig og årlig kompetanseoppdatering, som arbeidsgiver systematisk legger til rette for.
Bransjeprogram for finansnæringen (bank): Tilbyr etter- og videreutdanning innen bærekraft og kunstig intelligens gjennom BI og NTNU. Tilbudene varierer i antall studiepoeng og retter seg mot både ansatte i kundeposisjon og øvrige ansatte.
Utdanningsavtaler: I 2025 har 16 ansatte gjennomført studier med utdanningsstøtte fra arbeidsgiver.
Salgsutviklingsprogram for personmarked bank: Alle ansatte på personmarked deltok på et halvårig utviklingsløp med fysiske samlinger, praktisk trening og individuell oppfølging for å styrke både salgskompetanse og salgsledelse.
Lederutvikling: Alle konsernets ledere gjennomførte i 2023/2024 et felles lederutviklingsprogram med syv moduler i kommuniserende ledelse, inkludert praktisk og muntlig eksamen som gir sertifisering i prestasjonscoaching på individ- og teamnivå. Nye ledere deltar fortløpende på tilsvarende program.
E-læringsprogram for nye ledere: Opplæring innen bl.a. personvern for ledere, HMS for ledere, antihvitvasking for ledere (bank), DORA (bank) og konkurranserett i SpareBank 1 (bank).
E-læringsprogram for nyansatte: Opplæring innen bl.a. antihvitvasking (for bank), mangfold og inkludering, menneskerettigheter i SpareBank 1, IT-sikkerhet, taushetsplikt, personvern, bærekraftig finans, SpareBank1-alliansen, konsernets strategi og introduksjon til personalportalen.
Nyansattsamling: Gjennomføres årlig for alle nyansatte.
Antihvitvask og svindel (bank): Jevnlige oppdateringskurs og case-oppgaver for å sikre kompetanse og etterlevelse av lovkrav.
Årlig signering av konsernets etiske rammeverk: Alle ansatte gjennomgår og signerer de etiske retningslinjene som en del av konsernets styringssystem.
Balanse mellom jobb og privatliv
SpareBank 1 Hallingdal Valdres er opptatt av at ansatte over tid har en god balanse mellom jobb og privatliv. Alle medarbeidere har like rettigheter til familierelaterte permisjoner, enten lønnet eller ulønnet, avhengig av livsfase og behov. I henhold til konsernets permisjonsreglement gis det blant annet permisjon ved alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, ved oppfølging av barn, tilvenning i barnehage, første skoledag, ved stengt barnehage, ved sykdom hos barn eller barnepasser og omsorgspermisjon for medforeldre, samt foreldrepermisjon. I løpet av 2025 tok 46 % av de ansatte ut en form for familierelatert permisjon.
Tabell: Uttak av familierelatert permisjon
Familierelatert permisjon
2025
Andel ansatte som har rett til familierelatert permisjon
100%
Andel ansatte som har tatt ut familierelatert permisjon
46%
Andel kvinner som har tatt ut familierelatert permisjon
48%
Andel menn som har tatt ut familierelatert permisjon
43%
Tiltak i forbindelse med balanse mellom jobb og privatliv
God tilrettelegging i ulike livsfaser står sentralt i konsernets arbeid med å sikre balanse mellom jobb og privatliv. Det er etablert en rekke tiltak som skal gi ansatte fleksibilitet og støtte i ulike situasjoner. Tiltakene omfatter både ordninger som gjelder alle ansatte uavhengig av livsfase, tiltak spesielt rettet mot foreldre, samt ordninger for seniorene. Samlet bidrar disse tre hovedkategoriene til å ivareta ansatte gjennom hele arbeidslivet. For mer detaljert informasjon om tiltake, se SpareBank 1 Hallingdal Valdres’ likestilling- og mangfoldsrapport 2025, kap. 3.4. Livsfase.
HMS og sykefravær
SpareBank 1 Hallingdal Valdres skal sikre at alt arbeid gjennomføres på en forsvarlig måte med hensyn til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø for ansatte, kunder og andre berørte parter. Konsernet har et helhetlig HMS-system som omfatter både forebyggende tiltak og strukturerte prosesser for håndtering av skader, ulykker og øvrige arbeidsmiljøforhold. Alle ansatte dekkes av HMS-systemet, og det var i 2025 ingen tilfeller av arbeidsrelaterte ulykker eller dødsfall.
Sykefravær
I 2025 var det totale sykefraværet i konsernet på 5,9 % mot 5,6 % i 2024. Sykefraværet hos oss ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet i Norge.
Tabell: Fordeling av sykefravær
Sykefravær totalt (Lege- og egenmeldt)
Selskap
2024
2025
Banken
5.8 %
4.9 %
Regnskapshuset
6.9 %
10.2 %
Fjellmegleren
3.3 %
3.8 %
Konsernet
5.6 %
5.9 %
Tiltak i forbindelse med HMS og sykefravær
I 2025 har konsernet hatt en HMS-tiltaksplan som er forankret i Arbeidsmiljøutvalget. I tillegg er tiltak relatert til HMS inkludert i tiltaksplanen for Likestilt arbeidsliv for perioden 2025–2027. Konsernet har et ambisiøst mål om å ikke ha et høyere sykefravær enn 5 %, og det arbeides systematisk og langsiktig for å forebygge sykefravær.
Nedenfor følger et utvalg av fokusområder og tiltak relatert til HMS-arbeidet og sykefraværsoppfølgingen som er gjennomført i 2025 og som planlegges videreført i årene fremover:
Kontinuerlige pulsmålinger av arbeidsmiljøet, som gir ledere og ansatte innsikt i trivsel, belastning og forbedringsområder.
Årlige fysiske vernerunder, gjennomført i samarbeid mellom kontorkoordinator og verneombud, for å identifisere og følge opp arbeidsmiljøforhold.
Sosiale trivselstiltak for å fremme godt arbeidsmiljø og styrke samhold på arbeidsplassen.
Treningsbonusordning, som stimulerer til regelmessig fysisk aktivitet og bidrar til forebygging av muskel- og skjelettplager.
Kompetansehevende tiltak gjennom kunnskapsdeling om helserelaterte temaer, som kvinnehelse og psykisk helse.
God tilrettelegging av arbeidsplasser, inkludert ergonomiske vurderinger og forebyggende tiltak.
Tett oppfølging mellom leder og medarbeider, særlig ved sykdomsfravær eller behov for tilrettelegging.
Gode rutiner for oppfølging av sykefravær, støttet av et digitalt prosessverktøy som bidrar til at sykefraværsoppfølgingen skjer i tråd med konsernets rutiner og lovpålagte krav.
Lønn og godtgjørelse
Lønnssystem og likelønn
SpareBank 1 Hallingdal Valdres skal sikre at alle ansatte mottar en rettferdig og konkurransedyktig lønn i tråd med gjeldende tariffavtaler, interne retningslinjer og lovpålagte krav. Lønnssystemet skal bidra til forutsigbarhet, likebehandling og transparens, og understøtte konsernets mål om likestilling, mangfold og et bærekraftig arbeidsliv.
Alle ansatte i SpareBank 1 Hallingdal Valdres mottar en lønn som anses som tilstrekkelig og i tråd med gjeldende referanselønninger. Lønnssystemet og -fastsettelsen følger bestemmelsene i gjeldende tariffavtale for virksomheten. I Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge, er det blant annet fastsatt at begynnerlønnen ikke skal være lavere enn lønnstrinn 22.
Vi følger etablerte prinsipper for lønnsfastsettelse, årlige lønnsreguleringer og tydelige kriterier for individuell lønnsutvikling.
Likelønn er et prioritert område, der konsernet jobber for lik lønn uavhengig av kjønn i sammenlignbare stillinger. I Likestilling- og mangfoldsrapporten 2025, kap 2.3. blir det gitt en detaljert redegjørelse.
I tabellene nedenfor vises indikatorer for lønnsforskjeller mellom kjønn og årlig godtgjøringsgrad for den høyest betalte personen i konsernets virksomheter. I tillegg vises samlet lønnsvekst for kvinner og menn i den enkelte virksomhet.
Lønnsforskjeller og samlet godtgjørelse - Banken
2024
2025
Prosentvis lønnsforskjell mellom kjønnene *
15%
15%
Årlig godtgjørelsesgrad ** for den høyeste betalte personen i foretaket
406%
432%
Samlet lønnsvekst - kvinner ***
6%
5%
Samlet lønnsvekst - menn ***
3%
5%
Lønnsforskjeller og samlet godtgjørelse - Fjellmegleren
2024
2025
Prosentvis lønnsforskjell mellom kjønnene *
2%
1%
Årlig godtgjørelsesgrad ** for den høyeste betalte personen i foretaket
710%
823%
Samlet lønnsvekst - kvinner ***
3%
8%
Samlet lønnsvekst - menn ***
3%
7%
Lønnsforskjeller og samlet godtgjørelse - Regnskapshuset
2024
2025
Prosentvis lønnsforskjell mellom kjønnene *
13%
12%
Årlig godtgjørelsesgrad ** for den høyeste betalte personen i foretaket
236%
249%
Samlet lønnsvekst - kvinner ***
4%
8%
Samlet lønnsvekst - menn ***
2%
6%
Prestasjons- og resultatlønn
I banken og regnskapshuset er det ingen eller svært begrenset bruk av prestasjons- og resultatlønn, mens Fjellmegleren følger en praksis som er forventet i eiendomsmeglerbransjen. For mer detaljer, se tabellen under.
Tabell: Selskapenes bruk av prestasjons og resultatlønn 2025.
Selskap
Prestasjons- og resultatlønn
Banken
Ingen form for prestasjon- og resultatlønn eller bonus/ overskuddsdeling
Regnskapshuset
Ett tilfelle hvor det gis resultatbasert lønn.
Ellers ingen form for prestasjons- og resultatlønn eller bonus/ overskuddsdeling
Fjellmegleren
Meglerne har en provisjonsbasert avlønning basert på resultater/ prestasjoner og ihht. forhåndfastsatte kriterier. Noen har kun provisjonsbasert lønn, mens de fleste har en fast grunnlønn i bunn.
For alle ansatte med unntak av daglig leder gjelder en avdelingsbonus. Avdelingsbonusen utbetales basert på avdelingsresultatet, og bonusnivået godkjennes av styret og avdelingslederne fordeler bonusen intern i avdelingen. Den avregnes årlig basert på avlevert årsregnskap.
Daglig leder har bonus relatert til selskapets resultat.
Tiltak i forbindelse med lønn og godtgjørelse
Lik lønn for likt arbeid av lik verdi er noe vi jobber aktivt for i likestilt arbeidsliv. Dette krever at vi har gode lønnssystemer og lønnsprosesser som sikrer at alle ansatte blir ivaretatt på en god og nøytral måte og gir rettferdig lønn for alle.
I 2025 har vi hatt flere hatt flere tiltak for å gi de ansatte mer utfyllende informasjon om vår praksis og prinsipper for lønnsdannelse. Dette er et arbeid som vil bli videreført i 2026. For mer detaljert informasjon, se SpareBank 1 Hallingdal Valdres’ likestilling- og mangfoldsrapport 2025, kap. 3.5. Likelønn.
Varsling og uønskede hendelser
I SpareBank 1 Hallingdal Valdres har etablerte rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert trakassering, mobbing, seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og situasjoner som kan true liv og helse.
Våre ansatte kan rapportere bekymringer eller varsle om hendelser eller kritikkverdige forhold gjennom interne avvikssystemer, interne varslingskanaler eller ekstern varslingskanal. I 2025 har det ikke vært noen registrerte tilfeller av diskriminering, andre arbeidsrelaterte hendelser og/eller klager, alvorlige brudd på menneskerettigheter eller bøter og kompensasjon.
2.5 Samfunnsansvar og samfunnsengasjement (ESRS S3)
2.5.1 Strategi
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Sparebankenes historie stammer fra kornmagasinene som skulle trygge lokalsamfunnene i vanskelige tider. Siden oppstarten har målet vært å sikre økonomisk trygghet og støtte lokal utvikling. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har i generasjoner vært en stødig samarbeidspartner for folk og næringsliv i Hallingdal og Valdres. Banken er eid av to sparebankstiftelser som forvalter eierskapet og gir tilbake til samfunnet gjennom støtte til idrett, kultur, næringsliv og barn og unge. Slik reinvesterer vi deler av overskuddet direkte i regionen og bidrar samtidig som en viktig arbeidsgiver.
I dobbel vesentlighetsanalyse er det identifisert tre vesentlige positive påvirkninger og én vesentlig mulighet knyttet til samfunnsengasjement, herunder muligheten til å styrke omdømme og kundelojalitet gjennom lokal forankring.
2.5.2 Håndtering av påvirkning, risikoer og muligheter
Styringsdokumenter relatert til samfunnsansvar og samfunnsengasjement
Beskrivelse av policyer og retningslinjer i konsernet relevante for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til berørte samfunn.
Styringsdokument
Beskrivelse
Strategisk plan 2024-2026
Strategien for 2024–2026 forankrer bærekraft og samfunnsengasjement som del av forretningsstrategien, herunder investeringer i samfunnsprosjekt via stiftelser, sponsing og samarbeid i regionen. Dette gir føringer for prioritering av midler og dialog i lokalsamfunnet.
Styringsdokument for bærekraft
Eget kapittel om «Sosialt ansvar» som tydeliggjør forventninger til etisk forretningspraksis, samfunnsengasjement, kundebeskyttelse og inkluderende arbeidsplass. Dokumentet peker også til krav og mål i verdikjeden.
Sponsorstrategi
Sponsorstrategien angir rammer som sikrer en bred og ansvarlig samfunnseffekt.
· Vi skal støtte våre verdier: engasjert, relevant og dyktig
· Vi skal bidra til synlighet, relasjoner og lokal tilknytning
Etisk rammeverk
Klare regler for mottak og giving av gaver, habilitet og representasjon. Dette forebygger utilbørlig påvirkning i sponsor-/gavearbeid og styrker tillit i lokalsamfunnet.
Innkjøpsrutine
Rutinen operasjonaliserer vår innkjøpsmakt og tydeliggjør krav til åpenhet og leverandøroppfølging.
Retningslinjer til bærekraft i innkjøp
Standardiserte leverandørkrav (ESG og forretningsetikk) som kontraktsvedlegg – gir tydelig forventning om aktsomhetsvurderinger, sporbarhet, og nulltoleranse for korrupsjon.
Retningslinjer for utførelse av aktsomhetsvurderinger
Viser hvordan vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger og følger opp leverandør- og forretningsforbindelser, herunder forventninger og tiltak ved funn. Dokumenterer systematikk, åpenhet og interessentkommunikasjon
Interessentdialog
Konsernet har etablert strukturerte og tilgjengelige kanaler for interessentdialog, slik at lokalsamfunn, kunder og andre grupper kan gi innspill eller melde klager knyttet til virksomheten. Dialogen bygger på åpenhet og respekt for rettigheter, og er integrert i konsernets styring.
Kunder er en sentral gruppe, med rutiner for mottak og oppfølging av klager tilgjengelig via flere kanaler. I tråd med ESRS S4 fokuseres det på relasjoner til forbrukere og personvern.
Innen sponsorområdet ivaretas dialog gjennom faste møter, kontraktsoppfølging, tilstedeværelse på arrangementer, åpne kanaler for innspill og søknader, samt tydelige forventninger til bærekraft og inkludering.
Etter åpenhetsloven har konsernet kanaler for å melde bekymringer knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, der innspill vurderes og inngår i aktsomhetsvurderinger og forbedringsarbeid.
Lokal tilstedeværelse og samarbeid gir rom for uformell dialog, og bidrar til å fange opp forventninger og behov i de lokalsamfunn konsernet opererer.
Tiltak i forbindelse med samfunnsansvar og samfunnsengasjement
Gave og sponsorvirksomhet: Konsernet prioriterer støtte til frivillighet, idrett, kultur og tiltak som fremmer inkludering og aktivitet, særlig rettet mot barn og unge, og stiller forventninger i sponsoravtaler, inkludert bærekrafts- og miljøhensyn.
Samfunnsopplæring og kompetansedeling: Konsernet deler kompetanse gjennom kundemøter, arrangementer og samarbeid med lokale aktører. Det gjennomføres blant annet temakvelder om svindel og digital trygghet, årlige aktiviteter som Sparebankuka og undervisningsbidrag gjennom samarbeid med Ungt Entreprenørskap (UE).
Ansvarlige innkjøp: Konsernet styrker innkjøpsstyring gjennom konsernfelles innkjøpsrutine, standardiserte leverandørkrav og risikobaserte aktsomhetsvurderinger, blant annet gjennom felles arbeid i SamSpar under åpenhetsloven
2.5.3 Måleindikatorer og mål
Gave og sponsorvirksomhet
Konsernet arbeider for å fremme vekst, trivsel og utvikling i Hallingdal og Valdres. Særlig legger vi vekt på barn og unge, med fokus på sosial bærekraft, kunnskapsdeling og finansiell inkludering. Gjennom vår gave- og sponsorvirksomhet er målet vårt å bidra til aktivitet, inkludering og bolyst i lokalsamfunnene der konsernet er til stede.
23 mill. kroner
Sammen med våre stiftelser har vi gitt 23 millioner kroner tilbake til lokalsamfunnet, noe som har skapt betydelig aktivitet, inkludering og gode møteplasser i Hallingdal og Valdres.
De to sparebankstiftelse har til sammen gitt 18.548.000 kroner i gaver og prosjektmidler i 2025. Konsernet har 52 aktive sponsoravtaler og har gitt 4.353.333 kroner i bidrag til lag, foreninger og arrangement i 2025. I tillegg har konsernet gitt 100.000 kr til TV-aksjonen og Atlas-alliansen og 100.000 kr som årets julegave til Langfjella Alpine Redningsgruppe.
1 459 146 kroner
Midler gitt gjennom Kimen til vekst i 2025
Kimen til vekst er en næringsstiftelse etablert av SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Stiftelsen skal styrke bedrifter i Hallingdal og Valdres gjennom økonomisk støtte til tiltak som fremmer kompetanse, innovasjon og omstilling, blant annet innen digitalisering, miljøsertifisering og energiøkonomisering.
Samfunnsopplæring og kompetansedeling
SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et mål om å styrke finansiell forståelse, økonomisk mestring og kunnskap om svindel i befolkningen. Vi bidrar med kunnskap gjennom rådgivning, arrangementer, mediekanaler og samarbeid med lokale aktører. I 2025 har vi gjennomført arrangementer med temaer som sikkerhet i en digital verden og temakvelder om utleie og leie. Vi har også gjennomført samarbeid med «Unge entrepenører» med undervisning om privatøkonomi, økonomiske valg og sammenhengen mellom utdanning, arbeidsliv og karrierevalg.
Ansvarlig innkjøpspraksis
For å sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling, benytter vi innkjøpsmakten aktivt og forbedrer rutiner, struktur og datagrunnlag slik at våre krav til bærekraft og ansvarlig forretningspraksis ivaretas. Systematiske og risikobaserte aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden skal bidra til å redusere risiko og sikre lik praksis. Målet vårt er å fremme anstendige arbeidsforhold og ansvarlig forretningspraksis. Alle våre vesentlige leverandører har blitt screenet i forbindelse med våre aktsomhetsvurderinger.
36,7 % (22 av 60)
Andel leverandører med miljøsertifisering
2.6 Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
2.6.1 Strategi
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Vi vil bli anbefalt av kundene og oppfattes som engasjerte, relevante og kompetente. Våre verdier styrer alle beslutninger, med fokus på kundens behov, trygghet og etisk ansvarlighet. Vi gir helhetlig finansiell rådgivning gjennom proaktiv tilnærming, riktig produkttilbud og høy faglig og etisk standard.
Konsernets vesentlige påvirkning på forbrukere og sluttbrukere knytter seg særlig til informasjonssikkerhet og robust drift, personvern, finansiell inkludering og kundetrygghet og ansvarlig rådgivning.
I dobbel vesentlighetsanalyse er det identifisert to potensielle negative påvirkninger, to faktiske positive påvirkninger, to muligheter og én risiko innen temaet. God kontroll med IKT, personopplysninger og stabile kundetjenester er avgjørende for tillit og for å redusere risiko for økonomisk skade for kunder.
2.6.2 Håndtering av påvirkning, risikoer og muligheter
Styringsdokumenter relatert til forbrukere og sluttbrukere
Konsernet styrer området gjennom strategisk plan, bærekraftstyring, policyer for informasjonssikkerhet, IKT og personvern, samt rammeverk for operasjonell risiko og rutiner for hendelseshåndtering, klagebehandling, varsling av brudd på personopplysningssikkerhet, finansiell inkludering og god rådgivningsskikk.
Under følger en beskrivelse av policyer og retningslinjer i konsernet relevante for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forbrukere og sluttbrukere:
Styringsdokument
Beskrivelse
Strategisk plan 2024-2026
Strategien innebærer å sette kundens interesse, sosialt ansvar og god styring som hovedretning. Dette skal videreføres i konkrete policyer og rutiner for ansvarlig påvirkning, sikkerhet og personvern, inkludering samt helhetlig og kompetent rådgivning.
Policy for informasjonssikkerhet
Etablerer ansvar, styringsprinsipper og krav til informasjonssikkerhet for å beskytte kundedata og sikre robuste prosesser.
Policy for IKT
I SpareBank 1 Hallingdal Valdres er IKT en avgjørende faktor for at banken skal nå sine forretningsmessige mål.
Policy for personvern
Angir overordnede føringer for håndtering av personopplysninger i konsernet. Policyen suppleres av rutiner for personvern.
Policy for operasjonell risiko
Setter rammer og krav for styring av operasjonell risiko og internkontroll i konsernet. Avklarer ansvar, årlig revisjon, risikokartlegging og bruk av kontrolltiltak for å redusere tap fra prosess, system, menneskelige og eksterne hendelser.
Rutine for hendelseshåndtering
Beskriver hvordan ansatte registrerer og behandler hendelser. Inneholder føringer for «sensitive hendelser» og håndtering av hendelser med personvernkonsekvenser.
Rutine for klagebehandling
Regulerer mottak, saksbehandling og frister, samt organisering av Klageutvalget, dokumentasjon og rapportering.
Varslingsrutine for kritikkverdige forhold
Sikrer lovmessig, trygg og effektiv intern varsling av kritikkverdige forhold, med vern mot gjengjeldelse og tydelige kanaler for varsling.
Interessentdialog
Konsernet skal ha kultur for god klagebehandling. Dersom kunder ønsker å melde fra om kritikkverdige forhold, kan de sende inn kundeklage eller henvende seg til kundesenteret. Kundeklager i banken behandles i et klageutvalg med representanter fra risikostyring og compliance, samt representanter fra forretningssiden. Organiseringen har til hensikt å sikre likebehandling, etterlevelse av lovkrav og god forbrukerbeskyttelse. Bankens klageutvalg henter inn relevant informasjon og vurderer saken. Dersom klageutvalget ikke kan ta klagen til følge, gir vi klager en skriftlig begrunnelse innenfor lovpålagte frister og informasjon om muligheten til å bringe saken inn for Finansklagenemnda.
Felles kundeundersøkelse (KRI) blir gjennomført partallsår i regi av Kantar (tidligere Norsk Gallup). Dette er en viktig undersøkelse for oss og gir oss konkret innsikt i hva våre eksisterende kunder faktisk mener om oss. Alle kunder er anonyme i undersøkelsen.
Alle nyansatte som har kundekontakt på personmarkedet får opplæring i finansiell inkludering, slik at de er godt rustet til å møte ulike behov hos kundene. Målet med dette er at vi skal informere våre kunder om mulighetene for finansiell inkludering i de saker hvor det er relevant, samt svare på spørsmål om dette når kundene tar det opp. Slik sikrer vi at alle har lik tilgang til informasjon og støtte, uavhengig av livssituasjon.
I arbeidet med interessentdialog benytter vi fellesarenaer i Alliansen og Samspar for informasjonsinnhenting, deling og samarbeid. Gjennom disse arenaene utveksler vi erfaringer og innhenter relevante tilbakemeldinger som styrker vår forståelse av kundenes behov og forventninger. Dette bidrar til at vi kan utforme bedre tiltak og løsninger som ivaretar forbrukernes interesser, samtidig som vi sikrer at dialogen med våre interessenter er åpen, inkluderende og oppdatert på bransjens utvikling.
Tiltak i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere
Informasjonssikkerhet og digital operasjonell motstandsdyktighet
Bankens arbeid med informasjonssikkerhet og digital operasjonell motstandsdyktighet er sentralt for å ivareta kunders interesser og tillit, herunder tilgjengelighet til finansielle tjenester, beskyttelse av kundedata og stabil drift. Svikt i IKT-systemer eller leveranser kan få direkte konsekvenser for kunder og sluttbrukere, og området vurderes derfor som vesentlig under ESRS S4.
Arbeidet er strukturert i tråd med EUs regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA), som utgjør et sentralt rammeverk for bankens styring av IKT-risiko. DORA gir en helhetlig tilnærming til forebygging, håndtering og oppfølging av IKT-relaterte hendelser, inkludert avhengighet til eksterne leverandører.
Vi arbeider systematisk med informasjonssikkerhet som en del av virksomhetsstyringen. I 2025 er det gjennomført aktiviteter for sikkerhetskultur og etterlevelse, blant annet opplæring, phishing-tester, sikkerhetskulturundersøkelse og årlig resertifisering av brukertilganger.
Hendelseshåndtering og personvern
Vi har iverksatt flere konkrete tiltak for å ivareta personvernet til både kunder og ansatte i vår daglige drift. For å sikre etterlevelse av personvernreglene og beskytte privatlivet, gjennomfører vi regelmessig opplæring på personvernområdet.
For å håndtere hendelser og kundeklager effektivt, har vi innført rutiner for løpende oppfølging av tiltak. Ved behandling av hver enkelt hendelse eller klage vurderes det fortløpende om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak. Målet med klagebehandlingen er å oppnå likebehandling og sikre læring basert på erfaringer fra klagene.
Alle ansatte har fått opplæring i bruk av databasen for hendelsesregistrering, og dette inngår også i opplæringen for nyansatte i banken. Lederne og fagansvarlige har ansvar for å ta eierskap til oppfølging av tiltak i sine respektive avdelinger og fagområder, slik at hendelseshåndtering- og personvernarbeidet forankres i hele organisasjonen.
Finansiell inkludering
Konsernet styrker sosial og finansiell inkludering i lokalsamfunn ved å sikre at alle får tilgang til banktjenester og rådgivning, uavhengig av livssituasjon eller digital kompetanse. For kunder som ikke er digitale etableres det manuelle tjenester, tilrettelagt informasjon og personlig rådgivning for å redusere risiko for økonomisk utenforskap og øke tryggheten.
For å motvirke digitalt utenforskap tilbyr konsernet blant annet:
Manuelle og ikke-digitale bankløsninger der det er behov
Veiledning og støtte i bruk av digitale banktjenester
Tilpasset informasjon, også rettet mot pårørende
Tiltakene gjør det mulig for alle å delta i økonomiske aktiviteter og gir særlig effekt i områder med aldrende befolkning og ulik digital modenhet.
Finansiell inkludering er også sentralt for svindelforebygging. Konsernet har innført:
Månedlige svindeltemaer og egenvurderingstester i bankens kanaler
Jevnlige nyhetsbrev og aktiv bruk av svindelinformasjon i rådgivning
Arrangering og deltakelse på åpne arrangementer om digital sikkerhet, etisk hacking og trygg digital bruk, ofte sammen med lokale skoler og arenaer
Samfunnsrettet informasjon gjennom regionale og lokale medier
Kundene får lav terskel for kontakt ved mistanke om svindel, og svindelforebygging er integrert i kundekommunikasjon og rådgivning.
Helhetlig rådgivning og tverrfaglig kompetanse
Helhetlig rådgivning handler om å se kundens økonomiske situasjon som en helhet, der ulike aspekter som bank, forsikring, regnskap og eiendomsmegling vurderes samlet. Dette gir både privatpersoner og næringsliv mulighet til å ta gjennomtenkte og bærekraftige valg, og bidrar til økt økonomisk trygghet på lang sikt. For lokalsamfunnene innebærer dette at den økonomiske robustheten styrkes, tilliten til finansielle aktører øker, og forutsetningene for lokal verdiskaping forbedres.
Konsernet tilbyr rådgivning gjennom finanshus-modellen, hvor kompetanse fra ulike fagområder samles for å gi tverrfaglig støtte. Ved å organisere rådgivningen på denne måten får kundene merverdi, flere relevante leveranser fra konsernet og en rådgivningsprosess som er tilpasset den enkeltes behov. Det er utarbeidet rutiner for god rådgivningsskikk, inkludert behovskartlegging, vurdering av egnethet, frarådningsplikt og håndtering av interessekonflikter, slik at rådgivningen alltid skal være forsvarlig og helhetlig.
2.6.3 Måleindikatorer og mål
Informasjonssikkerhet og digital operasjonell motstandsdyktighet
Å ha en god sikkerhetskultur og bevissthet rundt sikkerhet er sentralt i bankens arbeid med informasjonssikkerhet og digital operasjonell motstandsdyktighet for å ivareta kunders interesser og tillit, herunder tilgjengelighet til finansielle tjenester, beskyttelse av kundedata og stabil drift. I 2025 hadde vi følgende mål knyttet til informasjonssikkerhet.
Mål
Gjennomføringsgrad
Høy deltakelse i lesing av sikkerhetsinnhold som blir kommunisert internt
Over målnivå i perioden:
>75 % på aggregert nivå
Regelmessige phishing-tester internt og reduksjon i klikkrate
Alle planlagte tester ble gjennomført i 2025 med lav klikkrate lokalt
Høy gjennomføringsgrad av obligatorisk opplæring i informasjonssikkerhet og personvern blant alle ansatte
88 % i konsernet gjennomført alle leksjoner. KPI-en er under måltall og følges opp med tiltak.
Alle nyansatte gjennomfører opplæring i informasjonssikkerhet
100 % av nyansatte gjennomførte i 2025
Gjennomføre sikkerhetsundersøkelse årlig
Gjennomført i 2025. Funn til bruk i kontinuerlig forbedring følges opp med tiltak
Gjennomføre resertifisering av brukertilganger årlig
Alle brukertilganger er resertifisert i 2025
Hendelseshåndtering og personvern
SpareBank 1 Hallingdal Valdres har som mål å ha en god risikokultur hvor alle ansatte skal ha en forståelse for risiko i egne arbeidsoppgaver. Det er viktig for konsernet at personvern, både for kunder og ansatte, skal være godt varetatt. Vi har et mål om å ha åpenhet og god kultur for å registrere hendelser.
I 2025 hadde vi 129 registrerte hendelser i bank, av disse ble 18 kundeklager behandlet i klageutvalget. Vi hadde 19 personvernhendelser i 2025, og 4 av disse ble meldt til datatilsynet.
Konsernet gjennomførte sin årlige risikoundersøkelse i 4. kvartal med svarprosent på 75,5 %.
Finansiell inkludering
Banken har satt som mål å fremme økonomisk inkludering ved å tilby rådgivning som sikrer at alle kunder, uavhengig av livssituasjon, får like muligheter til å ta del i økonomisk utvikling. Dette innebærer særlig å ivareta inkludering, likestilling og omsorg for kunder i livskriser, eller de som har behov for tilpassede tjenester.
Et konkret mål er å sikre at sårbare kundegrupper får tilgang til grunnleggende banktjenester og kontroll over egen økonomi, uavhengig av digital kompetanse, kjønn, alder, funksjonsnedsettelse eller etnisk bakgrunn. Banken skal legge til rette for at ikke-digitale kunder får nødvendig veiledning, mulighet til å opprette fullmakter, og delta i aktiviteter som motvirker utenforskap.
Videre er det et mål å styrke kundebeskyttelsen gjennom økt og målrettet informasjonsarbeid. Resultatet av dette har vært at flere kunder rapporterer svindelforsøk og tar kontakt med banken ved mistanke om svindel. Kundene viser i økende grad til bankens artikler og informasjonsmateriell i dialog med rådgivere, noe som indikerer økt bevissthet og lavere terskel for å søke hjelp. Dette bidrar til å redusere risikoen for økonomisk skade og styrke bankens ansvar for kundebeskyttelse.
Et annet mål er å nå ut til ulike kundegrupper gjennom aktiv deltakelse på lokale arenaer og arrangementer. I løpet av forrige år har banken deltatt på fire slike arrangementer, som bidrar til å styrke samfunnspåvirkningen og treffe bredere med målrettet kommunikasjon.
Helhetlig rådgivning og tverrfaglig kompetanse
Målet med den helhetlige og tverrfaglige rådgivningen er å gi kundene et solid beslutningsgrunnlag, sikre stabile økonomiske rammer og bidra til langsiktig økonomisk trygghet. For konsernet innebærer dette også økt inntjening per kunde og at kundene opplever merverdi ved å benytte flere av konsernets tjenester.
2.7 Forretningsatferd (ESRS G1)
2.7.1 Strategi
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
God forretningsatferd, overholdelse av lover og regler, og forebyggelse av økonomisk kriminalitet er avgjørende for konsernet. Økonomisk kriminalitet utgjør en alvorlig trussel mot både enkeltpersoner, næringsliv og samfunnet som helhet og den digitale utviklingen gjør kriminalitetsbildet stadig mer komplekst. Finansnæringen har en særlig rolle i å forebygge at produkter og tjenester misbrukes til blant annet hvitvasking, terrorfinansiering, bedragerier og korrupsjon.
Arbeidet med å forebygge, avdekke og rapportere mistenkelige forhold er en integrert del av virksomhetsstyringen i SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Banken jobber systematisk og risikobasert for å redusere potensielle negative påvirkninger i verdikjeden, herunder misbruk av bankens tjenester til hvitvasking, terrorfinansiering eller svindel. Konsernets vesentlige risiko er å ikke etterleve myndighetspålagte krav knyttet til økonomisk kriminalitet. Å ikke i tilstrekkelig grad etterleve lovkrav medfører en risiko for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres pådrar seg offentlige sanksjoner, bøter, økonomisk tap eller svekket omdømme. På den positive siden gir arbeidet med god forretningsskikk og robuste kontrollrutiner en styrket kultur for etikk og ansvarlighet, noe som også skaper tillit blant kunder og andre interessenter.
2.7.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Styringsdokumenter relatert til foretningsatferd
Bedriftskultur
Et godt arbeidsmiljø og en sterk bedriftskultur er avgjørende for å fremme etisk adferd, samarbeid og engasjement blant ansatte. Medarbeidere i konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres skal kjennetegnes ved en høy etisk standard. Dette innebærer at medarbeidere i situasjoner der de identifiseres med konsernet, skal utvise en adferd som oppfattes som tillitsvekkende, ærlig og redelig. Adferden skal være i henhold til gjeldende lover, forskrifter, bransjenormer, interne retningslinjer og de normer som ellers gjelder i samfunnet. Dette er en forutsetning for å opprettholde den tilliten som kunder, myndigheter og samfunnet viser oss.
Bankens etiske rammeverk legger vekt på refleksjon og bevissthet i møte med etiske dilemmaer. Ansatte skal bruke tid på å vurdere handlingsalternativer, søke dialog og ta opp problemstillinger med kollegaer eller nærmeste leder når det oppstår tvil. Rammeverket legger vekt på god etisk dømmekraft – evnen til å løfte blikket og vurdere situasjonen, mot til å ta opp vanskelige temaer, og evne til å uttrykke hva som er moralsk utfordrende. Dette skal bidra til en trygg, åpen og profesjonell kultur i hele konsernet.
Samlet sett danner denne kombinasjonen av tydelige etiske rammer, aktiv involvering av ansatte og åpen dialog et robust etisk fundament som legger til rette for en bedriftskultur som motvirker uetisk adferd og styrker banken som en trygg og ansvarlig aktør.
Våre etiske retningslinjer
Konsernet har utarbeidet et etisk rammeverk som et fundament for konsernets forretningsdrift og strategiske mål. De etiske retningslinjene er vedtatt av styret og gjelder for hele konsernet, inkludert datterselskaper, styrer, komiteer og forstanderskap. Retningslinjene tydeliggjør hvilke normer og krav som gjelder for personlig adferd og forretningspraksis. For datterselskapene, SpareBank 1 Regnskapshuset Valhall og Fjellmegleren AS, gjelder i tillegg bransjerettede etiske retningslinjer.
Retningslinjene er ikke ment å gi et entydig svar i enhver situasjon, men fungerer som et verktøy som hjelper ansatte med å gjøre kloke valg når vurderingsrommet er uklart. Det etiske rammeverket oppfordrer til løpende dialog om etiske problemstillinger, slik at etiske hensyn integreres i både daglige beslutninger og overordnede prioriteringer. Ledere har et særskilt ansvar for å sikre implementering og etterlevelse av retningslinjene i sine avdelinger.
Se tabell under for konsernets mest relevante styringsdokumenter for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forretningsskikk og bedriftskultur.
Styringsdokument
Beskrivelse
Strategisk plan 2024-2026
Overordnet strategidokument som fastsetter konsernets mål, verdier og prioriteringer, inkludert fokus på høy etisk standard, ansvarlighet og lokalt samfunnsengasjement.
Etiske retningslinjer
Fastsetter krav til ansattes adferd, håndtering av taushetsplikt, habilitet, interessekonflikter, forhold til kunder og leverandører, samt regler om hvitvasking og korrupsjon. Retningslinjene gjelder for alle deler av konsernet.
Policydokument for antihvitvask og terrorfinansiering
Dokumentet beskriver bankens forpliktelser etter hvitvaskingsloven og krav til kundetiltak, risikovurdering, overvåking og rapportering.
Overordnet rutine for svindelhåndtering
Retningslinjer for hvordan ansatte skal forebygge, avdekke og håndtere svindelsaker, inkludert rapportering og interne kontrollrutiner. (Basert på konsernets dokumenter om svindel og AML).
Policy for interessekonflikter
Gir overordnede føringer for hvordan interessekonflikter skal håndteres av selskapet, inkludert identifisere og motvirke interessekonflikter.
Styringsdokument for risikostyring
Styringsdokument for risikostyring gir overordnede føringer for konsernets risikostrategi og hvordan risikoer konsernet er eksponert for skal styres og kontrolleres. Etablerer konsernets overordnede holdning til risiko og bidrar til at konsernet oppfyller krav til lover og forskrifter, herunder risikoer og krav knyttet til forretningsskikk.
Arbeid mot økonomisk kriminalitet
Konsernet har en viktig rolle å spille, både når det gjelder å forebygge og å avdekke økonomisk kriminalitet. Konsernets funksjoner kan være eksponert for og bli misbrukt til økonomisk kriminalitet, men vi kan også være med på å avdekke kriminalitet. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har nulltoleranse for økonomisk kriminalitet, og arbeidet med å forebygge, avdekke og rapportere mistenkelige forhold er en integrert del av vår virksomhetsstyring. Etterlevelse av hvitvaskingsloven og tilhørende regelverk er avgjørende for å sikre tilliten til banken og til finansnæringen generelt.
De etiske retningslinjene er et viktig verktøy internt for å skape bevissthet rundt temaet og sørge for at alle ansatte har en høy etisk standard. Alle ansatte må gjøre seg kjent med og signere de etiske retningslinjene. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har etablert et etisk råd som årlig skal ajourholde retningslinjene og gi uttalelser om forhold som ønskes vurdert.
Konsernet gjennomfører årlig en risikoundersøkelse blant de ansatte for å undersøke konsernets risikokultur og danne grunnlag for målrettede tiltak i organisasjonen. Risikoundersøkelsen ble gjennomført i 4. kvartal i 2025 med en svarprosent på 75,5 %.
Et annet viktig tiltak for å avdekke økonomisk kriminalitet eller uønsket forretningsadferd er varslingskanalene for konsernets ansatte, kunder og andre i samfunnet. Ansatte kan varsle internt eller gjennom ekstern varslingskanal. Kunder og andre eksterne aktører kan varsle om kritikkverdige forhold som de mener er i strid med regulatoriske krav, konsernets etiske retningslinjer eller andre forhold gjennom konsernets nettsider.
Opplæring og oppdateringskurs er en viktig for å avdekke og forebygge hvitvasking og svindel. Styret i banken gjennomfører årlig opplæring i Antihvitvasking og vi gjennomfører kvartalsvise fagmøter der team økonomisk kriminalitet informerer alle som jobber kunderetta i banken om aktuelle tema. VI har også opplæring for nyansatte og nye ledere på temaet, samt løpende oppdateringskurs og case-oppgaver for å sikre kompetanse og etterlevelse av lovkrav.Se tabell under for kurs gjennomført i 2025.
Emne
Målgruppe
Gjennomføringsgrad
Hvitvasking gjennom muldyr
Alle ansatte
99 %
Avdekke midlenes opprinnelse
BM/PM-rådgivere
99 %
Kjenn din kunde-prinsippet
BM-rådgivere
100%
Forstå risikoen med utstrakt bruk av kontanter
PM-rådgivere
100 %
Hvordan kriminelle bruker tilretteleggere
BM/PM- rådgivere
95 %
Lånebedrageri
PM-rådgivere
93 %
Antihvitvasking: Generell oppdatering
Alle ansatte
87 %
Trender
Alle ansatte
83 %
2.7.3 Måleindikatorer og mål
SpareBank 1 Hallingdal Valdres hadde ingen bekreftede hendelser med korrupsjon eller bestikkelser i rapporteringsperioden.
0
Bekreftede hendelser med korrupsjon eller bestikkelser
SpareBank 1 Hallingdal Valdres registrerte 72 mistenkelige kundetransaksjoner (antihvitvask) som ble oversendt til Økokrim i rapporteringsperioden.