Kvartalsrapport 1. kvartal 2024

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 193 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 49,2 mill. kroner per 1. kvartal 2024. Dette er 0,5 mill. høyere enn resultatet per 1. kvartal i fjor. Resultatet til de felleskontrollerte virksomhetene er innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Gruppen hadde i 1. kvartal 2024 et tilnærmet likt resultat tilsvarende samme periode i fjor. Bankens andel av resultatet i Gruppen blir innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden og utgjør 3,5 mill. Resultatet for de ulike selskapene er kommentert nedenfor.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 115 årsverk.

Banken har et totalresultat etter 1. kvartal 2024 på 45,7 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 9,3 % etter skatt. Resultatet er 0,4 mill. høyere enn tilsvarende periode i fjor. Både inntekter og kostnader øker i forhold til 1. kvartal i fjor. På inntektssiden er det størst endring i netto renteinntekter mens det på kostnadssiden er tapskostnaden som øker mest. Resultatet for 1. kvartal 2024 er om lag som forventet.

Siden Norges Bank begynte å øke styringsrenten høsten 2021, har det blitt 14 renteøkninger med en samlet økning på 4,5 prosentpoeng. Siste renteøkning var 14. desember i fjor, og dermed ingen endringer i rente hittil i år. Markedet har inntil nylig forventet en begynnende rentenedgang mot slutten av året, men utviklingen både i Norge og internasjonalt har redusert eller til og med fjernet denne forventningen. Vårens lønnsoppgjør samt den svake valutakursen gjør at det vil ta tid å få ned prisveksten i Norge og dermed fundamentet som skal til for at rentenivået bør være lavere. I lys av denne utviklingen, har veksten i netto renteinntekter flatet ut.

Den stigende renten har over tid ført til høyere rentemarginer og bedre inntjening på bankens kjerneprodukter. I forbindelse med de to seneste renteøkningene fra Norges Bank (september og desember 2023) valgte banken å ikke øke rentene på lån med pant i bolig. Formålet har vært å ikke belaste kundene i for stor grad og at allerede vedtatte endringer må få virkning for kundene – gi kundene en pustepause. Dette er også i tråd med vår misjon om å være en bank som hjelper våre kunder både i gode og utfordrende tider. Banken fikk svært mye mediapublisitet rundt denne beslutningen i september. I desember var det flere banker som unnlot å sette opp rentene på boliglån. I kjølvannet av disse beslutningene har banken hatt en svært stor økning i inngående henvendelser som også har strukket seg ut i 1. kvartal 2024.

Renteutviklingen og større kundemasse gir likevel banken høyere netto renteinntekter hittil i år enn i 1.. kvartal i fjor. Per 1. kvartal har banken netto renteinntekter på 91,2 mill. mot 75,3 mill. i fjor. Dette tilsvarer en vekst på 21,1 %. Rentenettoen per 1. kvartal er 2,15 % (2,03 % per 1. kvartal 2023). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 1,2 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 92,5 mill. (79,4 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter er per 1. kvartal på 16,5 mill. kroner og er 2,2 mill. lavere enn på samme tid i fjor. Dette er et inntektsområde som viser seg vanskelig å øke inntektene fra. Betalingsformidlingsområdet og finansieringsområdet leverer inntekter på et høyere nivå enn forventet, mens plasserings- og forsikringsområdet leverer noe lavere inntekter enn forventet. Renteutviklingen har ført til stor reduksjon i provisjonsinntekter på overførte lån til kredittforetak da renteøkningen slår raskere inn i selskapets innlånskostnader enn kunderentene på utlånene som finansieres av kredittforetaket. I tillegg vil de unnlatte renteøkningene på boliglån i september og desember i fjor også gi lavere provisjon på overførte lån.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i resultatregnskapet. Per 1. kvartal 2024 er det resultatført til sammen 1,75 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler.

Banken mottok i 1. kvartal utbytte fra investeringer i obligasjonsfond og aksjer på til sammen 10,9 mill. kroner.

Resultatmessig kan posten som omfatter gevinst og tap samt verdiendringer på finansposter variere med markedsutviklingen for både aksjer og renter. Den posten som gir størst utslag er verdiendringer i aksjemarkedet. 2024 har hittil vært et positivt år for aksjer. Verdiøkningen og realiserte gevinster på bankens aksjer, aksjefond og rentefond utgjør 20,5 mill. kroner.

Flere finansposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal og med litt stigende markedsrenter for lengre løpetider (3-10 år) og høyere rente på nye fastrentelån, går verdien på eksisterende fastrentelån noe ned. Årsaken til dette er at et nytt fastrenteutlån i dag vil få en høyere kunderente enn et lån som er gitt tidligere. En økning i de lange rentene i 1. kvartal fører til at verdien på bankens fastrenteutlån reduseres med 1,3 mill. kroner. Rentebytteavtalene som sikrer utlånene til fastrente, har naturlig nok motsatt utvikling. Se mer om rentebytteavtaler i note 7. Samlet netto endring på hovedposten for verdipapir er en resultatmessig forbedring på 7,6 mill. kroner i forhold til fjoråret.

Driftskostnadene per 1. kvartal 2024 er på 66,9 mill. og er 12,3 mill. (22,5 %) høyere enn i 2023. Dette er også noe over forventet nivå. Både lønnskostnader og andre driftskostnader øker i forhold til samme periode i fjor. Banken har i løpet av året som har gått økt antall årsverk fra 108,4 til 115. I tillegg til normal kostnadsvekst har det i år vært noe kostnader i forbindelse med planlegging av fremtidige tilpassinger og endringer i bankens bygningsmasse. I tillegg øker kostnadene til drift av felleseide selskaper (SpareBank 1 SamSpar) noe mer enn generell prisvekst.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2023. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 5,2 mill. per 1. kvartal. Av dette utgjør 1,1 mill. konstaterte tap, mens tapsavsetningene er økt med 3,2 mill. kroner.

Resultatet per 1. kvartal 2024 ligger på et likt nivå som fjoråret, og er et godt resultat. Resultatet kommer både fra driftsrelaterte og ekstraordinære poster (utbytte). Resultat kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• Økning i netto renteinntekter
• Økning i utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter
• Økning i andre driftskostnader
• Økning i tapsavsetninger

Banken har per 31.03.2024 en forvaltningskapital på 17,4 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 14,1 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 4,5 mrd. kroner eller 29,3 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 5,7 mrd. kroner. Dette utgjør 28,7 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 73,1 % til privatmarkedet og 26,9 % til bedriftsmarkedet. Den høye utlånsveksten fra 4. kvartal 2023 har holdt seg inn i 2024 og veksten i 1. kvartal utgjør alene over 1,5 mrd. kroner eller 8,3 %.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 134,1 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 41,9 mill. kroner. Den store økningen i brutto misligholdte lån skyldes først og fremst konkurssaker under behandling som også inngår i misligholdrapporteringen. Utover disse sakene er det liten endring i mislighold sammenlignet med for ett år siden. Misligholdet utgjør ved utgangen av året 0,97 % av brutto utlån som inngår i tapsvurderingene (fastrenteutlån holdes utenfor). Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 75 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 14,9 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 89,8 mill. kroner. Avsetningene for bedriftsmarkedet er hittil i 2024 økt med 4,2 mill., mens for privatmarkedet er avsetningene redusert med 1 mill. kroner.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap i 1. kvartal er på et forventet nivå, og tilsvarer en kostnad på 0,10 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjementer ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 1. kvartal er 91,0 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). For ett år siden var tilsvarende tall 91,9 % så det er tegn til en svak økning i kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 1. kvartal hatt 30 årsverk. Selskapet har kontor i alle Hallingdalskommunene samt på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Oslo-kontor og en prosjektmegler ved konsernets Bergens-kontor. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

2023 var et utfordrende år for de fleste meglerselskap i Norge som følge av lavere etterspørsel etter boliger og fritidsboliger primært på grunn av hyppige renteøkninger og høy prisvekst på mange områder. Året har startet bedre enn fjoråret og selskapet har et driftsresultat før skatt etter 1. kvartal på 1,7 mill. som er en forsiktig resultatoppgang fra 2023 på 0,2 mill. kroner. Driftsinntektene på 14,5 mill. er 1,6 mill. høyere enn på samme tidspunkt i fjor (12,8 %). Driftskostnadene er også noe høyrere (3,3 %), men har ikke samme vekst som inntektsnivået, noe som fører til økte marginer i 1. kvartal.

Selskapet omsatte i 1. kvartal 2024 totalt 189 eiendommer mot 162 i tilsvarende periode i fjor. Dette er 16,7 % flere omsetninger enn i fjor. Provisjonsinntektene øker tilsvarende fra 7,8 mill. til 10,5 mill. som gir en økning på 34 %.

Selskapet har fortsatt god oppdragsinngang i et marked med lavere aktivitet, spesielt innenfor prosjektmegling som er et satsingsområde.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal og på Beitostølen. I tillegg sikter selskapet seg inn mot destinasjoner på Vestlandet gjennom etablering av meglerkontor i Bergen.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteutviklingen og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 48 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Selskapet har et driftsresultat før skatt per 1. kvartal 2024 på 0,9 mill. kroner mot 1,9 mill. kroner per 1. kvartal i 2023. Driftsinntektene har falt med 0,75 mill. kroner fra samme periode i fjor, noe som er en nedgang på 5 %. Kostnadene har på sin side økt med 2,6 %. Totalt fører dette til et dårligere totalresultat for 1. kvartal 2024 sammenlignet med samme periode i fjor.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang har selskapet rekruttering på agendaen kontinuerlig.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå, men det er ikke gjennomført nye tomtesalg hittil i år. Selskapet overtok en hytte under oppføring fra et konkursbo i desember i fjor. Denne er solgt og ventes ferdigstilt til 1. juli i år.

Resultatet før skatt per 1. kvartal 2024 er på -0,3 mill. kroner. På samme tid i fjor leverte selskapet et resultat på -0,1 mill.

Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene.

De felleskontrollerte selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS er eid av de 8 minste bankene i SpareBank 1 Alliansen.

Selskapet Samarbeidende Sparebanker AS eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:

1. Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
2. Representasjon på alliansearenaen
3. Faglig ledelse
4. Innovasjon og tjenester

Bankens eierandel er 8,12 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 8,07 % i SpareBank 1 SamSpar AS. Resultatandelen fra selskapene inngår i konsernregnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 1. kvartal 2024 er det bokført en resultatandel på 3,5 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene som er på nivå med 1. kvartal 2023.

Sparebanken Sogn og Fjordane inngikk den 26. april 2023 en intensjonsavtale om å bli en SpareBank 1 -bank gjennom oppkjøp av en eierandel på 13 prosent i SamSpar-selskapene. Transaksjonen er verdsatt til 630 mill. kroner. Det gjenstår detaljer i oppgjørsberegningene i transaksjonen. Gevinsten for SpareBank 1 Hallingdal Valdres er antatt å ligge mellom 28-32 mill. kroner for morbanken. Første del av prosessen er gjennomført ved at Sparebanken Sogn og Fjordane har inngått en endrings- og tilleggsavtale der Sparebanken Sogn og Fjordane trer inn som 13 prosent eier av Sparebank 1 SamSpar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA fra 2. mai 2024. Denne delen av transaksjonen har ingen vesentlig regnskapsmessig effekt morbanken. Siste del av transaksjonen, der Sparebanken Sogn og Fjordane inntrer i forsikringssamarbeidet og som eier i Samarbeidende SpareBanker AS, er ventet å bli gjennomført senest i løpet av januar 2025. På dette tidspunkt vil gevinsten resultatføres i bankens resultatregnskap.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 1. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 11,9 mrd. kroner. Samlede innskudd har en vekst siste 12 måneder på i underkant av 535 mill. kroner eller 4,7 %. Dette er betydelig lavere enn bankens balansevekst på utlån som i samme tidsrom er på 17,9 %. Innskuddene fordeler seg med 7,1 mrd. fra privatmarkedet og 4,8 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken har over tid vært kjennetegnet av høy innskuddsdekning, men den tiltakende utlånsveksten i 2. halvår 2023 og utover i 1. kvartal 2024 har redusert innskuddsdekningen til 83,5 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 94 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 1. kvartal 2024 til sammen 3,05 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 8 obligasjonslån på 2,8 mrd. kroner og 4 ansvarlige lån på til sammen 255 mill. kroner. Banken utstedte et nytt obligasjonslån pålydende 400 mill. kroner og et nytt ansvarlig lån pålydende 80 mill. kroner i første kvartal. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Banken har i 1. kvartal også innhentet et nytt fondsobligasjonslån pålydende 150 mill. kroner. Dette er bokført som egenkapital og fremkommer dermed i oppstillingen over endringer i egenkapitalen i regnskapet.

Innskudd i Norges Bank og andre kreditt-institusjoner utgjør til sammen 1.514 mill. kroner og er 121 mill. kroner lavere enn for et år siden. Bankens portefølje av rentepapirer (obligasjoner) er bokført til 628 mill. kroner mot 607 mill. kroner for ett år siden.

Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 1. kvartal 2024 er denne rapportert til 160,8 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon er tilfredsstillende ved utgangen av kvartalet.

Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser. Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Fra 31.12.23 ble det innført to viktige endringer i kapitaldekningsreglene for norske banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko:

• Økning av systemrisikobufferen på 1,5 prosentpoeng fra 3,0 % til 4,5 %.
• Endrede dekningsregler for Pilar 2-tillegget. Pilar 2-tillegget kan dekkes av ¾ kjernekapital og ¾ av kjernekapitalen skal dekkes av ren kjernekapital. Det betyr at minimum 56,25 % av Pilar 2-kravet må dekkes inn med ren kjernekapital.

Etter endringen er regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 15,3 %, kjernekapital på 17,2 % og ansvarlig kapital på 19,8 %.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2024 på minimum 17,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som skal gi en tilstrekkelig buffer mot de regulatoriske kravene selv etter økningen i systemrisikobufferen.

Ved utgangen av 1. kvartal 2024 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,8 %. Kapitaldekningen er på samme tidspunkt i fjor var 18,3 %. Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 9,1 %. Alle tallene er over målsatt nivå.

Banken hadde ved årsslutt 2023 en kapitaldekning som var lavere enn internt kapitalmål og marginalt over lovkravet. Kjernekapitaldekningen var godt over både målsatt nivå og regulatorisk nivå. Tiltak for å øke kapitaldekningen er gjennomført i 1. kvartal. For å styrke kapitalen har banken tatt opp et nytt ansvarlig lån på 80 mill. kroner og et fondsobligasjonslån på 150 mill. kroner. Videre er det gjennomført ekstra overføringer av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt for å redusere beregningsgrunnlaget. I sum har disse tiltakene ført til at banken har en tilfredsstillende kapitalsituasjon ved utgangen av 1. kvartal 2024.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med svært gunstige vilkår. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den grønne bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne».

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på 1,15 mrd. kroner. Av dette volumet utgjør i underkant av halvparten (428 mill.) lån som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt («Grønt boliglån – boligkreditt). Disse lånene tilfredsstiller ikke bankens eget grønne rammeverk, men kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet. Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk.

Utlånsvolumet som tilfredsstiller bankens grønne rammeverk, utgjør 720 mill. kroner.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner. På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 450 mill. kroner. Figuren viser at grønne innskuddsproduker og det grønne obligasjonslånet finansierer bankens grønne utlån fullt ut.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 316 mill. kroner per 1. kvartal 2024. Resultatet for samme periode i fjor var 363 mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 271 (272) mill. kroner, hvorav 199 (72) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt. Dette gir en egenkapitalavkastning på 8,7 %.

Det er vanligvis selskapet Fremtind Forsikring konsern som genererer de største inntektene i Gruppens konsernregnskap. Resultatet i selskapet i 1. kvartal 2024 endte på 206 mill. kroner etter skatt, noe som er en nedgang på 68 mill. kroner sammenlignet med samme periode i fjor (274 mill. kroner). Resultatet for Fremtind er lavere enn foregående år, og hovedårsaken er et negativt resultatbidrag fra Fremtind Forsikring AS på minus 102 (267) grunnet en markant økning i frekvens og snittskader på vannskader pga. frost, slitasje og elde. I tillegg har ekstremværet «Ingunn» i nord belastet regnskapet med 29 mill. kroner i første kvartal.

SpareBank 1 Forsikring hadde et resultat før skatt på 147 mill. kroner i 1. kvartal 2024 sammenlignet med 57 mill. samme periode i fjor. Resultatet av forsikringstjenester utgjorde 88 mill. kroner, noe som er en økning på 82 mill. kroner fra i fjor. Den store resultatveksten skyldes kostnadsreduksjon på 37 mill. kroner som stammer fra endringer i avsetninger for inntrådte erstatninger og lavere kostnadsførte erstatninger knyttet til uførhet.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

Målet med 2024 er å utnytte muligheten for god vekst i personmarkedet. Basert på 1. kvartal 2024 kan vi allerede fastslå at utlånsveksten for PM i 2024 blir høy. Veksten gir god diversifisering i utlånsporteføljen med lavere risikoprofil og gode muligheter for inntekter gjennom breddesalg i årene fremover. Utlånsveksten i 2023 og fortsatt høy utlånsvekst i PM gjennom 2024 krever kapital. For å levere på kapitalmålene må kapital allokeres fra næring til PM. Det innebærer lav utlånsvekst til næring gjennom 2024 og redusert risikoprofil. Kapitalbehovet rundt utlån til landbruk synes nå å være avklart og denne porteføljen vil ikke kreve mer kapital.

Valgt strategi vil gi SpareBank 1 Hallingdal Valdres en noe lavere rentemargin i 2024, men som normaliseres på litt lengere sikt. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har fått en god posisjon – både geografisk og med gode samarbeidspartnere – til å kunne levere på vekstambisjonene fremover – både på resultat og balanse. Det forventes ikke høyere tapskostnader basert på hendelser og informasjon gjennom 1. kvartal. Vi opprettholder prognosen på et noe lavere resultat i 2024 sammenlignet med 2023.

Sparebanken Sogn og Fjordane tiltrer nå formelt alliansesamarbeidet ved inntreden i Samarbeidende Sparebanker AS. Dette innebærer at SpareBank 1 Hallingdal Valdres selger seg noe ned og nedsalget vil få en effekt i regnskapet pr. 2. kvartal. Det blir en ny allokering av aksjene når SpareBank 1 Sørøst trer ut av samarbeidet som følge av fusjonen med SpareBank 1 SR-bank i 4. kvartal. Det er gledelig at Eika-alliansen og Sparebanken Sør går inn på eiersiden i Unimicro gjennom SpareBank 1 og DNB sitt felleseide selskap. Det vil styre distribusjon og vekst av bank + regnskap. SpareBank 1 Regnskap er en viktig del av konsernstrategien til SpareBank 1 Hallingdal Valdres på leveranse av både bank og regnskap til bedriftskunder.