Kvartalsrapport 4. kvartal 2023

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 197 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 164,5 mill. kroner per 4. kvartal 2023. Dette er 33,9 mill. høyere enn resultatet per 4. kvartal i fjor. Resultatet til de felleskontrollerte virksomhetene er innarbeidet i konsernregnkapet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Gruppen hadde etter 4. kvartal et mye lavere resultat i 2023 enn i 2022. Dette påvirker også resultatet for konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Resultatet for de ulike selskaper er kommentert nedenfor.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 119 årsverk.

Banken har et totalresultat etter 4. kvartal 2023 på 206,8 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 10,9 % etter skatt. Resultatet er 76,5 mill. høyere enn tilsvarende periode i fjor, men der grunn til å ta med at fjorårets resultat i stor grad var preget av høye råvarepriser, stigende renter og fallende børser. I 2023 har den stigende renten gitt et godt resultatbidrag til bankens totale resultat. Børsutviklingen i året har samlet vært positiv og er medvirkende til det gode resultatet. Resultatet for 2023 er noe over forventet nivå.

Siden Norges Bank begynte å øke styringsrenten høsten 2021, har det så langt blitt 14 renteøkninger med en samlet økning på 4,5 prosentpoeng. Siste renteøkning var 14. desember. Den stigende renten har ført til høyere rentemarginer og bedre inntjening på bankens kjerneprodukter. Varslede renteendringer tar bortimot 2 måneder før de får effekt for privatkundene så det er en viss forsinkelse i den økte rentebelastningen for husholdningene.

I forbindelse med de to seneste renteøkningene fra Norges Bank (september og desember) valgte banken å ikke øke rentene på lån med pant i bolig. Formålet har vært å ikke belaste kundene i for stor grad og at allerede vedtatte endringer må få virkning for kundene – gi kundene en pustepause. Banken fikk svært mye mediapublisitet rundt denne beslutningen i september. I desember var det flere banker som unnlot å sette opp rentene på boliglån. I kjølvannet av disse beslutningene har banken hatt en svært stor økning i inngående henvendelser i 4. kvartal.

Norges Bank har signalisert at rentetoppen mest sannsynlig er nådd og at det er grunn til å forvente en forsiktig rentenedgang fra slutten av året om prisveksten kommer ned mot målet på 2 %.

Rentestigningen gir banken høyere netto renteinntekter som per 4. kvartal endte på 342,1 mill. kroner. Dette er 99,9 mill. kroner (41,2 %) høyere enn per 4. kvartal 2022. Rentenettoen per 4. kvartal ble 2,21 % (1,74 % per 4. kvartal 2022). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 10,5 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 352,6 mill. (259,2 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter er per 4. kvartal på 71,9 mill. kroner og er 4,1 mill. lavere enn på samme tid i fjor. Dette er et inntektsområde som viser seg vanskelig å øke inntektene fra, men både betalingsformidlings-, forsikrings- og plasseringsområdet leverer inntekter på et høyere nivå enn forventet. Renteutviklingen har ført til reduserte provisjonsinntekter på overførte lån til kredittforetak da renteøkningen slår raskere inn i selskapets innlånskostnader enn kunderentene på utlånene som finansieres av kredittforetaket. I tillegg vil de unnlatte renteøkningene på boliglån i september og desember også gi lavere provisjon på overførte lån.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i resultatregnskapet. Per 4. kvartal 2023 er det resultatført til sammen 2,9 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler.

Banken mottok i 2. kvartal utbytte fra Samarbeidende SpareBanker AS på 40,9 mill. kroner som er bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat for 2022. Øvrige utbytter til banken utgjør i 2023 til sammen 12,4 mill. kroner av det samlede resultatet.

Resultatmessig kan posten som omfatter gevinst og tap samt verdiendringer på finansposter variere med markedsutviklingen for både aksjer og renter. Den posten som gir størst utslag er verdiendringer i aksjemarkedet. 2023 har vært et svært positivt år for aksjer etter et vanskelig år i 2022. Verdiøkningen og realiserte gevinster på bankens aksjer, aksjefond og rentefond utgjør 32,6 mill.

Flere finansposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal og med stigende markedsrenter og høyere rente på nye fastrentelån, går verdien på eksisterende fastrentelån noe ned. Årsaken til dette er at et nytt fastrenteutlån i dag vil få en høyere kunderente enn et lån som er gitt tidligere. En reduksjon i de lange rentene i 4. kvartal fører til at verdien på bankens fastrenteutlån øker og nedskrivningene fra årets 3. første kvartaler reverseres fullt ut i 4. kvartal. Rentebytteavtalene som sikrer utlånene til fastrente har naturlig nok motsatt utvikling. Se mer om rentebytteavtaler i note 7. Samlet netto endring på hovedposten for verdipapir er en resultatmessig forbedring på 49,6 mill. kroner i forhold til fjoråret.

Driftskostnadene er per 4. kvartal 2023 er på 232,3 mill. og er 44,1 mill. (23,4 %) høyere enn i 2022. Dette er også noe over forventet nivå. Både lønnskostnader og andre driftskostnader øker i forhold til fjoråret. Banken har i løpet av året økt antall årsverk fra 98 til 119. I tillegg til normal kostnadsvekst har det i år vært noe kostnader knyttet til tilpasninger av de leide banklokalene på Geilo og Ål samt til planlegging av fremtidige tilpassinger og endringer i bankens bygningsmasse. I tillegg øker kostnadene til drift av felleseide selskaper (SpareBank 1 SamSpar) noe mer enn generell prisvekst.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2022. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 29,6 mill. per 4. kvartal. Av dette utgjør 5,7 mill. konstaterte tap, mens tapsavsetningene er økt med 23,9 mill. kroner. Den store økningen i avsetninger kommer fra bedriftsmarkedet der vi ser større utfordringer som følge av den markedsmessige utviklingen, spesielt innenfor bygg og anlegg.

Resultatet per 4. kvartal 2023 er likevel et svært bra resultat og en stor resultatforbedring i forhold til 2022. For andre gang i historien passerer årsresultatet 200 mill. kroner. Resultatet kommer i stor grad fra driftsrelaterte poster i motsetning til tidligere gode år der resultatet gjerne har hatt et godt bidrag fra ekstraordinære poster. Resultat kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• Økning i netto renteinntekter
• Verdistigning for aksjefond
• Økning i tapsavsetninger.

Banken har ved utgangen av året en forvaltningskapital på 17,1 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 14,5 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 3,3 mrd. kroner eller 21,4 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 4,1 mrd. kroner. Dette utgjør 22,4 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 71,4 % til privatmarkedet og 28,6 % til bedriftsmarkedet. Veksten i 4 kvartal utgjør alene 1,6 mrd. kroner eller 9,6 %.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 126,7 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 35,8 mill. kroner. Den store økningen i brutto misligholdte lån skyldes først og fremst konkurssaker under behandling som også inngår i misligholdrapporteringen. Utover disse sakene er det liten endring i misloghold sammenlignet med for ett år siden. Misligholdet utgjør ved utgangen av året 0,92 % av brutto utlån som inngår i tapsvurderingene (fastrenteutlån holdes utenfor). Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 70,8 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 15,8 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 86,6 mill. kroner. Avsetningene for bedriftsmarkedet er i 2023 økt med 22,8 mill., men for privatmarkedet er de redusert med 1,6 mill.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap i år er på et høyere nivå historisk sett og tilsvarer en kostnad på 0,21 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjementer ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 4. kvartal er 91,0 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). For ett år siden var tilsvarende tall 92,8 % så det er tegn til en svak økning i kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 4. kvartal hatt 30 årsverk. Selskapet har kontor i alle Hallingdalskommunene og på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Oslo-kontor. Fra og med september har også prosjektmegler vært på plass ved konsernets nystartede kontor i Bergen. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Den store endringen i etterspørselen etter fritidsboliger/-leiligheter i forhold til toppårene 2020 og 2021 påvirker resultatet i vesentlig grad. Selskapet har et driftsresultat før skatt etter 4. kvartal 2023 på 1,7 mill. som er en stor resultatnedgang fra 2022 som var på 6,9 mill. kroner. Driftsinntektene på 53,5 mill. er 8,8 mill. lavere enn fjor. Driftskostnadene er også noe lavere, men ikke i tilstrekkelig grad til at driftsresultatet er på høyde med fjoråret.

Selskapet omsatte i 2023 totalt 600 eiendommer mot 713 i tilsvarende periode i fjor. Selv om omsetningstallet er noe lavere enn fjoråret så er 4. kvartal isolert sett bedre enn samme periode i fjor. Det samme gjelder selskapets provisjonsinntekter.

Selskapet har fortsatt god oppdragsinngang i et marked med lavere aktivitet.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen. I tillegg sikter selskapet seg inn mot destinasjoner på Vestlandet. I 2023 er det etablert nytt kontor på Nesbyen og i Bergen. Den svake kronekursen har ført til at Fjellmegleren merker økt utenlandsk interesse for kjøp av fritidsbolig i fjellheimen. Interessen er høyest fra våre nærmeste naboland.

Et satsingsområde de siste årene har vært prosjektmegling. Selskapet jobber målrettet med større utbyggere og ønsker å være en ressurs for utbyggere også på planstadiet for å kunne tilføre prosjektene en større verdi. Selv om mange større prosjekter er satt på vent i påvente av høyere etterspørsel ser vi nå en viss aktivitet på området og at nye prosjektoppdrag kommer inn.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteøkninger og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 47,7 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Selskapet har et driftsresultat før skatt per 4. kvartal 2023 på 4,2 mill. kroner mot 1,6 mill. kroner per 4. kvartal i 2022. Driftsinntektene har økt med 4,8 mill. kroner fra samme periode i fjor noe som er en inntektsvekst på 9,8 %. Kostnadene øker prosentvis i mindre grad og gir en god resultatforbedring i 2023.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang har selskapet rekruttering på agendaen kontinuerlig.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå og hadde inntil i fjor en eiendom på Kikut på Geilo der selskapet hadde en kontrakt med utbygger av fritidsleiligheter på tomten.

Utbyggingsprosjektet på Geilo ble ferdigstilt i 2022 og selskapet inntektsførte resterende salgsinntekter i 2022-regnskapet. Hittil i år er det ikke gjennomført nye tomtesalg på Flå.

Resultatet før skatt per 4. kvartal 2023 er på -0,5 mill. kroner. På samme tid i fjor leverte selskapet et resultat på 2,9 mill. etter ferdigstillingen på Geilo. I 4. kvartal har selskapet overtatt et hytteprosjekt på Geilo som ikke er fullført. Det er inngått salgskontrakt på prosjektet og hytta vil bli ferdigstilt i første halvår 2024.

Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene.

De felleskontrollerte selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS er eid av de 8 minste bankene i SpareBank 1 Alliansen. Selskapet eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Resultatandelen fra selskapene inngår i konsernregnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 4. kvartal 2023 er det bokført en resultatandel på -1,9 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene. Resultatandelen fra Samarbeidende SpareBank AS i år negativ pga. resultatet i SpareBank 1 Gruppen.

SpareBank 1 Søre Sunnmøre fusjonerte med SpareBank 1 SMN i andre kvartal. De øvrige bankene i SamSpar har benyttet sin forkjøpsrett og kjøpt sine forholdsmessige andeler av SpareBank 1 Søre Sunnmøre sine aksjer. Bankens eierandel er etter dette 8,12 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 8,07 % i SpareBank 1 SamSpar AS.

Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:

1. Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
2. Representasjon på alliansearenaen
3. Faglig ledelse
4. Innovasjon og tjenester

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 4. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 12 mrd. kroner. Samlede innskudd har en vekst siste 12 måneder på i underkant av 928 mill. kroner eller 8,5 %. Bankens utlånsvekst i samme tidsrom er som tidligere nevnt på 21,4 %. Innskuddene fordeler seg med 7,1 mrd. fra privatmarkedet og 4,9 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken har over tid vært kjennetegnet av høy innskuddsdekning, men den tiltakende utlånsveksten i 2. halvår har redusert innskuddsdekningen til 84,1 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 93,3 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 4. kvartal 2023 til sammen 2,88 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 7 obligasjonslån på 2,4 mrd. kroner, ett sertifikatlån på 300 mill. kroner og tre ansvarlige lån på til sammen 175 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Innskudd i Norges Bank og andre kreditt-institusjoner utgjør til sammen 1.302 mill. kroner og er 284 mill. kroner lavere enn for et år siden. Bankens portefølje av rentepapirer (obligasjoner) er bokført til 632 mill. kroner mot 605 mill. kroner for ett år siden.

Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 4. kvartal 2023 er denne rapportert til 160,8 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon er tilfredsstillende ved utgangen av kvartalet.

Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser. Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Fra 31.12.23 ble det innført to viktige endringer i kapitaldekningsreglene for norske banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko:

• Den varslede økningen av systemrisikobufferen på 1,5 prosentpoeng ble innført.
• Tidligere var det et krav at Pilar 2-tillegget skulle dekkes inn av ren kjernekapital. Dette ble endret til at ¾ av kravet skal dekkes av kjernekapital og ¾ av kjernekapitalen skal dekkes av ren kjernekapital. Det betyr at minimum 56,25 % av Pilar 2-kravet må dekkes inn med ren kjernekapital.

Endringen innebærer et regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 15,3 %, kjernekapital på 17,2 % og ansvarlig kapital på 19,8 % i stedet for tidligere hhv. 16,3/17,8/19,8 %

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2023 på minimum 17,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som skal gi en tilstrekkelig buffer mot de regulatoriske kravene selv etter økningen i systemrisikobufferen.

Ved utgangen av 4. kvartal 2023 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,9 %. Kapitaldekningen er på samme tidspunkt på 19,8 %. Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 8,6 %. Banken har hatt en stor vekst i beregningsgrunnlaget for kredittrisiko i 4. kvartal pga. stor utlånsvekst i privatmarkedet (boliglån) samt økt vekting på noen næringsengasjementer. Dette gjør at banken er under målsatt nivå på kapitaldekning ved nyttår, og utfordres også i forhold til lovkravet. Banken har tatt opp tre ansvarlige lån på til sammen 175 mill. kroner for å styrke den ansvarlige kapitalen og kapitaldekningen.

Utlånsveksten har fortsatt inn i 1. kvartal 2024 og banken oppfyller derfor ikke kapitalbufferkravet på rapporteringstidspunktet. En kapitalplan med nødvendige tiltak er i dag oversendt Finanstilsynet. Disse tiltakene vil bli gjennomført i 1. halvår 2024.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med svært gunstige vilkår. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den grønne bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne».

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på nærmere 1,2 mrd. kroner. Av dette volumet utgjør i underkant av halvparten (552 mill.) lån som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt («Grønt boliglån – boligkreditt). Disse lånene tilfredsstiller ikke bankens eget grønne rammeverk, men kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet. Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk.

Utlånsvolumet som tilfredsstiller bankens grønne rammeverk utgjør 635 mill. kroner.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner. På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 450 mill. kroner. Figuren viser at grønne innskuddsproduker og det grønne obligasjonslånet finansierer bankens grønne utlån fullt ut.

Gruppen har fra og med 2023 tatt i bruk nye standarder for regnskapsføring av forsikringskontrakter (fra tidligere IFRS 4 til IFRS 17) og regnskapsføring av finansielle instrumenter (IFRS 9). Per 1. januar 2023 har Gruppen regnskapsført en negativ implementeringseffekt på 1.045 mill. kroner. Denne vil bli kompensert for over tid når inntektene resultatføres i takt med at forsikringsforpliktelsen reduseres. Dette er først og fremst en periodiseringseffekt. Det vil si at ved implementering av IFRS 17 må Gruppen «vente» med å ta inntekten til konsernet leverer tjenesten som for eksempel ved utbetaling av pensjonsforpliktelser.

IFRS 17 er framoverskuende og ser på nåverdien av selskapenes eiendeler og forpliktelser til enhver tid, fremfor tidligere regnskapsspråk som er inntekter og kostnader i siste rapporteringsperiode. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har en indirekte eierandel i Gruppen på ca. 1,58 %. Gjennomførte endringer i Gruppens regnskapsføring er vurdert til å ikke medføre vesentlige endringer i SpareBank 1 Hallingdal Valdres sitt regnskap og derfor er ikke balansetall for 2022 omarbeidet.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 213 mill. kroner per 4. kvartal 2023. Resultatet for samme periode i fjor var 1.796 mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 247 (1.428) mill. kroner, hvorav -173 (1.036) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt.

Det er vanligvis selskapet Fremtind Forsikring konsern som genererer de største inntektene i Gruppens konsernregnskap. Resultatet i selskapet i 2023 på 1.160 mill. kroner etter skatt er noe lavere enn fjoråret (1.570 mill.). Resultatet for Fremtind er marginalt lavere enn foregående år selv om forsikringstjenestene hadde et klart svakere resultat enn foregående år. Hovedårsaken til resultatnedgangen er flommen «Hans» og styrtregn ellers på Østlandet og økt skadefrekvens og snittskade på hovedproduktene. Investeringsresultatet er betydelig bedre enn for tilsvarende periode i fjor pga. en positiv verdiutvikling på aksjer og god renteavkastning på rentepapirer. I motsatt retning trekker negativ verdiutvikling på rentepapirer samt negativ verdiutvikling på investeringseiendommer.

SpareBank 1 Forsikring hadde et resultat før skatt på 278 mill. kroner i 2023 der resultatet av forsikringstjenester utgjorde 158 mill. kroner.

Det som virkelig påvirker SpareBank 1 Gruppens resultat for 2023 er at det er foretatt en verdivurdering av det felleskontrollerte selskapet Kredinor AS. Den oppdaterte verdien medfører en nedskrivning av eierposten og har en negativ resultateffekt på SpareBank 1 Gruppen sitt mor- og konsernresultat på 769 millioner kroner i 4. kvartal 2023 og for året 2023.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Bilde 1: Vårt Bergenskontor åpnet dørene 2. oktober 2023

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

Styret forventer god vekst av personkunder i 2024 noe som vil gi en utlånsvekst godt over forventet kredittvekst i Norge. Morbanken viderefører samarbeidet med Overo og dette er et viktig bidrag til kundeveksten. Mange nye personkunder vil gi en god vekst i andre inntekter, og spare og investeringsrådgivning er et satsningsområde i 2024. Det er i tråd med felles satsning i SpareBank 1.

Styret forventer ingen vesentlig endring i mislighold eller tap i personkundemarkedet. Veksten i utlån til næring vil begrenses med bakgrunn i sterk utlånsvekst gjennom 2023. Det er et mål å ta ned porteføljerisikoen gjennom strammere selektering på bransje og risiko. Mislighold og tap forventes ikke økt utover de nivåer som er rapport gjennom 2023, men det tar tid å avslutte misligholdte engasjementer selv om tapsrisikoen er liten.

Det vil gjennomføres tiltak første halvår for å heve kapitaldekningen til ønsket nivå i tråd med oversendt kapitalplan til Finanstilsynet.

Styret forventer ingen rentenedgang før tidligst andre halvår 2024, og legger til grunn at markedet er litt optimistiske i inngangen til 2024. Eiendomsmarkedet forventes å løsne noe i 2024 slik at Eiendomsmegler 1 Fjellmegleren AS skal levere et bedre resultat sammenlignet med 2023. SpareBank 1 Regnskapshuset Valhall AS forventes å levere et resultat på nivå med 2023. SpareBank 1 alliansen vil styrkes i 2024 gjennom de strukturelle grepene som er besluttet på enkeltbanknivå og i alliansen. En styrket allianse er en klar fordel for SpareBank 1 Hallingdal Valdres. I sum forventer styret et resultat i SpareBank 1 Hallingdal Valdres for 2024 opp mot resultatet for 2023.