Årsrapport 2024

Det siste året har banken hatt svært god vekst både i privatmarkedet og bedriftsmarkedet.

For privatmarkedet er total forsikringsportefølje ved utgangen av året på 120,6 mill. kroner, fordelt med 84,5 mill. kroner på skadeforsikring og 36,1 mill. kroner på personforsikring.

For bedriftsmarkedet er skadeforsikrings-porteføljen på 40 mill. kroner og pensjonsporteføljen på 53,5 mill. kroner ved utgangen av 2024.

Porteføljen på landbruk fortsetter sin positive utvikling og har nå passert 25 mill. kroner ved årsskiftet.

Bruk av selvbetjente løsninger er økende, spesielt blant de unge. Kundene kan beregne pris, kjøpe forsikring, melde skader og gjøre enkle endringer i de digitale løsningene. I tillegg får kundene god oversikt over alle sine forsikringer i sin nett/mobilbank, noe de fleste er veldig fornøyd med.

Mange er også fornøyd med å kunne samle bank og forsikring på ett sted.

Kunde og kompetansesenteret vårt har egne forsikrings- og pensjonsspesialister som jobber med privatkunder, landbruk og næringskunder.

Kundene våre får også god hjelp av de autoriserte rådgiverne på kontorene våre i Hallingdal, Valdres, Oslo og Bergen.

For privatkundene våre har årets store nyvinning vært at kundene endelig kan betale i butikk med Vipps-appen. Vipps er en tjeneste som de fleste kunder har skaffet seg for betaling til andre privatpersoner eller på netthandel. Nå kan kundene også bruke Vipps når de handler i butikk. Veldig mange av våre kunder har allerede aktivert kortet sitt for slik betaling og kan da bare holde mobilen inntil kortterminalen og betale direkte via Vipps. Løsningen gjør at en ikke trenger å ta opp bankkortet for å betale i butikken.

De aller fleste digitale kunder i banken bruker BankID som innlogging til våre systemer. I løpet av våren fikk alle våre kunder en enda bedre innloggingsløsning gjennom BankID-appen. Denne løsningen er lik for alle banker og gjør det enklere for kundene.

Svindelaktiviteten i samfunnet er fremdeles sterkt økende. I 2024 er økningen i svindelsaker meldt til Økokrim på 43 % sammenliknet med 2023. Den økende svindelen blir mer og mer sofistikert. Kundene blir manipulert til å oppgi personlig informasjon som personnummer, bankkortnummer og BankID-informasjon. En type svindel som blir mer og mer utbredt er det som kalles «sikker-konto-svindel», hvor kunde blir oppringt av noen som utgir seg for å være fra politiet, Økokrim eller bank og blir forledet til å overføre midler for å sikre seg mot en angivelig pågående svindel. Her kan svindlerne oppnå at kunde selv overfører penger direkte til en konto som de har tilgang til. Da oppnår de å komme rundt vanlige sikkerhetsbarrierer. Banknæringen og Økokrim/politi har et stort fokus på å stoppe slik aktivitet og lokalt har vi brukt mye tid på å informere kunder om ulike type svindel og nødvendigheten av å være forsiktig med deling av privat info.

Banken kan nå tilby sine kunder et svært godt regnskapssystem som er integrert med nettbanken. Dette for at kundene skal kunne håndtere sin økonomi på et sted og få en bedre oversikt over økonomien i sine selskaper. Systemet er basert på at kunden skal kunne føre regnskapet sitt selv, og få hjelp av en regnskapsfører når de trenger det. Systemet har blitt godt mottatt av de kundene som har tatt i det i bruk.

SpareBank 1 har i samarbeid med Brønnøysundregistrene, utviklet en løsning for de som ønsker å starte et aksjeselskap – Starte AS. Denne løsningen reduserer skjemautfyllingen fra å omfatte 35 til nå 6 sider. Brønnøysundregistrene har gitt SpareBank 1 en garanti på at behandlingstiden ikke skal overstige 5 dager fra vi som bank godkjenner kunden til aksjeselskapet er registrert og opprettet. I tillegg følger det med umiddelbar tilgang til regnskapssystem i produktet.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har etablert et tredjepartssamarbeid for å komme i kontakt med nye potensielle lånekunder. Banken har historikk siden 2017 med denne type samarbeid. Det er i dag etablert et samarbeid med en større meglerkjede som tilbyr eiendomsmeglere digitale løsninger på ulike funksjoner inkludert mulighet for å tipse om kunder som ønsker finansieringstilbud etter samtykke fra kunden. Gjennom dette samarbeidet har SpareBank 1 Hallingdal Valdres etablert et nært samarbeid med mange frittstående eiendomsmeglerkontor og disse tipsene er en viktig bidragsyter til veksten av nye kunder.

Utlånsutviklingen i privatmarkedet har vært sterk i 2024 med en økning på omkring 23 %, noe som er langt høyere enn generell kredittvekst i Norge. Bedriftsmarkedet har hatt en vekst på omkring 3 %.

Etablering av Bergen-kontoret har vært vellykket og kontorene i Oslo og Bergen har bidratt sterkt til veksten i privatmarkedet i løpet av året. Dette har også ført til et økt behov for kredittrådgivere i banken.

I bedriftsmarkedet har veksten vært moderat, og med et fokus på kvalitetsarbeid og breddesalg har kredittrisikoen i porteføljen stabilisert seg gjennom året. Det har vært en bevisst strategi å ta ned kundeveksten etter sterk vekst i 2023. Enkelte næringskunder opplever utfordringer som følge at rentebanen har forblitt uendret gjennom året.

Styringsrenten har ligget flat gjennom 2024. Det har gitt økt forutsigbarhet for bankens kunder etter mange renteøkninger i perioden 2021-2023. Kredittkvaliteten innen personmarkedet er stabil og solid, mens risikoen relatert til den friske delen av næringsporteføljen har stabilisert seg som følge av makroutviklingen. Kundeporteføljen følges tett for å kunne sette inn eventuelle tiltak ved behov.

2024 ble nok et godt år for verdipapirmarkedene. Selv med usikkerhet omkring både presidentvalg i USA, prisstigning og utsatt rentenedgang fra sentralbankene verden over har ikke dette påvirket verdipapirmarkedene i særlig negativ retning.

Våre mest kjøpte aksjefond var globale indeksfond og disse steg med mer enn 30 % i 2024, noe som ikke kan kalles annet enn ett ekstraordinært år med tanke på avkastning.

Med ett høyere rentenivå så har også rentefond igjen blitt ett alternativ med en akseptabel avkastning for fondssparere og vi merker at etterspørselen og interessen for rentefond har økt.

I februar 2024 lanserte vi også ett nytt innskuddsprodukt, Puls +, som har blitt tatt godt imot av våre kunder. Renten på produktet fastsettes som vår ordinære Puls-konto, men med ett påslag på minimum 0,10 %-poeng, samt at uttak fra denne kontoen må varsles minimum 31 dager i forveien.

Høsten 2024 fikk SpareBank 1 nytt fondshandelssystem "Genus", dette systemet skal sikre mer stabil drift på vår fondshandelsplattform og gjøre det mulig at vi kan utvikle kundesidene for fondssparing videre slik at det blir en enda bedre kundeopplevelse.

I SpareBank 1 Hallingdal Valdres fikk vi i 2024 etablert et eget spareteam. Teamet har egen leder som har med seg 2 dedikerte spare -og investeringsrådgivere og en rådgiver på pensjon for personmarkedet. Med styrkingen av spare og pensjonssteamet ønsker vi å ta en enda sterkere posisjon i det formuende markedet og kunne tilby enda bedre rådgivning for våre kunder omkring pensjonsspørsmål.

 SpareBank 1 sitt nye formueskonsept med porteføljeforvaltning tok vi i bruk i 2024. Dette er tiltak for å kunne tilby våre formuende kunder produkter vi ikke har hatt tilgjengelig tidligere og er ett supplement i vår investeringsrådgivning til formuende kunder.

2024 ble også året med høyeste tegning av fond når en inkluderer engangskjøp og løpende spareavtaler noensinne i SpareBank 1 Hallingdal Valdres sin historie. Vi har også ett høyt antall flyttede Egne Pensjonskontoer over til oss som gjør at våre kunder får samlet all sin sparing både privat og fra arbeidsgiver på ett sted.

Ved utgangen av 2024 forvaltet vi til sammen 1.900 mill. kr når en legger sammen våre kunders fondsbeholdning, privat pensjonssparing i forsikring og porteføljeforvaltning.

Fakturasentralen har lagt bak seg sju hele driftsår og har i løpet av året behandlet ca. 40.500 faktura for 7 SpareBank 1-banker og for administrasjonen i SpareBank 1 SamSpar AS. I 3. kvartal gikk SpareBank 1 Sørøst-Norge ut av SamSpar og fakturavolumet er påvirket av dette. Et mål for fakturasentralen er å ha en høy andel av mottatte EHF-faktura til bankene. Denne andelen ligger nå på 91,7 % gjennom året og gir en effektiv behandling av deltakerbankenes inngående fakturaer.

Resultatregnskapet for morbanken i 2024 viser et resultat som er en bedre enn forventet, og det ligger på et tilsvarende nivå som i fjor. Resultatet er i stor grad basert på god underliggende bankdrift med et positivt bidrag gjennom gevinst ved salg av eierandeler i tilknyttede selskaper. Både inntekter og kostnader øker i 2024 sammenlignet med fjoråret.

Totalresultatet viser et overskudd på 206,4 mill. kroner. Fjorårets resultat etter skatt var tilsvarende på 206,7 mill. kroner. Resultatet i både 2023 og 2024 er preget av god underliggende bankdrift med positivt bidrag fra verdipapirinntekter og utbytte. Resultatet gir en egenkapitalavkastning etter skatt på 9,28 % mot 10,9 % i 2023.

Bankens netto renteinntekter for 2024 ble 377 mill. kroner som er en økning på 34,8 mill. kroner fra 2023. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) gikk rentenettoen ned fra 2,21 i 2023 til 2,18 % i 2024. Inntekter fra overført låneportefølje til kredittforetak blir klassifisert som provisjonsinntekter og ikke som renteinntekter. Provisjonen fra denne porteføljen tilsvarer en inntekt på 0,05 % av GFK. Slik sett blir samlede inntekter knyttet til utlån og innskudd samt renteplasseringer 2,23 % av GFK mot 2,28 % i 2023. Årsaken til nedgangen i rentenettoen sammenlignet med fjoråret er lavere rentemargin i første halvdel av 2024 som ble styrket ila. året.

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester var i 2024 på 72,8 mill. kroner som er en økning på 0,9 mill. kroner sammenlignet med 2023 (71,9 mill. kroner). Den forsiktige økningen skyldes i hovedsak øvrige provisjonsinntekter hvor den største inntektsveksten er knyttet til økte inntekter fra formidlingshonorar fond og økte provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Kredittkort AS (+5,2 mill. kroner). På den andre siden ligger provisjonsinntekter fra kredittforetak på et lavere nivå enn fjoråret (-4 mill. kroner), men har en positiv utvikling mot slutten av året. Det forventes at provisjonsinntektene fra kredittforetak vil ha en positiv utvikling også i året som kommer. Dette skyldes at vi nå har en økt margin mellom våre interne kunderenter på utlån og rentene på vår finansiering hos Boligkreditt. De andre provisjonsområdene har i sum høyre inntekter enn i 2023, men med visse innbyrdes endringer. Områdene betalingsformidling, finansiering og plassering har høyere inntekter mens forsikringsområdet har marginalt lavere inntekter enn foregående år.

Banken har i år mottatt en gevinst ved salg av andeler i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 Samspar AS på 30,7 mill. kroner. Salget ble gjort ifm. SpareBank 1 Sogn og Fjordane sin inntreden i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 Samspar AS.

Utbytte fra andre aksjer og fond ble 15 mill. kroner og inntekter fra datterselskaper inntektsført etter egenkapitalmetoden gav morbanken en utbytteinntekt i 2024 på 2,2 mill. kroner. Etter denne metoden blir bankens del av egenkapitalen beregnet og resultatet inntektsført i samsvar med eierandelen. Alle bankens datterselskaper er 100 % eid av banken. Mer om datterselskaper i avsnittet «Bankens datterselskaper» lenger bak i årsrapporten.

Banken har en del regnskapsposter som både er påvirket av og avhengig av utviklingen i rente- og verdipapirmarkedet. I posten «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter». Dette er aksjefond, obligasjonsfond, obligasjoner, rentebytteavtaler og fastrenteutlån. I 2024 har banken en bokført gevinst for bankens aksjefond, og nettogevinsten er i hovedsak begrunnet i realisasjon av aksjefond i 2024. Den urealiserte andelen av aksjefondene har imidlertid et bokført tap, men nettoeffekten gir en bokført gevinst på 32,8 mill. kroner. Fjoråret hadde en bokført gevinst på 34,5 mill. kroner, hvor hovedårsaken var en urealisert gevinst. Netto forskjell i regnskapslinjen mellom årene er 1,7 mill. kroner.

Bankens regnskap blir ført etter internasjonale regnskapsregler som i stor grad bygger på virkelig verdi. I lys av dette blir bankens fastrenteutlån og rentesikringsavtalene som rentesikrer disse lånene verdivurdert hvert kvartal.

Samlede driftskostnader økte med 9,6 % fra 232 mill. kroner i 2023 til 255 mill. kroner i 2024. Økningen kommer fra både lønnskostnader og andre driftskostnader. Lønn og andre personalkostnader øker med 10,8 % i forhold til fjoråret, og skyldes dels flere årsverk (økning på 3,4 %) og lønnsvekst i året. Andre driftskostnader øker med 8,3 % sammenlignet med fjoråret.

Banken fører leieavtaler etter IFRS 16. Dette gjør at direkte leiekostnader blir byttet ut med avskrivninger av en leierettighet. Dermed flyttes husleiekostnadene fra andre driftskostnader til posten «av-/nedskrivninger». Forskjellen i bokført kostnad er liten. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere spesifikasjon av denne posten og effekter finnes i note 2 og 41.

Utover dette er det små endringer i kostnadsbildet sammenlignet med fjoråret tatt i betraktning alle usikkerheter vi har sett i det makroøkonomiske bildet.

Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med IFRS 9 hvert kvartal. Gjennomgangen blir gjennomført for henholdsvis privat- og bedriftsmarkedsporteføljene med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer. Tapsføring og eventuell nedskriving blir vurdert og vedtatt av styret i forbindelse med kvartalsregnskapet fire ganger i året. Mer informasjon om disse vurderingene er omtalt i note 2 om regnskapsprinsipper.

Resultatførte tap i året utgjør 19,1 mill. kroner. Hoveddelen av dette er økninger i tapsavsetninger det siste året (11,3 mill. kroner). Banken har konstatert tap på til sammen 4,1 mill. kroner. Netto resultatførte tap utgjør 0,13 % av bankens balanseførte utlånsportefølje (overførte lån til kredittforetak er ikke med i grunnlaget). Mer om bankens tapskostnad i note 11.

Bankens skattekostnad for 2024 er beregnet til 57,6 mill. kroner. Morbanken har i regnskapsåret 2024 gitt konsernbidrag som utnytter fremførbart underskudd i datterselskapene. Mer omtale av dette i kapittel om Balanseutvikling lenger ned.

Totalresultatet i morbanken på 206,4 mill. kroner er høyere enn styrets forventninger til året.

Det er morbanken som utgjør de største resultatpostene i konsernregnskapet. Datterselskapene blir konsolidert inn i konsernregnskapet med både inntekter og kostnader. Transaksjoner mellom selskapene blir eliminert. I tillegg blir bankens resultatandel fra den felleskontrollerte virksomheten Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) inntektsført i konsernregnskapet. Ved utbetaling av utbytte fra dette selskapet i året blir eliminert for ikke å få dobbel virkning.

Resultatet fra Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS blir innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. I 2024 er det bokført en resultatandel på totalt 48,4 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene (dette er bokført i konsernregnskapet, men ikke i morbankregnskapet). Resultatet er i hovedsak drevet av fusjonen mellom Eika Forsikring og Fremtind Holding. Øvrig resultatbidrag er i hovedsak knyttet til bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat. Se note 38 for mer spesifikasjon.

Konsernets samlede inntekter øker med 149,3 mill. kroner fra 557,1 mill. i 2023 til 706,4 mill. i 2024. Inntektsutviklingen i datterselskapene er nærmere omtalt i kapittel om Bankens datterselskaper. Driftskostnadene øker i samme tidsrom med 55,1 mill. kroner fra 318,5 mill. til 373,6 mill. kroner.

Resultatet før skatt i konsernet ble 313,7 mill. kroner, mot 209,1 mill. kroner i 2023.

Konsernets totalresultat (etter skatt) endte på 252,1 mill. kroner mot 164,6 mill. i 2023. Dette gir en egenkapitalrentabilitet etter skatt på 11,2 %.

Kredittrisiko er definert som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko er knyttet til mulige tap på utlån eller garantier til kunder, i tillegg til tap på plassering i verdipapir med mindre solide utstedere. Kredittrisikoen er bankens mest vesentlige risikoområde. Banken har standardiserte rutiner for kredittgivning, en etablert fullmaktstruktur og risikoklassifiserer alle utlån.

Kredittkvaliteten i konsernet må karakteriseres som god. Utviklingen i mislighold har det siste året vært stabil og på et lavt nivå for privatmarkedet, men økt noe i bedriftsmarkedet. Brutto mislighold er ved utgangen av året på 1,13 %. Banken legger vekt på kvalitet i kredittsakene, og prising av utlån og kreditter skal gjenspeile kredittrisikoen.

Kredittporteføljen i personmarkedet har hatt en sterk vekst, veksten har primært vært innen lave risikoklasser, som avspeiler seg i nivået på forventet tap i utlånsporteføljen. Prisene på boliger i bankens markedsområde i Hallingdal og Valdres svinger i mindre grad enn i byene og på det sentrale Østlandet. Prisfall på boliger (og dermed mindre verdi på pantesikkerheten) vil kunne øke kredittrisikoen banken er eksponert for.

Bankens bedriftsportefølje er eksponert mot markedet i Hallingdal, Valdres og Stor-Oslo. Banken opplevde sterk utlånsvekst i 2023 i bedriftsmarkedet, mens veksten har vært lavere i 2024. I utlånsengasjementene er det vektlagt at sikkerhetsverdiene skal være gode og dermed ha en buffer mot verdifall. Banken ser noen tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen hos enkeltselskaper, som har bidratt til at tapsavsetningene i bedriftsmarkedet har økt gjennom 2024.

Styret vurderer samlet kredittrisiko som tilfredsstillende.

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere en økning i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Banken har en fundingstrategi som skal gi en lav likviditetsrisiko gjennom spredning både i bredde og i lengde. En spredning i bredde går ut på å ha et balansert forhold mellom innskudd fra kunder, langsiktige og kortsiktige innlån, spredning til ulike markeder og låneinstrumenter. Spredning i lengde betyr å ha en forfallsstruktur med låneforfall til ulike tidspunkt, noe som reduserer refinansieringsrisikoen mest mulig. Forfallstrukturen kan variere over tid og blir påvirket av prisendringer på bankens innlån (kredittpåslag/kredittspread).

Konsernets utlån blir i hovedsak finansiert med kundeinnskudd, verdipapirgjeld og salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken har historisk hatt en høy selvfinansieringsgrad som har vært opprettholdt over tid gjennom en god innskuddsvekst og tilsvarende utlånsvekst. Siste året selvfinansieringsgraden blitt utfordret gjennom en høy utlånsvekst og en innskuddsvekst siste år 0 %. Innskuddsdekningen er dermed redusert fra 84,1 til 79,0 %.

Desember ble en svak måned for de fleste børsene. Markedet ble skuffet over at flere sentralbanker er avventende med ytterligere rentekutt i 2025. Til tross for dette ble 2024 et sterkt år, noe som i hovedsak skyldes en økonomi som klarte seg bedre enn fryktet og økt risikovillighet blant investorene. Markedsrenten (3 mnd Nibor) sank i løpet av året fra 4,73 % til 4,68 %. Kredittpåslaget har i samme periode (tre års løpetid) gått fra 0,77 % til 0,65 %. I sum betyr dette at bankens innlån har blitt ca. 0,17 prosentpoeng rimeligere i løpet av året.

Samlede innlån har økt med ca. 0,6 mrd. kroner ila. året og er på nærmere 3,5 mrd. kroner ved årsslutt. Banken har alle innlån i det norske markedet fordelt på 8 obligasjonslån, fire ansvarlige lån og to fondsobligasjonslån. Ved utgangen av året var ubenyttet oppgjørskreditt på 40 mill. kroner. Forfallstrukturen på innlånene har en tilfredsstillende fordeling på kort sikt, men økt finansieringsbehov gjør at årlige forfall vil være stigende i årene fremover.

Overføring av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS og næringslån til SpareBank 1 Næringskreditt AS er med på å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken. I løpet av året er overført volum til Boligkreditt økt mye og er på i underkant av 6,6 mrd. kroner. Dette utgjør 29,4 % av alle bankens utlån. Banken har også til enhver tid en viss mengde boliglån som ligger klar til overføring. Dette i tilfelle et raskt finansieringsbehov og til å dekke opp et eventuelt prisfall i boligmarkedet.

I tillegg til interne retningslinjer for styring av likviditeten, er området også regulert av regulatoriske krav. Sentralt i disse reglene står LCR-kravet (Liquidity Coverage Ratio). Dette er en måling av bankens evne til å tåle en likviditetsutgang 30 dager frem i tid ved et stress i penge- og kapitalmarkedet. LCR-kravet er på 100 %. Banken rapporterer ved utgangen av 2024 en LCR på 179 % og med det tilfredsstiller banken kravet med relativt god margin. For å tilfredsstille kravene er det viktig at banken holder et høyt nivå på ledig likviditet, og denne må være plassert på en sikker måte, men gir en relativt lav avkastning. For banken er det viktig å ha god kontroll på de ulike faktorene som påvirker LCR-nivået.

Videre blir det stilt krav til at bankene skal ha en stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio – NSFR). Disse EU-baserte reglene stiller krav til bankens mer langsiktige finansiering. Banken rapporterer ved utgangen av 2024 NSFR-verdi på 129,8 % som er godt over regulatorisk krav på 100 %.

Styret vurderer samlet likviditetsrisiko som tilfredsstillende.

Markedsrisiko, eller kurs- og renterisiko omfatter bankens risiko knyttet til posisjoner i valuta, aksje- og rentemarkedet. Banken har ingen valutarisiko utover det som er knyttet til egen valutabeholdning.

Bankens renterisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med fastrenteutlån, fastrenteinnskudd og fastrenteinnlån. Banken har en målsetning om å ha liten renterisiko og skal i prinsippet eliminere alle fastrenteposisjoner ved hjelp av rentebytteavtaler, slik at balansen i stor grad inneholder poster knyttet til flytende rente. Bankens policy for styring av renterisiko setter rammene for hvor stor renterisiko banken kan ta. Renterisikoen for alle posisjoner kan uttrykkes ved å se på hvor følsom balansen er for renteendringer. Banken har fastsatt rammer for renterisiko på kort og lang sikt, dvs. over og under et år.

Mesteparten av bankens utlån og innskudd har flytende rente, dvs. at rentenivået blir regulert i takt med pengemarkedsrenta og utgjør derfor ingen renterisiko. Banken har også fastrentetilbud på utlån med binding i 3, 5 eller 10 år. På innskudd er det kvartalsvise tilbud om rentebinding i ett år. Dette gjør at noe av balansen er knyttet til fastrenteavtaler, som utgjør en renterisiko. Med et raskt økende rentenivå har etterspørselen etter fastrentelån vært lav. Forventninger til fremtidig rentenivå avspeiler seg i prisingen av lånetilbudet og i et marked med raskt stigende renter, fremstår gjerne lånene som relativt høyt priset. Samlede utlån med fastrente var ved utgangen av 2024 på 720 mill. kroner. Dette utgjør 4,8 % av bankens balanseførte utlån. Av dette er 350 mill. kroner sikret med rentebytteavtaler (SWAP), hvor banken «selger» fastrente videre og «kjøper» flytende rente i finansmarkedet. På denne måten unngår banken en stor eksponering ved renteendringer. Mer detaljer om bankens renterisiko og finansielle derivater i hhv. note 15 og 28.

Banken har i løpet av 2024 realisert sine aksjefond og plassert pengene i obligasjonsfond. Ved utgangen av året har banken verdipapirporteføljer på til sammen 933,4 mill. kroner i markedsverdi som blir forvaltet av en ekstern forvalter.

Banken har ved utgangen av året en samlet verdipapirportefølje på 933,5 mill. kroner i markedsverdi som blir forvaltet av en ekstern forvalter. Den ene porteføljen – med markedsverdi på 762,1 mill. kroner - består av obligasjoner med svært høy kredittkvalitet og som er tellende for bankens LCR-nøkkeltall. Avkastningen på porteføljen i året har vært på 5,23 %.

Den andre porteføljen består også av obligasjonsfond og har 49,98 % plassert i norske obligasjonsfond og 50,02 % i internasjonale obligasjonsfond. Denne porteføljen har en markedsverdi på 171,3 mill. kroner, og har gitt en avkastning på 10,16 % i 2024.

Verdipapirporteføljen medfører at banken har en viss risiko for svingninger i aksje- og obligasjonsmarkedet.

Samlet risikoeksponering på området er moderat.

Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Dette kan være tilfelle ved:

• Menneskelig svikt og manglende kompetanse
• Svikt i IKT-systemer
• Uklar policy, strategi eller rutiner
• Kriminalitet og internt mislighold

Prosessen for styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko, skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Konsernet har et stort fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Det blir gjennomført kvartalsvise kontrollhandlinger på hvert virksomhetsområde som blir rapportert til administrerende direktør og styret.

I tillegg satser SpareBank 1-alliansen og banken på kompetanseheving gjennom kontinuerlig tilbud om etterutdanning/videreutdanning i tråd med bransjens autorisasjonsordninger, samt våre interne kompetansekrav og behov.

Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap, og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Årsaken kan være kraftig vekst eller kapitalbehov som følge av underskudd for å sikre videre drift.

Konsernet har hovedsakelig eierrisiko gjennom de indirekte eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS, og de direkte eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS samt andre SpareBank 1-selskap. Alle disse eierandelene er små og under 2,5 % i alle selskap. Se ellers note 29 og 38 for oversikt over bankens anleggsaksjer.

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold. I fjor fikk dalførene våre kjenne klimaendringene tett på kroppen gjennom ekstremværet «Hans». Gjennom både ras og flom ble «Hans» et bevis på at fysisk klimarisiko faktisk eksisterer for objekter i vår portefølje. Samtidig bekreftet «Hans» at det primært er enkeltobjekter i vår portefølje som er utsatt for fysiske klimarisikoer.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologiutvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet. Overgangsrisikoer kan påvirke banken gjennom endring i boligmarkedet knyttet til energiklassifisering, manglende forsikringer, tap av markedsandeler, finansiering eller fallende leiepriser.

Håndtering av klimarisiko er en integrert del av alle styrings- og policydokumenter i konsernet. Konsernet har i slutten av 2024 iverksatt arbeid med å fra regnskapsåret 2025 rapportere etter CSRD-regelverket. I fjor gjennomførte vi en overordnet analyse av bransjer med tanke på overgangsrisiko og fysisk klimarisiko. Analysen viste oss at det spesielt er bygg og anlegg, eiendom og landbruk som har særlig klimapåvirkning i vår portefølje. Gjennom denne analysen fikk vi også en pekepinn på mulighetsrom og bransjer som vil være gunstige å finansiere for oss som bank. Målet vårt er å bidra til å bygge et mer bærekraftig lokalsamfunn for vår og kommende generasjoner.

Klimarisiko gir banken muligheter til å kunne bistå kundene våre i større grad. I tiden som kommer vil vi fortsette med å gi «grønne råd» til kundene våre rundt hvordan de best kan tilpasse seg klimarisikoen. Dette vil være en viktig del av bankens bidrag til et grønnere samfunn. Vi vil også fortsette arbeidet med å stimulere og tilrettelegge for privatpersoner som ønsker å investere i energieffektiviserende tiltak på bolig og/ eller fritidsbolig. Videre har vi som mål å stimulere våre næringskunder til å foreta bærekraftige investeringer gjennom å tilby grønne lån med gunstigere betingelser. Det ligger mange gode forretningsmuligheter i en mer bærekraftig fremtid, og vi i SpareBank 1 Hallingdal Valdres vil gjøre vårt for å skape et mer bærekraftig samfunn.

Kapitalstyring skal sikre at banken har en ønsket egenkapital sett i forhold til selskapets størrelse, risiko og kapitalkrav. Den skal videre sikre en optimal og effektiv bruk av egenkapitalen, sett i forhold til bankens virksomhet, risikoprofil og ønsket størrelse på egenkapital / ansvarlig kapital.

Kapitalkravet er et tredelt system fordelt på pilarer. Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og representerer det regulatoriske minstekravet til kapital. I Pilar 1 inngår også en rekke bufferkrav som kommer i tillegg til det regulatoriske minstekravet. Pilar 2 setter krav til at konsernet skal gjennomføre en årlig vurdering av kapitalbehovet ut fra den samlede risikoen som konsernet er eksponert for (ICAAP-prosess) og det som det ikke er satt av kapital til etter reglene for pilar 1. Finanstilsynet vurderer denne prosessen og regner seg frem til et krav etter pilar 2 som bankene må tilfredsstille. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et pilar 2-krav på 2,3 prosentpoeng, gjeldende fra 31. mars 2020. Konsernet mottok 14. februar 2025 nytt krav til pilar 2 fra Finanstilsynet. Konsernet skal ha et foretaksspesifikt pilar 2-krav på 2,7 prosentpoeng fra 31. mars 2025. Nye kapitalmål vil bli fastsatt i forbindelse med neste interne kapitalvurderingsprosess (Pilar 2) i april 2025. Pilar 3 stiller krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3-rapporten) som publiseres samtidig med årsrapporten.

I den årlige ICAAP-prosessen ser man fremover og gjør ulike framskrivninger av kapitalbehovet. Framskrivningene tar hensyn til både forventet utvikling de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år (nedgangsscenario).

I dette arbeidet blir stresstester brukt for å analysere en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har i tillegg utarbeidet beredskapsplaner på likviditets- og kapitaldekningsområdet for i størst mulig grad å kunne handtere slike kriser dersom de skulle oppstå. Styret har for 2024 fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2024 på minimum 16,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som skal gi en tilstrekkelig buffer mot de regulatoriske kravene. Neste revidering av kapitalmålet er berammet til 2. kvartal 2025.

Ved utgangen av 2024 har morbanken en netto ansvarlig kapital på 2.605 mill. kroner. Banken bruker standardmetoden til å regne ut kapitaldekningen, og foretar en forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. Disse selskapene ansees å være finansielle selskaper som inngår i samarbeidende gruppe.

Nedenfor er fastsatt regulatorisk krav, kapitalmål og kapitaldekning pr. 31.12.24 ført opp i tabellform. Oversikten viser kapitaldekning for morbank med innkonsolidering av finansielle selskaper i samarbeidende gruppe:

Fra 31.12.23 ble det innført to viktige endringer i kapitaldekningsreglene for norske banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko:

• Den varslede økningen av systemrisikobufferen på 1,5 prosentpoeng ble innført.
• Tidligere var det et krav at Pilar 2-tillegget skulle dekkes inn av ren kjernekapital. Dette ble endret til at ¾ av kravet skal dekkes av kjernekapital og ¾ av kjernekapitalen skal dekkes av ren kjernekapital. Det betyr at minimum 56,25 % av Pilar 2-kravet må dekkes inn med ren kjernekapital.

Endringen innebærer et regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 15,3 %, kjernekapital på 17,2 % og ansvarlig kapital på 19,8 % i stedet for tidligere hhv. 16,3/17,8/19,8 %

Gode årsresultater er bankens viktigste kapitalkilde og utgjør bankens rene kjernekapital. Banken hadde i 2023 og delvis inn i 2024 en stor utlånsvekst. Den store veksten har vært kapitalkrevende for banken, og det ble i Q1 2024 iverksatt tiltak for å sikre at konsernets kapitalsituasjon skulle bedres. En kapitalplan med nødvendige tiltak ble sendt til Finanstilsynet. Konsernet har gjennom 2024 gjennomført de tiltak som fremkom av kapitalplanen, og følgende tiltak ble iverksatt for å bedre kapitalkravssituasjonen:

• Nytt ansvarlig lån på 80 mill. kroner
• Det ble ikke utbetalt utbytte til eiere i 2024
• To nye fondsobligasjonslån på hhv 150 mill. kroner og 50 mill. kroner
• Gjennomført en rettet emisjon på 75 mill. kroner
• Overføringer til Boligkreditt og Næringskreditt gjennom hele 2024

Alle overnevnte tiltak har bedret kapitalkravssituasjonen, og konsernet har siden Q1 2024 vært over kapitalmålene.

Mer informasjon om konsernets- og bankens kapitaldekning er vist i note 5.

Selskapet ble stiftet i 2000. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte i 2007 85 % av aksjene i selskapet. De resterende 15 % ble kjøpt i 2011. I 2011 ble Eiendomsmegleren Ringerike Hadelands avdelinger på Gol og i Hemsedal fisjonert ut og fusjonert inn i selskapet. Banken kjøpte samme året selskapet Hemsedal Eiendomsmegling AS i Hemsedal. Denne virksomheten ble også fusjonert inn i selskapet. Etter denne fusjonen endret selskapet navn til EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS.

Selskapet driver eiendomsmegling i Hallingdal fra kontor på Geilo, Gol, Ål, Hemsedal, Nesbyen og Flå. I Valdres har selskapet kontor på Fagernes og Beitostølen. I tillegg har selskapet kontor i Bergen, og her er det prosjektmegling som har hovedfokus.

Virksomheten utgjorde i året til sammen 25 årsverk. Etter et relativt utfordrende fjorår for de fleste meglerselskap i Norge, har 2024 blitt et bedre år med aktivitetsvekst og inntektsvekst. Utfordringene i 2023 kom som følge av lavere etterspørsel etter boliger og fritidsboliger primært på grunn av hyppige renteøkninger og høy prisvekst på mange områder. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2024 på 5,7 mill. som er en resultatoppgang fra 2023 på 4 mill. kroner. Driftsinntektene på 67,9 mill. er 14,4 mill. høyere enn på samme tidspunkt i fjor (26,9 %). Driftskostnadene er også noe høyere (19,2 %), men har ikke samme vekst som inntektsnivået, noe som fører til økte marginer i 2024. Omsetningen i 2024 er primært relatert til bruktomsetningen på fritidsboliger og boliger. Prisene har holdt seg godt i et år med høyere rentenivå og har steget noe i de meste attraktive markedene. Markedet har imidlertid ikke vært villig til å betale prisen tilsvarende kostnadene ved å bygge nytt. 

Selskapet omsatte i 2024 totalt 799 eiendommer mot 600 i 2023. Dette er 33 % flere omsetninger enn i fjor. Provisjonsinntektene øker tilsvarende fra 29,9 mill. til 38,8 mill. som gir en økning på 30 %. Selskapet har en svært sterk markedsposisjon i Øvre Hallingdal. Videre har de satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen.

Det har vært igangsatt få nye fritidsboligprosjekter og prosjektsalg i 2024 har utgjort en liten del av omsetningen. Antall årsverk tilknyttet prosjektmegling er redusert i 2024. Selskapet jobber sammen med flere eiendomsutviklere og forventer at prosjektsalg vil få en større andel av omsetningen i 2025 sammenlignet med 2024.  Oppgjørsfunksjonen er satt bort til EiendomsMegleren Ringerike Hadeland AS. Kvalitet og spesielt i forbindelse med antihvitvasking har vært prioritert område sammen med oppgjørsfunksjonen.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteutviklingen og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter. Pilene ser imidlertid ut til å peke i riktig retning.

Selskapet leverer et resultat etter skatt på kr 4.444.066 sammenlignet med et resultat på kr 1.319.063 i 2023.

Selskapet ble stiftet i 2005. Selskapet har ingen aktivitet og ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2024 ble et overskudd på kr 56.184. I 2023 var overskuddet på kr 69.608.

Selskapet har som formål å investere i virksomheter. Selskapet ble stiftet i 1982 som et eiendomsselskap, men endret navn og formål i 2006. I 2009 kjøpte selskapet et tomteområde på Flå der målet er utvikling og salg til utbyggere. Utbyggingen av feltet startet i 2012 og eiendelene i selskapet består primært av 34 ferdigregulerte tomter hvor 17 tomter er klare for salg. I tillegg ligger det et areal på 54 dekar som er regulert til grøntareal, men som ved reguleringsendring kan omgjøres til tomter.

Selskapet overtok en påbegynt hytte på Kikut i forbindelse med en konkurs i desember-23. Denne ble solgt i fjor, men både ferdigstilt og overlevert i 2024. Hytta ble solgt med tap, noe som vises i årets resultat.

Selskapet har ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2024 ble et underskudd på kr 3.210.104 mot et underskudd på kr 374.234 i 2023. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2024 på kr 2.164.091.

Selskapet ble stiftet i 1998 med navnet HallingRegnskap AS. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte alle aksjene i selskapet i mai 2012 og selskapet endret navn til SpareBank 1 Regnskapshuset Hallingdal AS. Samme året ble banken sitt datterselskap Hemsedal Regnskap AS fusjonert inn i selskapet. I 2012 kjøpte også banken selskapet Valdres Regnskap AS som endret navn til SpareBank 1 Regnskapshuset Valdres AS. I 2014 fusjonerte disse to selskapene og fikk dagens navn. I 2021 kjøpte selskapet Fagernes Økonomiservice som ble innfusjonert i 2022. Virksomheten utgjorte i 2024 til sammen 49 årsverk ved avdelingene på Flå, Nesbyen, Gol, Ål, Hemsedal, Fagernes, Heggenes og Beitostølen.

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2024 på 3,3 mill. kroner mot 4,2 mill. kroner i 2023. Driftsinntektene øker med 4,3 mill. kroner eller nesten 7,9 %. Lønnsandelen i selskapet utgjør ca. 74 % av totale driftskostnader.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde både fra nye kunder og knoppskyting fra eksisterende kunder. Det gjør at rekrutteringsarbeidet er viktig for å ha nok ressurser til å møte behovet fremover. Også innenfor regnskapsføring blir det lagt ned mye internressurser for å møte et økende krav knyttet til arbeidet med antihvitvasking (AHV) og den generelle endringen i lovkrav som treffer bransjen.

Selskapet har et resultat etter skatt på kr 2.564.955 sammenlignet med kr 3.259.032 i 2023.

Selskapet ble stiftet i 2009. Selskapet har ingen aktivitet og ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2024 ble et underskudd på kr 5.887 sammenlignet med et underskudd på 3.108 i 2023. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2024 på kr 695.342.

Selskapet ble stiftet i 2007 og driver utvikling av et hytteområde med 20 tomter i Tisleidalen. To hytter er bygget, men etter dette har aktiviteten i feltet vært lav. Selskapet har ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2024 ble et underskudd på kr 1.615.758 etter en nedskrivning av tomtefeltet med 1 mill. kroner. I 2023 var underskuddet på kr 1.348.722. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2024 på kr 256.356.

Nye og endrede regnskapsstandarder og fortolkninger utgitt av IASB vil kunne påvirke konsernets fremtidige rapportering. Det foreligger ingen nylige vedtatte og ikke-ikraftsatte IFRS eller IFRIC-fortolkninger som forventes å ha en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i tusen kroner med mindre annet er angitt.

Bankens eierandeler i datterselskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i morbankens regnskap.

Konsernregnskapet omfatter banken og dens datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. Denne standarden angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt:

• banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet
• banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten
• banken har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse.

Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.

En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.

SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 Sør-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent) og LO (9,6 prosent).

Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. Samspar-selskapet regnskapsfører investeringene i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Hallingdal Valdres eier ved årsslutt 9,59 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS og 9,71 prosent i SpareBank 1 SamSpar AS. Styringsstrukturen i Samspar-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller kravene til felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel i Samspar-selskapet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.

SpareBank 1 Gruppen, som banken er deleier av og konsoliderer inn i konsernregnskapet gjennom sitt eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS, benytter IFRS 17 i sitt konsernregnskap.

Andelen av resultatet fra felleskontrollert virksomhet blir ført over eget resultat i konsernregnskapet. Øvrige endringer over egenkapitalen i felleskontrollert virksomhet blir ført direkte over egenkapitalen i konsernet.

Se mer utfyllende informasjon om felleskontrollert virksomhet i note 38.

Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt fordring på sentralbanken. Likviditetsbeholdningen i kontantstrømoppstillingen inkluderer i tillegg netto utlån og fordring på andre kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Kontantstrømmen er satt opp etter direkte metode.

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier:

• virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (other comprehensive income - OCI)
• amortisert kost.

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.

Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregnings-effekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.

Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS som finansieringsverktøy (se note 9). Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til kredittselskapene. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat.

Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til person- og bedriftsmarkedskunder, er det derfor konkludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av fastrenteutlån, klassifiseres til måling til virkelig verdi over OCI. BM-utlån som ikke er fastrenteutlån måles til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner måles også til amortisert kost.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, samt instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig misforhold grunnet regnskapsføring til virkelig verdi av derivater brukt til økonomisk sikring, har SpareBank 1 Hallingdal Valdres valgt å måle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter med unntak av datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter
Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter blir regnskapsført i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Hallingdal Valdres regnskapsfører alle derivater og egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat.

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss - ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter dette tidspunktet skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på 12-måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert PD og observert LGD, som danner grunnlag for estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.

Trinn 2:
Trinn 2 i tapsmodellen omfatter eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer.
2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken, og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på «watchlist» eller at kontoen er i såkalt «forbearance». Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:

1. Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller
2. Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/ forbearance

1. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens PD på rapporteringstidspunktet med PD måneden som kontoen ble opprettet/fornyet på.

Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden.

Konsernet følger European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjonen i kapitalkravsforordningen (CRR) samt presiseringer i CRR/CRD-forskriften.

Mislighold er definert som betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking (unlikeliness to pay).

Følgende regler for kategorisering av trinn 3 gjelder:

1. Betalingsmislighold er definert som vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet. Terskelverdier for vesentlig overtrekk er gitt i CRR/CRD IV- forskriften.
2. Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil oppfylle sine forpliktelser.

Misligholdsdefinisjonen innebærer karenstid som tilsier at kunden blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstiden er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.

Ved mislighold blir kundens samlede engasjement regnet som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte engasjementer. Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte engasjementer over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning).

Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger (trinn 3) føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.

Scenariovekting
De forventede tapene blir beregnet for hver konto basert på tre ulike makroscenarioer. Summen av de tre vektede scenarioene utgjør forventet kredittap per konto. De ulike makroøkonomiske scenariene er «base case» (normal makroøkonomiske situasjon), «worst case» (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og «best case» (et scenario i høykonjunktur).

Vektingen holdes stabil så lenge det ikke skjer makroøkonomiske endringer som underbygger justering. I en normal situasjon vil en vekting på hhv. 80 % sannsynlighet for at normalscenarioet inntreffer, 10 % sannsynlighet for at nedgangsscenarioet inntreffer og følgelig 10 % sannsynlighet for at høykonjunkturscenarioet inntreffer bli lagt til grunn. Banken har i 2024 benyttet en vekting på 80 % sannsynlighet for at normalscenarioet inntreffer, 10 % sannsynlighet for at nedgangsscenarioet inntreffer og 10 % sannsynlighet for at høykonjunkturscenarioet inntreffer. Dette er nærmere omtalt i note 3.

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsførers som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.

Modifiserte lån der kunder er i en vanskelig økonomisk situasjon er gjenstand for individuell vurdering om behov for nedskrivning eller tapsavsetning.

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.

Eiendom, anlegg og utstyr førstegang innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger 50 år

Faste tekniske installasjoner 10 år
Maskiner og IT-utstyr 4-5 år
Transportmidler 4-5 år
Inventar 5-10 år

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

Etter IFRS 16-standarden skal vesentlige leieavtaler balanseføres. Standarden krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate og innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet og morbank har benyttet seg av dette fritaket. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.

Resultatregnskapet påvirkes av IFRS-standarden fordi leiekostnader erstattes med renter på leieforpliktelsen og avskrivninger på bruksretten. I forhold til føring etter norsk regnskapsstandard vil den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen.

Flere detaljer rundt leieavtaler kan leses i note 41.

Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet under ordinære avskrivninger. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.

Renteinntekter beregnet etter effektiv rente-metode presenteres separat i resultatoppstillingen. Dette innebærer at renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost og renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på kunder». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på verdipapir». Urealisert verdiendring på lån med pant i bolig vurdert til virkelig verdi over OCI vises for trinn 1 under utvidet resultatregnskap.

Rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid.

For rentebærende fordringer som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer, mens renteelementet klassifiseres som renteinntekt.

Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar rentebidrag fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt og Næringskreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag.

I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.

Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres har etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.

Innskuddsbasert ordning
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Premier til AFP blir også behandlet som en innskuddsbasert ordning.

Avtalefestet førtidspensjon
Morbanken og SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS har inngått avtale om avtalefestet pensjon. AFP er en livsvarig ytelse som er frikoblet arbeidsinntekter som samtidig opptjenes. Det skjer derfor ingen avkortning i AFP-pensjonen om man på samme tid mottar lønn. Denne avtalen blir behandlet som en innskuddsbasert ordning og kostnadsført direkte.

Øvrige ordninger
Administrerende direktør har en individuell tilleggsavtale som garanterer en viss ytelse. Avtalen er aktuarberegnet. Administrerende direktør kan pensjonere seg fra fylte 62 år med 70 % pensjon. Pensjonsavtalen er livsvarig og blir i sin helhet avsatt fram til det tidspunktet han har mulighet til å pensjonere seg.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres deler sin virksomhet i følgende segmenter: bank, eiendomsmegling, regnskapstjenester samt øvrig virksomhet.

Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8. Segmentinformasjonen er tallfestet i note 4.

Foreslått utbytte på egenkapitalbevis presenteres som annen gjeld i perioden frem til det er vedtatt i bankens forstanderskap (generalforsamling).

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.

Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

I note 6 er bankens risikoklassifiserings-system nærmere omtalt. Dette systemet bygger på sannsynlighet for mislighold (PD) og sikkerheten i hvert enkelt engasjement. Begge faktorer er forbundet med en naturlig usikkerhet.

Det vises til note 2 for en detaljert beskrivelse av anvendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inneholder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og viktige forutsetninger i den generelle tapsmodellen.

Målingen av nedskrivingen for forventet tap i den generelle tapsmodellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kredittforverringen måles ved utviklingen i økonomisk PD. Økonomisk PD er bankens beste vurdering av kundens misligholdsrisiko. Banken definerer at en vesentlig grad av kredittforverring inntreffer når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. I tillegg anses kredittrisikoen for å være vesentlig økt når en konto er i overtrekk eller har restanse på 30 dager eller mer, samt når kunden er satt til særlig oppfølging.

Banken gjennomgår store deler av bedriftsmarkedsporteføljen hvert kvartal med spesielt fokus på misligholdte lån og vurderer behovet for tapsavsetninger. I dette ligger også oppfølging av lån som holdes under spesiell observasjon samt alle større lån i bedriftsmarkedet. Lån til privatpersoner gjennomgås også kvartalsvis med utgangspunkt i at de er misligholdt mer enn et visst antall dager. Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring i note 6.

Scenariovekting og estimat på forventet utvikling på misligholds- og tapsnivå

Den generelle tapsmodellen beregner forventet kredittap under tre scenarier for økonomisk utvikling; et forventet scenario (base case), et nedsidescenario (worst case) og et oppsidescenario (best case). Scenarioene benytter ulike estimerte fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD). I kombinasjon med estimert eksponering ved mislighold (EAD), er PD og LGD de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet kredittap (ECL).

Base case er forventet utvikling, og de makroøkonomiske prognosene i Norges Bank Pengepolitisk rapport 4/24 er lagt til grunn. Arbeidsledigheten forventes stabil de kommende årene. Rentebanen innebærer en rentetopp i 2025 før den gradvis går ned. Prisutvikling på sikkerheter i BM-segmentet synker gjennom de neste par årene, før den øker igjen mot slutten av prognoseperioden.

Best case reflekterer økonomiske utsikter som er bedre enn forventet utvikling, og PD og LGD settes lavere enn i base case. Utgangspunktet er observert nivå for mislighold og tap i en historisk oppgangskonjunktur. Worst case reflekterer økonomiske utsikter som er vesentlig dårligere enn forventet utvikling, og PD og LGD settes høyere enn i base case. Utgangspunktet er forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stress-scenarioer for andre formål i bankens kredittstyring. Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon.

Det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario presentert over. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene. I en normalsituasjon er scenariene vektet 80-10-10 (hhv. «base» - «worst» - «best»). Banken har gjennom året endret scenariovektingen fra 80-15-5 til 80-10-10. Grunnen til dette er at prisstigningen er på vei ned, arbeidsledigheten er lav og lønnsveksten har vært god. Forskjellen mellom scenariovektingen benyttet i 2023 mot vektingen som er benyttet i 2024 utgjør ca. 7,1 mill. i lavere avsetningsbehov. Dette illustrerer følsomheten i porteføljen ved en 5-prosentpoeng økning i nedsidescenario. Den viser også hvordan makroforhold påvirker avsetningene.

Faktisk utvikling

Banken foretar overstyringer i modellen dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Slike individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangsberegning av individuelle nedskrivninger. For lån med flytende renter tas det hensyn til senere renteendringer.

Basert på ulike metodikker og analyser vurderes næringsengasjementer av en viss størrelse individuelt. Banken vurderer også blant annet kundegrupper og bransjesegmenter. Banken utarbeider en kvartalsvis bransjeanalyse for vårt markedsområde. I denne analysen vurderes tapsrisikoen i enkeltbransjer. Identifisering av enkeltselskaper eller bransjer med forhøyet risiko kan føre til at enkeltselskaper eller hele bransjer trinnforflyttes i tapsmodellen. Manuelle trinnforflyttinger i 2024 er basert på individuelle vurderinger. Det er ikke gjennomført bransjeflytting. Dette begrunnes med at god kjennskap til enkeltengasjementer gir en mer presis vurdering enn å flytte hele bransjer.

Enkelte næringsengasjementer er modelloverstyrt ett trinn med negativ migrering. Dette er selskaper hvor det gjerne ikke er observert vesentlig grad av kredittforverring, men ulike forhold og indikasjoner tilsier at kredittrisikoen kan ha økt uten at tapsmodellen fanger det opp.

Enkeltengasjementer som er vurdert å ha forhøyet risiko/svekket betalingsevne, som følge av dagens markedssituasjon, er overstyrt fra trinn 1 til trinn 2 i modellen. Enkeltengasjementer som er vurdert og flyttet fra trinn 1 til trinn 2 utgjør et samlet volum på 77 mill. kroner.

Egenkapitalinteresser vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet. Egenkapitalinteresser vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil dermed kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs.

Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Virkelig verdi på strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til nylig emisjonskurs.

Verdien på fastrentelån vurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for utlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån. Virkelig verdi av boliglån med flytende rente blir estimert basert på pålydende saldo og forventet tap.

Prosessen for risikoidentifikasjon tar utgangspunkt i konsernets strategiske målbilde, er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder. For de områder hvor effekten av de etablerte kontroll- og styringstiltakene ikke vurderes som tilfredsstillende, iverksettes forbedringstiltak.

Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom kvartalsvise risikorapporter og compliancerapporter til administrasjonen, risiko- og revisjonsutvalget og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av Avdeling risikostyring og compliance, som er organisert uavhengige av forretningsenhetene.

Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak, samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur.

Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.

Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde, vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskaps- og kontinuitets planer for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.

Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid til og søkelys på sentrale oppgaver.

Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godtgjørelse.

Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet. Instruks for utvalgene fastsettes av styret.

Risiko- og revisjonsutvalget er et forberedende organ for styret i saker som vedrører konsernets risikostyring og internkontroll, finansiell informasjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalget består av fire styremedlemmer. Styreleder er leder av utvalget.

Godtgjørelsesutvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjiktet i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av fire styremedlemmer.

Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen, og er ansvarlig for implementering av effektive risikostyringssystemer i konsernet og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.

Ledere av fag- og støtteområdene har ansvaret for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvarsområder, og skal påse at risikostyring og eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende direktør.

Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer direkte til administrerende direktør. I tillegg har avdelingen adgang til å rapportere direkte til styret. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter.

I datterselskapene skal det være utpekt en person som skal samarbeide med avdeling for risikostyring og compliance og ivareta risikoansvaret i det respektive datterselskap.

Internrevisjonen er en utkontraktert tjeneste som rapporterer til styret og er primært styrets, men også administrasjonens redskap, for overvåking av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmessighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring.

Kredittpolicy er fastsatt av styret og gjennomgås årlig av styret. Konsernets kredittpolicy fokuserer på risikosensitive måltall og rammer, som er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Kredittrisiko er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Konsernet bruker aktivt risikoklassifiseringssystem, risikoprisingsmodell og et porteføljestyringssystem for å styre utlånsporteføljen i tråd med rammer, retningslinjer og rutiner og fullmakter.

Dette setter klare krav til kredittbehandlingsprosessen og risikovurderingene. De ovennevnte risikostyringssystemene dekker både kunder i bedrifts- og personmarkedsområdet. Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar utgangspunkt i statistiske beregninger. Modellene valideres minst årlig og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD):

Kundene blir klassifisert i risikoklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2 risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.

1. Forventet eksponering ved mislighold (EAD):

Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.

1. Tap ved mislighold (LGD):

Dette er en vurdering av hvor mye konsernet vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid.

De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper – henholdsvis laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold (PD).

Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdsannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet.

Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.

Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret.

Ekstremværet «Hans» var i 2023 en syretest på sikkerheten i porteføljen til banken. Til tross for at ekstremværet traff store deler av Sør-Norge direkte eller indirekte, kom banken sine panteobjekter godt ut av det totalt sett.

Se note 7-14 for mer detaljer om konsernets kredittrisiko.

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedspriser som renter. Risikoen for endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.

Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften som funding og rentehandel.

Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for de ulike delene av markedsrisikoen. Rammene settes for aksjerisiko, renterisiko, spreadrisiko, og eiendomsrisiko. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Konsernets markedsrisikoeksponering er moderat.

Ytterligere informasjon om markedsrisiko finnes i note 15.

Likviditetsrisiko defineres som risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene, og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets lave risikoprofil. Som en del av likviditetsstrategien inngår beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder.

Avdeling økonomi og finans i konsern-administrasjonen har ansvaret for likviditetsstyringen og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien, mens avdeling risikostyring og compliance overvåker utnyttelsen av rammer i henhold til likviditetsstrategien.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. For å redusere likviditetsrisikoen ytterligere, holdes en reserve i form av kommiterte trekkrettigheter.

Mer detaljer om konsernets likviditetsrisiko finnes i note 16 og 17.

Operasjonell risiko i SpareBank 1 Hallingdal Valdres defineres som risikoen for tap, som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et mål om lav operasjonell risiko og lave operasjonelle tap.

Styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre effektiv og vellykket drift og at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur. Alle hendelser registreres i en hendelsesdatabase slik at forbedringstiltak kan vurderes og igangsettes der hvor det vurderes hensiktsmessig.

Avdeling risikostyring og compliance har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Konsernet benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Compliancerisiko (etterlevelsesrisiko) er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres pådrar seg økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av uredelig opptreden, brudd på god forretningsskikk eller manglende etterlevelse av gjeldende regelverk. Konsernet skal preges av gode prosesser og god etterlevelseskultur for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Nytt regelverk som påvirker driften, skal fortløpende inkluderes i det interne rammeverket.

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko og overgangsrisiko

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold.

Eksempler på fysisk klimarisiko for SpareBank 1 Hallingdal Valdres kan være:

• Risiko for at bygg kan utsettes for fysiske ødeleggelser som følge av klimaforandringer. Dette kan eksempelvis være eksponering mot jordras og flom.
• Risiko for økte materialpriser i bygg og anleggsbransjen, samt feil på bygg dersom disse ikke dimensjoneres etter beliggenhet og/eller et klima preget av mer ekstremvær.
• Risiko for ekstremnedbør og lengre tørkeperioder som vil påvirke inntektsgrunnlaget for bøndene.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologiutvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet.

Eksempler på overgangsrisikoer for SpareBank 1 Hallingdal Valdres er:

• Risiko for strengere utslippskrav for anleggsmaskiner og krav til el-maskiner. Dette kan føre til feilinvesteringer.
• Risiko for endring av forskrifter og reguleringer som har som mål å redusere energiforbruk i bygninger.
• Risiko for økte energiavgifter og strømpriser.
• Risiko for strengere krav til ivaretakelse av biologisk mangfold og hensyn til naturrisiko.

For å møte disse risikoene har banken interne styrings- og policydokumenter som setter føringer og rammer for de ulike fagområdene, også med hensyn til bærekraft. Som eksempel vil kredittpolicyen ha føringer for energimerking på bolig, hvilke kunder man gir finansiering til og om næringseiendommer man finansierer må være BREEAM-sertifisert. På denne måten vil hver enkelt dokumenteier ha et forhold til bærekraft og ESG i sitt daglige arbeid. For å få bedre oversikt over porteføljens overgangsrisiko, og øke kvaliteten på datagrunnlaget til finansierte utslipp, er det også et ønske om å øke andelen av boliger med energimerke i porteføljen. For privatmarkedet er det en stor andel av boligene med energimerke A-D. Det er også en lav andel av næringseiendommene som har energiattest.

ESG-risiko påvirker både betjeningsevne og verdi på objektene som banken finansierer. Derfor har vi fokus på å kartlegge fysisk risiko gjennom NorKart, snakke med kunden om ESG, arrangere webinarer for kunden, påvirke kunden til å ta gode valg, å få ansatte til å oppdatere seg på regler og trender internt samt å innhente av energimerking på finansieringsobjekter. Sparebank 1 Hallingdal Valdres er opptatte av et bærekraftig samfunn, og vi kan og skal spille en viktig rolle i å fremme en bærekraftig utvikling gjennom utlån til våre kunder. Derfor har vi en rekke produkter som har til hensikt å stimulere folk til å ta mer miljøriktige valg.

Det er ikke bygget inn klimaelementer i taps- og kredittrisikomodellen i 2024, men det jobbes med en modell som også vil inkludere ESG-forhold.

Fjoråret viste oss at fysisk klimarisiko er høyst aktuelt også for objekter i vår portefølje. Særlig førte ekstremværet «Hans» til store ødeleggelser. Selv om stormen traff både Hallingdal og Valdres hardt, kom våre panteobjekter godt ut av det.

Klimarisiko inngår i konsernets helhetlige risikostyring.