Kvartalsrapport 4. kvartal 2024

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 203 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 252,1 mill. kroner per 4. kvartal 2024. Dette er 87,6 mill. kroner høyere enn resultatet per 4. kvartal i fjor. Resultatet til de felleskontrollerte virksomhetene er innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Gruppen hadde i 4. kvartal 2024 et myt bedre resultat sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Bankens andel av resultatet i Gruppen utgjør i 4. kvartal 45,8 mill. kroner. Les mer om resultatandelen under felleskontrollert virksomhet.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 128 årsverk.

Resultatutviklingen under bankvirksomheten kommenteres akkumulert per 4. kvartal.

Banken har et totalresultat etter 4. kvartal 2024 på 206,4 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 9,3 % etter skatt. Resultatet er 0,4 mill. kroner høyere enn tilsvarende periode i fjor. Renteinntektene øker med rundt 34,8 mill. kroner sammenlignet med 4. kvartal i fjor. Videre er netto resultat fra finansielle eiendeler rundt 10,1 mill. kroner lavere sammenlignet med fjoråret. Endringen i inntekt fra finansielle eiendeler deler seg inn i to hovedelementer, begge av ekstraordinær karakter; i fjor mottok banken et utbytte på 40,9 mill. kroner fra Samarbeidende Sparebanker AS. I tredje kvartal i år har SpareBank 1 Hallingdal Valdres solgt eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS til SpareBank 1 Sogn og Fjordane samt en liten andel til SpareBank 1 Helgeland. Transaksjonen var på 46,3 mill. kroner og der bokført gevinst utgjør ca. 30 mill. kroner. Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter fra andre finansielle investeringer ligger på et jevnt nivå med fjoråret, men noe lavere i år.

Driftskostnader øker med 22,4. mill. kroner per 4. kvartal 2024 sammenlignet med fjoråret. Lønnskostnadene øker med 10,8 % eller 13,1 mill. kroner dels som følge av økning i antall ansatte og lønnsøkning. Andre driftskostnader har en økning på 8 mill. kroner mot fjoråret, mens tapskostnaden er 10,5 mill. kroner lavere enn i 2023.

Samlet forklarer disse elementene det meste av resultatendringen mot fjoråret. Utover dette ligger resultatet for 4. kvartal 2024 godt over forventet nivå, hovedsakelig som følge av resultatbidraget fra aksjesalget i Samarbeidende Sparebanker AS.

Styringsrenten har vært uendret gjennom hele 2024. Siste renteøkning var 14. desember i fjor. Markedet forventet i starten av året en begynnende rentenedgang mot slutten av året, men denne forventningen ble avblåst etter vårens lønnsoppgjør samt den svake valutakursen. Prisveksten er på veg ned, men Norges Bank har valgt å holde styringsrenten uendret på 4,5 % selv om både EU og våre naboland har hatt flere rentejusteringer ned det siste året. Nå forventes det en rentejustering i mars måned om ikke den høye prisveksten på boliger i starten av 2025 gjør sitt til at Norges Bank endrer sin plan. Ut fra prognosene i pengepolitisk rapport i desember, er forventningsnivået 2-3 rentejusteringer ned i 2025. gjør at det vil ta tid å få ned prisveksten i Norge og dermed fundamentet som skal til for at rentenivået bør være lavere. I lys av denne utviklingen, har veksten i netto renteinntekter flatet ut.

Renteutviklingen og større kundemasse gir likevel banken høyere netto renteinntekter per 4. kvartal enn tilsvarende i 2023. Per 4. kvartal har banken netto renteinntekter på 377 mill. mot 342 mill. i fjor. Dette tilsvarer en vekst på 10,2 %. Rentenettoen per 4. kvartal er 2,18 % (2,21 % per 4. kvartal 2023). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 7,7 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 385 mill. (354 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter fra banktjenester er per 4. kvartal på 72,8 mill. kroner og er 0,9 mill. høyere enn på samme tid i fjor. Dette er et inntektsområde hvor inntektene varierer i mindre grad fra år til år. Inntektene fra betalingsformidling og finansierings-området har høyere inntekter så langt i år, mens forsikringsområdet og inntekter fra kundenes plasseringer har noe lavere inntekter enn fjoråret.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i resultatregnskapet. Per 4. kvartal 2024 er det resultatført til sammen 2,2 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler. Samlet inntektsføring av utbytter utgjør en betydelig del av samlede inntekter både hittil i år og tilsvarende i fjor. I 2023 ble det inntektsført et utbytte på 40,9 mill. kroner fra Samarbeidende Sparebanker AS, mens det i år er bokført en gevinst på 30 mill. kroner relatert til salg av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS. Legger vi også på realisasjon av aksjer, pengemarkedsfond og obligasjoner hittil i 2024 på rundt 31,9 mill., er resultatet fra finansielle eiendeler i det vesentlige forklart.

Resultatmessig kan posten som omfatter gevinst og tap samt verdiendringer på finansposter variere med markedsutviklingen for både aksjer og renter. Den posten som gir størst utslag er verdiendringer i aksjemarkedet. 2024 har hittil vært et positivt år for aksjer. Banken solgte i 2. kvartal hele sin aksjefondbeholdning (med markedsverdi på ca. 110 mill. kroner) og flyttet investeringene over i obligasjoner og obligasjonsfond. Per 4. kvartal knytter 12,4 mill. kroner seg til realiserte aksjegevinster, mens 10,9 mill. kroner knytter seg til urealisert gevinst på aksjer. Samlet netto endring på hovedposten for netto resultat fra finansielle eiendeler er en resultatmessig nedgang på 10,1 mill. kroner i forhold til fjoråret.

Flere finansposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal med tanke på verdiutvikling. Her vil utviklingen i lange renter påvirke verdiutviklingen som resultatføres. Rentebytteavtalene som sikrer utlånene til fastrente, vil kunne ha en motsatt verdiutvikling. Se mer om rentebytteavtaler i note 7.

Driftskostnadene per 4. kvartal 2024 er på 254,7 mill. og er 22,4 mill. (9,6 %) høyere enn i 2023. Det er forventet at driftskostnadene skal øke sammenlignet med fjoråret som følge av økt aktivitet og flere ansatte. Banken har i løpet av året som har gått økt antall årsverk fra 119 til 128, noe som er den viktigste driveren for økte kostnader. Utover normal kostnadsvekst øker kostnadene til drift av felleseide selskaper (SpareBank 1 SamSpar) noe mer enn generell prisvekst.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2023. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 19,1 mill. per 4. kvartal. Av dette utgjør 4,7 mill. konstaterte tap, mens tapsavsetningene er økt med 11,3 mill.

Resultatet per 4. kvartal 2024 ligger på et jevnt nivå sammenlignet med fjoråret. I fjor hadde man en utbytteutbetaling på 40,9 mill., noe som er å anse som en ekstraordinær post. Denne posten blir delvis utlignet av at man i løpet av tredje kvartal i år har inntektsført en gevinst på 30 mill. kroner fra aksjesalg i Samarbeidende Sparebanker AS. Samlet kan resultatet oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• Økning i netto renteinntekter (+)
• Reduksjon i tapskostnader sammenlignet med fjoråret (+)
• Positiv verdiendring og gevinst/tap fra salg av aksjer og obligasjonsfond, men lavere enn fjoråret (-)
• Positivt resultatbidrag fra tilknyttede selskaper gjennom salg av andeler i Samarbeidende Sparebanker AS, men lavere resultatbidrag sammenlignet med fjoråret (-)
• Økning i lønns- og øvrige driftskostnader (-)

Oppsummert har både inntekts- og kostnadsposter økt sammenlignet med fjoråret, og totalresultatet ligger på et tilnærmet identisk nivå som fjoråret.

Banken har per 31.12.2024 en forvaltningskapital på 17,9 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 5,1 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 3,2 mrd. kroner eller 17,4 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 6,6 mrd. kroner. Dette utgjør 30,3 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 74,9 % til privatmarkedet og 25,1 % til bedriftsmarkedet. Den høye utlånsveksten fra 4. kvartal 2023 holdt seg inn i 2024, men har i løpet av året avtatt ned til en normal veksttakt.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 162,1 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 126,7 mill. kroner. Økningen i brutto misligholdte lån skyldes først og fremst konkurssaker under behandling som også inngår i misligholdrapporteringen. Utover disse sakene er det liten endring i mislighold sammenlignet med for ett år siden. Misligholdet utgjør ved utgangen av kvartalet 0,68 % av brutto utlån som inngår i tapsvurderingene (fastrenteutlån holdes utenfor). Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 82,7 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 15,2 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 97,9 mill. kroner. Avsetningene for bedriftsmarkedet er hittil i 2024 økt med 7,8 mill., mens for privatmarkedet er avsetningene økt med 0,3 mill. kroner. Netto konstaterte tap for bedriftsmarkedet beløper seg til 1,9 mill., mens det for privatmarkedet beløper seg til 2,8 mill.

Dette kvartalet preges av en stor økning i øvrig tapsutsatte engasjement. Den store økningen skyldes engasjementer merket med «Unlikeliness to pay» (UTP). Dette er merking av engasjementer der en vurderer at låntaker sannsynligvis ikke vil kunne oppfylle sine betalingsforpliktelser. Banken har tidligere ikke hatt UTP-merkede engasjementer, og denne endringen i bankens prosedyre for merking gir derfor en synlig effekt. Engasjementer merket UTP blir flyttet til en høy risikoklasse, og rapporteres som misligholdt, selv om engasjementet i realiteten ikke er misligholdt. UTP-merkede engasjementer inngår i kategori 3 i tapsavsetningsmodellen. Tapsavsetningene for engasjementene har ikke økt av denne grunnen, og er fortsatt modellberegnet. Banken ser i etterkant at etablert prosedyre fører til en for streng håndtering av engasjementene – dvs. at rapporteringen viser et misligholdstall som er i overkant høyt.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap i 4. kvartal tilsvarer en kostnad på 0,13 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjementer ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 4. kvartal er 91,0 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). Dette er uendret i forhold til for ett år siden. En indikasjon på uendret kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 4. kvartal hatt 25 årsverk. Selskapet har kontor i alle Hallingdalskommunene samt på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Bergens-kontor. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Etter et relativt utfordrende fjorår for de fleste meglerselskap i Norge, har 2024 blitt et bedre år med aktivitetsvekst og inntektsvekst. Utfordringene i 2023 kom som følge av lavere etterspørsel etter boliger og fritidsboliger primært på grunn av hyppige renteøkninger og høy prisvekst på mange områder. Fjellmegleren har et driftsresultat før skatt etter 4. kvartal på 5,7 mill. som er en resultatoppgang fra 2023 på 4 mill. kroner (akkumulerte tall). Driftsinntektene på 67,9 mill. er 14,4 mill. høyere enn på samme tidspunkt i fjor (26,9 %). Driftskostnadene er også noe høyere (19,2 %), men har ikke samme vekst som inntektsnivået, noe som fører til økte marginer per 4. kvartal.

Selskapet omsatte i 2024 totalt 799 eiendommer mot 600 i 2023. Dette er 33 % flere omsetninger enn i fjor. Provisjonsinntektene øker tilsvarende fra 29,9 mill. til 38,8 mill. som gir en økning på 30 %.

Omsetningen av bruket objekter har vært svært høy i året, mens aktiviteten på nye prosjekter har vært lav. Investorene ser ut til å vente på en rentenedgang før en velger å starte med videre utbygginger. Oppdragsinngangen i år har også vært svært god når en ser bort fra nybyggprosjekter.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteutviklingen og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter. Pilene ser imidlertid ut til å peke i riktig retning.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 50 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Resultatutviklingen i selskapet kommenteres videre i akkumulerte tall per 4. kvartal. Selskapet har per 4. kvartal 2024 et driftsresultat før skatt på 2,9 mill. kroner. På samme tidspunkt i fjor var driftsresultatet 4 mill. kroner. Økt oppdragsmengde og naturlig prisvekst fører videre til økte driftsinntekter, og inntektsnivået har økt med 4,2 mill. kroner sammenlignet med samme periode i fjor (oppgang på 7,7 %). Kostnadene har, i likhet med inntektene, også økt per 4. kvartal. Kostnadsnivået øker imidlertid noe mer enn inntektene (10,6 %), noe som fører til at totalresultatet ligger på et lavere nivå sammenlignet med fjoråret. Noe av kostnadsveksten skyldes økt interntid på opplæring av nye tilsatte samt opplæring i forbindelse med krav knyttet til selskapets arbeid med antihvitvasking.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå, men det er ikke gjennomført nye tomtesalg ila. året. Selskapet overtok en hytte under oppføring fra et konkursbo i desember i fjor. Denne er solgt og ble ferdigstilt i månedskiftet juni/juli i år.

Resultatet før skatt per 4. kvartal 2024 er på -2,2 mill. kroner. På samme tid i fjor leverte selskapet et resultat på -0,5 mill.

Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene. Begge selskapene har behov for kapitaltilførsel.

De felleskontrollerte selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS er eid av de 8 minste banken i Sparebank 1 Alliansen. Det har skjedd noen endringer på eiersiden i løpet av 2024. Sparebank 1 Sogn og Fjordane kjøpte seg inn i både Samarbeidende Sparebanker AS og Sparebank 1 Samspar AS i 2. og 3. kvartal, mens Sparebank 1 Sørøst-Norge fusjonerte med Sparebank 1 SR-bank og trådte ut av samarbeidet i 4. kvartal 2024.

Selskapet Samarbeidende Sparebanker AS eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:

1. Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
2. Representasjon på alliansearenaen
3. Faglig ledelse
4. Innovasjon og tjenester

Bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS er ved utgangen av året 9,59 %. Eierandelen i SpareBank 1 SamSpar AS er 9,71 %. Resultatandelen fra selskapene inngår i konsernregnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 4. kvartal 2024 er det bokført en resultatandel på totalt 45,8 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene, hvor 44,4 mill. kroner stammer fra Samarbeidende Sparebanker AS og 1,4 mill. kroner stammer fra SpareBank 1 SamSpar AS.

Det høye resultatbidraget i 2024 er primært drevet av fusjonen mellom Eika Forsikring og Fremtind Holding. Samarbeidende Sparebanker AS sin andel av denne transaksjonen beløp seg til rundt 452 mill. kroner. SpareBank 1 Hallingdal Valdres sin resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker AS beløper seg til 40,9 mill. kroner, noe som forklarer store deler av resultatbidraget fra Gruppen i 2024.

Sparebanken Sogn og Fjordane ble fra 13.09.24 en SpareBank 1-bank, og går nå under navnet SpareBank 1 Sogn og Fjordane. Nedsalget i Samarbeidende Sparebanker AS førte til en inntektsført gevinst på rundt 30 mill. kroner i selskapsregnskapet (bokført etter kostmetoden). Konsernet har en bokført gevinst fra transaksjonen på rundt 27 mill. kroner (bokført etter egenkapitalmetoden).

Sparebank 1 Sørøst-Norge fusjonerte med Sparebank 1 SR-bank i løpet av 4. kvartal. Som følge av deres uttreden ble eierandelene reallokert i både Samarbeidende Sparebanker AS og Sparebank 1 Samspar AS. Dette førte til at banken ved utgangen av 2024 har en eierandel på 9,59 % (7,07 %) i Samarbeidende Sparebanker AS og 9,71 % (6,98 %) i Sparebank 1 Samspar AS.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 4. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 11,9 mrd. kroner. Samlede innskudd er på samme nivå som for ett år siden. Dette er betydelig lavere enn bankens balansevekst på utlån som i samme tidsrom er på 14,3 %. Innskuddene fordeler seg med 7,3 mrd. fra privatmarkedet og 4,6 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken har over tid vært kjennetegnet av høy innskuddsdekning, men høye utlånsveksten siste år kombinert med lav innskuddsvekst, har redusert innskuddsdekningen til 79,1 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 84,2 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 4. kvartal 2024 til sammen 3,3 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 8 obligasjonslån på 3 mrd. kroner og 4 ansvarlige lån på til sammen 255 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Banken har også to fondsobligasjonslån med en total pålydende verdi på 200 mill. kroner. Dette er bokført som egenkapital og fremkommer dermed i oppstillingen over endringer i egenkapitalen i regnskapet.

Innskudd i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner utgjør til sammen 699,9 mill. kroner og er 602,8 mill. kroner lavere enn for et år siden. Bankens portefølje av rentepapirer (obligasjoner) er bokført til 777,4 mill. kroner mot 632 mill. kroner for ett år siden. Hele denne økningen er gjort i rentepapirer med god eller svært god likviditet og inngår i bankens LCR-portefølje.

Banken har også andeler i to pengemarkedsfond som er likvide i løpet av få dager og som inngår i bankens likviditetsportefølje.

Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 4. kvartal 2024 er denne rapportert til 179 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon kan dermed betegnes som god ved utgangen av kvartalet.

Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser. Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Kredittbanken ASA (tidligere SpareBank 1 Kreditt) og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Fra 31.12.23 ble det innført to viktige endringer i kapitaldekningsreglene for norske banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko:

• Økning av systemrisikobufferen på 1,5 prosentpoeng fra 3,0 % til 4,5 %.
• Endrede dekningsregler for Pilar 2-tillegget. Pilar 2-tillegget kan dekkes av ¾ kjernekapital og ¾ av kjernekapitalen skal dekkes av ren kjernekapital. Det betyr at minimum 56,25 % av Pilar 2-kravet må dekkes inn med ren kjernekapital.

Etter endringene er regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 15,3 %, kjernekapital på 17,2 % og ansvarlig kapital på 19,8 %.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2024 på minimum 16,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som skal gi en tilstrekkelig buffer mot de regulatoriske kravene selv etter økningen i systemrisikobufferen.

Ved utgangen av 4. kvartal 2024 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,4 %. Kapitaldekningen på samme tidspunkt i fjor var 17,9 %. Tilsvarende tall for kjernekapitalen er 19,3 % (18,0 %) og ansvarlig kapital på 21,7 % (19,8 %). Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 8,8 %. Alle tallene er over målsatt nivå og viser en tilfredsstillende kapitalsituasjon på rapporteringstidspunktet.

For å styrke kapitalsituasjonen i forhold til videre utvikling er det i 4. kvartal gjennomført en rettet emisjon på 75 mill. kroner mot eierne (Sparebankstiftelsen Hallingdal og Sparebankstiftelsen Øystre Slidre). Dette styrker bankens rene kjernekapital tilsvarende.

Et annet kapitalstyrkende tiltak i kvartalet har vært opptak av et nytt fondsobligasjonslån på 50 mill. kroner. Banken har dermed utstedt to fondsobligasjonslån på til sammen 200 mill. kroner til styrking av bankens kjernekapital.

For øvrig vises det til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med gunstigere vilkår enn andre utlånsprodukter. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne».

Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den «grønne» bankbalansen. I strategisk plan for 2024-2026 er en uttrykt målsetting at 15 % av bankens utlånsportefølje skal kunne kalles «grønn» i henhold til gjeldende rammeverk innen utgangen av 2026.

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på 1,4 mrd. kroner. Av dette volumet utgjør 537 mill. kroner lån som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt («Grønt boliglån – boligkreditt). Disse lånene tilfredsstiller ikke bankens eget grønne rammeverk, men kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet som «grønne lån». Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk.

Utlånsvolumet som tilfredsstiller bankens grønne rammeverk, utgjør 900 mill. kroner. Dette gir en «grønn» andel på 6 % av bankens balanseførte utlån.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner. På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 462 mill. kroner.

Figuren viser at grønne innskuddsproduker og det grønne obligasjonslånet delvis finansierer bankens grønne utlån.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 2.875 (218) mill. kroner per 4. kvartal 2024. Resultatet etter skatt ble 2.233 (251) mill. kroner, hvorav 1.155 (-169) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt.

Resultatet i SpareBank 1 Gruppen er påvirket av gode forsikrings- og finansresultater både i Fremtind og SpareBank 1 Forsikring. Kredinor leverer fortsatt svake resultater og bidrar dermed negativt til Gruppens resultat.

Inntreden av Eika Forsikring AS i Fremtind Holding AS fra 1. juli medførte en økt egenkapital i SpareBank 1 Gruppen konsern. Sparebank 1 Hallingdal Valdres sin andel av denne økningen utgjorde rundt 32 mill., som ble resultatført i 3. kvartal.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres oppnådde en god utlånsvekst i personmarkedet gjennom 2024 på hele 23 %. Utlånsveksten i 2025 forventes å «normalisere» seg noe, men økt aktivitet i boligmarkedet og vekst i nye kunder gjennom vårt tredjepartssamarbeid forventes å gi en utlånsvekst som er høyere enn den generelle kredittveksten i Norge. Mange nye kunder gjennom 2024 gir økt aktivitet i alle produktområdene og banken forventer økt inntjening innenfor hele produktspekteret.

Inntektene i SpareBank 1 Gruppen AS fikk et løft i 2024 sammenlignet med 2023 og denne utviklingen forventer alliansen skal fortsette i 2025. Det forventes en utflating på kostnader i 2025 - både som følge av at antall årsverk i morbank skal noe ned pga. naturlig avgang og samtidig fokus på å holde kostnadsveksten på et forsiktig nivå.

Tapsutviklingen er det største usikkerhetsmomentet og det vil være bedrifter som får utfordringer gjennom 2025 pga. liten eller lav aktivitet på nybygg første halvår. SpareBank 1 Hallingdal Valdres budsjetterer med tapskostnad tilsvarende 2024. I datterselskapene forventes det en resultatoppnåelse på nivå med 2024.