Kvartalsrapport 2. kvartal 2024

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 195 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 106 mill. kroner per 2. kvartal 2024. Dette er 12,4 mill. kroner høyere enn resultatet per 2. kvartal i fjor. Resultatet til de felleskontrollerte virksomhetene er innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Gruppen hadde i 2. kvartal 2024 et bedre resultat sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Bankens andel av resultatet i Gruppen blir innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden og utgjør 2,8 mill. Resultatet for de ulike selskapene er kommentert nedenfor.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 120 årsverk.

Banken har et totalresultat etter 2. kvartal 2024 på 101,4 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 9,6 % etter skatt. Resultatet er 29,2 lavere enn tilsvarende periode i fjor. Renteinntektene øker med rundt 27,5 mill. kroner sammenlignet med 2. kvartal i fjor. På den andre siden er netto resultat fra finansielle eiendeler rundt 42,9 mill. kroner lavere sammenlignet med fjoråret. Dette fordi man i fjor på samme tidspunkt mottok et utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS på 40,9 mill. kroner. Samlet forklarer en økning i renteinntekter og en nedgang i netto resultat fra finansielle eiendeler det meste av resultatendringen mot fjoråret. Utover dette ligger resultatet for 2. kvartal 2024 litt over forventet nivå.

Siden Norges Bank begynte å øke styringsrenten høsten 2021, har det blitt 14 renteøkninger med en samlet økning på 4,5 prosentpoeng. Siste renteøkning var 14. desember i fjor, og dermed ingen endringer i rente hittil i år. Markedet forventet i starten av året en begynnende rentenedgang mot slutten av året, men i slutten av 2. kvartal 2024 viste Norges Bank sine prognoser at renta vil holde seg på dagens nivå ut året. Vårens lønnsoppgjør samt den svake valutakursen gjør at det vil ta tid å få ned prisveksten i Norge og dermed fundamentet som skal til for at rentenivået bør være lavere. I lys av denne utviklingen, har veksten i netto renteinntekter flatet ut.

Den stigende renten har over tid ført til høyere rentemarginer og bedre inntjening på bankens kjerneprodukter. I forbindelse med de to seneste renteøkningene fra Norges Bank (september og desember 2023) valgte banken å ikke øke rentene på lån med pant i bolig. Formålet var å gi våre kunder tid til å tilpasse seg de svært mange og hyppige renteendringene gjennom 2023. Dette er også i tråd med vår misjon om å være en bank som hjelper våre kunder både i gode og utfordrende tider. Vi hadde tro på at en korreksjon fra Norges Bank i løpet av 2024, men nå har det makroøkonomiske bildet endret seg og det er svært usikkert om og når en eventuell rentenedgang fra Norges Bank vil komme. Som bank har vi krav til inntjening, og vi er avhengig av å skape marginer i bankdriften. Med bakgrunn i dette har banken sett seg nødt til å heve utlånsrenten noe, men dette vil først få virkning fra tredje kvartal 2024.

Renteutviklingen og større kundemasse gir likevel banken høyere netto renteinntekter hittil i år enn i 2. kvartal i fjor. Per 2. kvartal har banken netto renteinntekter på 184,2 mill. mot 156,7 mill. i fjor. Dette tilsvarer en vekst på 17,5 %. Rentenettoen per 2. kvartal er 2,16 % (2,10 % per 2. kvartal 2023). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 2 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 186,2 mill. (165 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter er per 2. kvartal på 32,6 mill. kroner og er 4,8 mill. lavere enn på samme tid i fjor. Dette er et inntektsområde som viser seg vanskelig å øke inntektene fra. Betalingsformidlings-, plasserings- og finansieringsområdet leverer inntekter på et likt eller høyere nivå enn forventet, mens forsikringsområdet leverer noe lavere inntekter enn forventet. Renteutviklingen har ført til stor reduksjon i provisjonsinntekter på overførte lån til kredittforetak da renteøkningen slår raskere inn i selskapets innlånskostnader enn kunderentene på utlånene som finansieres av kredittforetaket. I tillegg vil de unnlatte renteøkningene på boliglån i september og desember i fjor også gi lavere provisjon på overførte lån.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i resultatregnskapet. Per 2. kvartal 2024 er det resultatført til sammen 4,5 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler. Banken har i samme periode mottatt utbytte fra investeringer i obligasjonsfond og aksjer på til sammen 13,8 mill. kroner.

Resultatmessig kan posten som omfatter gevinst og tap samt verdiendringer på finansposter variere med markedsutviklingen for både aksjer og renter. Den posten som gir størst utslag er verdiendringer i aksjemarkedet. 2024 har hittil vært et positivt år for aksjer. Banken har i 2. kvartal solgt ut hele beholdningen av aksjefond (med markedsverdi på ca. 110 mill. kroner) og flyttet investeringene over i obligasjoner og obligasjonsfond. Tidligere urealiserte gevinster er dermed ført som realiserte gevinster. Verdiøkningen og realiserte gevinster på bankens aksjer, aksjefond og rentefond utgjør 11,5 mill. kroner der størstedelen av beløpet kommer fra realisasjonen av aksjefondene.

Flere finansposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal og med litt stigende markedsrenter for lengre løpetider (3-10 år) og høyere rente på nye fastrentelån, går verdien på eksisterende fastrentelån noe ned. Årsaken til dette er at et nytt fastrenteutlån i dag vil få en høyere kunderente enn et lån som er gitt tidligere. Endringen i de lange rentene i 2. kvartal fører til at verdien på bankens fastrenteutlån øker med 0,4 mill. kroner. Rentebytteavtalene som sikrer utlånene til fastrente, har naturlig nok motsatt utvikling. Se mer om rentebytteavtaler i note 7.

Samlet netto endring på hovedposten for verdipapir er en resultatmessig nedgang på 42,9 mill. kroner i forhold til fjoråret. I fjor ble det inntektsført et utbytte på 40,9 mill. kroner fra Samarbeidende Sparebanker AS, noe som forklarer den store endringen.

Driftskostnadene per 2. kvartal 2024 er på 114,2 mill. og er 5,8 mill. (5,3 %) høyere enn i 2023. Det er forventet at driftskostnadene skal øke sammenlignet med fjoråret, og per 2. kvartal ligger driftskostnadene på et forventet nivå. Banken har i løpet av året som har gått økt antall årsverk fra 109,7 til 120, noe som er den viktigste driveren for økte kostnader. Utover normal kostnadsvekst øker kostnadene til drift av felleseide selskaper (SpareBank 1 SamSpar) noe mer enn generell prisvekst.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2023. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 3,9 mill. per 2. kvartal. Av dette utgjør 4,4 mill. konstaterte tap, mens tapsavsetningene er redusert med 0,5 mill. kroner.

Resultatet per 2. kvartal 2024 ligger på et lavere nivå sammenlignet med fjoråret. Hovedårsaken er fjorårets utbytteutbetaling fra Samarbeidende Sparebanker AS på 40,9 mill. kroner. Ser man bort i fra denne ekstraordinære posten er årets resultat høyere enn fjorårets resultat, og anses som et godt resultat. Resultatet kommer primært fra driftsrelaterte poster. Resultat kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• Økning i netto renteinntekter
• Reduksjon i utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter
• Økning i andre driftskostnader
• Økning i tapsavsetninger

Banken har per 30.06.2024 en forvaltningskapital på 17,4 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 12,7 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 4,6 mrd. kroner eller 28,3 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 6,3 mrd. kroner. Dette utgjør 30,3 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 74 % til privatmarkedet og 26 % til bedriftsmarkedet. Den høye utlånsveksten fra 4. kvartal 2023 har holdt seg inn i 2024 og veksten per 2. kvartal utgjør alene over 2,3 mrd. kroner eller 12,8 %. Noe mindre vekst isolert i 2. kvartal sammenlignet med 1. kvartal.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 163 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 42,3 mill. kroner. Den store økningen i brutto misligholdte lån skyldes først og fremst konkurssaker under behandling som også inngår i misligholdrapporteringen. Utover disse sakene er det liten endring i mislighold sammenlignet med for ett år siden. Misligholdet utgjør ved utgangen av kvartalet 0,6 % av brutto utlån som inngår i tapsvurderingene (fastrenteutlån holdes utenfor). Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 72 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 12 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 84 mill. kroner. Avsetningene for bedriftsmarkedet er hittil i 2024 økt med 3,3 mill., mens for privatmarkedet er avsetningene redusert med 1 mill. kroner. Netto konstaterte tap for bedriftsmarkedet beløper seg til 1,8 mill., mens det for privatmarkedet beløper seg til 2,6 mill.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap i 2. kvartal ligger på et lavere nivå enn forventet, og tilsvarer en kostnad på 0,03 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjementer ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 2. kvartal er 90,4 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). For ett år siden var tilsvarende tall 92,6 % så det er tegn til en svak økning i kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 2. kvartal hatt 30 årsverk. Selskapet har kontor i alle Hallingdalskommunene samt på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Oslo-kontor og en prosjektmegler ved konsernets Bergens-kontor. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

2023 var et utfordrende år for de fleste meglerselskap i Norge som følge av lavere etterspørsel etter boliger og fritidsboliger primært på grunn av hyppige renteøkninger og høy prisvekst på mange områder. Det ser nå ut som at 2024 blir et bedre år for meglerselskapene, og har et driftsresultat før skatt etter 2. kvartal på 3,2 mill. som er en resultatoppgang fra 2023 på 2,5 mill. kroner. Driftsinntektene på 29,6 mill. er 6,4 mill. høyere enn på samme tidspunkt i fjor (27,6 %). Driftskostnadene er også noe høyere (15,3 %), men har ikke samme vekst som inntektsnivået, noe som fører til økte marginer i 2. kvartal.

Selskapet omsatte i første halvår 2024 totalt 345 eiendommer mot 290 i tilsvarende periode i fjor. Dette er 19,0 % flere omsetninger enn i fjor. Provisjonsinntektene øker tilsvarende fra 14,2 mill. til 18,1 mill. som gir en økning på 27,4 %.

Markedet er preget av stigende aktivitet knyttet til omsetning av brukte objekter, mens aktiviteten på nye prosjekter fremdeles er lav. Oppdragsinngangen så langt i år er også svært god når en ser bort fra nybyggingsprosjekter.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen. I tillegg sikter selskapet seg inn mot destinasjoner på Vestlandet gjennom etableringen av meglerkontor i Bergen.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteutviklingen og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter. Pilene ser imidlertid ut til å peke i riktig retning.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 45 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Selskapet har et driftsresultat før skatt per 2. kvartal 2024 på 3,3 mill. kroner mot 3,1 mill. kroner per 2. kvartal i 2023. Driftsinntektene har økt med 3,1 mill. kroner fra samme periode i fjor, noe som er en oppgang på 10,6 %. Kostnadene har økt parallelt med 11,4 %. Totalt fører dette til et noe bedre totalresultat for 2. kvartal 2024 sammenlignet med samme periode i fjor.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang har selskapet rekruttering på agendaen kontinuerlig.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå, men det er ikke gjennomført nye tomtesalg hittil i år. Selskapet overtok en hytte under oppføring fra et konkursbo i desember i fjor. Denne er solgt og ble ferdigstilt i månedskiftet juni/juli i år.

Resultatet før skatt per 2. kvartal 2024 er på -0,5 mill. kroner. På samme tid i fjor leverte selskapet et resultat på -0,2 mill.

Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene.

De felleskontrollerte selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS er eid av de 8 minste bankene i SpareBank 1 Alliansen. Utover de 8 alliansebankene har Sparebanken Sogn og Fjordane, i løpet av 2. kvartal, kjøpt seg inn i Sparebank 1 SamSpar AS.

Selskapet Samarbeidende Sparebanker AS eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:

1. Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
2. Representasjon på alliansearenaen
3. Faglig ledelse
4. Innovasjon og tjenester

Bankens eierandel er 8,12 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 6,98 % i SpareBank 1 SamSpar AS. Resultatandelen fra selskapene inngår i konsernregnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 2. kvartal 2024 er det bokført en resultatandel på 4,5 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene som er på nivå med 2. kvartal 2023.

Sparebanken Sogn og Fjordane inngikk den 26. april 2023 en intensjonsavtale om å bli en SpareBank 1 -bank gjennom oppkjøp av en eierandel på 13 prosent i SamSpar-selskapene. Transaksjonen er verdsatt til 630 mill. kroner. Det gjenstår detaljer i oppgjørsberegningene i transaksjonen. Gevinsten for SpareBank 1 Hallingdal Valdres er antatt å ligge mellom 28-32 mill. kroner for morbanken.

2. mai 2024 trådte Sparebanken Sogn og Fjordane inn som 13 prosent eier av Sparebank 1 SamSpar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Denne delen av transaksjonen har ingen vesentlig regnskapsmessig effekt for morbanken. Siste del av transaksjonen, der Sparebanken Sogn og Fjordane inntrer i forsikringssamarbeidet og som eier i Samarbeidende SpareBanker AS, er ventet å bli gjennomført senest i løpet av januar 2025. På dette tidspunkt vil gevinsten resultatføres i bankens resultatregnskap.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 2. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 11,8 mrd. kroner. Samlede innskudd har en vekst siste 12 måneder på i underkant av 188 mill. kroner eller 1,6 %. Dette er betydelig lavere enn bankens balansevekst på utlån som i samme tidsrom er på 13,0 %. Innskuddene fordeler seg med 7,2 mrd. fra privatmarkedet og 4,6 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken har over tid vært kjennetegnet av høy innskuddsdekning, men den tiltakende utlånsveksten i 2. halvår 2023 og utover i første halvår 2024 har redusert innskuddsdekningen til 81,5 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 90,6 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 2. kvartal 2024 til sammen 3,05 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 8 obligasjonslån på 2,8 mrd. kroner og 4 ansvarlige lån på til sammen 255 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Banken har i første halvår også hentet inn et nytt fondsobligasjonslån pålydende 150 mill. kroner. Dette er bokført som egenkapital og fremkommer dermed i oppstillingen over endringer i egenkapitalen i regnskapet.

Innskudd i Norges Bank og andre kreditt-institusjoner utgjør til sammen 1.193 mill. kroner og er 253 mill. kroner høyere enn for et år siden. Bankens portefølje av rentepapirer (obligasjoner) er bokført til 768 mill. kroner mot 620 mill. kroner for ett år siden. Hele denne økningen er gjort i rentepapirer med god eller svært god likviditet og inngår i bankens LCR-portefølje.

Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 2. kvartal 2024 er denne rapportert til 190 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon er tilfredsstillende ved utgangen av kvartalet.

Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser. Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Fra 31.12.23 ble det innført to viktige endringer i kapitaldekningsreglene for norske banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko:

• Økning av systemrisikobufferen på 1,5 prosentpoeng fra 3,0 % til 4,5 %.
• Endrede dekningsregler for Pilar 2-tillegget. Pilar 2-tillegget kan dekkes av ¾ kjernekapital og ¾ av kjernekapitalen skal dekkes av ren kjernekapital. Det betyr at minimum 56,25 % av Pilar 2-kravet må dekkes inn med ren kjernekapital.

Etter endringene er regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 15,3 %, kjernekapital på 17,2 % og ansvarlig kapital på 19,8 %.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2024 på minimum 16,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som skal gi en tilstrekkelig buffer mot de regulatoriske kravene selv etter økningen i systemrisikobufferen.

Ved utgangen av 2. kvartal 2024 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,8 %. Kapitaldekningen er på samme tidspunkt i fjor var 17,7 %. Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 9,1 %. Alle tallene er over målsatt nivå.

Banken har de siste fem kvartalene hatt en betydelig utlånsvekst som er kapitalkrevende. Ved årsslutt 2023 var kapitaldekningen lavere enn internt kapitalmål og marginalt over lovkravet, mens kjernekapitaldekningen var godt over både målsatt nivå og regulatorisk nivå. Tiltak for å øke kapitaldekningen ble gjennomført i 1. kvartal. Dette innbefattet et nytt ansvarlig lån på 80 mill. kroner og et fondsobligasjonslån på 150 mill. kroner. Videre ble det gjennomført ekstra overføringer av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt for å redusere beregningsgrunnlaget. I sum har disse tiltakene ført til at banken har en tilfredsstillende kapitalsituasjon på rapporteringstidspunktet, men fortsatt utlånsvekst vil kreve ytterligere tiltak i 2. halvår.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med svært gunstige vilkår. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den grønne bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne».

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på 1,18 mrd. kroner. Av dette volumet utgjør 379 mill. kroner lån som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt («Grønt boliglån – boligkreditt). Disse lånene tilfredsstiller ikke bankens eget grønne rammeverk, men kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet som «grønne lån». Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk.

Utlånsvolumet som tilfredsstiller bankens grønne rammeverk, utgjør 801,6 mill. kroner.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner. På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 445 mill. kroner. Figuren viser at grønne innskuddsproduker og det grønne obligasjonslånet finansierer bankens grønne utlån fullt ut.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 578 mill. kroner per 2. kvartal 2024. Resultatet for samme periode i fjor var 316 mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 416 (250) mill. kroner, hvorav 205 (152) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt. Dette gir en egenkapitalavkastning på 6,6 %.

Sparebank 1 Gruppen ble i 2. kvartal majoritetseier med en eierandel på 68,64 % i Kredinor. Kredinorstiftelsen som er den andre eier ble vannet ut fra 50 % til 31,36 %. Den virkelige verdien av aksjene i Kredinor ble beregnet ved oppkjøpet. Dette førte til at Sparebank 1 Gruppen måtte foreta en ytterligere nedskrivning av sin aksjepost i Kredinor. Denne nedskrivningen belastet resultatet negativt med 234 mill. kroner i 2. kvartal.

Det er selskapet Fremtind Forsikring konsern som genererer de største inntektene i Gruppens konsernregnskap. Resultatet i selskapet i 2. kvartal 2024 endte på 593 mill. kroner etter skatt, noe som er en økning på 313 mill. kroner sammenlignet med samme periode i fjor (280). Resultatet for Fremtind Forsikring konsern er høyere enn foregående år, og hovedårsaken er god avkastning på både aksje- og obligasjonsinvesteringer for selskapet i 2. kvartal (725) sammenlignet med fjoråret (25). Utover netto inntekter fra investeringer har resultat av forsikringstjenester gått ned med 88 sammenlignet med fjoråret. Hoveddriveren bak nedgangen i forsikringstjenester er ekstremværet «Ingunn» i nord, økning i snittskader på vann, brannskader og motor.

Sparebank 1 Forsikring hadde et resultat før skatt på 250 mill. kroner i 2. kvartal 2024 sammenlignet med 104 mill. kroner i samme periode i fjor. Det er hovedsakelig resultat fra forsikringskontrakter på 165 (67) mill. kroner og avkastningen på selskapsporteføljen 117 (72) mill. kroner som bidrar til et positivt resultat, mens investeringskontraker trekker ned resultatet med minus 18 (minus 22) mill. kroner hittil i år.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har lagt en strategi for god utlånsvekst i personmarkedet. I 2024 er målet å lande en utlånsvekst i personmarkedet på rundt 20% og en utlånsvekst i næringslivet i underkant av 5% etter flere år med god vekst i næringslivet. Pr. 30.06 leverer banken en veksttakt i tråd med målsettingen for 2024. God utlånsvekst krever god kontroll på risiko og kapital og det er gjennomført flere tiltak første halvår som har styrket kapitaldekningen og redusert risikoen. Risikovektene for landbrukslån er endelig avklart, og en gjennomgang av utlån til landbruket vil ikke binde mer kapital. Forventningene vi hadde til en redusert styringsrente høsten 2024 ble endret, og SpareBank 1 Hallingdal Valdres varslet en justering av lånerenten som nå får virkning fra august. Denne justeringen for personmarkedet og med tillegg av noen justeringer på enkelte næringslivsengasjement vil bedre rentemarginen siste halvår.

Investeringene i nye kontor og veksten i personmarkedet har medført flere ansatte, og personalkostnadene vil fortsette å øke sammenlignet med fjoråret. Denne veksten vil flate ut om ca. 1 år når effekten av høstens ansettelser er fullt implementert. Mislighold og tap har vært stabilt og på et lavt nivå første halvår og vi ser ingen tendenser til at dette skal endres neste halvår.

Sparebanken Sogn og Fjordane skal inn som en del av alliansesamarbeidet. De er så langt inne som medlem på deler av samarbeidet, men er ventet å være inne på alle områder tidlig neste år. I forbindelse med inntreden vil banken selge noe av eierandelen i alliansesamarbeidet og vil kunne inntektsføre en gevinst. På den andre siden vil SpareBank 1 Sørøst-Norge tre ut av Samarbeidende Sparebanker i forbindelse med fusjonen med SpareBank 1 SR-bank i 4. kvartal. Det vil også føre til en ny allokering av aksjene som til nå ikke er avklart.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres leverer et bedre resultat enn forventet pr første halvår og litt bedre enn samme periode i fjor. Prognosen for 2024 endres fra et noe lavere resultat sammenlignet med 2023 til på nivå med 2023.