Kvartalsrapport 3. kvartal 2023

Det vises til note 2 «Regnskapsprinsipper» i årsregnskapet for 2022, for en detaljert beskrivelse av anvendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inneholder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og sentrale forutsetninger i den generelle tapsmodellen.

Den generelle tapsmodellen beregner forventet kredittap under tre scenarier for økonomisk utvikling; et forventet scenario (base case), et nedsidescenario (worst case) og et oppsidescenario (best case). Scenarioene benytter ulike estimerte fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD). I kombinasjon med estimert eksponering ved mislighold (EAD), er PD og LGD de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet kredittap (ECL).

Vi har de siste årene hatt flere forhold som har gitt både husholdninger og bedrifter ekstra utfordringer med å betjene sine gjeldsforpliktelser. Både pandemi, krigen i Ukraina, høye energipriser, stor prisstigning og ikke minst et økende rentenivå er forhold som det har vært knyttet usikkerhet til rundt fremtidig tapsutvikling. I takt med den økte inflasjonen, har Norges Bank gjennomført mange rentehevinger for å prøve å styre inflasjonen ned mot målet på 2,0 %. Det er ventet at renteøkningene vil føre til betjeningsutfordringer for enkelte husholdninger og bedrifter. Så langt viser ikke porteføljedata noen nevneverdig endring, men det er viktig for banken å overvåke situasjonen nøye og sette inn tidlige tiltak overfor kunder som ser ut til å få problemer med en endret økonomisk virkelighet.

Metoden for modellmessig beregning av tapsavsetninger er i stor grad videreført fra tidligere, men i første kvartal i år ble det tatt i bruk en videreutviklet versjon av tapsmodellen som i større grad tar med seg makroøkonomiske størrelser inn i beregningene.

Banken har gått bort fra en tidligere en tidligere overordnet bransjevurdering til å gjøre vurderinger av enkeltkunder. Som lokalbank med relativt liten næringsportefølje er banken tett på kundene og derfor bør vurderinger i så stor grad det lar seg gjøre utføres individuelt. Innad i en næringskodegruppe er det også stor forskjell på type selskaper, størrelse, lokasjon og så videre, som gjør at å behandle en bransje samlet kan gi en mer upresis beregning.

Tapsmodellen inneholder 3 ulike scenarier, «Base case», «Worst case» og «Best case», og det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene. I en normalsituasjon er scenariene vektet 80-10-10 (hhv. «base» - «worst» - «best»).

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Banken har siden pandemiens inntog i mars-20 operert med en økt sannsynlighet for at et «worst case»-scenario skal inntreffe. Begrunnelsen har vært at det er vanskelig å si hvilke engasjementer som kan få økt tap på grunn av de omtalte ubalansene. Nå har vi hatt mer turbulente tider over en viss tid og vi mener tapsmodellen i større grad har tatt opp i seg disse ubalansene.

For å simulere et litt mer pessimistisk utfall enn normalen, har banken gjennomført simuleringer med litt større vekt på «worst case»-utfallet og valgt å legge en vekting på 80-15-5 (dvs. 15 % sannsynlighet for «worst case») til grunn i beregningen av avsetninger per 30.09.23.

Forskjellen mellom scenariovektingen i dette kvartalet mot vektingen i en normalsituasjon utgjør 7,4 mill. i økt avsetning. Dette viser hvor mye avsetningene er økt som et resultat av vurderingene som er lagt til grunn i regnskapet.

Se ellers note 4 for ytterligere detaljer.

Tabellene under viser hvor sensitiv bankens resultat før skatt per 30.09.2023 er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen se note 2 og 3 i årsrapporten for 2022.

Banken legger til grunn en scenariovekting på 80-15-5 i tapsberegningen for 3. kvartal. Det betyr 80 % sannsynlighet for at vi har en normalsituasjon, 15 % sannsynlighet for at vi har et «worst case-scenario» og 5 % sannsynlighet for at vi har et «best case-scenario». I en helt normal situasjon ville vi lagt til grunn en vekting på 80-10-10 mellom disse variantene. Det betyr at vektingen banken legger til grunn i dette kvartalet innebærer en noe forhøyet risiko for at vi får en nedgangskonjunktur. Begrunnelsen for å legge til grunn denne vektingen er en videreutvikling av tapsmodellen som i større grad inkluderer makroforhold i beregningene.

Valgt scenariovekting gir en avsetning som er 7,4 mill. høyere enn i et normalscenario og viser stresset som er tillagt modellen utover endringer i forventet tap på engasjementsnivå. For å simulere følsomheten i modellen er det nedenfor angitt et scenario med en vekting på 75-20-5, dvs. en ytterligere økning i sannsynligheten for en nedgangskonjunktur. Dette scenarioet ville gitt en ytterligere økning i tapsavsetningene med 6,9 mill. kroner.

Konsernet har gjennomført verdisikring av tre fastrenteinnlån med en balanseverdi på 994 mill. kroner. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og sikringsforretningen. Konsernet utarbeider kvartalsvis dokumentasjon på at sikringsobjektet og sikringsinstrumentet er sikringseffektivt. Det var ikke ineffektivt resultat på sikringsinstrumentet per 30.09.2023. Det forventes at sikringen vil være effektiv også i fremtiden. Ved bruk av sikringsbokføring sikrer konsernet seg mot bevegelser i markedsrenten.

Endringer i kredittspread mot markedsrenten er ikke en del av sikret risiko og påvirker derfor ikke effektiviteten i sikringsbokføringen. Endring i virkelig verdi av sikringsinstrumentet i 1:1 sikringen var -17.203 mill. kroner per 3. kvartal 2023, mens endring i virkelig verdi av sikringsobjektet (lånene) i 1:1 sikringen var 17,108 mill. kroner. Sikringsineffektiviteten innregnet i resultatet utgjorde dermed en kostnad på 0,1 mill. kroner. Resultateffektene er inkludert i resultatlinjen “Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater”.

Per 30.09.2023 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 3 % og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 %. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital på rapporteringstidspunktet er 12,5 %. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Hallingdal Valdres på 2,3 %. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 14,8 %.

Bankens investering i datterselskapene faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes § 17, og det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.

Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10 %. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jf. finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kreditt AS og SB1 Finans Midt-Norge AS.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Konsernets fastsatte kapitalmål per 30.06.2023 er:

• ren kjernekapitaldekning minimum 17,3 %
• kjernekapitaldekning minimum 18,8 %
• kapitaldekning minimum 20,8 %.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har, sammen med de andre eierne, inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OmF) for det tilfellet at Boligkreditt/Næringskreditt ikke kan refinansiere sine utstedte OmF i markedet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkludert krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en managementbuffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt å ikke holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkludert krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en managementbuffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt å ikke holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har, sammen med de andre eierne, inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Kreditt AS til enhver tid har en forsvarlig ansvarlig kapital.

For mer informasjon vedrørende avtalene se note 9 i årsregnskapet for 2022.