Kvartalsrapport 3. kvartal 2023

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 185 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 123,7 mill. kroner per 3. kvartal 2023. Dette er 48,2 mill. høyere enn resultatet per 3. kvartal i fjor. SpareBank 1 Gruppen hadde etter 3. kvartal et resultat på 187 mill. kroner etter skatt mot 910 mill. for tilsvarende periode i fjor. Mer om SpareBank 1 Gruppens resultater og de ulike selskaper i konsernet i de følgende kapitler.

Kvartalet ble preget av uværet «Hans» som skapte driftsmessige utfordringer når det sto på som verst. Vårt markedsområde ble virkelig hardt rammet med store materielle skader, men heldigvis gikk ikke liv tapt i uværet. Det ble lagt ned en formidabel innsats i kommunene i Hallingdal og Valdres for å unngå ytterligere skader og å reparere viktig infrastruktur så raskt som mulig i etterkant. De samlede skadene ble omfattende, og reparasjonsarbeidet vil pågå i lang tid fremover.

Denne hendelsen og det påfølgende regnværet bare 15 dager etterpå har vært med på synliggjøre hvordan klimarisikoen har endret seg de siste årene.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 109,5 årsverk.

Banken har et totalresultat etter 3. kvartal 2023 på 162,0 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 11,6 % etter skatt. Resultatet er 81,6 mill. høyere enn tilsvarende periode i fjor. Resultatet i 3. kvartal i 2022 var sterkt preget av høye råvarepriser, stigende renter og fallende børser. Hittil i år er det den stigende renten som har gitt et godt resultatbidrag. Børsutviklingen har vært positiv de to første kvartalene, men har gått litt tilbake i 3. kvartal. Resultatet hittil i 2023 er noe over forventet nivå.

Siden Norges Bank begynte å øke styringsrenten høsten 2021, har det så langt blitt 13 renteøkninger med en samlet økning på 4,25 prosentpoeng. Siste renteøkning var 20. september. Den stigende renten har ført til høyere rentemarginer og bedre inntjening på bankens kjerneprodukter. Varslede renteendringer tar bortimot 2 måneder før de får effekt for privatkundene så det er en viss forsinkelse i den økte rentebelastningen for husholdningene. I forbindelse med den siste renteøkningen fra Norges Bank den 20. september valgte banken å gå ut med pressemelding om at vi ikke setter opp rentene på boliglån denne gangen. Beslutningen var basert på at allerede vedtatte endringer må få virkning for kundene før de kan heves ytterligere – gi kundene en pustepause. Banken fikk svært mye mediapublisitet rundt denne beslutningen og administrerende direktør var gjest i programmer både hos TV2 og NRK i tillegg til nyhetsartikler i både rikspresse og lokalpresse. I kjølvannet av pressedekningen fulgte en stor økning i inngående henvendelser.

I pengepolitisk rapport i september, la Norges Bank til grunn en trolig videre renteøkning til 4,5 % mest sannsynlig i september. I rapporten vises det til at prisveksten er på veg ned, men er fortsatt klart over målet på 2 %. I tillegg er sysselsettingen høy og arbeidsledigheten lav, men det er tegn til at arbeidsmarkedet kjøler seg noe ned.

Rentestigningen gir banken høyere netto renteinntekter som per 3. kvartal endte på 250,2 mill. kroner. Dette er 69,6 mill. kroner (38,5 %) høyere enn per 3. kvartal 2022. Rentenettoen per 3. kvartal ble 2,20 % (1,75 % per 3. kvartal 2022). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 10,5 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 260,7 mill. (195,4 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter er per 3. kvartal på 55,0 mill. kroner og er med det 2,4 mill. lavere enn på samme tid i fjor. Dette er et inntektsområde som viser seg vanskelig å øke inntektene fra, men både betalingsformidlings-, forsikrings- og plasseringsområdet leverer inntekter på et høyere nivå enn forventet. Renteutviklingen har ført til reduserte provisjonsinntekter på overførte lån til kredittforetak da renteøkningen slår raskere inn i selskapets innlånskostnader enn kunderentene på utlånene som finansieres av kredittforetaket.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i resultatregnskapet. Hittil i 2023 er det resultatført til sammen 3,9 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler.

Banken mottok i 2. kvartal utbytte fra Samarbeidende SpareBanker AS på 40,9 mill. kroner som er bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat for 2022. Øvrige utbytter til banken utgjør så langt i 2023 til sammen 9,0 mill. kroner av det samlede resultatet.

Etter en god start på året 2023 for bankens aksjefond, har utviklingen det siste kvartalet vært svakere enn to foregående kvartalene. Likevel har børsutviklingen hittil i år ført til en verdiøkning på verdipapirer som også gir et vesentlig resultatmessig bidrag i forhold til hvordan situasjonen var på samme tid i fjor. Denne posten var med på å dra resultatet kraftig ned i 2022.

Flere finansposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal og med stigende markedsrenter og høyere rente på nye fastrentelån går verdien på eksisterende fastrentelån noe ned. Årsaken til dette er at et nytt fastrenteutlån i dag vil få en høyere kunderente enn lån som er gitt tidligere. Hittil i år er verdien på bankens fastrenteutlån redusert med 8,6 mill. og blir kostnadsført under posten «netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrument og resultat fra andre finansielle investeringer». Noe av denne verdireduksjonen blir veid opp av en verdiøkning på rentebytteavtalene som rentesikrer deler av fastrenteutlånene. Se mer om rentebytteavtaler i note 7. Samlet netto endring på hovedposten for verdipapir er en resultatmessig forbedring på 41,1 mill. kroner i forhold til fjoråret.

Driftskostnadene per 3. kvartal 2023 er på 164,0 mill. og er 31,0 mill. (23,3 %) høyere enn i 3. kvartal 2022. Dette er også noe over forventet nivå. Både lønnskostnader og andre driftskostnader øker i forhold til fjoråret. Det er så langt i år vært noe kostnader knyttet til tilpasninger av de leide banklokalene på Geilo og Ål samt til planlegging av fremtidige tilpassinger og endringer i bankens bygningsmasse. I tillegg øker kostnadene til drift av felleseide selskaper (SpareBank 1 SamSpar) noe mer enn generell prisvekst.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2022. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 10,8 mill. per 3. kvartal. Av dette utgjør 5,7 mill. konstaterte tap, mens tapsavsetningene er økt med 3,7 mill. kroner.

Resultatet per 3. kvartal 2023 er et svært bra resultat og i stor resultatforbedring i forhold til tilsvarende periode i fjor. Resultatforbedringen kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• Økning i netto renteinntekter
• Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen for 2022
• Verdistigning for aksjefond.

Banken har ved utgangen av året en forvaltningskapital på 16,0 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 15,1 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 2,3 mrd. kroner eller 16,1 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 3,6 mrd. kroner. Dette utgjør 21,6 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 70,9 % til privatmarkedet og 29,1 % til bedriftsmarkedet.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 50,7 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 42,9 mill. kroner. Brutto misligholdte lån har en forsiktig økning siste år, men i lys av renteøkningene de siste 2 årene, er økningen ubetydelig. Misligholdet utgjør kun 0,4 % av brutto utlån som inngår i tapsvurderingene (fastrenteutlån holdes utenfor). Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 54,0 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 15,1 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 69,1 mill. kroner.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap hittil i år er på et moderat nivå historisk sett og tilsvarer en kostnad på 0,08 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 3. kvartal er 90,8 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). For ett år siden var tilsvarende tall 92,2 % så det er tegn til en svak økning i kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

På bakgrunn av utlånsporteføljens klassifisering, forventet kredittap og konstaterte tap vurderer styret kvaliteten på utlånsporteføljen til å være god.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 3. kvartal hatt 30,4 årsverk. Selskapet har kontor i alle Hallingdalskommunene og på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Oslo-kontor. Fra og med september er også prosjektmegler på plass ved konsernets nystartede kontor i Bergen. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Den store endringen i etterspørselen etter fritidsboliger/-leiligheter i forhold til toppårene 2020 og 2021 påvirker resultatet i vesentlig grad. Selskapet har et driftsresultat før skatt etter 3. kvartal 2023 på 1,9 mill. som er en kraftig resultatnedgang fra tilsvarende periode i fjor som var på 7,1 mill. kroner. Driftsinntektene på 38,8 mill. er 9,5 mill. lavere enn etter 3. kvartal i fjor. Driftskostnadene er også noe lavere, men ikke i tilstrekkelig grad til at driftsresultatet er på høyde med fjoråret.

Selskapet omsatte i årets 3 første kvartaler totalt 439 eiendommer mot 564 i tilsvarende periode i fjor. Selv om omsetningstallet er noe lavere enn fjoråret så er 3. kvartal isolert sett på nivå med fjoråret. Det samme gjelder selskapets provisjonsinntekter.

Selskapet har fortsatt god oppdragsinngang i et marked med lavere aktivitet.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen. I tillegg sikter selskapet seg inn mot destinasjoner på Vestlandet. I kvartalet er det etablert et nytt kontor på Nesbyen og i Bergen.

Et satsingsområde de siste årene har vært prosjektmegling. Selskapet jobber målrettet med større utbyggere og ønsker å være en ressurs for utbyggere også på planstadiet for å kunne tilføre prosjektene en større verdi. Selv om mange større prosjekter er satt på vent i påvente av høyere etterspørsel opprettholdes satsingen og dialogen med utbyggere.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteøkninger og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 44,9 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Selskapet har et driftsresultat før skatt per 3. kvartal 2023 på 3,4 mill. kroner mot 1,8 mill. kroner per 3. kvartal i 2022. Driftsinntektene har økt med 9,0 mill. kroner fra samme periode i fjor. Hovedårsaken er innfusjoneringen av Fagernes Økonomiservice AS som ble gjennomført i 4. kvartal i fjor og er dermed ikke en del av sammenligningsgrunnlaget for delårsregnskapet.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang har selskapet rekruttering på agendaen kontinuerlig.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå og hadde inntil i fjor en eiendom på Kikut på Geilo der selskapet hadde en kontrakt med utbygger av fritidsleiligheter på tomten.

Utbyggingsprosjektet på Geilo ble ferdigstilt i 2022 og selskapet inntektsførte resterende salgsinntekter i 2022-regnskapet. Hittil i år er det ikke gjennomført nye tomtesalg på Flå.

Resultatet før skatt per 3. kvartal 2023 er på -0,2 mill. kroner. På samme tid i fjor leverte selskapet et resultat på 2,7 mill. Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene.

Selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS er eid av de 8 minste bankene i SpareBank 1 Alliansen. Selskapet eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Resultatandelen fra selskapene inngår i konsern-regnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 3. kvartal 2023 er det bokført en resultatandel på 2,7 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene.

SpareBank 1 Søre Sunnmøre fusjonerte med SpareBank 1 SMN i andre kvartal. De øvrige bankene i SamSpar har benyttet sin forkjøpsrett og kjøpt sine forholdsmessige andeler av SpareBank 1 Søre Sunnmøre sine aksjer. Bankens eierandel er etter dette 8,12 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 8,07 % i SpareBank 1 SamSpar AS.

Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:

1. Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
2. Representasjon på alliansearenaen
3. Faglig ledelse
4. Innovasjon og tjenester

Begge selskap er felleskontrollerte virksomheter og bokføres i henhold til egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 3. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 11,3 mrd. kroner. Samlede innskudd har en vekst siste 12 måneder på i underkant av 1,1 mrd. kroner eller 10,7 %. Bankens utlånsvekst i samme tidsrom er på 16,1 %. Innskuddene fordeler seg med 6,8 mrd. fra privatmarkedet og 4,5 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken kjennetegnes av høy innskuddsdekning noe som gir banken god soliditet. Utviklingen i utlån og innskudd gir banken en selvfinansieringsgrad på 85,9 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 89,9 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 3. kvartal 2023 til sammen 2,47 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 7 obligasjonslån på 2,1 mrd. kroner, ett sertifikatlån på 300 mill. kroner og to ansvarlige lån på til sammen 120 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Innskudd i Norges Bank og andre kreditt-institusjoner utgjør til sammen 1.178 mill. kroner og er 115 mill. kroner høyere enn for et år siden. Bankens portefølje av rentepapirer (obligasjoner) er bokført til 627 mill. kroner mot 605 mill. kroner for ett år siden.

Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 3. kvartal 2023 er denne rapportert til 154,7 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon er tilfredsstillende ved utgangen av kvartalet.

Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser. Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og må dekkes av ren kjernekapital. Pilar 2-kravet kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1.

Kravet innebærer et regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 14,8 % og krav til ansvarlig kapital på 18,3 %. Systemrisikobufferen skal etter planen også økes med 1,5 prosentpoeng fra 31.12.23. Dersom denne økningen blir gjort gjeldende, vil kravene til ren kjernekapital og ansvarlig kapital øke til hhv. 16,3/19,8 % ved utgangen av 2023.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2023 på minimum 17,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som gir en god buffer mot de regulatoriske kravene selv etter en fremtidig økning i systemrisikobufferen. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Ved utgangen av 3. kvartal 2023 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,6 %. Kapitaldekningen er på samme tidspunkt på 19,1 %. Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 8,3 %. Banken har en høyere kapitaldekning enn lovkravet, men utfordrer målet for ansvarlig kapital ved utgangen av året. Derfor vil kapitalstyrkende tiltak bli gjennomført i 4. kvartal. Delårsresultatet per 3. kvartal 2023 er ikke lagt til den ansvarlige kapitalen. Dette vil også styrke kapitalsituasjonen ved utgangen av året.

Banken har tatt opp to ansvarlige lån på til sammen 120 mill. kroner for å styrke den ansvarlige kapitalen og kapitaldekningen.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med svært gunstige vilkår. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den grønne bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne».

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på over 1.000 mill. kroner. Av dette volumet utgjør ca. 50 % (520 mill.) lån som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt («Grønt boliglån – boligkreditt). Disse lånene tilfredsstiller ikke bankens eget grønne rammeverk, men kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet. Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk.

Utlånsvolumet som tilfredsstiller bankens grønne rammeverk utgjør 536 mill. kroner.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner. På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 440 mill. kroner. Figuren viser at grønne innskuddsproduker og det grønne obligasjonslånet finansierer bankens grønn utlån fullt ut.

Gruppen har fra og med 2023 tatt i bruk nye standarder for regnskapsføring av forsikringskontrakter (fra tidligere IFRS 4 til IFRS 17) og regnskapsføring av finansielle instrumenter (IFRS 9). Per 1. januar 2023 har Gruppen regnskapsført en negativ implementeringseffekt på 1.045 mill. kroner. Denne vil bli kompensert for over tid når inntektene resultatføres i takt med at forsikringsforpliktelsen reduseres. Dette er først og fremst en periodiseringseffekt. Det vil si at ved implementering av IFRS 17 må Gruppen «vente» med å ta inntekten til konsernet leverer tjenesten som for eksempel ved utbetaling av pensjonsforpliktelser.

IFRS 17 er framoverskuende og ser på nåverdien av selskapenes eiendeler og forpliktelser til enhver tid, fremfor tidligere regnskapsspråk som er inntekter og kostnader i siste rapporteringsperiode. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har en indirekte eierandel i Gruppen på ca. 1,5 %. Gjennomførte endringer i Gruppens regnskapsføring er vurdert til å ikke medføre vesentlige endringer i SpareBank 1 Hallingdal Valdres sitt regnskap og derfor er ikke balansetall for 2022 omarbeidet.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 267 mill. kroner per 3. kvartal 2023. Resultatet for samme periode i fjor var 1.216 mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 187 (910) mill. kroner, hvorav 86 (553) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt.

Det er vanligvis selskapet Fremtind Forsikring som genererer de største inntektene i Gruppens konsernregnskap. Resultatet i selskapet hittil i år på 366 mill. kroner er klart svakere enn fjoråret (1.366 mill.). Hovedårsaken til resultatnedgangen er et svakere forsikringsresultat pga. flommen «Hans» og styrtregn ellers på Østlandet, økt skadefrekvens og snittskade på hovedproduktene. I tillegg påvirker en større naturskade resultatet for forsikringstjenestene. Forsikringsresultatet er påvirket av en skadeprosent som er 13,5 prosentpoeng høyere enn tilsvarende periode i 2022. Investeringsresultatet er betydelig bedre enn for tilsvarende periode i fjor pga. en positiv verdiutvikling på aksjer og god renteavkastning på rentepapirer. I motsatt retning trekker negativ verdiutvikling på rentepapirer samt negativ verdiutvikling på investeringseiendommer.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Kvartalet ble preget av uværet «Hans» som skapte driftsmessige utfordringer for konsernet når det sto på som verst. Vårt markedsområde ble virkelig hardt rammet med store materielle skader, men heldigvis gikk ikke liv tapt i uværet. Det ble lagt ned en formidabel innsats i kommunene i Hallingdal og Valdres for å unngå ytterligere skader og for å reparere viktig infrastruktur så raskt som mulig i etterkant. De samlede skadene ble omfattende, og reparasjonsarbeidet vil pågå i lang tid fremover.

Denne hendelsen og det påfølgende regnværet bare 15 dager etterpå har vært med på å synliggjøre hvordan klimarisikoen har endret seg de siste årene.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

Styret forventer god utlånsvekst ut året – godt hjulpet av beslutningen om å holde utlånsrentene til personkundene i ro. Dette vil gi en god topplinjevekst også i neste kvartal. God innskuddsvekst funder en del av utlånsveksten. I tillegg bruker banken obligasjonsmarkedet, SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Kontoret i Bergen har hatt en fin start og vil bidra til forventet god vekst i 4. kvartal. Misligholdet i utlånsporteføljen til personkunder er fortsatt lavt. I næringsporteføljen forventes det flere konkurser, men uten at noen vesentlig endring i tapskostnadene. Det er meget sannsynlig at endringene i forbruksmønsteret som vi har sett gjennom høsten nå kan holde inflasjonstallene nede og medføre at Norges Bank ikke hever styringsrenten ytterligere i desember, men KPI tallene for oktober blir avgjørende.

Fusjonen mellom SpareBank1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 SR-Bank vil medføre endringer i eierposisjoner i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar). I tillegg skal Sparebanken Sogn og Fjordane inn i Samspar. Den samlede effekten av disse transaksjonene kjenner vi tidligst medio 2024. SpareBank 1 Hallingdal Valdres vurderer fusjonen som fordelaktig for SpareBank 1 Alliansen og Samspar.