Kvartalsrapport 2. kvartal 2023

Konsernets virksomhet omfatter følgende områder:

• Bankvirksomhet
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring

Alle disse forretningsområdene er konsesjonspliktige.

Den samlede virksomheten blir utført av banken som morselskap og 4 heleide datterselskaper og utgjør 183 årsverk.

Konsernregnskapet omfatter også to felleskontrollerte virksomheter – Samarbeidende Sparebanker AS som er deleier av Alliansesamarbeidet i SpareBank 1 og SpareBank 1 SamSpar AS som er et felleseid selskap som utfører tjenester for eierbankene.

Konsernet har et totalresultat på 93,6 mill. kroner per 2. kvartal 2023. Dette er 56,9 mill. høyere enn resultatet i per 2. kvartal i fjor. SpareBank 1 Gruppen hadde etter 2. kvartal et resultat på 250 mill. kroner etter skatt mot 467 mill. for tilsvarende periode i fjor. Mer om SpareBank 1 Gruppens resultater og de ulike selskaper i de følgende kapitler.

Bankvirksomheten (morbanken) har i kvartalet hatt 109,7 årsverk.

Banken har et totalresultat etter 2. kvartal 2023 på 130,6 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalavkastning på 14,3 % etter skatt. Resultatet er 86,6 mill. høyere enn tilsvarende periode i fjor. Resultatet i 2. kvartal i 2022 var sterkt preget av høye råvarepriser, stigende renter og fallende børser. Hittil i år har børsene hatt god oppgang og stigende renter gir utslag på bankens netto renteinntekter. Resultatet hittil i 2023 er godt over forventet nivå.

Siden Norges Bank begynte å øke styringsrenten høsten 2021, har det så langt blitt 11 renteøkninger med en samlet økning på 3,75 prosentpoeng. Siste renteøkning var 23. juni, og det er ventet ytterligere økninger utover høsten. Den stigende renten har ført til høyere rentemarginer og bedre inntjening på bankens kjerneprodukter. Renteendringer ut mot kunder tar bortimot 2 måneder så det er en viss forsinkelse i hvordan dette påvirker kunderentene. De to siste renteendringene (mai og juni) har i liten grad innvirkning på regnskapet per 2. kvartal pga. varslingsfristene.

I pengepolitisk rapport i juni, la Norges Bank til grunn en forventning om en rentetopp rundt årsskiftet 2023/2024 med en styringsrente på 4,25 % mot dagens 3,75 %. Prisutviklingen fremover vil avgjøre hvordan renteutviklingen blir. Norges Bank styrer etter inflasjonsmålet på 2 %.

Rentestigningen gir banken høyere netto renteinntekter som per 2. kvartal endte på 156,7 mill. kroner. Dette er 46,1 mill. kroner (41,6 %) høyere enn per 2. kvartal 2022. Rentenettoen per 2. kvartal ble 2,10 % (1,64 % per 2. kvartal 2022). Renteinntekter fra lån overført til kredittforetak resultatføres som provisjonsinntekter og utgjør 8,3 mill. kroner. Samlede netto renteinntekter inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetak utgjør dermed 165 mill. (121,1 mill.).

Samlede netto provisjons- og andre inntekter er per 2. kvartal på 37,4 mill. kroner og er med det 1,2 mill. lavere enn på samme tid i fjor. Dette er et inntektsområde som viser seg vanskelig å øke inntektene fra, men både betalingsformidlings-, forsikrings- og plasseringsområdet leverer inntekter på et høyere nivå enn forventet. Renteutviklingen har ført til reduserte provisjonsinntekter på overførte lån til kredittforetak da renteøkningen slår raskere inn i selskapets innlånskostnader enn kunderentene på utlånene som finansieres av kredittforetaket.

Resultatene i datterselskapene inngår i utbytteposten i resultatregnskapet. Hittil i 2023 er det resultatført til sammen 2,7 mill. kroner i inntekter fra disse. Selskapene er nærmere omtalt i egne kapitler.

I 2. kvartal har banken mottatt utbytte fra Samarbeidende SpareBanker AS på 40,9 mill. kroner som er bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat for 2022. Øvrige utbytter til banken utgjør så langt i 2023 til sammen 6,9 mill. kroner av det samlede resultatet.

Hittil i 2023 har børsutviklingen ført til en verdiøkning på verdipapirer som også gir et vesentlig resultatmessig bidrag i forhold til hvordan situasjonen var på samme tid i fjor. Denne posten var med på å dra resultatet kraftig ned i 2022. I starten på 2023 har børsutviklingen ført til en verdiøkning på verdipapirer som gir et godt resultatmessig bidrag.

Flere inntektsposter blir påvirket av renteutviklingen. Fastrenteutlån blir verdivurdert hvert kvartal og med stigende markedsrenter og høyere rente på nye fastrentelån går verdien på eksisterende fastrentelån litt ned. Årsaken til dette er at et nytt fastrenteutlån i dag vil få en høyere kunderente enn lån som er gitt tidligere. Hittil i år er verdien på bankens fastrenteutlån redusert med 4,5 mill. og blir kostnadsført under posten «netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrument og resultat fra andre finansielle investeringer». Noe av denne verdireduksjonen blir veid opp av en verdiøkning på rentebytteavtalene som rentesikrer deler av fastrenteutlånene. Se mer om rentebytteavtaler i note 7.

Driftskostnadene per 2. kvartal 2023 er på 108,5 mill. og er 21,5 mill. (24,7 %) høyere enn i 2. kvartal 2022. Dette er også noe over forventet nivå. Både lønnskostnader og andre driftskostnader øker i forhold til fjoråret. Det er så langt i år vært noe kostnader knyttet til tilpasninger av de leide banklokalene på Geilo og Ål samt til planlegging av fremtidige tilpassinger og endringer i bankens bygningsmasse. I tillegg øker kostnadene til drift av felleseide selskaper noe mer enn generell prisvekst.

Banken bokfører leieavtaler etter IFRS 16. Etter denne standarden vil resultatregnskapet bli belastet med en avskrivning av leierettigheten over kontraktens løpetid. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere redegjørelse av leieavtaler og effekter finnes i note 16.

IFRS 9 brukes som prinsipp for måling av tap. Denne standarden er nærmere omtalt i note 2 i årsregnskapet for 2022. Banken har bokført en samlet netto tapskostnad på 0,8 mill. på tapsområdet per 2. kvartal. Av dette utgjør 6,4 mill. konstaterte tap, mens tapavsetningene er redusert med 5,4 mill. kroner.

Resultatet per 2. kvartal 2023 er svært bra resultat og i stor kontrast med tilsvarende periode i fjor. Resultatforbedringen kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• Økning i netto renteinntekter
• Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen for 2022
• Verdistigning for aksjefond
• Reduksjon i tapsavsetninger.

Banken har ved utgangen av året en forvaltningskapital på 15,4 mrd. kroner. Balanseveksten siste 12 måneder er på 8,7 %.

Balanseførte utlån i banken samt overførte lån til kredittforetaket SpareBank 1 Boligkreditt AS (boligkreditt) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (næringskreditt) har en samlet vekst siste 12 måneder på 2,0 mrd. kroner eller 14 %. Banken har overført lån til bolig- og næringskreditt for 3,4 mrd. kroner. Dette utgjør 20,9 % av balanseførte lån i bankens regnskap samt overførte lån til kredittforetakene. Samlede utlån fordeler seg med 70,3 % til privatmarkedet og 29,7 % til bedriftsmarkedet.

Sum engasjement som er misligholdt lengre enn 90 dager utgjør på balansedagen 42,3 mill. kroner. For ett år siden var misligholdet på 51,9 mill. kroner. Brutto misligholdte lån har dermed en nedgang siste år, noe som er positivt i lys av renteøkningene det siste 1,5 år. Misligholdet utgjør kun 0,34 % av brutto utlån. Samlede avsetninger til tap på utlån og garantier fordeler seg med 45,5 mill. knyttet til bedriftsmarkedet og 14,4 mill. knyttet til privatmarkedet, til sammen 59,9 mill. kroner.

Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Alle kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen hvor de enkelte kunder klassifiseres på bakgrunn av betalingsevne, soliditet og sikkerhet. Tapsutviklingen i banken vil være påvirket av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Bokførte tap hittil i år er på et lavere nivå enn forventet og tilsvarer en kostnad på 0,01 % av brutto utlån. Banken følger aktivt opp løpende engasjement ved mislighold av betingelser. Ved utgangen av 2. kvartal er 92,6 % av bankens utlånsportefølje klassifisert i de tre beste risikogruppene (laveste risiko, lav risiko og middels risiko). For ett år siden var tilsvarende tall 93,6 % så det er tegn til en svak økning i kredittrisiko i bankens utlånsportefølje det siste året.

På bakgrunn av utlånsporteføljens klassifisering, forventet kredittap og konstaterte tap vurderer styret kvaliteten på utlånsporteføljen til å være god.

Mer utfyllende om tap og tapsvurderinger i note 2 og 4.

Klikk eller trykk her for å skrive inn tekst.

Denne virksomheten drives av datterselskapet EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS og har i 2. kvartal hatt 29,6 årsverk. Selskapet har kontor i 5 Hallingdalskommuner og på Fagernes og Beitostølen i Valdres. I tillegg har selskapet en prosjektmegler ved konsernets Oslo-kontor. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Den store endringen i etterspørselen etter fritidsboliger/-leiligheter i forhold til toppårene 2020 og 2021 påvirker resultatet i vesentlig grad. Selskapet har et driftsresultat før skatt etter 2. kvartal 2023 på 0,7 mill. som er en kraftig resultatnedgang fra tilsvarende periode i fjor som var på 6,1 mill. kroner. Driftsinntektene på 23,2 mill. er 10,1 mill. lavere enn etter 2. kvartal i fjor. Driftskostnadene er også noe lavere, men ikke i tilstrekkelig grad til at driftsresultatet er på høyde med fjoråret.

Selskapet omsatte i 1. halvår totalt 290 eiendommer mot hele 414 i tilsvarende periode i fjor. Omsetningstallet er også noe lavere enn for årene 2018 og 2019 som var de beste årene før pandemiperioden.

I tiden fremover vil det fortsatt være knyttet usikkerhet til hvordan renteøkninger og generell prisvekst vil påvirke eiendomsmarkedet og igangsetting av nye prosjekter. Mange større prosjekter er satt på vent i påvente av høyere etterspørsel.

Selskapet har fortsatt god oppdragsinngang i et marked med lavere aktivitet.

Selskapet har satset på å utvide markedsområdet geografisk og har fått et godt fotfeste i nedre deler av Hallingdal. Dette arbeidet fortsetter med etablering av kontor på Nesbyen og i Bergen i 3. kvartal. Styrking av administrative ressurser er også gjennomført og viktig for en organisasjon som har vært gjennom en sterk vekst i omsetning og antall ansatte.

Et satsingsområde de siste årene har vært prosjektmegling. Selskapet jobber målrettet med større utbyggere og ønsker å være en ressurs for utbyggere også på planstadiet for å kunne tilføre prosjektene en større verdi.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS er en stor og viktig lokal aktør i regnskaps- bransjen. Selskapet har i kvartalet hatt 43,9 årsverk og har kontorer i 5 kommuner i Hallingdal og 2 kommuner i Valdres.

Selskapet har et driftsresultat før skatt per 2. kvartal 2023 på 3,1 mill. kroner mot 2,3 mill. kroner per 2. kvartal i 2022. Driftsinntektene har økt med 6,0 mill. kroner fra samme periode i fjor. Hovedårsaken er innfusjoneringen av Fagernes Økonomiservice AS som ble gjennomført i 4. kvartal i fjor og er dermed ikke en del av sammenligningsgrunnlaget.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang har selskapet rekruttering på agendaen kontinuerlig.

Datterselskapet SpareBank 1 Hallingdal Invest AS har utviklet et tomtefelt for privatboliger på Flå og hadde inntil i fjor en eiendom på Kikut på Geilo der selskapet hadde en kontrakt med utbygger av fritidsleiligheter på tomten.

Utbyggingsprosjektet på Geilo ble ferdigstilt i 2022 og selskapet inntektsførte resterende salgsinntekter i 2022-regnskapet. I første halvdel av 2023 er det ikke gjennomført nye tomtesalg på Flå.

Resultatet før skatt per 2. kvartal 2023 er på -0,2 mill. kroner. På samme tid i fjor leverte selskapet et nullresultat. Resultatutviklingen i selskapet vil i stor grad være avhengig av fremtidig tomtesalg på Flå.

Banken eier alle aksjene i selskapet Tisleidalen Hyttegrend AS som klassifiseres som datterselskap og er innarbeidet i konsernregnskapet. Selskapet eier et opparbeidet tomtefelt for fritidseiendommer i Tisleidalen. Har vært liten aktivitet i selskapet de siste årene.

Selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS er eid av de 8 minste bankene i SpareBank 1 Alliansen. Selskapet eier 19,5 % av SpareBank 1 Gruppen AS.

Resultatandelen fra selskapene inngår i konsern-regnskapet og blir innarbeidet etter kostmetoden i morselskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Per 2. kvartal 2023 er det bokført en resultatandel på 3,9 mill. kroner i konsernregnskapet fra disse selskapene.

SpareBank 1 Søre Sunnmøre fusjonerte med SpareBank 1 SMN i andre kvartal. De øvrige bankene i SamSpar har benyttet sin forkjøpsrett og kjøpt sine forholdsmessige andeler av SpareBank 1 Søre Sunnmøre sine aksjer. Bankens eierandel er etter dette 8,12 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 8,07 % i SpareBank 1 SamSpar AS.

Selskapet SpareBank 1 SamSpar AS er et felles selskap for eierbankene som er satt til å utøve følgende oppgaver og ansvar:

1. Forvaltning av selskapsverdier og selskaper
2. Representasjon på alliansearenaen
3. Faglig ledelse
4. Innovasjon og tjenester

Begge selskap er felleskontrollerte virksomheter og bokføres i henhold til egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra kunder. Ved utgangen av 2. kvartal utgjør innskuddsvolumet fra kunder 11,6 mrd. kroner. Samlede innskudd har en vekst siste 12 måneder på i underkant av 1,1 mrd. kroner eller 10,1 %. Bankens utlånsvekst i samme tidsrom er på 14 %. Innskuddene fordeler seg med 6,9 mrd. fra privatmarkedet og 4,7 mrd. fra bedriftsmarkedet. Banken kjennetegnes av høy innskuddsdekning noe som gir banken god soliditet. Utviklingen i utlån og innskudd gir banken en selvfinansieringsgrad på 90,7 %. På tilsvarende tidspunkt i fjor var innskuddsdekningen 93,9 %.

Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Banken har ved utgangen av 2. kvartal 2023 til sammen 1,62 mrd. kroner i eksterne innlån fordelt på 5 obligasjonslån på 1.5 mrd. kroner og to ansvarlige lån på til sammen 120 mill. kroner. Mer detaljer om bankens eksterne finansiering i note 9.

Innskudd i Norges Bank og andre kreditt-institusjoner utgjør til sammen 955 mill. kroner og er 537 mill. kroner lavere enn for et år siden. Årsaken til nedgangen er enn høyere utlånsvekst enn innskuddsvekst de siste månedene. Bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner er bokført til 620 mill. kroner mot 598 mill. kroner for ett år siden.

Et viktig nøkkeltall og rapporteringsparameter for likviditetsbeholdning er nøkkeltallet LCR (Liquidity Coverage Ratio). Per 2. kvartal 2023 er denne rapportert til 126 %. Lovkravet er på 100 %. Bankens likviditetssituasjon er tilfredsstillende ved utgangen av kvartalet.

Kapitaldekningsregelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser. Banken har både et generelt minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital (pilar 1) samt et foretaksspesifikt minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 2). Finanstilsynet har fastsatt Pilar 2-kravet til SpareBank 1 Hallingdal Valdres til 2,3 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og må dekkes av ren kjernekapital. Pilar 2-kravet kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1.

Kravet innebærer et regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 14,8 % og krav til ansvarlig kapital på 18,3 %. Systemrisikobufferen skal etter planen også økes med 1,5 prosentpoeng fra 31.12.23. Dersom denne økningen blir gjort gjeldende, vil kravene til ren kjernekapital og ansvarlig kapital øke til hhv. 16,3/19,8 % % ved utgangen av 2023.

Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2022 på minimum 17,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som gir en god buffer mot de regulatoriske kravene selv etter en fremtidig økning i systemrisikobufferen. Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Ved utgangen av 2. kvartal 2023 er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,7 %. Kapitaldekningen er på samme tidspunkt på 19,3 %. Uvektet kjernekapitalandel er på samme tidspunkt, forholdsmessig konsolidert, på 8,6 %. Banken har en høyere kapitaldekning enn lovkravet, men utfordrer målet for ansvarlig kapital ved utgangen av året. Delårsresultatet per 2. kvartal 2023 er ikke lagt til den ansvarlige kapitalen. Banken har tatt opp to ansvarlige lån på til sammen 120 mill. kroner for å styrke den ansvarlige kapitalen og kapitaldekningen.

Det vises ellers til redegjørelse om kapitaldekning i note 11.

Banken har i flere år satset på utlånsprodukter som kan finansiere tiltak som er med på å spare miljøet. Banken har en palett av grønne utlånsprodukter med svært gunstige vilkår. Volumet på disse produktene er relativt beskjedent sett i forhold til bankens samlede utlånsportefølje. Bankens «grønne finansielle aktiviteter» blir rapportert volummessig gjennom den grønne bankbalansen. Målet på sikt er å øke omfanget slik at en betydelig del av bankens totalbalanse blir «grønn», dvs. at bankens «grønne» innskuddsprodukter samt grønne obligasjonslån finansierer bankens «grønne» utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måte er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.

Banken har etablert et grønt finansielt rammeverk. Dette rammeverket sier hvilke krav banken stiller til utlån og innskudd for at de skal kunne klassifiseres som «grønne».

Figuren ovenfor viser at «grønne» utlån har et volum på litt over 500 mill. kroner. I tillegg viser figuren lån i bankens balanse som ikke tilfredsstiller bankens eget grønne rammeverk, men som kvalifiserer til SpareBank 1 Boligkreditt sitt grønne rammeverk og kan overføres (selges) til dette selskapet. Dette rammeverket er ikke like strengt som bankens eget rammeverk. Disse lånene har et samlet volum på nærmere 500 mill. kroner.

Banken har utstedt et grønt obligasjonslån der utestående volum er 300 mill. kroner.

På passivasiden utgjør «grønne» innskudd og det grønne obligasjonslånet en samlet finansiering på ca. 430 mill. kroner. Banken arbeider for å øke andelen grønne utlån fremover.

Gruppen har fra og med 2023 tatt i bruk nye standarder for regnskapsføring av forsikringskontrakter (fra tidligere IFRS 4 til IFRS 17) og regnskapsføring av finansielle instrumenter (IFRS 9). Per 1. januar 2023 har Gruppen regnskapsført en negativ implementeringseffekt på 1.045 mill. kroner. Denne vil bli kompensert for over tid når inntektene resultatføres i takt med at forsikringsforpliktelsen reduseres. Dette er først og fremst en periodiseringseffekt. Det vil si at ved implementering av IFRS 17 må Gruppen «vente» med å ta inntekten til konsernet leverer tjenesten som for eksempel ved utbetaling av pensjonsforpliktelser.

IFRS 17 er fremoverskuende og ser på nåverdien av selskapenes eiendeler og forpliktelser til enhver tid, fremfor tidligere regnskapsspråk som er inntekter og kostnader i siste rapporteringsperiode. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har en indirekte eierandel i Gruppen på ca. 1,5 %. Gjennomførte endringer i Gruppens regnskapsføring er vurdert til å ikke medføre vesentlige endringer i SpareBank 1 Hallingdal Valdres sitt regnskap og derfor er ikke balansetall for 2022 omarbeidet.

SpareBank 1 Gruppen fikk et resultat før skatt 316 mill. kroner per 2. kvartal 2023. Resultatet for samme periode i fjor var 614 mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 250 (467) mill. kroner, hvorav 152 (282) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultat etter skatt.

Det er vanligvis selskapet Fremtind Forsikring i Gruppens konsernregnskap som genererer de største inntektene. Resultatet i selskapet hittil i år på 346 mill. kroner er svakere enn fjoråret (706 mill.). Hovedårsaken til resultatnedgangen er et svakere forsikringsresultat pga. økt skadefrekvens og snittskade på hovedproduktene. I tillegg påvirker en større naturskade resultatet for forsikringstjenestene. Forsikringsresultatet er påvirket av en skadeprosent som er 9,6 prosentpoeng høyere enn i 2022. Investeringsresultatet er betydelig bedre enn for tilsvarende periode i fjor pga. en positiv verdiutvikling på aksjer og god renteavkastning på rentepapirer. I motsatt retning trekker negativ verdiutvikling på rentepapirer samt negativ verdiutvikling på investeringseiendommer.

Bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen blir ført som resultatandel i selskapet Samarbeidende Sparebanker AS i konsernregnskapet som omtalt i avsnittet felleskontrollert virksomhet.

Det har ikke vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter som har hatt vesentlig betydning for virksomhetens stilling eller resultat i løpet av rapporteringsperioden.

God utlånsvekst i kombinasjon med et høyere rentenivå vil sikre god topplinjevekst ut året. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har god evne til å håndtere denne veksten med utgangspunkt i høy innskuddsdekning, god kapitalisering og muligheter for avlastning gjennom SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt. I tillegg har SpareBank 1 Hallingdal Valdres relativ lav andel med seniorlån. Åpningen av kontor i Bergen nå i august og vårt samarbeid med uavhengige meglerkontor vil bidra til å videreføre den gode utlånsveksten. Som følge av økt aktivitet er og skal personalressursene styrket/styrkes på kundesiden. Det medfører økte driftskostnader. Den største usikkerheten er knyttet til effekten av gjennomførte rentehevinger og varslede rentehevinger. Det er noen indikasjoner på at rentehevingene nå påvirker makroøkonomien, men ennå er inflasjonen betydelig høyere enn ønsket nivå. SpareBank 1 Hallingdal Valdres forventer mer oppfølging tilknyttet utsatte utlånsengasjement, men banken ser ikke tegn på tap utover det som gjenspeiles i tapsmodellen.

Som en følge av fusjonen mellom SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre og Sunnmøre har konsernet kjøpt sin respektive andel av aksjene i Samarbeidende Sparebanker AS og tilhørende selskaper. En andel av konsernets aksjer i de samme selskapene skal selges til Sparebanken Sogn og Fjordane når banken formelt trer inn i SpareBank 1 alliansen. Planen er at dette skjer innen utgangen av året. Volumet som selges er omtrent 2 ganger antallet som ble kjøpt fra SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Styret i SpareBank 1 Hallingdal Valdres forventer et godt resultat for 2023 med bakgrunn i god topplinjevekst, høyere rentenivå, godt utbytte fra SB1 alliansen som ble inntektsført første halvår samt en gevinst på aksjesalg til Sparebanken Sogn og Fjordane i andre halvår.