Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.
Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 210 årsverk. Konsernets virksomhet drives fra kontorer i Hallingdal, Valdres, Oslo og Bergen.
Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.
Konsernet har et totalresultat på 114,4 mill. kroner per 2. kvartal 2025. Dette er 8,4 mill. kroner høyere enn resultatet per 2. kvartal i fjor. Resultatet til de felleskontrollerte virksomhetene er innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Gruppen hadde i 2. kvartal 2025 et bedre resultat sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.Bankens andel av resultatet i Gruppen utgjør i 2. kvartal 6,6 mill. kroner. Les mer om resultatandelen under felleskontrollert virksomhet.
Bankvirksomheten
Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 129 årsverk.
Resultatutviklingen under bankvirksomheten kommenteres akkumulert per 2. kvartal.
Banken har et totalresultat etter 2. kvartal 2025 på 107,7 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 8,8 % etter skatt. Resultatet er 6,3 mill. kroner høyere enn tilsvarende periode i fjor. Samlede inntekter øker med 54,1 mill. kroner sammenlignet med 2. kvartal i fjor. Økningen fordeler seg med økning i netto renteinntektene på 2,7 mill. kroner, provisjonsinntektene med økning på 12,3 mill. kroner og netto resultat fra finansielle eiendeler med 39,6 mill. kroner.
Totale driftskostnader øker med 24,5 mill. kroner per 2. kvartal 2025 sammenlignet med fjoråret. Denne kostnadsveksten består av økning i lønnskostnader på 8,8 mill. eller 15,6 % og andre driftskostnader på 15,5 mill. kroner eller 31,2 %. Videre har tapskostnadene en økning på hele 39,2 mill. kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Resultatet per 2. kvartal 2025 er lavere enn forventet, hovedsakelig som følge av stor økning i tapskostnader. De ulike forholdene er nærmere kommentert nedenfor.
Totalresultat
108 mill.
2. kvartal 2025
Inntekter
Litt overraskende satte Norges Bank ned styringsrenten i juni fra 4,5 % til 4,25 %. Markedet ventet ikke rentejustering før over sommeren. Dette var første rentejustering siden desember 2023, og den første reduksjonen i styringsrenten siden mai 2020. Banken vedtok rentejusteringer med virkning fra 24. juni på nye lån og fra slutten av august på eksisterende lån og innskudd. Denne justeringer har ingen innvirkning på resultatet per 2. kvartal. Det er ventet ytterligere 1-2 rentejusteringer i løpet av 2. halvår.
Per 2. kvartal har banken netto renteinntekter på 187 mill. kroner mot 184,2 mill. i fjor. Dette tilsvarer en vekst på 1,5 %. Rentenettoen per 2. kvartal er 2,09 % (2,16 % per 2. kvartal 2024). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 13,1 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 200,1 mill. (186,2 mill.).
Netto renteinntekter
187 mill.
2. kvartal 2025
Samlede netto provisjons- og andre inntekter fra banktjenester er per 2. kvartal på 44,9 mill. kroner og er 12,3 mill. høyere enn på samme tid i fjor. Dette er provisjonsinntekter fra betalingsformidling, finansiering, forsikring, fondsplassering samt provisjoner fra lån som er «solgt» til kredittforetak. Inntektene er som forventet så langt i år, men provisjonsinntektene fra forsikringer viser en fin vekst. I tillegg har provisjonene fra lån overført til kredittforetakene vokst betydelig etter at de for et år siden var nær 0 som følge av svært god kunderente.
Inntektsposten netto resultat fra finansielle eiendeler består av svært ulike inntekter. Her inngår ordinært utbytte på aksjeinvesteringer samt resultatene fra egne datterselskaper og resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen. I tillegg innbefatter posten avkastning på verdipapirer, rentesikringer og valutarelaterte poster. I sum kan disse postene variere en god del. Per 2. kvartal er inntektsposten på 70,5 mill. kroner noe som er hele 39,6 mill. over fjoråret. Inntektene fordeler seg med 80 mill. fra utbytte og andre inntekter fra egenkapitalinstrumenter, mens posten netto gevinst/tap finansielle instrumenter utgjør en kostnad på 9,5 mill. kroner.
Den største inntektsposten på området er gevinst ved salg av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS i april i år. Det ble gjennomført en omallokering av aksjer for å tilpasse eiersitsen bedre til bankenes størrelser. Det resulterte i at banken solgte seg ned fra en eierandel på 9,69 % til 8,00 %. Bokført gevinst i forbindelse med transaksjonen er på 35,6 mill. kroner.
Resultatene i datterselskapene inngår i underposten utbytte i resultatregnskapet. Per 2. kvartal 2025 er det resultatført til sammen 8,1 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler.
Utbytte for 2024 fra obligasjons- og pengemarkedsfond er inntektsført i 2025. Dette utbyttet er reinvestert i de samme fondene. Avkastning fra plasseringene som er inntektsført per 2. kvartal utgjør 10,9 mill. netto inntekter (utbytte/kursendring).
Flere finansposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal med tanke på verdiutvikling. Her vil utviklingen i lange renter påvirke verdiutviklingen som resultatføres. Rentebytteavtalene som sikrer utlånene til fastrente, vil kunne ha en motsatt verdiutvikling. Se mer om rentebytteavtaler i note 7.
Kostnader
Driftskostnadene per 2. kvartal 2025 er på 138,8 mill. og er 24,5 mill. (21,5 %) høyere enn samme periode i fjor. Kostnadsøkningen fordeler seg med 8,8 mill. (15,6 %) på personalkostnader og 15,5 mill. (31,2 %) på andre driftskostnader.
Bankvirksomheten har så langt i år hatt 9 flere årsverk enn på samme tid i fjor. Dette er en økning på 7,5 % og forklarer en del av kostnadsveksten. I tillegg kommer effekten av fjorårets lønnsoppgjør som var på noe over 5 %. I sum forklarer dette tilnærmet økningen i personalkostnader.
Lagmannsretten avsa 3. juni dom i rettsaken mellom Sparebank 1 Utvikling DA og Tietoevry Norway AS. Dommen innebærer en justering av fastprisen bankene i SpareBank 1-alliansen betaler, med om lag 100 millioner kroner i året. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har i andre kvartal 2025 foretatt avsetning for påløpt kostnad for perioden 2023 til andre kvartal 2025 på 4,4 mill. kroner. I tillegg ser vi at IKT-området drar kostnader.
Kjøp av eksterne tjenester er også vesentlig høyere så langt i år målt mot samme periode i fjor. Disse kostnadene relaterer seg til kjøp av kundesentertjenester, til intern- og ekstern revisjon samt ekstern bistand i diverse prosjekter. Økningen fra samme periode i fjor er på 4,7 mill. kroner.
Alliansekostnader har også en relativt stor vekst i kjølvannet av SpareBank 1 Sørøst-Norge sin uttreden fra SamSpar.
Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.
IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2024. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 43,1 mill. per 2. kvartal. Av dette utgjør 38,9 mill. økning i tapsavsetninger, mens resterende tapskostnader er konstaterte tap. Den store økningen i tapsavsetninger er i hovedsak knyttet til ett næringsengasjement der banken har akseptert en refinansiering.
Resultatet per 2. kvartal 2025 er 6,3 mill. høyere sammenlignet med samme periode i fjor. Samlet kan resultatet oppsummeres i følgende hovedpunkter:
Økning 2,7 mill. kroner i netto renteinntekter (+)
Økning 12,3 mill. kroner i netto provisjons- og andre inntekter (+)
Økning 39,6 mill. kroner i netto resultat fra finansielle eiendeler (+)
Økning 8,9 mill. kroner i lønnskostnader (-)
Økning 15,5 mill. kroner i andre driftskostnader (-)
Økning 39,2 mill. kroner i tapskostnader (-)
Balansen
Banken har per 30.06.25 en forvaltningskapital på 18,4 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 6,1 %.
Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 1,7 mrd. kroner eller 8,4 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 7,1 mrd. kroner. Dette utgjør 31,3 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 76 % til privatmarkedet og 24 % til bedriftsmarkedet. Utlånsutviklingen så langt i år er som forventet med en lavere vekst i bedriftsmarkedet enn i privatmarkedet.
Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 140,1 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 163,0 mill. kroner. Misligholdet utgjør ved utgangen av kvartalet 0,94 % av brutto utlån som inngår i tapsvurderingene (fastrenteutlån holdes utenfor). Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 121,2 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 14,9 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 136,1 mill. kroner. Avsetningene for bedriftsmarkedet er hittil i 2024 økt med 38,4 mill., mens for privatmarkedet er avsetningene gått ned med 0,3 mill. kroner. Den store økningen i tapsavsetninger i bedriftsmarkedet knytter seg til større avsetninger på et fåtall engasjementer.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap i 2. kvartal tilsvarer en kostnad på 0,24 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjementer ved mislighold av betingelser.
Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.
Eiendomsmegling
Kvartal (hele tusen kroner)
2. kvartal 2024
3. kvartal 2024
4. kvartal 2024
1. kvartal 2025
2. kvartal 2025
Netto andre inntekter
15 110
19 725
18 628
13 009
13 843
Driftskostnader
-13 547
-18 086
-18 219
-12 653
-11 852
Finansposter
-51
285
149
548
249
Resultat før skatt
1 512
1 924
558
905
2 240
Hittil i år (hele tusen kroner)
30.06.2024
30.09.2024
31.12.2024
31.03.2025
30.06.2025
Netto andre inntekter
29 585
49 311
67 939
13 009
26 852
Driftskostnader
-26 674
-44 760
-62 980
-12 653
-24 505
Finansposter
328
614
763
548
797
Resultat før skatt
3 240
5 164
5 721
905
3 144
Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 2. kvartal hatt 24 årsverk. Selskapet har kontor i alle Hallingdalskommunene samt på Fagernes og Beitostølen i Valdres. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon. Første halvår var preget av store variasjoner i salget. Året startet godt med økt omsetning sammenlignet med 2024. Så falt salget som følge av usikkerheten rundt rentenivå, prisstigning og global uro. I mai og juni har salget tatt seg kraftig opp og samlet sett ble første halvår veldig likt med 2024 på antall salg, men med økt omsetning og resultat sammenlignet med 2024.
Det er solgt 347 eiendommer i første halvår, målt mot 345 solgte på samme tid i 2024. Ser vi på kun ordinære salgsoppdrag, dvs. holder prosjektenheter og oppgjørsoppdrag utenom, er antall solgte enheter hittil i år på 246 mot 235 solgte i tilsvarende periode i fjor. Provisjonsinntektene økte 1 % målt mot fjoråret. Selskapet har færre årsverk sammenlignet med 2024 og vil kunne levere et resultat over fjorårets nivå dersom omsetningen holder seg på et tilsvarende nivå som for 2024. Det er flere forhold som taler for at markedet kommer tilbake til et normalnivå bl.a. som følge av lav arbeidsledighet i Norge, gode lønnsoppgjør og gode tall for fjelldestinasjonene i antall gjester i vintersesongen 24/25. Eiendomsutviklerne vil fortsatt være avventende til å starte nye prosjekter i 2025 og tilbudet på nye enheter vil være begrenset.
Regnskap og økonomisk rådgivning
Kvartal (hele tusen kroner)
2. kvartal 2024
3. kvartal 2024
4. kvartal 2024
1. kvartal 2025
2. kvartal 2025
Netto andre inntekter
17 408
11 458
13 894
19 975
20 512
Driftskostnader
-15 123
-11 752
-13 846
-17 930
-15 260
Finansposter
101
148
88
-3
119
Resultat før skatt
2 386
-146
135
2 043
5 370
Hittil i år (hele tusen kroner)
30.06.2024
30.09.2024
31.12.2024
31.03.2025
30.06.2025
Netto andre inntekter
33 041
44 499
58 393
19 975
40 487
Driftskostnader
-29 920
-41 672
-55 518
-17 930
-33 190
Finansposter
180
328
417
-3
116
Resultat før skatt
3 302
3 156
3 292
2 043
7 413
Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 57 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal, 2 kommuner i Valdres og et kontor i Oslo.
I 1. kvartal gjennomførte SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS et oppkjøp av Los Regnskap AS med tilholdssted både på Fagernes og i Oslo. Gjennom dette oppkjøpet har Regnskapshuset også et fotfeste i Oslo-regionen. Los Regnskap har totalt 10 ansatte, hvor majoriteten har kontorsted på Fornebu. Selskapet skal etter planen fusjoneres inn i Regnskapshuset i løpet av året.
SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS har per 2. kvartal 2025 et driftsresultat før skatt på 7,4 mill. kroner, hvor 1,8 mill. kroner kommer gjennom Los Regnskap. På samme tidspunkt i fjor var resultatet 3,3 mill. kroner, noe som gir en økning i resultat før skatt på 4,1 mill. kroner. Topplinjeveksten (inntekter) på 7,5 mill. kroner (22,5 %) kommer fra økt oppdragsmengde, naturlig prisvekst og oppkjøpet av Los Regnskap AS. Den største inntektsveksten kommer fra tilført forretning fra Los Regnskap AS. Kostnadene har, i likhet med inntektene, også økt per 2. kvartal. Kostnadsnivået øker imidlertid noe mindre enn inntektene (10,9 %), noe som fører til økte marginer dette kvartalet.
Andre virksomheter
Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå, men det er ikke gjennomført nye tomtesalg hittil i år. I løpet av første halvår 2025 har selskapet gjennomført to rettede emisjoner på hhv. 7,5 mill. og 15 mill. kroner for å styrke egenkapitalen og betale ned selskapets gjeld. Den første emisjonen ble gjennomført for å gjøre selskapet i stand til å håndtere en lav kontantstrøm. Den siste emisjonen er gjennomført for å sette selskapet i posisjon til å kunne gjøre nye investeringer om det vurderes som formålstjenlig.
Resultatet før skatt per 2. kvartal 2025 er på -0,1 mill. kroner. På samme tid i fjor hadde selskapet et resultat på -0,6 mill.
Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå og for øvrig om det blir gjennomført nye investeringer.
Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Det har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene. I løpet av første halvår 2025 har selskapet gjennomført en rettet emisjon på 4 mill. kroner for å styrke egenkapitalen og betale ned selskapets som tilpassing til en lav kontantstrøm i selskapet.
Felleskontrollert virksomhet (FKV)
De felleskontrollerte selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS er eid av de 8 minste bankene i Sparebank 1 Alliansen.
Selskapet Samarbeidende Sparebanker AS eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.
Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:
Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
Representasjon på alliansearenaen
Faglig ledelse
Innovasjon og tjenester
Banken solgte seg noe ned i disse selskapene i april og etter transaksjonene er bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS 8,0 % ved utgangen av 2. kvartal. Eierandelen i SpareBank 1 SamSpar AS er tilsvarende 7,99 %. Resultatandelen fra selskapene inngår i konsernregnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 2. kvartal 2025 er det bokført en resultatandel på totalt 16,3 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene hvor 15,6 mill. kroner kommer fra Samarbeidende Sparebanker AS og 0,7 mill. fra SpareBank 1 SamSpar AS. I tillegg er 2,5 mill. kroner er bokført som en kostnad som følge av endringer i SpareBank 1 Gruppen AS sitt resultat for 2024 som ble korrigert i 1. kvartal. Videre er det i konsernregnskapet korrigert gevinstberegninger i forhold til bokført i morbankens regnskap da ulike metoder benyttes i hhv. morbankens regnskap (kostmetoden) og konsernregnskapet (egenkapitalmetoden). Denne korreksjonen fremkommer som en kostnad på 7,1 mill. kroner. Samlet inntekt fra felleskontrollert virksomhet er dermed 6,6 mill. kroner per 2. kvartal.
Finansiering og likviditet
Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 2. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 12,4 mrd. kroner. Samlede innskudd er på et noe høyere nivå enn for ett år siden (+4,8 %). Innskuddene fordeler seg med 7,8 mrd. fra privatmarkedet og 4,7 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken har de to foregående årene hadde en fallende innskuddsvekst og 2025 startet med tilnærmet nullvekst foregående 12 måneder. Innskuddsveksten har tatt seg fint opp utover i året og er per 2. kvartal på forventet nivå. Utlåns- og innskuddsutviklingen hittil i år gir en bedring i innskuddsdekningen fra hhv. 79 % ved starten på året til 79,9 % per 2. kvartal. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 81,5 %.
Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 2. kvartal 2025 til sammen 3,25 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 8 obligasjonslån på 3 mrd. kroner og 4 ansvarlige lån på til sammen 255 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.
Banken har også to fondsobligasjonslån med en total pålydende verdi på 200 mill. kroner. Dette er bokført som egenkapital og fremkommer dermed i oppstillingen over endringer i egenkapitalen i regnskapet.
Innskudd i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner utgjør til sammen 696 mill. kroner og er 497 mill. kroner lavere enn for et år siden. Bankens portefølje av rentepapirer (obligasjoner) er bokført til 807,2 mill. kroner mot 768,3 mill. kroner for ett år siden. Hele denne økningen er gjort i rentepapirer med god eller svært god likviditet og inngår i bankens LCR-portefølje.
Banken har også andeler i to pengemarkedsfond som inngår i bankens likviditetsportefølje.
Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 2. kvartal 2025 er denne rapportert til 160,5 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon kan dermed betegnes som god ved utgangen av kvartalet.
Kapitaldekning
Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser.
Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og standardisert metode for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Kredittbanken ASA (tidligere SpareBank 1 Kreditt) og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.
Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Pilar 2 skal dekke opp risikofaktorer som ikke dekkes av Pilar 1-kravet samt bufferkravene i Pilar 1. Finanstilsynet har tidligere fastsatt bankens pilar 2-krav til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Banken mottok i februar i år nytt krav til pilar 2 fra tilsynet og skal fra og med 31. mars ha et foretaksspesifikt pilar 2-krav på 2,7 prosentpoeng.
De regulatoriske minimumskravene er 15,52 % ren kjernekapital, 17,53 % kjernekapital og 20,20 % ansvarlig kapital.
Ved utgangen av 2. kvartal 2025 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 18,9 %. (17,8 % på samme tid i fjor). Tilsvarende tall for kjernekapitalen er 20,8 % (19,3 %) og ansvarlig kapital på 23,4 % (21,8 %). Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 8,8 %. Alle tallene er over målsatt nivå for 2. kvartal, men viser at banken må ha god oppfølging av kapitalsituasjonen fremover.
Fra og med 2. kvartal er det gjennomført til dels betydelige endringer i kapitaldekningsregelverket (CRR3). Endringene gir et litt lavere risikovektet beregningsgrunnlaget noe som gir høyere kapitaldekningsprosent. Økningen i kapitaldekningen fra 1. kvartal til 2. kvartal er som følger:
Ren kjernekapitaldekning: +1,5 prosentpoeng
Kjernekapitaldekning: +1,7 prosentpoeng
Kapitaldekning: +1,8 prosentpoeng
Noe av denne effekten vil bli «reversert» i 3. kvartal når SpareBank 1 Boligkreditt AS som banken konsoliderer inn i tallene, får endringer som øker selskapets beregningsgrunnlag med over 20 %. Dette vil redusere bankens kapitaldekning noe i neste kvartal.
For øvrig vises det til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.
Bankens «grønne» balanse
Banken har utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med gunstigere vilkår enn andre utlånsprodukter. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje.
Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne». Rammeverket ble etablert i 2020 og er nå under revidering. Nytt rammeverket er ventet ferdigstilt i 3. kvartal.
Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den «grønne» bankbalansen. I strategisk plan for 2024-2026 er en uttrykt målsetting at 15 % av bankens utlånsportefølje skal kunne kalles «grønn» i henhold til gjeldende rammeverk innen utgangen av 2026.
Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på 1,43 mrd. kroner. Av dette volumet utgjør 553 mill. kroner lån som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt («Grønt boliglån – boligkreditt). Disse lånene tilfredsstiller ikke bankens eget grønne rammeverk, men kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet som «grønne lån». Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk.
Utlånsvolumet som tilfredsstiller bankens grønne rammeverk, utgjør 873 mill. kroner. Dette gir en «grønn» andel på 5,6 % av bankens balanseførte utlån.
Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner. På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 435 mill. kroner.
Figuren viser at grønne innskuddsproduker og det grønne obligasjonslånet delvis finansierer bankens grønne utlån.
SpareBank 1 Gruppen
SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et resultat før skatt på 2.323 (578) mill. kroner per 2. kvartal 2025. Resultatet etter skatt ble 1.770 (415) mill. kroner, hvorav 406 (199) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt. Gruppen omfatter virksomheter som Fremtind, SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Factoring, SpareBank 1 Spleis og Kredinor.
Resultatet i SpareBank 1 Gruppen er påvirket av gode forsikrings- og finansresultater i Fremtind Holding konsern. Økningen i forsikringsresultatet følger av høyere premieinntekter og færre og lavere snittskader på hus enn i 2024. Frekvensen på bilskader er også litt lavere, men noe økt snittskade. Fremtind har i første halvår en økning i premiebestanden på 13,2 %.
Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i konsernregnskapet til selskapet Samarbeidende Sparebanker AS som er omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.
Vesentlige transaksjoner med nærstående parter
Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.
Utsiktene fremover
Halvårsregnskapet preges av engangskostnader og engangsinntekter, men den underliggende driften viser en positiv trend og er i henhold til budsjett. Utlånsutviklingen var noe under budsjett første kvartal, men har gjennom andre kvartal kommet tilbake på ønsket veksttakt. SpareBank 1 Hallingdal Valdres opprettholder prognosen på en utlånsvekst på henholdsvis 10 % i personmarkedet og 5 % i bedriftsmarkedet for 2025. Som en følge av nedgangen i utlånsrenter medio august, mulig ny rentenedsettelse fra Norges Bank i løpet av høsten og konkurransen i markedet, vil rentemarginen sannsynligvis bli noe svakere ved årsslutt sammenlignet med første halvår. God vekst i nye lånekunder gir også positivt utslag i utviklingen på andre inntekter. Andre inntekter er på nivå med eller litt bedre enn budsjett og det forventes også å være situasjonen ved årsslutt. SpareBank 1 Hallingdal Valdres forventer å levere en omsetning i 2025 i tråd med forventningene som ble satt ved inngangen til året. Veksten i nye PM kunder gir positivt utslag på innskuddsveksten, og SpareBank 1 Hallingdal Valdres forventer at denne trenden fortsetter i andre halvår.
Engangshendelsene på kostnadssiden er hovedforklaringene til et svakere resultat enn forventet. I underkant av 44 mill. kroner er kostnader som følge av hendelser i første halvår. IKT-kostnadene er vesentlig høyere som følge av dommen i tvistesaken mellom SpareBank 1 og TietoEvery AS. Kostnader for kjøpte tjenester er vesentlig høyere relatert til strategiske prosjekter som forhåpentligvis vil materialisere seg frem i tid og Sparebank 1 Hallingdal Valdres har akseptert en refinansiering tilknyttet et næringsengasjement som har medført et betydelig tap. Disse engangskostnadene vil prege årsregnskapet for 2025 og SpareBank 1 Hallingdal Valdres forventer at årsresultatet blir noe lavere enn budsjettert.
Sammenlignet med regnskapet for 2024 vil inntektene fra nedsalget i Samarbeidende Sparebanker kompensere noe for engangskostnadene. Den positive utviklingen i den underliggende driften vil også bidra til at resultatet for 2025 forventes å ligge på nivå med resultatet for 2024.