Kvartalsrapport 1. kvartal 2023

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 181 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 48,7 mill. kroner per 1. kvartal 2023. Dette er 30,2 mill. høyere enn resultatet i per 1. kvartal i fjor. SpareBank 1 Gruppen hadde i 1. kvartal et resultat på 272 mill. kroner etter skatt mot 289 mill. for tilsvarende periode i fjor. Mer om SpareBank 1 Gruppens resultater og de ulike selskaper i det følgende.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 108,4 årsverk.

Banken har et totalresultat etter 1. kvartal 2023 på 45,3 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 10,1 % etter skatt. Resultatet er 28,1 mill. høyere enn tilsvarende periode i fjor. Resultatet i 1. kvartal i 2022 var sterkt preget av høye råvarepriser, stigende renter og fallende børser. Hittil i år har børsene hatt god oppgang og stigende renter gir utslag på bankens netto renteinntekter. Resultatet hittil i 2023 er over forventet nivå.

Norges Bank har satte opp styringsrentene til sammen seks ganger i 2022 med en samlet økning på 2,25 prosentpoeng. Renten ble økt ytterligere med 0,25 prosentpoeng den 22. mars og styringsrenten ved utløpet av kvartalet var på 3,0 prosent. Renteendringer ut mot kunder tar bortimot 2 måneder så det er en viss forsinkelse i hvordan dette påvirker kunderentene. Den siste renteendringen har ikke innvirkning på regnskapet per 1. kvartal pga. varslingsfristene.

I pengepolitisk rapport i desember, la Norges Bank til grunn en forventning om en rentetopp i første halvdel av 2023, men selv med stigende renter har også inflasjonen vært høyere enn Norges Bank la til grunn i sine prognoser før jul. Dersom vi får et lønnsoppgjør i vår med høy lønnsvekst, kan dette føre til ytterligere renteøkninger fremover. Arbeidsledigheten er på et lavt nivå, men har gått marginalt opp fra bunnivået tidlig i 2022 og er på 3,6 % i målingen for mars måned.

Netto renteinntekter per 1. kvartal endte på 75,3 mill. kroner. Dette er 20,5 mill. kroner (37,5 %) høyere enn 1. kvartal 2022. Den økte renten fra et svært lavt rentenivå fører til økte netto renteinntekter. Det er fremdeles innskuddsprodukter som ikke blir justert opp like mye som den generelle renteøkningen fordi de ikke har vært mulig å justere ned under 0 da styringsrenten var nede på 0 under pandemien. Etter hvert som renteendringene har «satt seg» vil nok marginpresset på utlån tilta noe. Rentenettoen i 1. kvartal ble 2,03 % (1,66 % i 2022). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 4,1 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 79,4 mill. (60,3 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter er per 1. kvartal på 18,7 mill. kroner og er på samme nivå som på samme tid i fjor. Dette er et inntektsområde som viser seg vanskelig å øke inntektene fra, men både betalingsformidlings-, forsikrings- og plasseringsområdet leverer inntekter på et høyere nivå enn forventet. Renteutviklingen har ført til reduserte provisjonsinntekter på overførte lån til kredittforetak da renteøkningen slår raskere inn i selskapets innlånskostnader enn kunderentene på utlånene som finansieres av kredittforetaket.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i morbankens resultatregnskap. Regnskapshuset leverer et resultat på 1,5 mill. etter skatt for 1. kvartal etter et kvartal med høy aktivitet. Fjellmegleren er preget av et lavere tempo i fritidsboligmarkedet og har et i samme periode på 0,2 mill. kroner. Samlet inntektsført resultatbidrag fra datterselskaper er på 1,5 mill. kroner (se egne avsnitt nedenfor). I tillegg er det i kvartalet inntektsført utbytte fra fondsandeler i rentefond med 4,9 mill. kroner.

Posten netto resultat fra finansielle eiendeler er i stor grad preget av markedsutviklingen for verdipapirer og derivater (rentebytteavtaler). Denne posten var med på å dra resultatet kraftig ned i 2022. I starten på 2023 har børsutviklingen ført til en verdiøkning på verdipapirer som gir et godt resultatmessig bidrag.

Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal og med stigende markedsrenter og høyere rente på nye fastrentelån går verdien på eksisterende fastrentelån litt ned. Årsaken til dette er at et nytt fastrenteutlån i dag vil få en høyere kunderente enn lån som er gitt tidligere. I 1. kvartal 2023 er verdien på bankens fastrenteutlån redusert med 1,9 mill. og blir kostnadsført under posten «netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrument og resultat fra andre finansielle investeringer». Noe av denne verdireduksjonen blir veid opp av en verdiøkning på rentebytteavtalene som rentesikrer deler av fastrenteutlånene. Se mer om rentebytteavtaler i note 7.

Driftskostnadene per 1. kvartal 2023 er på 54,6 mill. og er 7,6 mill. (16,3 %) høyere enn i 1. kvartal 2022. Dette er også litt over forventet nivå. Både lønnskostnader og andre driftskostnader øker i forhold til fjoråret.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2022. Banken har bokført en netto inntekt på 3,3 mill. på tapsområdet i 1. kvartal pga. en netto reduksjon i tapsavsetningene.

Resultatet per 1. kvartal 2023 er et svært bra resultat og i stor kontrast med tilsvarende periode i fjor. Resultatforbedringen kan oppsummeres i 3 punkter:

• Økning i netto renteinntekter
• Verdistigning for aksjefond
• Reduksjon i tapsavsetninger.

Banken har ved utgangen av året en forvaltningskapital på 15,2 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 11,1 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 1,5 mrd. kroner eller 10,9 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 3,4 mrd. kroner. Dette utgjør 21,8 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 71,7 % til privatmarkedet og 28,3 % til bedriftsmarkedet.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 41,9 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på rekordlave 17,9 mill. kroner. Brutto misligholdte lån øker noe i året, men utgjør likevel kun 0,35 % av brutto utlån. Dette er noe opp i forhold til forrige kvartal, men innenfor normale variasjoner. Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 41,3 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 15,1 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 56,4 mill. kroner.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap hittil i år er på et lavere nivå enn forventet og tilsvarer en inntektsføring på 0,03 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 1. kvartal er 91,9 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). For ett år siden var tilsvarende tall 93,9 % så det er tegn til en svak økning i kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

På bakgrunn av utlånsporteføljens klassifisering, forventet kredittap og konstaterte tap vurderer styret kvaliteten på utlånsporteføljen til å være god.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 1. kvartal hatt 29,1 årsverk. Selskapet har kontor i 5 Hallingdalskommuner og på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Oslo-kontor. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en god utfordrerposisjon.

Selskapet har et driftsresultat før skatt etter 1. kvartal 2023 på 0,2 mill. som er en kraftig resultatnedgang fra tilsvarende periode i fjor. Driftsinntektene på 12,8 mill. er 7,0 mill. lavere enn i første kvartal i fjor. Driftskostnadene er også noe lavere, men ikke i tilstrekkelig grad til at driftsresultatet er på høyde med fjoråret.

Vi har blitt vant til gode resultat fra meglervirksomheten, men den store endringen i etterspørselen etter fritidsboliger/-leiligheter påvirker resultatet i vesentlig grad. Selskapet omsatte i 1. kvartal totalt 162 eiendommer mot hele 244 i tilsvarende periode i fjor. Omsetningstallet er litt lavere enn for årene 2018 og 2019 (før pandemien).

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteøkninger og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter. Mange større prosjekter er satt på vent i påvente av høyere etterspørsel.

Selskapet har fortsatt god oppdragsinngang i et marked med lavere aktivitet.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal. Styrking av administrative ressurser er også gjennomført og viktig for en organisasjon som har vært gjennom en sterk vekst i omsetning og antall ansatte.

Et satsingsområde de siste årene har vært prosjektmegling. Selskapet jobber målrettet med større utbyggere og ønsker å være en ressurs for utbyggere også på planstadiet for å kunne tilføre prosjektene en større verdi.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 43,6 årsverk og har kontor i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Selskapet har et driftsresultat før skatt per 1. kvartal 2023 på 1,9 mill. kroner mot 1,1 mill. kroner i 1. kvartal 2022. Driftsinntektene har økt med 3,7 mill. kroner fra samme periode i fjor. Hovedårsaken er innfusjoneringen av Fagernes Økonomiservice AS som ble gjennomført i 4. kvartal i fjor.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang har selskapet rekruttering på agendaen kontinuerlig.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå og hadde inntil i fjor en eiendom på Kikut på Geilo der selskapet hadde en kontrakt med utbygger av fritidsleiligheter på tomten.

Utbyggingsprosjektet på Geilo ble ferdigstilt i 2022 og selskapet inntektsførte resterende salgsinntekter i 2022-regnskapet. Tomtefelte på Flå har hatt bra salg de siste par årene, men har så langt i 2023 er det ikke gjort nye salg.

Resultatet før skatt per 1. kvartal 2023 er på -0,1 mill. kroner. Resultat var på samme nivå i 1. kvartal i fjor også. Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier 7,46 % i det felleskontrollerte selskapet Samarbeidende Sparebanker AS.

Samarbeidende Sparebanker er eid av de 9 minste bankene i SpareBank 1 Alliansen. Selskapet eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Resultatandelen fra selskapet inngår i konsern-regnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 1. kvartal 2023 er det bokført en resultatandel på 2,9 mill. kroner i konsernregnskapet.

I slutten av 2022 vedtok generalforsamlingen i Samarbeidende Sparebanker AS at aksjene i SpareBank 1 Samspar AS skulle deles ut som tingsutbytte til de 9 eierbankene. Dette som et ledd i forenkling av selskapsstrukturen. SpareBank 1 SamSpar ble med denne transaksjonen et deleid selskap. Resultatet for 1. kvartal 2023 er på 0,5 mill. kroner.

Begge selskap er felleskontrollert virksomhet og bokføres i henhold til egenkapitalmetoden.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 1. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 11,4 mrd. kroner. Samlede innskudd har en vekst siste 12 måneder på mer enn 1,4 mrd. kroner eller 14 % og er høyere enn bankens utlånsvekst i samme tidsrom (10,9 %). Innskuddene fordeler seg med 6,6 mrd. fra privatmarkedet og 4,8 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken kjennetegnes av høy innskuddsdekning noe som gir banken god soliditet. Utviklingen i utlån og innskudd gir banken en selvfinansieringsgrad på 94,2 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 90 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 1. kvartal 2023 til sammen 1,65 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 6 obligasjonslån på 1.53 mrd. kroner og to ansvarlige lån på til sammen 120 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Innskudd i Norges Bank og andre kreditt-institusjoner utgjør til sammen 1,65 mrd. kroner og er 340 mill. kroner høyere enn for et år siden. Årsaken er svært høy innskuddsvekst i de siste kvaralene. Bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner er bokført til 607 mill. kroner mot 476 mill. kroner for ett år siden. Banken har i løpet av det siste året økt plasseringene i obligasjoner med god og svært god likviditet. Hensikten er å styrke nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 1. kvartal 2023 er denne rapportert til 150 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon er god ved utgangen av kvartalet.

Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og må dekkes av ren kjernekapital. Pilar 2-kravet kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Kravet innebærer et regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 14,8 % etter en økning på 0,5 prosentpoeng til 2,5 % for den motsykliske bufferen fra og med 31. mars. Fra dette tidspunktet vil motsyklisk buffer igjen være fullt påslått etter at den ble satt ned til 1,0 % i mars 2020. Systemrisikobufferen skulle etter planen også økes med 1,5 prosentpoeng fra 31.12.22, men denne økningen ble i «12. time» rett før jul utsatt i ett år med virkning fra 31.12.23. Når økningen blir gjort gjeldende, vil kravet til ren kjernekapital øke til 16,3 % ved utgangen av 2023.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2022 på minimum 16,8 % og en samlet kapitaldekning på 20,3 %. Dette er måltall som gir en god buffer mot de regulatoriske kravene. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Ved utgangen av 1. kvartal 2023 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, 18,3 % (19,6 %). Kapitaldekningen er på samme tidspunkt på 20,0 % (21,5 %). Uvektet kjernekapitalandel per 1. kvartal 2023, forholdsmessig konsolidert, er på 8,6 % (9,3 %). Banken har en høyere kapitaldekning enn lovkrav og internt kapitalmål. Delårsresultatet for 1. kvartal 2023 er ikke lagt til den ansvarlige kapitalen. Banken har tatt opp to ansvarlige lån på til sammen 120 mill. kroner for å styrke den ansvarlige kapitalen og kapitaldekningen.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med svært gunstige vilkår. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje, men jevnt stigende. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den grønne bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne kalles «grønne».

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på litt over 500 mill. kroner. I tillegg viser figuren lån i bankens balanse som ikke tilfredsstiller bankens eget grønne rammeverk, men som kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet. Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk. Disse lånene har et samlet volum på nærmere 500 mill. kroner.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner.

På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 430 mill. kroner. Banken arbeider for å øke andelen grønne utlån fremover.

Gruppen har fra og med 2023 tatt i bruk nye standarder for regnskapsføring av forsikringskontrakter (fra tidligere IFRS 4 til IFRS 17) og regnskapsføring av finansielle instrumenter (IFRS 9). Per 1. januar 2023 har Gruppen regnskapsført en negativ implementeringseffekt på 1.045 mill. kroner. Denne vil bli kompensert for over tid når inntektene resultatføres i takt med at forsikringsforpliktelsen reduseres. Dette er først og fremst en periodiseringseffekt. Det vil si at ved implementering av IFRS 17 må Gruppen «vente» med å ta inntekten til konsernet leverer tjenesten som for eksempel ved utbetaling av pensjonsforpliktelser.

IFRS 17 er fremoverskuende og ser på nåverdien av selskapenes eiendeler og forpliktelser til enhver tid, fremfor tidligere regnskapsspråk som er inntekter og kostnader i siste rapporteringsperiode. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har en indirekte eierandel i Gruppen på ca. 1,5 %. Gjennomførte endringer i Gruppens regnskapsføring er vurdert til å ikke medføre være vesentlige endringer i SpareBank 1 Hallingdal Valdres sitt regnskap og derfor er ikke balansetall for 2022 omarbeidet.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 363 mill. kroner i 1. kvartal 2023. Resultatet for samme periode i fjor var 385 mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 272 (289) mill. kroner, hvorav 274 (293) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt.

Det er spesielt selskapet Fremtind Forsikring i Gruppens konsernregnskap som genererer de største tallene. Resultatet i selskapet hittil i år er svakere på forsikringstjenester, men investeringsinntektene er betydelig høyere som følge av et godt aksjemarked og god renteavkastning. Forsikringsresultatet er påvirket av en skadeprosent som er 3,3 prosentpoeng høyere enn i 2022.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

Det har nå blitt tydeligere for alle at rentetoppen blir høyere enn tidligere forventet og det er svært usikkert om justert rentebane fra Norges Bank er tilstrekkelig for å få ned inflasjonen som ønsket. Inflasjonen kommer til å ligge høy i lengere tid og en svak kronekurs gjør jobben for Norges Bank vanskeligere. Et godt lønnsoppgjør for veldig mange vil bidra til å svekke den ønskede effekten av økte utlånsrenter. Det er ønskelig å få til en myk landing slik at færrest mulig får problemer med å håndtere et høyere rentenivå, men som vi har påpekt tidligere så blir dette stadig vanskeligere når rentene heves raskt og mye på relativt kort tid. Når og hvordan effektene slår inn i den norske økonomien, skaper noe usikkerhet i våre prognoser.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres leverer et godt resultat pr. 1. kvartal og vi forventer å levere på målsettingen for EK-avkastning i år. En hovedårsak til dette er forventet utlånsvekst godt over kredittveksten i Norge. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har og vil få samarbeid med flere bankuavhengige eiendomsmeglere. Dette gir banken en unik mulighet til å vinne nye personkunder som grunnlag for en sunn og god utlånsvekst fremover.

Det forventes sterkere konkurranse om kundene og det vil ha effekt på utlånsmarginen. Vi kommer til å se at flere konkurrenter bruker rentene aktivt for å beholde og vinne nye kunder. Økt konkurranse svekker også effekten av rentehevingene i Norges Bank på kort sikt. Til tross for utfordringene i norsk og internasjonal økonomi ser vi mange muligheter i 2023 som kan gi oss god vekst.