Kvartalsrapport 1. kvartal 2023

Det vises til note 2 «Regnskapsprinsipper» i årsregnskapet for 2022, for en detaljert beskrivelse av anvendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inneholder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og sentrale forutsetninger i den generelle tapsmodellen.

Den generelle tapsmodellen beregner forventet kredittap under tre scenarier for økonomisk utvikling; et forventet scenario (base case), et nedsidescenario (worst case) og et oppsidescenario (best case). Scenarioene benytter ulike estimerte fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD). I kombinasjon med estimert eksponering ved mislighold (EAD), er PD og LGD de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet kredittap (ECL).

Utgangspunktet for forventet scenario er observert og validert nivå for mislighold (DR) og tap (faktisk LGD) de siste tre år, og utgangspunktet er gjenstand for løpende vurderinger av hvorvidt historisk mislighold og tap er forventningsrett, og nivåene på framtidig PD og LGD justeres deretter.

Vi er inne inne i usikre og turbulente tider. I forbindelse med Russlands angrep på Ukraina i februar i fjor opplevde hele Europa en vanskelig energisituasjon med voldsom prisvekst. I takt med den økte inflasjonen har Norges Bank gjennomført mange rentehevinger for å prøve å styre inflasjonen ned mot målet på 2,0 %. Lønnsoppgjøret så langt denne våren viser at årets lønnstillegg blir høyere enn det Norges Bank la til grunn i sine prognoser og renteøkningene ser ut til å fortsette. Det er vanskelig å spå hvordan dette vil påvirke husholdningenes og bedrifters økonomi fremover. Så langt viser ikke porteføljedata noen nevneverdig endring, men det er viktig for banken å overvåke situasjonen nøye og sette inn tidlige tiltak overfor kunder som ser ut til å få problemer med en endret økonomisk virkelighet.

Det er knyttet stor usikkerhet til videre renteutvikling – om rentetoppen nås i 2023 eller 2024. Vi ser en utvikling som på sikt mest sannsynlig vil føre til økte tap for bankene fremover.

Metoden for modellmessig beregning av tapsavsetninger er videreført fra 4. kvartal i 2022 og de foregående kvartalene.

Banken har gått bort fra en tidligere overordnet bransjeoverstyring og i større grad gjøre dette på enkeltkunde nivå. Som lokalbank med relativt liten næringsportefølje er banken tett på kundene og derfor bør vurderinger i så stor grad det lar seg gjøre utføres individuelt. Innad i en næringskodegruppe er det også stor forskjell på type selskaper, størrelse, lokasjon og så videre, som gjør at

Tapsmodellen inneholder 3 ulike scenarier, «Base case», «Best case» og «Worst case», og det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene. I en normalsituasjon er scenariene vektet 80-10-10 (hhv. «base» - «worst» - «best»).

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Banken har siden pandemiens inntog i mars-20 operert med en økt sannsynlighet for at et «worst case»-scenario skal inntreffe. Begrunnelsen har vært at det er vanskelig å si hvilke bransjer som kan få økt tap på grunn av de omtalte ubalansene som ble skapt i pandemitiden og i forbindelse med krigsutbruddet i Ukraina. Nå har situasjonen vedvart en tid og vi mener tapsmodellen i større grad har tatt opp i seg disse ubalansene, men vi er ikke i en normalsituasjon.

For å simulere et mer pessimistisk utfall, har banken gjennomført simuleringer med større vekt på «worst case»-utfallet og valgt å legge en vekting på 75-20-5 (dvs. 20 % sannsynlighet for «worst case») til grunn i beregningen av avsetninger per 31.03.22.

Forskjellen mellom scenariovektingen i dette kvartalet mot vektingen i en normalsituasjon utgjør 11,2 mill. i økt avsetning. Dette viser hvor mye avsetningene er økt som et resultat av vurderingene som er lagt til grunn i regnskapet.

Se ellers note 4 for ytterligere detaljer.

Tabellene under viser hvor sensitiv bankens resultat før skatt per 31.03.2023 er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen se note 2 og 3 i årsrapporten for 2022.

Banken har hatt en scenariovekting på 75-20-5 i årets tre første kvartaler. Et normalscenario vil være 80-10-10 så vektingen tar opp i seg en doblet sannsynlighet for at et nedgangsscenario vil inntreffe. I tillegg er det en halvering i sannsynlighet for at vi får et svært godt år rent tapsmessig.

Valgt sceanariovekting gir en avsetning som er 11,2 mill. høyere enn i et normalscenario og viser stresset som er tillagt modellen utover endringer i forventet tap på engasjementsnivå. I deler av fjoråret ble en scenariovekting på 70-25-5 benyttet for å forskuttere en viss treghet i modellen. Dette scenarioet ville gitt en ytterligere økning i tapsavsetningene med 5,3 mill. kroner.

Konsernet har gjennomført verdisikring av tre fastrenteinnlån med en balanseverdi på 900 mill. kroner. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og sikringsforretningen. Konsernet utarbeider kvartalsvis dokumentasjon på at sikringsobjektet og sikringsinstrumentet er sikringseffektivt. Det var ikke ineffektivt resultat på sikringsinstrumentet per 31.03.2023. Det forventes at sikringen vil være effektiv også i fremtiden. Ved bruk av sikringsbokføring sikrer konsernet seg mot bevegelser i markedsrenten.

Endringer i kredittspread mot markedsrenten er ikke en del av sikret risiko og påvirker derfor ikke effektiviteten i sikringsbokføringen. Endring i virkelig verdi av sikringsinstrumentet i 1:1 sikringen var 1,686 mill. kroner per 1. kvartal 2023, mens endring i virkelig verdi av sikringsobjektet (lånene) i 1:1 sikringen var 1,549 mill. kroner. Sikringsineffektiviteten innregnet i resultatet utgjorde dermed en kostnad på 0,14 mill. kroner. Resultateffektene er inkludert i resultatlinjen “Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater”.

Per 31.03.23 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 3 % og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 %. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital på rapporteringstidspunktet er 12,5 %. I tillegg har Finanstilsynes fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Hallingdal Valdres på 2,3 %. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 14,8 %.

Bankens investering i datterselskapene faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes § 17, og det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.

Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10 %. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jf. finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kreditt AS og SB1 Finans Midt-Norge AS.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Konsernets fastsatte kapitalmål per 31.03.2023 er:

• ren kjernekapitaldekning minimum 16,8 %
• kjernekapitaldekning minimum 18,3 %
• kapitaldekning minimum 20,3 %.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har, sammen med de andre eierne, inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Det er inngått en aksjonæravtale for SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som minst tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og krav til pilar 2), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt AS har en kjernekapitaldekning på minst 11,0 prosent, og eventuelt tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management-buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises også her til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har, sammen med de andre eierne, inngått avtale om å sikre at SpareBank 1 Kreditt AS til enhver tid har en forsvarlig ansvarlig kapital.

For mer informasjon vedrørende avtalene se note 9 i årsregnskapet for 2022.