Kvartalsrapport 3. kvartal 2024

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 196 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 210,6 mill. kroner per 3. kvartal 2024. Dette er 86,9 mill. kroner høyere enn resultatet per 3. kvartal i fjor. Resultatet til de felleskontrollerte virksomhetene er innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Gruppen hadde i 3. kvartal 2024 et bedre resultat sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Bankens andel av resultatet i Gruppen blir innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden og utgjør i 3. kvartal 41,2 mill. Les mer om resultatandelen under felleskontrollert virksomhet.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 119 årsverk.

Resultatutviklingen under bankvirksomheten kommenteres akkumulert per 3. kvartal.

Banken har et totalresultat etter 3. kvartal 2024 på 170,7 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 10,5 % etter skatt. Resultatet er 8,7 mill. kroner høyere enn tilsvarende periode i fjor. Renteinntektene øker med rundt 29,7 mill. kroner sammenlignet med 3. kvartal i fjor. Videre er netto resultat fra finansielle eiendeler rundt 7,8 mill. kroner høyere sammenlignet med fjoråret. Endringen i inntekt fra finansielle eiendeler deler seg inn i to hovedelementer, begge av ekstraordinær karakter; i fjor mottok banken et utbytte på 40,9 mill. kroner fra Samarbeidende Sparebanker AS. I tredje kvartal i år har SpareBank 1 Hallingdal Valdres solgt eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS til hhv. Sogn og Fjordane og Helgeland (hovedsakelig til Sogn og Fjordane). Transaksjonen beløp seg til 46,3 mill. kroner, hvorav balanseført verdi av investeringen ble redusert med 16,3 mill. kroner, mens resterende 30 mill. kroner ble inntektsført som gevinst i resultatet.

På kostnadssiden har andre driftskostnader økt med 16. mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Dette er i hovedsak begrunnet med høyere lønnskostnader som følge av økning i antall ansatte og lønnsøkning (11 mill. kroner). Avsetning til tap er også høyere dette kvartalet sammenlignet med samme periode i fjor. Resultatført tap er så langt i år 7,1 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor. Årsaken er i hovedsak en økning i tapsavsetninger knyttet til misligholdte låneengasjementer.

Samlet forklarer disse elementene det meste av resultatendringen mot fjoråret. Utover dette ligger resultatet for 3. kvartal 2024 godt over forventet nivå, hovedsakelig som følge av resultatbidraget fra Samarbeidende Sparebanker AS.

Siden Norges Bank begynte å øke styringsrenten høsten 2021, har det blitt 14 renteøkninger med en samlet økning på 4,5 prosentpoeng. Siste renteøkning var 14. desember i fjor, og dermed ingen endringer i rente hittil i år. Markedet forventet i starten av året en begynnende rentenedgang mot slutten av året, men i slutten av 2. kvartal 2024 viste Norges Bank sine prognoser at renta vil holde seg på dagens nivå ut året. Vårens lønnsoppgjør samt den svake valutakursen gjør at det vil ta tid å få ned prisveksten i Norge og dermed fundamentet som skal til for at rentenivået bør være lavere. I lys av denne utviklingen, har veksten i netto renteinntekter flatet ut.

Den stigende renten har over tid ført til høyere rentemarginer og bedre inntjening på bankens kjerneprodukter. I forbindelse med de to seneste renteøkningene fra Norges Bank (september og desember 2023) valgte banken å ikke øke rentene på lån med pant i bolig. Formålet var å gi våre kunder tid til å tilpasse seg de svært mange og hyppige renteendringene gjennom 2023. Dette er også i tråd med vår misjon om å være en bank som hjelper våre kunder både i gode og utfordrende tider. Vi hadde tro på at en korreksjon fra Norges Bank i løpet av 2024, men nå har det makroøkonomiske bildet endret seg og det er svært usikkert om og når en eventuell rentenedgang fra Norges Bank vil komme. Som bank har vi krav til inntjening, og vi er avhengig av å skape marginer i bankdriften. Med bakgrunn i dette har banken sett seg nødt til å heve utlånsrentene på boliglånene noe. Virkningen av dette har slått inn i deler av 3. kvartal.

Renteutviklingen og større kundemasse gir likevel banken høyere netto renteinntekter hittil i år enn i 3. kvartal i fjor. Per 3. kvartal har banken netto renteinntekter på 279,9 mill. mot 250,2 mill. i fjor. Dette tilsvarer en vekst på 11,9 %. Rentenettoen per 3. kvartal er 2,18 % (2,20 % per 3. kvartal 2023). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 4,1 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 284 mill. (260,7 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter fra banktjenester er per 3. kvartal på 51,3 mill. kroner og er 3,7 mill. lavere enn på samme tid i fjor. Hovedårsaken til nedgangen mot fjoråret er lavere mottatte provisjoner fra lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt. For øvrig er dette er et inntektsområde der inntektene varierer i mindre grad fra år til år. Inntektene fra betalingsformidling og finansierings-området har høyere inntekter så langt i år, mens forsikringsområdet og inntekter fra kundenes plasseringer har noe lavere inntekter enn fjoråret.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i resultatregnskapet. Per 3. kvartal 2024 er det resultatført til sammen 5,1 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler. Samlet inntektsføring av utbytter utgjør en betydelig del av samlede inntekter både hittil i år og tilsvarende i fjor. I 2023 ble det inntektsført et utbytte på 40,9 mill. kroner fra Samarbeidende Sparebanker AS, mens det i år er bokført en gevinst på 30 mill. kroner relatert til salg av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS. Legger vi også på realisasjon av aksjer, pengemarkedsfond og obligasjoner hittil i 2024 på rundt 15 mill. kroner samt en inntektsført verdijustering for fastrenteutlån på rundt 6 mill. kroner, er resultatet fra finansielle eiendeler i det vesentlige forklart.

Resultatmessig kan posten som omfatter gevinst og tap samt verdiendringer på finansposter variere med markedsutviklingen for både aksjer og renter. Den posten som gir størst utslag er verdiendringer i aksjemarkedet. 2024 har hittil vært et positivt år for aksjer. Banken solgte i forrige kvartal ut hele sin aksjefondbeholdning (med markedsverdi på ca. 110 mill. kroner) og flyttet investeringene over i obligasjoner og obligasjonsfond. Per 3. kvartal knytter 12,4 mill. kroner seg til realiserte aksjegevinster.

Flere finansposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal og med litt stigende markedsrenter for lengre løpetider (3-10 år) og høyere rente på nye fastrentelån, går verdien på eksisterende fastrentelån ned. Årsaken til dette er at et nytt fastrenteutlån i dag vil få en høyere kunderente enn et lån som er gitt tidligere. Endringen i de lange rentene i 3. kvartal fører til at verdien på bankens fastrenteutlån øker med 6,9 mill. kroner. Rentebytteavtalene som sikrer utlånene til fastrente, vil kunne ha en motsatt verdiutvikling. Se mer om rentebytteavtaler i note 7.

Samlet netto endring på hovedposten for netto resultat fra finansielle eiendeler er en resultatmessig oppgang på 7,8 mill. kroner i forhold til fjoråret.

Driftskostnadene per 2. kvartal 2024 er på 180,7 mill. og er 16,7 mill. (10 %) høyere enn i 2023. Det er forventet at driftskostnadene skal øke sammenlignet med fjoråret som følge av økt aktivitet og flere ansatte, og per 3. kvartal ligger driftskostnadene på et forventet nivå. Banken har i løpet av året som har gått økt antall årsverk fra 109,7 til 119, noe som er den viktigste driveren for økte kostnader. Utover normal kostnadsvekst øker kostnadene til drift av felleseide selskaper (SpareBank 1 SamSpar) noe mer enn generell prisvekst.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2023. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 17,9 mill. per 3. kvartal. Av dette utgjør 4,4 mill. konstaterte tap, mens tapsavsetningene er økt med 15,4 mill.

Resultatet per 3. kvartal 2024 ligger på et jevnt, men noe høyere nivå sammenlignet med fjoråret (8,5 mill.). I fjor hadde man en utbytteutbetaling på 40,9 mill., noe som er å anse som en ekstraordinær post. Denne posten blir delvis utlignet av at man i løpet av tredje kvartal i år har inntektsført en gevinst på 30 mill. kroner fra aksjesalg i Samarbeidende Sparebanker AS. Samlet kan resultatet oppsummeres i følgende hovedpunkter:

+ Økning i netto renteinntekter

+ Økt resultatbidrag fra tilknyttede selskaper gjennom salg av andeler i Samarbeidende Sparebanker AS

+ Økt verdiendring og gevinst/tap fra salg av aksjer og obligasjonsfond

- Økning i lønns- og øvrige driftskostnader

- Økning i tapsavsetninger

Oppsummert har både inntekts- og kostnadsposter økt sammenlignet med fjoråret, men inntektene har en sterkere vekst enn kostnadene. Derfor ender vi med en økning i totalresultatet sammenlignet med samme periode i fjor.

Banken har per 30.09.2024 en forvaltningskapital på 17,4 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 8,8 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 4,3 mrd. kroner eller 25,7 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 6,5 mrd. kroner. Dette utgjør 30,7 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 74,6 % til privatmarkedet og 25,4 % til bedriftsmarkedet. Den høye utlånsveksten fra 4. kvartal 2023 har holdt seg inn i 2024, men har i løpet av året stabilisert seg. Prosentvis endring hittil i år utgjør alene over 2,7 mrd. kroner, noe som tilsvarer en økning på 14,6 %. Av denne økningen stammer 57 % fra 1. kvartal, 30,8 % fra 2. kvartal mens 12,2 % av veksten kan henføres til 3. kvartal. Dette viser at veksten utover året har vært avtakende og i tråd med forventningene.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 156,7 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 50,7 mill. kroner. Den store økningen i brutto misligholdte lån skyldes først og fremst konkurssaker under behandling som også inngår i misligholdrapporteringen. Utover disse sakene er det liten endring i mislighold sammenlignet med for ett år siden. Misligholdet utgjør ved utgangen av kvartalet 0,69 % av brutto utlån som inngår i tapsvurderingene (fastrenteutlån holdes utenfor). Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 87,1 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 10,4 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 97,5 mill. kroner. Avsetningene for bedriftsmarkedet er hittil i 2024 økt med 18,2 mill., mens for privatmarkedet er avsetningene redusert med 2,8 mill. kroner. Netto konstaterte tap for bedriftsmarkedet beløper seg til 1,8 mill., mens det for privatmarkedet beløper seg til 2,6 mill.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap i 3. kvartal ligger om lag på forventet nivå, og tilsvarer en kostnad på 0,12 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjementer ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 3. kvartal er 91,8 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). For ett år siden var tilsvarende tall 90,8 % som dermed gir en reduksjon i kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 3. kvartal hatt 31 årsverk. Selskapet har kontor i alle Hallingdalskommunene samt på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Oslo-kontor og en prosjektmegler ved konsernets Bergens-kontor. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Etter et relativt utfordrende fjorår for de fleste meglerselskap i Norge, ser 2024 ut til å bli et bedre år med aktivitetsvekst og inntektsvekst. Utfordringene i 2023 kom som følge av lavere etterspørsel etter boliger og fritidsboliger primært på grunn av hyppige renteøkninger og høy prisvekst på mange områder. Fjellmegleren har et driftsresultat før skatt etter 3. kvartal på 5,2 mill. som er en resultatoppgang fra 2023 på 3,3 mill. kroner (akkumulerte tall). Driftsinntektene på 49,3 mill. er 10,6 mill. høyere enn på samme tidspunkt i fjor (27,3 %). Driftskostnadene er også noe høyere (19 %), men har ikke samme vekst som inntektsnivået, noe som fører til økte marginer per 3. kvartal.

Selskapet omsatte i årets tre første kvartaler totalt 574 eiendommer mot 439 i tilsvarende periode i fjor. Dette er 31 % flere omsetninger enn i fjor. Provisjonsinntektene øker tilsvarende fra 21,4 mill. til 28,3 mill. som gir en økning på 32 %.

Markedet er preget av stigende aktivitet knyttet til omsetning av brukte objekter, mens aktiviteten på nye prosjekter fremdeles er lav. Oppdragsinngangen så langt i år er også svært god når en ser bort fra nybyggingsprosjekter.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen. I tillegg sikter selskapet seg inn mot destinasjoner på Vestlandet gjennom etableringen av meglerkontor i Bergen.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteutviklingen og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter. Pilene ser imidlertid ut til å peke i riktig retning.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 46 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Resultatutviklingen i selskapet kommenteres videre i akkumulerte tall per 3. kvartal. Selskapet har per 3. kvartal 2024 et driftsresultat før skatt på 3,2 mill. kroner. På samme tidspunkt i fjor var driftsresultatet 3,4 mill. kroner. Økt oppdragsmengde og naturlig prisvekst fører videre til økte driftsinntekter, og inntektsnivået har økt med 3,7 mill. kroner sammenlignet med samme periode i fjor (oppgang på 9 %). Kostnadene har, i likhet med inntektene, også økt per 3. kvartal. Kostnadsnivået øker imidlertid noe mer enn inntektene (11 %), noe som fører til at totalresultatet ligger på et noe lavere nivå sammenlignet med fjoråret.

Ser vi på 3. kvartal isolert, ligger inntektene noe høyere enn tilsvarende kvartal i fjor. Dette er en naturlig konsekvens av noen flere oppdrag sammenholdt med ordinær prisvekst. På den andre siden ligger inntektene i 3. kvartal på et lavere nivå enn øvrige kvartaler. Dette følger av ferieavvikling i juli/august, noe som fører til færre fakturerbare timer i 3. kvartal sammenlignet med øvrige kvartaler.

Selskapet opplever fremdeles noe økende oppdragsmengde. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang, har selskapet rekruttering på agendaen kontinuerlig.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå, men det er ikke gjennomført nye tomtesalg hittil i år. Selskapet overtok en hytte under oppføring fra et konkursbo i desember i fjor. Denne er solgt og ble ferdigstilt i månedskiftet juni/juli i år.

Resultatet før skatt per 3. kvartal 2024 er på -0,6 mill. kroner. På samme tid i fjor leverte selskapet et resultat på -0,2 mill.

Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene.

De felleskontrollerte selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS var, til og med 12.09.24 eid av de 8 minste bankene i SpareBank 1 Alliansen. Etter at Sogn og Fjordane kjøpte seg inn fra 13.09.24 er selskapene ved utgangen av 3. kvartal eid av de 9 minste bankene i Alliansen.

Selskapet Samarbeidende Sparebanker AS eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:

1. Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
2. Representasjon på alliansearenaen
3. Faglig ledelse
4. Innovasjon og tjenester

Bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS var 8,12 % per 12.09.24 og 7,07 % fra og med 13.09.24. Eierandelen i SpareBank 1 SamSpar AS er 7 % . Resultatandelen fra selskapene inngår i konsernregnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 3. kvartal 2024 er det bokført en resultatandel på totalt 41,2 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene, hvor 40,9 mill. kroner stammer fra Samarbeidende Sparebanker AS og 0,28 mill. kroner stammer fra SpareBank 1 SamSpar AS.

Det høye resultatbidraget er primært drevet av fusjonen mellom Eika Forsikring og Fremtind Holding. Fusjonen ble bokført etter virkelig verdi i Fremtind Holding, og Samarbeidende Sparebanker AS sin andel av denne transaksjonen er rundt 452 mill. kroner. SpareBank 1 Hallingdal Valdres sin resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker AS beløper seg til 40,9 mill. kroner dette kvartalet. Oppsummert består dette resultatet av to elementer:

1. SpareBank 1 Hallingdal Valdres sin andel av resultatet i Gruppen (7,07 % av 126 mill. kroner)
2. SpareBank 1 Hallingdal Valdres sin av av «Inntreden Eika/Fremtind» (7,07 % av 451,9 mill. kroner).

Sparebanken Sogn og Fjordane ble fra 13.09.24 en SpareBank 1-bank, og går nå under navnet SpareBank 1 Sogn og Fjordane. Den 13.09.24 kjøpte de 13 % av alle aksjene i Samarbeidende Sparebanker AS. Eierandelen til SpareBank 1 Hallingdal Valdres har som følge av endret eierstruktur gått ned fra 8,12 % til 7,07 % i løpet av 3. kvartal. Denne transaksjonen har i inneværende kvartal ført til en gevinst på rundt 30 mill. kroner, som er inntektsført i bankens resultatregnskap (bokført etter kostmetoden). Konsernet har en bokført gevinst på rundt 27 mill. kroner (bokført etter egenkapitalmetoden).

Tidligere i år, 02.05.24, trådte Sparebanken Sogn og Fjordane inn som 13 prosent eier av SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Denne delen av transaksjonen har ikke hatt noen vesentlig regnskapsmessig effekt for morbanken.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 3. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 11,6 mrd. kroner. Samlede innskudd har en vekst siste 12 måneder på i underkant av 257 mill. kroner eller 2,3 %. Dette er betydelig lavere enn bankens balansevekst på utlån som i samme tidsrom er på 25,7 %. Innskuddene fordeler seg med 7,1 mrd. fra privatmarkedet og 4,5 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken har over tid vært kjennetegnet av høy innskuddsdekning, men høye utlånsveksten siste år kombinert med lav innskuddsvekst, har redusert innskuddsdekningen til 79,1 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 85,9 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 3. kvartal 2024 til sammen 3,3 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 8 obligasjonslån på 3 mrd. kroner og 4 ansvarlige lån på til sammen 255 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Banken har også et fondsobligasjonslån pålydende 150 mill. kroner. Dette er bokført som egenkapital og fremkommer dermed i oppstillingen over endringer i egenkapitalen i regnskapet.

Innskudd i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner utgjør til sammen 947 mill. kroner og er 219 mill. kroner lavere enn for et år siden. Bankens portefølje av rentepapirer (obligasjoner) er bokført til 738 mill. kroner mot 627 mill. kroner for ett år siden. Hele denne økningen er gjort i rentepapirer med god eller svært god likviditet og inngår i bankens LCR-portefølje.

Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 3. kvartal 2024 er denne rapportert til 206 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon kan dermed betegnes som god ved utgangen av kvartalet.

Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser. Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Fra 31.12.23 ble det innført to viktige endringer i kapitaldekningsreglene for norske banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko:

• Økning av systemrisikobufferen på 1,5 prosentpoeng fra 3,0 % til 4,5 %.
• Endrede dekningsregler for Pilar 2-tillegget. Pilar 2-tillegget kan dekkes av ¾ kjernekapital og ¾ av kjernekapitalen skal dekkes av ren kjernekapital. Det betyr at minimum 56,25 % av Pilar 2-kravet må dekkes inn med ren kjernekapital.

Etter endringene er regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 15,3 %, kjernekapital på 17,2 % og ansvarlig kapital på 19,8 %.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2024 på minimum 16,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som skal gi en tilstrekkelig buffer mot de regulatoriske kravene selv etter økningen i systemrisikobufferen.

Ved utgangen av 3. kvartal 2024 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,7 %. Kapitaldekningen er på samme tidspunkt i fjor var 17,6 %. Tilsvarende tall for kjernekapitalen er 19,2 % (17,7 %) og ansvarlig kapital på 21,8 % (19,1 %). Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 9,0 %. Alle tallene er over målsatt nivå og viser en tilfredsstillende kapital på rapporteringstidspunktet.

For å styrke kapitalsituasjonen i forhold til videre utvikling har styret foreslått overfor forstanderskapet å gjennomføre en rettet emisjon på 75 mill. kroner mot eierne (Sparebankstiftelsen Hallingdal og Sparebankstiftelsen Øystre Slidre) i 4. kvartal.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med gunstigere vilkår enn andre utlånsprodukter. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den «grønne» bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne».

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på 1,3 mrd. kroner. Av dette volumet utgjør 461 mill. kroner lån som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt («Grønt boliglån – boligkreditt). Disse lånene tilfredsstiller ikke bankens eget grønne rammeverk, men kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet som «grønne lån». Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk.

Utlånsvolumet som tilfredsstiller bankens grønne rammeverk, utgjør 827,7 mill. kroner.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner. På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 448 mill. kroner. Figuren viser at grønne innskuddsproduker og det grønne obligasjonslånet finansierer bankens grønne utlån fullt ut.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 1.089 (-49) mill. kroner per 3. kvartal 2024. Resultatet etter skatt ble 825 (-64) mill. kroner, hvorav 442 (-66) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt.

Resultatet i SpareBank 1 Gruppen er påvirket av gode forsikrings- og finansresultater både i Fremtind og SpareBank 1 Forsikring. Kredinor leverer fortsatt svake resultater og bidrar dermed negativt til Gruppens resultat.

Inntreden av Eika Forsikring AS i Fremtind Holding AS fra 1. juli medførte en økt egenkapital i SpareBank 1 Gruppen konsern. Sparebank 1 Hallingdal Valdres sin andel av denne økningen utgjorde rundt 32 mill., som ble resultatført i 3. kvartal.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres holder planen for en årsvekst i 2024 i utlån til personkunder på 20 % og til næring i underkant av 5 %. Kapitaldekningen styrkes blant annet med en rettet emisjon mot våre eiere (sparebankstiftelsene) på 75 mill. kroner i fjerde kvartal. SpareBank 1 Hallingdal Valdres forventer å ha en kapitaldekning godt over kapitalmålet ved utgangen av året, noe som innebærer at banken er «rigget» for videre vekst i 2025. Rentemarginen har økt gjennom tredje kvartal og forventes å holdes uendret i fjerde kvartal. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har gode betingelser på både utlån og innskudd, og det er ikke behov for å gjøre justeringer selv med økt konkurranse om utlånskundene.

Organisasjonen har tatt imot flere nyansatte i tredje kvartal og investeringsfasen i økt kundekapasitet er i hovedsak gjennomført. Vi erfarer at med et godt opplæringsprogram er de nyansatte relativt raskt i produksjon.

Mislighold og tap er fortsatt på et lavt nivå selv om vi øker avsetningen noe mer i tredje kvartal. Omsetningen av fritidsboliger viste en positiv trend gjennom tredje kvartal og vi forventer at denne trenden fortsetter. Det er veldig bra for eiendomsutviklere som har tært på likviditetsreserver i en periode med lav eller ingen omsetning. SpareBank 1 Hallingdal Valdres forventer normale tapskostnader for 2024.

Resultateffekten med nedsalg av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS til SpareBank 1 Sogn og Fjordane er bokført i tredje kvartal.  SpareBank 1 Gruppen AS leverer et godt resultat i tredje kvartal og det gir SpareBank 1 Hallingdal Valdres et løft i konsernresultatet.  Med bakgrunn i god utlånsvekst i 2024, normale tapskostnader, gevinst på aksjesalg og forventninger om godt resultat i SpareBank 1 Gruppen AS er resultatprognosen for SpareBank 1 Hallingdal Valdres hevet fra å være på nivå med 2023 til å ligge over fjorårets nivå for både morbank og konsern.