Årsrapport 2023

Det siste året har banken hatt god vekst både i privatmarkedet og bedriftsmarkedet. For privatmarkedet er total forsikringsportefølje ved utgangen av året på kr 109,8 mill., fordelt med 75,5 mill. på skadeforsikring og 34,3 mill. på personforsikring. For bedriftsmarkedet er skadeforsikrings-porteføljen på kr 35 mill. og pensjonsporteføljen på kr 46,5 mill. ved utgangen av 2023.

Porteføljen på landbruk fortsetter sin positive utvikling og er nå på kr 22,3 mill. ved årsskiftet. Vi har i løpet av året også styrket teamet vårt på landbruk og skade næring med ett årsverk.

Bruk av selvbetjente løsninger er økende, spesielt blant de unge. Kundene kan beregne pris, kjøpe forsikring, melde skader og gjøre enkle endringer i de digitale løsningene. I tillegg får kundene god oversikt over alle sine forsikringer i sin nett- eller mobilbank, noe de fleste er veldig fornøyd med. Mange er også fornøyd med å kunne samle bank og forsikring på ett sted.

Kunde og kompetansesenteret vårt har egne forsikringsspesialister som jobber både mot privatkunder, landbruk og næringskunder. Kundene våre får også god hjelp av de autoriserte rådgiverne på kontorene våre i Hallingdal, Valdres, Oslo og Bergen.

Svindelaktivteten i samfunnet er sterkt økende, og forbrukervernet er blitt vesentlig styrket med ny finansavtalelov. Det har derfor vært nødvendig å tilføre mer ressurser til avdelingen som jobber mot svindel det siste året for å begrense tap. Vi opplever en stor økning i svindel og svindelforsøk mot våre kunder. I 2023 er økningen i svindelsaker på 26 % sammenliknet med 2022.

Kunder blir forsøkt svindlet på mange ulike måter. Det mest utbredte er «phishing» hvor svindlerne prøver å få tak i personlig informasjon som videre kan nyttes til å skaffe seg tilgang til kundens midler. En ny type svindel som har blitt mer utbredt i 2023 er det som kalles «sikker-konto-svindel», hvor kunde blir oppringt av noen som utgir seg for å være fra politiet, Økokrim eller bank og blir forledet til å overføre midler for å sikre seg mot en angivelig pågående svindel. Her kan svindlerne oppnå at kunde selv overfører penger direkte til en konto som de har tilgang til.

I tillegg til å gjøre system og rutiner mer robuste, jobber banken med ulike forebyggende tiltak for å hindre svindel. Her brukes sosiale medier med filmer, pressemeldinger med advarsler, intervju i media og ulike kundearrangement for å opplyse om hvordan svindel kan oppdages.

Utviklingen av betalingstjenester og forenklinger for kunder fortsetter både for privatkunde og næringskunde. I år har kundene fått tilgang til å kunne betale direkte via Google Pay og Samsung Pay, dvs. at kunde kan betale med klokke eller telefon og beløpet belastes kundene bankkort.

For kundene har det vært en utfordring i forbindelse med bankbytte å flytte avtalegiro til ny bank. Her er det nå kommet løsninger som alle banker skal bruke og som gjør overgang til ny bank mye smidigere.

I de siste årene har SpareBank 1 satset mye på å kunne tilby gode digitale og brukervennlige løsninger for næringslivet. Næringslivskunder kan nå administrere mange av sine bankprodukter i nettbanken. Dette gir kundene en større oversikt over kontoer, kort og transaksjoner.

I Mobilbanken er det kommet flere nye funksjoner som gjør appen til et effektivt tilskudd til bedriftene for enkelt å kunne håndtere de daglige transaksjonene fra mobilen.

Banken kan nå tilby sine kunder et svært godt regnskapssystem som er integrert med nettbanken. Dette for at kundene skal kunne håndtere sin økonomi på et sted og få en bedre oversikt over økonomien i sine selskaper. Systemet er basert på at kunden skal kunne føre regnskapet sitt selv, og få hjelp av en regnskapsfører når de trenger det. Systemet har blitt godt mottatt av de kundene som har tatt i det i bruk.

SpareBank 1 har i samarbeid med Brønnøysundregistrene, utviklet en løsning for de som ønsker å starte et aksjeselskap – Starte AS. Denne løsningen reduserer skjemautfyllingen fra å omfatte 35 til nå 6 sider. Brønnøysundregistrene har gitt SpareBank 1 en garanti på at behandlingstiden ikke skal overstige 5 dager fra vi som bank godkjenner kunden til aksjeselskapet er registrert og opprettet. I tillegg følger det med umiddelbar tilgang til regnskapssystem i produktet.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres søker tredjepartssamarbeid for å komme i kontakt med nye potensielle lånekunder. Dette krever inngåelse av finansagent- og databehandleravtaler. Denne lovgivningen ble endret fra 01.07.2023 med overgangsperiode til 01.07.2024 slik at disse avtalene fremover nå skal meldes til Finanstilsynet. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har lang historikk i denne type samarbeid og samarbeidet med Otovo strekker seg tilbake til 2017 i forbindelse med finansiering av solceller på tak. I 2022 inngikk vi et samarbeid med Overo AS som tilbyr eiendomsmeglere digitale løsninger på ulike funksjoner inkludert mulighet for å tipse om kunder som ønsker finansieringstilbud (krever samtykke fra kunden). Gjennom dette samarbeidet har SpareBank 1 Hallingdal Valdres etablert et nært samarbeid med mange frittstående eiendomsmeglerkontor og disse tipsene er en viktig bidragsyter til veksten av nye kunder.

Utlånsutviklingen i både privatmarkedet og bedriftsmarkedet har vært svært høy i 2023. Utlånene i begge markeder økte med i omkring 20 % i året, noe som er langt høyere enn generell kredittvekst i Norge.

Etablering av Bergen-kontoret har vært vellykket og kontorene i Oslo og Bergen har bidratt sterkt til veksten i begge kundegruppene i løpet av året. Dette har også ført til et økt behov for kredittrådgivere i banken. Samarbeid med et ledende meglerforetak har bidratt til mye av veksten i personmarkedet.

Med flere rentehevinger i løpet av 2023 fra Norges Bank er det en markedsforventning at rentetoppen er nådd, som vil gi økt forutsigbarhet for bankens kunder. Kredittkvaliteten innen personmarkedet er stabil og solid, mens risikoen relatert til næringsporteføljen har økt noe som følge av makroutviklingen. Kundeporteføljen følges tett for å kunne sette inn eventuelle tiltak. Uværet «Hans» viste med all tydelighet at klimarisikoen absolutt er til stede i vårt markedsområde selv om banken ikke opplevde store skader på bankens sikkerheter disse augustdagene.

Norges Bank gjennomførte totalt 6 rentehevinger i 2023 og styringsrenten økte fra 2,75 % til 4,50 % i året. Banken gjennomførte rentereguleringer etter de fire første rentehevingene, mens ved de to siste rentehevingene valgte banken å kun regulere renten til bedriftsmarkedet mens utlånsrenten til personmarkedet ble holdt uendret.

2023 var et år med mye geopolitisk uro, som også har berørte verdipapirmarkedet. På tross av dette har mange nytt godt av en positiv avkastning på sine verdipapirfond. Det er spesielt 7 store teknologiselskap i USA som har påvirket markedet positivt.

Gjennom året har vært god vekst i antall spareavtaler, et resultat av vår satsning på spare -og pensjonsområdet. Gledelig å se at mange unge og spesielt kvinner er i gang med sparing. Engangstegninger er noe lavere enn forventet, og det skyldes nok tiden vi er i med høyere rente og kostnadsnivå.

Gjennom 2023 er de fleste fond vi distribuerer endret til det vi kaller nettofond. Det betyr at det skilles på hva forvalter tar seg betalt for i form av forvaltningshonorar, og hva banken som distributør tar seg betalt i form av formidlingshonorar. Det er kun en håndfull fond tilbake som fortsatt genererer returprovisjon tilbake til banken.

I løpet av året har SpareBank 1 jobbet med et nytt «formueskonsept». Dette er et tilbud til formuende kunder som skal lanseres i januar 2024. Dette for å kunne konkurrere med andre formuesforvaltere som opererer i våre områder.

I 2023 ble det innført krav om at kundenes preferanser i forhold til ESG og bærekraft skal være en del av rådgivningen innen sparing og plassering. Våre rutiner, verktøy og rådgivning overfor kunder er tilpasset disse kravene.

Fakturasentralen har lagt bak seg seks hele driftsår og har i løpet av året behandlet ca. 43.000 faktura for 7 SpareBank 1-banker og for administrasjonen i SpareBank 1 SamSpar AS. Et mål for fakturasentralen er å øke andelen av mottatte EHF-faktura til bankene. Denne andelen ligger nå på 90 % gjennom året og gir en god effektivisering av bankenes behandling av inngående fakturaer.

Resultatregnskapet for morbanken i 2023 viser et resultat som er en del bedre enn forventet, og det nest beste i bankens historie. Resultatet er i stor grad basert på god underliggende bankdrift med et positivt bidrag fra verdipapirinntekter og utbytte. Både inntekter og kostnader øker, men kostnadene i mindre grad enn inntektene.

Totalresultatet viser et overskudd på 206,7 mill. kroner. Fjorårets resultat etter skatt var tilsvarende på 130,3 mill. kroner. Resultatet i 2022 var preget av negativ avkastning fra verdipapirer, mens resultatet for 2023 er preget av motsatt utvikling. Resultatet gir en egenkapitalavkastning etter skatt på 10,9 % mot 7,4 % i 2022.

Bankens netto renteinntekter for 2023 ble 342,1 mill. kroner som er en økning på 99,9 mill. kroner fra 2022. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) økte rentenettoen fra 1,74 i 2022 til 2,21 % i 2023. Inntekter fra overført låneportefølje til kredittforetak blir klassifisert som provisjonsinntekter og ikke som renteinntekter. Provisjonen fra denne porteføljen tilsvarer en inntekt på 0,07 % av GFK. Slik sett blir samlede inntekter knyttet til utlån og innskudd samt renteplasseringer 2,28 % av GFK mot 1,86 % i 2022. Årsaken til økningen i rentenettoen er det stigende rentenivået gjennom 2023.

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester var i 2023 på 71,9 mill. kroner som er en reduksjon på 4,1 mill. kroner. Reduksjonen skyldes for en stor del reduserte provisjonsinntekter fra overførte lån til boligkredittforetaket. Med raskt stigende markedsrente opplever foretaket at rentene på finansieringen stiger raskere enn kunderentene på utlånene som selskapet finansierer. Dette fører til lavere marginer for foretaket og lavere provisjoner for bankene som leverer lånene. I tillegg har den unnlatte renteøkningen på lån med pant i bolig i september hatt en innvirkning på provisjonene mot slutten av året. De andre provisjonsområdene har i sum høyre inntekter enn i 2022, men med visse innbyrdes endringer. Områdene betalingsformidling, finansiering og plassering har høyere inntekter mens forsikringsområdet har marginalt lavere inntekter enn foregående år.

Banken har i år mottatt et utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS på 41 mill. kroner som er bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat og vedtatt utbytte for 2022.

Utbytte fra andre aksjer og fond ble 12,4 mill. kroner og inntekter fra datterselskaper inntektsført etter egenkapitalmetoden gav morbanken en utbytteinntekt i 2023 på 2,9 mill. kroner. Etter denne metoden blir bankens del av egenkapitalen beregnet og resultatet inntektsført i samsvar med eierandelen. Alle bankens datterselskaper er 100 % eid av banken. Mer om datterselskaper i avsnittet «Bankens datterselskaper» lenger bak i årsrapporten.

Banken har en del regnskapsposter som både er påvirket av og avhengig av utviklingen i rente- og verdipapirmarkedet. I posten «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter». Dette er aksjefond, obligasjonsfond, obligasjoner, rentebytteavtaler og fastrenteutlån. Etter et svakt år i 2022 som preget av en negativ utvikling for verdens børser, snudde stemningen i 2023 noe som gav en god resultatført verdistigning for bankens aksjefond. Resultatposten medførte i 2022 en kostnad på 15,1 mill. kroner mens i 2023 ble dette snudd til en inntekt på 34,5 mill. kroner. Netto forskjell mellom årene er på hele 49,6 mill. kroner.

Bankens regnskap blir ført etter internasjonale regnskapsregler som i stor grad bygger på virkelig verdi. I lys av dette blir bankens fastrenteutlån og rentesikringsavtalene som rentesikrer disse lånene verdivurdert hvert kvartal. Selv om renteoppgangen har fortsatt i 2023, gjør utviklingen i lange renter sitt til at bankens portefølje med fastrenteutlån og tilhørende rentesikringsavtaler er lite påvirket av endringen i korte renter. Bankens fastrenteinnlån er også rentesikret, men med 1:1-sikring blir nettoeffekten på resultatet tilnærmet lik 0.

Samlede driftskostnader økte med 23,4 % fra 188,3 mill. kroner i 2022 til 232,3 mill. kroner i 2023. Økningen kommer fra både lønnskostnader og andre driftskostnader. Økningen er også litt over forventet nivå. Lønn og andre personalkostnader øker med 24 % i forhold til fjoråret, og skyldes dels flere ansatte (økning på 18 %) og lønnsvekst i året. Bemanningen er økt på flere områder i året ti tillegg til etableringen av Bergens-kontoret.

Banken fører leieavtaler etter IFRS 16. Dette gjør at direkte leiekostnader blir byttet ut med avskrivninger av en leierettighet. Dermed flyttes husleiekostnadene fra andre driftskostnader til posten «av-/nedskrivninger». Forskjellen i bokført kostnad er liten. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere spesifikasjon av denne posten og effekter finnes i note 2 og 41.

Utover dette er det små endringer i kostnadsbildet for 2022 tatt i betraktning alle usikkerheter vi har sett i det makroøkonomiske bildet.

Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med IFRS 9 hvert kvartal. Gjennomgangen blir gjennomført for henholdsvis privat- og bedriftsmarkedsporteføljene med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer. Tapsføring og eventuell nedskriving blir vurdert og vedtatt av styret i forbindelse med kvartalsregnskapet fire ganger i året. Mer informasjon om disse vurderingene er omtalt i note 2 om regnskapsprinsipper.

Resultatførte tap i året utgjør 29,6 mill. kroner. Hoveddelen av dette er økninger i tapsavsetninger det siste året (20,8 mill. kroner). Banken har konstatert tap på til sammen 5,6 mill. kroner. Netto resultatførte tap utgjør 0,21 % av bankens balanseførte utlånsportefølje (overførte lån til kredittforetak er ikke med i grunnlaget). Mer om bankens tapskostnad i note 11.

Bankens skattekostnad for 2023 er beregnet til 43,3 mill. kroner. Morbanken har i regnskapsåret 2023 gitt konsernbidrag som utnytter fremførbart underskudd i datterselskapene. Mer omtale av dette i kapittel om Balanseutvikling lenger ned.

Totalresultatet i morbanken på 206,7 mill. kroner er høyere enn styrets forventninger til året.

Det er morbanken som utgjør de største resultatpostene i konsernregnskapet. Datterselskapene blir konsolidert inn i konsernregnskapet med både inntekter og kostnader. Transaksjoner mellom selskapene blir eliminert. I tillegg blir bankens resultatandel fra den felleskontrollerte virksomheten Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) inntektsført i konsernregnskapet. Utbetalt utbytte fra dette selskapet i året blir eliminert for ikke å få dobbel virkning.

Resultatet fra Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS blir innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Resultatet er i stor grad bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat i perioden. Bankens andel av dette i 2023 utgjør -1,9 mill. kroner, mens det tidligere omtalte mottatte utbyttet på 41 mill. kroner blir eliminert. Netto virkning i konsernregnskapet er -42,9 mill. kroner i forhold til morbankresultatet.

Konsernets samlede inntekter øker med 103,5 mill. kroner fra 453,7 mill. i 2022 til 557,1 mill. i 2023. Inntektsutviklingen i datterselskapene er nærmere omtalt i kapittel om Bankens datterselskaper. Driftskostnadene øker i samme tidsrom med 36,4 mill. kroner fra 282,1 mill. til 318,5 mill. kroner.

Resultatet før skatt i konsernet ble 209,1 mill. kroner, mot 160,4 mill. kroner i 2022.

Konsernets totalresultat (etter skatt) endte på 164,6 mill. kroner mot 130,7 mill. i 2022. Dette gir en egenkapitalrentabilitet etter skatt på 8,5 %.

Kredittrisiko er definert som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko er knyttet til mulige tap på utlån eller garantier til kunder, i tillegg til tap på plassering i verdipapir med mindre solide utstedere. Kredittrisikoen er bankens mest vesentlige risikoområde. Banken har standardiserte rutiner for kredittgivning, en etablert fullmaktstruktur og risikoklassifiserer alle utlån.

Kredittkvaliteten i konsernet må karakteriseres som god. Utviklingen i mislighold har det siste året vært stabil og på et lavt nivå for privatmarkedet, men økt noe i bedriftsmarkedet. Brutto mislighold er ved utgangen av året på 0,92 %. Banken legger vekt på kvalitet i kredittsakene, og prising av utlån og kreditter skal gjenspeile kredittrisikoen.

Kredittporteføljen i personmarkedet har hatt en stabil utvikling, som avspeiler seg i nivået på forventet tap i utlånsporteføljen. Banken har en stor andel av utlånsporteføljen til privatmarkedet i Stor-Oslo-området, og på denne delen av utlånsporteføljen vil et prisfall på boliger (og dermed mindre verdi på pantesikkerheten) kunne øke kredittrisikoen banken er eksponert for. Prisene på boliger i bankens primære markedsområde i Hallingdal og Valdres svinger i mindre grad enn i byene og på det sentrale Østlandet.

Bankens bedriftsportefølje er eksponert mot lokalmarkedet i Hallingdal, Valdres, og Stor-Oslo. Banken opplevde sterk utlånsvekst i 2023 i bedriftsmarkedet. Markedet for nybygg av hytter i Hallingdal og Valdres har opplevd et år med redusert aktivitet, men de lokale aktørene banken finansierer er generelt solide og følges tett, samtidig som stadig flere tegn peker i retning at bunnen er passert. I utlånsengasjementene er det vektlagt at sikkerhetsverdiene skal være gode og dermed ha en buffer mot verdifall. Banken ser noen tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen hos enkeltselskaper, som har bidratt til at tapsavsetningene i bedriftsmarkedet har økt gjennom 2023. Banken har i løpet av 2023 hatt to større konkurser innen bygg og anleggsnæringen, som bidrar til økningen i mislighold.

Styret vurderer samlet kredittrisiko som tilfredsstillende.

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere en økning i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Banken har en fundingstrategi som skal gi en lav likviditetsrisiko gjennom spredning både i bredde og i lengde. En spredning i bredde går ut på å ha et balansert forhold mellom innskudd fra kunder, langsiktige og kortsiktige innlån, spredning til ulike markeder og låneinstrumenter. Spredning i lengde betyr å ha en forfallsstruktur med låneforfall til ulike tidspunkt, noe som reduserer refinansieringsrisikoen mest mulig. Forfallstrukturen kan variere over tid og blir påvirket av prisendringer på bankens innlån (kredittpåslag/kredittspread).

Konsernets utlån blir i hovedsak finansiert med kundeinnskudd, verdipapirgjeld og salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken har en høy selvfinansieringsgrad som opprettholdes over tid gjennom en god innskuddsvekst. Siste året er innskuddsveksten på 8,5 %, og mye lavere enn utlånsveksten det siste året. Innskuddsdekningen er dermed redusert fra 93,3 til 84,1 %.

Kredittmarkedet for finansiering av bankens drift (fundingmarkedet) har stort sett vært stabilt og godt i 2023. Det var noe usikkerhet og turbulens i slutten av 1. kvartal i forbindelse med bankkollapser i USA og Sveits. Markedsrenten (3 mnd Nibor) steg i løpet av året fra 3,28 % til 4,73 % med en gjennomsnittlig rente for året på 4,16 %. Kredittpåslaget på bankens innlån har i samme periode vært fallende fra 1,03 % til 0,77 % med 1,11 % som det høyeste nivået i juni. I sum betyr dette at bankens innlån har blitt ca. 1,2 prosentpoeng dyrere i løpet av året.

Samlede innlån har økt med ca. 1 mrd. kroner i året og er på nærmere 2,9 mrd. kroner ved årsslutt. Banken har alle innlån i det norske markedet fordelt på 7 obligasjonslån, ett sertifikatlån og tre ansvarlige lån. Ved utgangen av året var ubenyttet oppgjørskreditt på 40 mill. kroner. Forfallstrukturen på innlånene har en tilfredsstillende fordeling på kort sikt, men økt finansieringsbehov gjør at årlige forfall vil være stigende i årene fremover.

Overføring av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS og næringslån til SpareBank 1 Næringskreditt AS er med på å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken. I løpet av året er overført volum til Boligkreditt økt mye og er på i overkant av 4,3 mrd. kroner. Dette utgjør 22,4 % av alle bankens utlån. Banken har også til enhver tid en viss mengde boliglån som ligger klar til overføring. Dette i tilfelle et raskt finansieringsbehov og til å dekke opp et eventuelt prisfall i boligmarkedet.

I tillegg til interne retningslinjer for styring av likviditeten, er området også regulert av regulatoriske krav. Sentralt i disse reglene står LCR-kravet (Liquidity Coverage Ratio). Dette er en måling av bankens evne til å tåle en likviditetsutgang 30 dager frem i tid ved et stress i penge- og kapitalmarkedet. LCR-kravet er på 100 %. Banken rapporterer ved utgangen av 2023 en LCR på 161 % og med det tilfredsstiller banken kravet med relativt god margin. For å tilfredsstille kravene er det viktig at banken holder et høyt nivå på ledig likviditet, og denne må være plassert på en sikker måte, men gir en relativt lav avkastning. For banken er det viktig å ha god kontroll på de ulike faktorene som påvirker LCR-nivået.

Videre blir det stilt krav til at bankene skal ha en stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio – NSFR). Disse EU-baserte reglene stiller krav til bankens mer langsiktige finansiering. Banken rapporterer ved utgangen av 2023 NSFR-verdi på 131 % som er godt over regulatorisk krav på 100 %.

Styret vurderer samlet likviditetsrisiko som tilfredsstillende.

Markedsrisiko, eller kurs- og renterisiko omfatter bankens risiko knyttet til posisjoner i valuta, aksje- og rentemarkedet. Banken har ingen valutarisiko utover det som er knyttet til egen valutabeholdning.

Bankens renterisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med fastrenteutlån, fastrenteinnskudd og fastrenteinnlån. Banken har en målsetning om å ha liten renterisiko og skal i prinsippet eliminere alle fastrenteposisjoner ved hjelp av rentebytteavtaler, slik at balansen i stor grad inneholder poster knyttet til flytende rente. Bankens policy for styring av renterisiko setter rammene for hvor stor renterisiko banken kan ta. Renterisikoen for alle posisjoner kan uttrykkes ved å se på hvor følsom balansen er for renteendringer. Banken har fastsatt rammer for renterisiko på kort og lang sikt, dvs. over og under et år.

Mesteparten av bankens utlån og innskudd har flytende rente, dvs. at rentenivået blir regulert i takt med pengemarkedsrenta og utgjør derfor ingen renterisiko. Banken har også fastrentetilbud på utlån med binding i 3, 5 eller 10 år. På innskudd er det kvartalsvise tilbud om rentebinding i ett år. Dette gjør at noe av balansen er knyttet til fastrenteavtaler, som utgjør en renterisiko. Med et raskt økende rentenivå har etterspørselen etter fastrentelån vært lav. Forventninger til fremtidig rentenivå avspeiler seg i prisingen av lånetilbudet og i et marked med raskt stigende renter, fremstår gjerne lånene som relativt høyt priset. Samlede utlån med fastrente var ved utgangen av 2023 på 501 mill. kroner. Dette utgjør 3,5 % av bankens balanseførte utlån. Av dette er 375 mill. kroner sikret med rentebytteavtaler (SWAP), hvor banken «selger» fastrente videre og «kjøper» flytende rente i finansmarkedet. På denne måten unngår banken en stor eksponering ved renteendringer. Mer detaljer om bankens renterisiko og finansielle derivater i hhv. note 15 og 28.

Banken har ved utgangen av året to verdipapirporteføljer på til sammen 876 mill. kroner i markedsverdi som blir forvaltet av en ekstern forvalter. Den ene porteføljen – med markedsverdi på 614 mill. kroner - består av obligasjoner med svært høy kredittkvalitet og som er tellende for bankens LCR-nøkkeltall. Avkastningen på porteføljen i året har vært på 4,52 %.

Den andre porteføljen består av aksje- og obligasjonsfond har 43 % plassert i aksjefond og 57 % i rentefond. Denne porteføljen har en markedsverdi på 261,5 mill. kroner. Denne porteføljen har gitt en avkastning på 12,8 % i 2023.

Verdipapirporteføljen medfører at banken har en viss risiko for svingninger i aksje- og obligasjonsmarkedet.

Samlet risikoeksponering på området er moderat.

Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Dette kan være tilfelle ved:

• Menneskelig svikt og manglende kompetanse
• Svikt i IKT-systemer
• Uklar policy, strategi eller rutiner
• Kriminalitet og internt mislighold

Prosessen for styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko, skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Konsernet har et stort fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Det blir gjennomført kvartalsvise kontrollhandlinger på hvert virksomhetsområde som blir rapportert til administrerende direktør og styret.

I tillegg satser SpareBank 1-alliansen og banken på kompetanseheving gjennom kontinuerlig tilbud om etterutdanning/videreutdanning i tråd med bransjens autorisasjonsordninger, samt våre interne kompetansekrav og behov.

Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap, og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Årsaken kan være kraftig vekst eller kapitalbehov som følge av underskudd for å sikre videre drift.

Konsernet har hovedsakelig eierrisiko gjennom de indirekte eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS, og de direkte eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS samt andre SpareBank 1-selskap. Alle disse eierandelene er små og under 2,5 % i alle selskap. Se ellers note 29 og 38 for oversikt over bankens anleggsaksjer.

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold. I 2023 fikk dalførene våre kjenne klimaendringene tett på kroppen gjennom ekstremværet «Hans». Gjennom både ras og flom ble «Hans» et bevis på at fysisk klimarisiko faktisk eksisterer for objekter i vår portefølje. Samtidig bekreftet «Hans» at det primært er enkeltobjekter i vår portefølje som er utsatt for fysiske klimarisikoer.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologiutvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet. Overgangsrisikoer kan påvirke banken gjennom endring i boligmarkedet knyttet til energiklassifisering, manglende forsikringer, tap av markedsandeler, finansiering eller fallende leiepriser.

Det har skjedd mye på bærekraftsområdet i Sparebank 1 Hallingdal Valdres i 2023. Håndteringen av klimarisiko har blant annet blitt en integrert del av alle styrings- og policydokumenter i konsernet. Gjennom året har vi også foretatt en overordnet analyse av bransjer med tanke på overgangsrisiko og fysisk klimarisiko. Analysen viser oss at det spesielt er bygg og anlegg, eiendom og landbruk som har særlig klimapåvirkning i vår portefølje. Gjennom denne analysen har vi også fått en pekepinn på mulighetsrom og bransjer som vil være gunstige å finansiere for oss som bank. Målet vårt er å bidra til å bygge et mer bærekraftig lokalsamfunn for vår og kommende generasjoner.

Gjennom 2023 har vi også styrket samarbeidet i Sparebank 1-alliansen gjennom etableringen av et eget fagråd for bærekraft i SamSpar. Formålet er å ha en felles plattform for deling av erfaringer og kunnskap innenfor bærekraftsområdet. Vi har også hevet datakvaliteten for utregning av finansierte klimagassutslipp for både PM og BM. Det ble også gjennomført 14 gratis webinarer for både bedrifter og privatpersoner som blant annet omhandlet bærekraft. I løpet av året har banken også investert i 2/4 aksjefond med høy ESG-scoring.

Klimarisiko gir banken muligheter til å kunne bistå kundene våre i større grad. I tiden som kommer vil vi fortsette med å gi «grønne råd» til kundene våre rundt hvordan de best kan tilpasse seg klimarisikoen. Dette vil være en viktig del av bankens bidrag til et grønnere samfunn. Vi vil også fortsette arbeidet med å stimulere og tilrettelegge for privatpersoner som ønsker å investere i energieffektiviserende tiltak på bolig og/ eller fritidsbolig. Videre har vi som mål å stimulere våre næringskunder til å foreta bærekraftige investeringer gjennom å tilby grønne lån med gunstigere betingelser. Det ligger mange gode forretningsmuligheter i en mer bærekraftig fremtid, og vi i Sparebank 1 Hallingdal Valdres vil gjøre vårt for å skape et mer bærekraftig samfunn.

Kapitalstyring skal sikre at banken har en ønsket egenkapital sett i forhold til selskapets størrelse, risiko og kapitalkrav. Den skal videre sikre en optimal og effektiv bruk av egenkapitalen, sett i forhold til bankens virksomhet, risikoprofil og ønsket størrelse på egenkapital / ansvarlig kapital.

Kapitalkravet er et tredelt system fordelt på pilarer. Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og representerer det regulatoriske minstekravet til kapital. I Pilar 1 inngår også en rekke bufferkrav som kommer i tillegg til det regulatoriske minstekravet. Pilar 2 setter krav til at konsernet skal gjennomføre en årlig vurdering av kapitalbehovet ut fra den samlede risikoen som konsernet er eksponert for (ICAAP-prosess) og det som det ikke er satt av kapital til etter reglene for pilar 1. Finanstilsynet vurderer denne prosessen og regner seg frem til et krav etter pilar 2 som bankene må tilfredsstille. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et pilar 2-krav på 2,3 prosentpoeng, gjeldende fra 31.03.2020. Pilar 3 stiller krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3-rapporten).

I den årlige ICAAP-prosessen ser man fremover og gjør ulike framskrivninger av kapitalbehovet. Framskrivningene tar hensyn til både forventet utvikling de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år (nedgangsscenario).

I dette arbeidet blir stresstester brukt for å analysere en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har i tillegg utarbeidet beredskapsplaner på likviditets- og kapitaldekningsområdet for i størst mulig grad å kunne handtere slike kriser dersom de skulle oppstå. Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet i 2023 på minimum 17,3 % og en samlet kapitaldekning på 20,8 %. Dette er måltall som skal gi en tilstrekkelig buffer mot de regulatoriske kravene. Neste revidering av kapitalmålet er berammet til 2. kvartal 2024.

Ved utgangen av 2023 har morbanken en netto ansvarlig kapital på 1.925 mill. kroner. Banken bruker standardmetoden til å regne ut kapitaldekningen, og foretar en forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. Disse selskapene ansees å være finansielle selskaper som inngår i samarbeidende gruppe.

Nedenfor er fastsatt regulatorisk krav, kapitalmål og kapitaldekning pr. 31.12.23 ført opp i tabellform. Oversikten viser kapitaldekning for morbank med innkonsolidering av finansielle selskaper i samarbeidende gruppe:

Fra 31.12.23 ble det innført to viktige endringer i kapitaldekningsreglene for norske banker som benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko:

• Den varslede økningen av systemrisikobufferen på 1,5 prosentpoeng ble innført.
• Tidligere var det et krav at Pilar 2-tillegget skulle dekkes inn av ren kjernekapital. Dette ble endret til at ¾ av kravet skal dekkes av kjernekapital og ¾ av kjernekapitalen skal dekkes av ren kjernekapital. Det betyr at minimum 56,25 % av Pilar 2-kravet må dekkes inn med ren kjernekapital.

Endringen innebærer et regulatorisk minimumskrav for ren kjernekapital på 15,3 %, kjernekapital på 17,2 % og ansvarlig kapital på 19,8 % i stedet for tidligere hhv. 16,3/17,8/19,8 %

Gode årsresultater er bankens viktigste kapitalkilde og utgjør bankens rene kjernekapital. Banken har i tillegg til den rene kjernekapitalen tre ansvarlige lån på til sammen 175 mill. kroner. Ansvarlige lån blir klassifisert som tilleggskapital og inngår i ansvarlig kapital. Disse låneopptakene har bedret kapitaldekningen med ca. 1,8 prosentpoeng.

Banken har hatt en stor vekst i beregningsgrunnlaget for kredittrisiko i 2023 som følge av stor utlånsvekst samt økt vekting på noen næringsengasjementer i 4. kvartal. Dette gjør at banken får et fall i kapitaldekningen og er under målsatt nivå ved utgangen av året, og er samtidig marginalt over fastsatt lovkrav.

Utlånsveksten har fortsatt inn i 1. kvartal 2024 og banken oppfylte derfor ikke kapitalbufferkravet på tidspunktet for rapportering av 4. kvartal den 13. februar 2024. En kapitalplan med nødvendige tiltak ble samme dag oversendt Finanstilsynet. Disse tiltakene vil i hovedsak bli gjennomført i 1. kvartal 2024. Tiltaksplanen innbefatter at styret ikke foreslår utbytteutdeling til eierne for regnskapsåret 2023, slik at årets resultat i sin helhet går til å styrke ren kjernekapital og dermed den ansvarlige kapitalen. I tillegg inngår tiltak som bedrer kjernekapitalen og tilleggskapitalen i planen.

Mer informasjon om konsernets- og bankens kapitaldekning er vist i note 5.

Selskapet ble stiftet i 2000. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte i 2007 85 % av aksjene i selskapet. De resterende 15 % ble kjøpt i 2011. I 2011 ble Eiendomsmegleren Ringerike Hadelands avdelinger på Gol og i Hemsedal fisjonert ut og fusjonert inn i selskapet. Banken kjøpte samme året selskapet Hemsedal Eiendomsmegling AS i Hemsedal. Denne virksomheten ble også fusjonert inn i selskapet. Etter denne fusjonen endret selskapet navn til EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS.

Selskapet driver eiendomsmegling i Hallingdal fra kontor på Geilo, Gol, Ål, Hemsedal og Flå. I Valdres har selskapet kontor på Fagernes og Beitostølen. I tillegg har selskapet kontor i Oslo og Bergen. I Oslo og Bergen er det prosjektmegling som har hovedfokus.

Virksomheten utgjorde i året til sammen 30 årsverk. De to siste årene har vært preget av lavere aktivitet innenfor fritidsboligmarkedet etter svært høy aktivitet i forbindelse med pandemien. Aktivitetsnivået har falt til et nivå som tilsvarer det vi så før pandemien. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2023 på 1,7 mill. som er 5,1 mill. lavere enn i 2022. Driftsinntektene på 53,5 mill. er 8,8 mill. lavere enn foregående år. Det er tydelig at forhold som økte renter, høye og uforutsigbare strømpriser og høye materialpriser har gjort at mange har satt drømmen om fritidsbolig i fjellet på vent.

Selskapet omsatte i 2023 til sammen 600 eiendommer mot 713 i 2022. I toppåret 2021 omsatte selskapet hele 1293 eiendommer. Driftsinntektene ble tilsvarende redusert med 14 %. Selskapet har en svært sterk markedsposisjon i Øvre Hallingdal, men arbeider for å bli en stor aktør også i Nedre Hallingdal, Beitostølen og Tyin som større områder for fritidsboliger.

Selskapet har satset spesielt på prosjektmegling for å være en relevant samarbeidspartner for utbyggere. De siste par årene er det igangsatt få større prosjekter, men det er tegn til bedring i dette markedet i takt med utflating av rentenivået og bedre kontroll på prisutviklingen på innsatsfaktorer.

Et annet område som selskapet har prioritert høyt de siste par årene er knyttet til rutiner og praktisering av hvitvaskingsreglene. Dette området har høy oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene og selskapet bruker mye ressurser på etterlevelse av regelverket.

Selskapet leverer et resultat etter skatt på kr 1.319.063 sammenlignet med et resultat på kr 5.276.555 i 2022.

Selskapet ble stiftet i 2005. Selskapet har ingen aktivitet og ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2022 ble et overskudd på kr 69.608. I 2022 var overskuddet på kr 35.302.

Selskapet har som formål å investere i virksomheter. Selskapet ble stiftet i 1982 som et eiendomsselskap, men endret navn og formål i 2006. I 2009 kjøpte selskapet et tomteområde på Flå der målet er utvikling og salg til utbyggere. Utbyggingen av feltet startet i 2012 og til nå er det bygd i underkant av 20 boliger. Det er utbyggingsmuligheter for ytterligere 50 eneboliger eller ca. 100 enheter i rekkehus/leilighetsbygg. Det er ikke solgt tomter i 2023.

Selskapet overtok en påbegynt hytte på Kikut i forbindelse med en konkurs i desember-23. Denne er solgt og skal ferdigstilles i 1. halvår 2024.

Selskapet har ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2023 ble et underskudd på kr 374.234 mot et overskudd på kr 2.287.839 i 2022.

Selskapet ble stiftet i 1998 med navnet HallingRegnskap AS. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte alle aksjene i selskapet i mai 2012 og selskapet endret navn til SpareBank 1 Regnskapshuset Hallingdal AS. Samme året ble banken sitt datterselskap Hemsedal Regnskap AS fusjonert inn i selskapet. I 2012 kjøpte også banken selskapet Valdres Regnskap AS som endret navn til SpareBank 1 Regnskapshuset Valdres AS. I 2014 fusjonerte disse to selskapene og fikk dagens navn. I 2021 kjøpte selskapet Fagernes Økonomiservice som ble innfusjonert i 2022. Virksomheten utgjorte i 2023 til sammen 48 årsverk ved avdelingene på Flå, Nes, Gol, Ål, Hemsedal, Fagernes, Heggenes og Beitostølen.

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2023 på 4,2 mill. kroner mot 1,6 mill. kroner i 2022. Driftsinntektene øker med 4,8 mill. kroner eller nesten 10 %. Lønnsandelen i selskapet er på ca. 70 %.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde både fra nye kunder og knoppskyting fra eksisterende kunder. Det gjør at rekrutteringsarbeidet er viktig for å ha nok ressurser til å møte behovet fremover. Også innenfor regnskapsføring blir det lagt ned mye internressurser for å møte et økende krav knyttet til arbeidet med antihvitvasking (AHV) og den generelle endringen i lovkrav som treffer bransjen.

Selskapet har et resultat etter skatt på kr 3.259.032 sammenlignet med kr 1.267.132 i 2022.

Selskapet ble stiftet i 2009. Selskapet har ingen aktivitet og ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2023 ble et underskudd på kr 3.108 sammenlignet med et underskudd på 117.091 i 2022.

Selskapet ble stiftet i 2007 og driver utvikling av et hytteområde med 20 tomter i Tisleidalen. To hytter er bygget, men etter dette har aktiviteten i feltet vært lav. Selskapet har ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2023 ble et underskudd på kr 1.348.722 etter en nedskrivning av tomtefeltet med 1,5 mill. kroner. I 2022 var underskuddet på kr 118.700. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2023 på kr 230.009.

Disse selskapene ble stiftet i juni 2013 samtidig med at de tidligere selskapene med disse navnene endret navn til henholdsvis SpareBank 1 Regnskapshuset Hallingdal AS og SpareBank 1 Regnskapshuset Valdres AS, senere fusjonert til SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS. Dette er ”sovende” selskaper som er stiftet for å beskytte selskapsnavnene.

Banken har implementert endringene i IAS 1.117 relatert til vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Utover dette er det ikke implementert nye regnskapsstandarder i 2023 som har hatt vesentlig effekt for årsregnskapet.

Nye og endrede regnskapsstandarder og fortolkninger utgitt av IASB vil kunne påvirke konsernets fremtidige rapportering. Det foreligger ingen nylige vedtatte og ikke-ikraftsatte IFRS eller IFRIC-fortolkninger som forventes å ha en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

Sparebank 1 Gruppen, som banken er deleier av og konsoliderer inn i konsernregnskapet gjennom sitt eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS, implementerte IFRS 17- og IFRS 9-standardene per 01.01.22. Implementeringseffekten på Samarbeidende Sparebanker AS sin egenkapital (inngående balanse 01.01.23) som følge av prinsippendring i Sparebank 1 Gruppen AS er beregnet til -202 mill. kroner. Effekten på konsernet Sparebank 1 Hallingdal Valdres sin egenkapital er -16 mill. kroner. Sammenligningstall er ikke omarbeidet.

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i tusen kroner med mindre annet er angitt.

Bankens eierandeler i datterselskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i morbankens regnskap.

Konsernregnskapet omfatter banken og dens datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. Denne standarden angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt:

• banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet
• banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten
• banken har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse.

Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.

En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.

SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent) og LO (9,6 prosent).

Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. Samspar-selskapet regnskapsfører investeringene i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Hallingdal Valdres eier 8,12 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS og 8,07 prosent i SpareBank 1 SamSpar AS. Styringsstrukturen i Samspar-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller kravene til felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel i Samspar-selskapet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.

Sparebank 1 Gruppen, som banken er deleier av og konsoliderer inn i konsernregnskapet gjennom sitt eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS, implementerte IFRS 17- og IFRS 9-standardene per 01.01.22. Implementeringseffekten på Samarbeidende Sparebanker AS sin egenkapital (inngående balanse 01.01.23) som følge av prinsippendring i Sparebank 1 Gruppen AS er beregnet til -202 mill. kroner. Effekten på konsernet Sparebank 1 Hallingdal Valdres sin egenkapital er -16 mill. kroner. Sammenligningstall er ikke omarbeidet.

Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt fordring på sentralbanken. Likviditetsbeholdningen i kontantstrømoppstillingen inkluderer i tillegg netto utlån og fordring på andre kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Kontantstrømmen er satt opp etter direkte metode.

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier:

• virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (other comprehensive income - OCI)
• amortisert kost.

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.

Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregnings-effekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.

Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS som finansieringsverktøy (se note 9). Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til kredittselskapene. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat.

Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til person- og bedriftsmarkedskunder, er det derfor konkludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av fastrenteutlån, klassifiseres til måling til virkelig verdi over OCI. BM-utlån som ikke er fastrenteutlån måles til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner måles også til amortisert kost.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, samt instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig misforhold grunnet regnskapsføring til virkelig verdi av derivater brukt til økonomisk sikring, har SpareBank 1 Hallingdal Valdres valgt å måle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter med unntak av datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter
Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter blir regnskapsført i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Hallingdal Valdres regnskapsfører alle derivater og egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat.

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss - ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter dette tidspunktet skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på 12-måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert PD og observert LGD, som danner grunnlag for estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.

Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen omfatter eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede PD har økt vesentlig.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer.
2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken, og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på «watchlist» eller at kontoen er i såkalt «forbearance». Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:

1. Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller
2. Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/ forbearance

1. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens PD på rapporteringstidspunktet med PD måneden som kontoen ble opprettet/fornyet på.

Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden.

Konsernet følger European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjonen i kapitalkravsforordningen (CRR) samt presiseringer i CRR/CRD IV-forskriften.

Mislighold er definert som betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking (unlikeliness to pay).

Følgende regler for kategorisering av trinn 3 gjelder:

1. Betalingsmislighold er definert som vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet. Terskelverdier for vesentlig overtrekk er gitt i CRR/CRD IV- forskriften.
2. Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil oppfylle sine forpliktelser.

Misligholdsdefinisjonen innebærer karenstid som tilsier at kunden blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstiden er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.

Ved mislighold blir kundens samlede engasjement regnet som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte engasjementer. Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte engasjementer over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning).

Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger (trinn 3) føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.

Scenariovekting
De forventede tapene blir beregnet for hver konto basert på tre ulike makroscenarioer. Summen av de tre vektede scenarioene utgjør forventet kredittap per konto. De ulike makroøkonomiske scenariene er «base case» (normal makroøkonomiske situasjon), «worst case» (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og «best case» (et scenario i høykonjunktur).

Vektingen holdes stabil så lenge det ikke skjer makroøkonomiske endringer som underbygger justering. I en normal situasjon vil en vekting på hhv. 80 % sannsynlighet for at normalscenarioet inntreffer, 10 % sannsynlighet for at nedgangsscenarioet inntreffer og følgelig 10 % sannsynlighet for at høykonjunkturscenarioet inntreffer bli lagt til grunn. Banken har i 2023 benyttet en vekting på 80 % sannsynlighet for at normalscenarioet inntreffer, 15 % sannsynlighet for at nedgangsscenarioet inntreffer og 5 % sannsynlighet for at høykonjunkturscenarioet inntreffer. Dette er nærmere omtalt i note 3.

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.

Modifiserte lån der kunder er i en vanskelig økonomisk situasjon er gjenstand for individuell vurdering om behov for nedskrivning eller tapsavsetning.

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.

Eiendom, anlegg og utstyr førstegang innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger 50 år
Maskiner og IT-utstyr 4-5 år
Transportmidler 4-5 år
Inventar 5-10 år.

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

Etter IFRS 16-standarden skal vesentlige leieavtaler balanseføres. Standarden krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate og innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet og morbank har benyttet seg av dette fritaket. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.

Resultatregnskapet påvirkes av IFRS-standarden fordi leiekostnader erstattes med renter på leieforpliktelsen og avskrivninger på bruksretten. I forhold til føring etter norsk regnskapsstandard vil den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen.

Mere detaljer rundt leieavtaler finnes i note 41.

Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet under ordinære avskrivninger. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.

Renteinntekter beregnet etter effektiv rente-metode presenteres separat i resultatoppstillingen. Dette innebærer at renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost og renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på kunder». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på verdipapir». Urealisert verdiendring på lån med pant i bolig vurdert til virkelig verdi over OCI vises for trinn 1 under utvidet resultatregnskap.

Rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid.

For rentebærende fordringer som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer, mens renteelementet klassifiseres som renteinntekt.

Avgiften til Bankenes Sikringsfond ilegges normalt på bakgrunn av gjennomsnittlig garanterte innskudd og gjennomsnittlig beregningsgrunnlag for tidligere kvartaler. En uttreden fra ordningen medfører tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. Endringen innebærer at sikringsfondsavgiften periodiseres gjennom året.

Sikringsfondsavgiften inngår i regnskapslinjen «Øvrige rentekostnader».

Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt og Næringskreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag.

I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.

Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres har etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.

Innskuddsbasert ordning
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Premier til AFP blir også behandlet som en innskuddsbasert ordning.

Avtalefestet førtidspensjon
Morbanken og SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS har inngått avtale om avtalefestet pensjon. AFP er en livsvarig ytelse som er frikoblet arbeidsinntekter som samtidig opptjenes. Det skjer derfor ingen avkortning i AFP-pensjonen om man på samme tid mottar lønn. Denne avtalen blir behandlet som en innskuddsbasert ordning og kostnadsført direkte.

Øvrige ordninger
Administrerende direktør har en individuell tilleggsavtale som garanterer en viss ytelse. Avtalen er aktuarberegnet. Administrerende direktør kan pensjonere seg fra fylte 62 år med 70 % pensjon. Pensjonsavtalen er livsvarig og blir i sin helhet avsatt fram til det tidspunktet han har mulighet til å pensjonere seg.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres deler sin virksomhet i følgende segmenter: bank, eiendomsmegling, regnskapstjenester samt øvrig virksomhet.

Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8. Segmentinformasjonen er tallfestet i note 4.

Foreslått utbytte på egenkapitalbevis presenteres som annen gjeld i perioden frem til det er vedtatt i bankens forstanderskap (generalforsamling).

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.

Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

I note 6 er bankens risikoklassifiserings-system nærmere omtalt. Dette systemet bygger på sannsynlighet for mislighold (PD) og sikkerheten i hvert enkelt engasjement. Begge faktorer er forbundet med en naturlig usikkerhet.

Det vises til note 2 for en detaljert beskrivelse av anvendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inneholder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og viktige forutsetninger i den generelle tapsmodellen.

Målingen av nedskrivingen for forventet tap i den generelle tapsmodellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kredittforverringen måles ved utviklingen i økonomisk PD. Økonomisk PD er bankens beste vurdering av kundens misligholdsrisiko. Banken definerer at en vesentlig grad av kredittforverring inntreffer når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. I tillegg anses kredittrisikoen for å være vesentlig økt når en konto er i overtrekk eller har restanse på 30 dager eller mer, samt når kunden er satt til særlig oppfølging.

Banken gjennomgår store deler av bedriftsmarkedsporteføljen hvert kvartal med spesielt fokus på misligholdte lån og vurderer behovet for tapsavsetninger. I dette ligger også oppfølging av lån som holdes under spesiell observasjon samt alle større lån i bedriftsmarkedet. Lån til privatpersoner gjennomgås også kvartalsvis med utgangspunkt i at de er misligholdt mer enn et visst antall dager eller dersom de har en særlig dårlig betalingshistorikk. Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring i note 6.

Scenariovekting og estimat på forventet utvikling på misligholds- og tapsnivå

Den generelle tapsmodellen beregner forventet kredittap under tre scenarier for økonomisk utvikling; et forventet scenario (base case), et nedsidescenario (worst case) og et oppsidescenario (best case). Scenarioene benytter ulike estimerte fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD). I kombinasjon med estimert eksponering ved mislighold (EAD), er PD og LGD de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet kredittap (ECL).

Best case reflekterer økonomiske utsikter som er bedre enn forventet utvikling, og PD og LGD settes lavere enn i base case. Utgangspunktet er observert nivå for mislighold og tap i en historisk oppgangskonjunktur. Worst case reflekterer økonomiske utsikter som er vesentlig dårligere enn forventet utvikling, og PD og LGD settes høyere enn i base case. Utgangspunktet er forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stress-scenarioer for andre formål i bankens kredittstyring. Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. I beregningene rundt forventet tap har banken valgt å opprettholde en økt sannsynlighet for at et «worst case»-scenario skal inntreffe.

Det beregnes også et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario presentert over. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene. I en normalsituasjon er scenariene vektet 80-10-10 (hhv. «base» - «worst» - «best»). For å simulere et mer pessimistisk utfall, har banken gjennomført simuleringer med større vekt på «worst case»-utfallet og valgt å legge en vekting på 80-15-5 (dvs. 15 % sannsynlighet for «worst case») til grunn i beregningen av avsetninger pr. 31.12.23. For ett år siden ble vektingen 75-20-5 benyttet. Forskjellen mellom scenariovektingen benyttet i 2022 mot vektingen som er benyttet i 2023 utgjør ca. 6,2 mill. i endret avsetningsbehov. Dersom et normalscenario hadde blitt lagt til grunn, ville avsetningsbehovet vært 7,0 mill. kroner lavere. Dette illustrerer følsomheten i porteføljen, samtidig som det viser hvor mye makroforhold påvirker avsetningene.

Banken har vurdert om generell usikkerhet rundt tapsmodellens beregninger bør resultere i en generell tapsavsetning i tillegg til de avsetningene som blir beregnet i modellen, men konkludert med at i lys av scenariovekting og individuelle gjennomganger av enkeltengasjementer er beregnet avsetning tilstrekkelig.

Se note 11 for ytterligere detaljer.

Faktisk utvikling

Banken foretar overstyringer i modellen dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Slike individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for førstegangsberegning av individuelle nedskrivninger. For lån med flytende renter tas det hensyn til senere renteendringer.

Øvrige nedskrivninger i trinn 1, 2 og 3 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag i 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Statistiske modeller for PD, LGD og EAD er bygget på observert historikk.

Basert på ulike metodikker og analyser vurderes næringsengasjementer av en viss størrelse individuelt. Banken vurderer også blant annet kundegrupper og bransjesegmenter. Banken utarbeider en kvartalsvis bransjeanalyse for vårt markedsområde. I denne analysen vurderes tapsrisikoen i enkeltbransjer. Identifisering av enkeltselskaper eller bransjer med forhøyet risiko kan føre til at enkeltselskaper eller hele bransjer trinnforflyttes i tapsmodellen. Alle trinnforflyttinger i 2023 er basert på individuelle vurderinger. Det er ikke gjennomført bransjeflytting. Dette begrunnes med at god kjennskap til enkeltengasjementer gir en mer presis vurdering enn å flytte hele bransjer.

Enkelte næringsengasjementer er modelloverstyrt ett trinn med negativ migrering. Dette er selskaper hvor det gjerne ikke er observert vesentlig grad av kredittforverring, men ulike forhold og indikasjoner tilsier at kredittrisikoen kan ha økt uten at tapsmodellen fanger det opp.

Enkeltengasjementer som er vurdert å ha forhøyet risiko/svekket betalingsevne, som følge av dagens markedssituasjon, er overstyrt fra trinn 1 til trinn 2 i modellen. Denne flyttingen fra trinn 1 til 2 gir en økning i forventet tap i porteføljen på 4,8 mill. kroner. Enkeltengasjementer som er vurdert og flyttet fra trinn 1 til trinn 2 utgjør et samlet volum på 164,6 mill. kroner.

Egenkapitalinteresser vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet. Egenkapitalinteresser vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil dermed kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs.

Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Virkelig verdi på strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til nylig emisjonskurs.

Verdien på fastrentelån vurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for utlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån. Virkelig verdi av boliglån med flytende rente blir estimert basert på pålydende saldo og forventet tap.

Prosessen for risikoidentifikasjon tar utgangspunkt i konsernets strategiske målbilde, er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder. For de områder hvor effekten av de etablerte kontroll- og styringstiltakene ikke vurderes som tilfredsstillende, iverksettes forbedringstiltak.

Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom kvartalsvise risikorapporter og compliancerapporter til administrasjonen, risiko- og revisjonsutvalget og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling Risikostyring og Compliance som er organisert uavhengige av forretningsenhetene.

Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur.

Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.

Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde, vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskaps- og kontinuitets planer for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.

Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid til og søkelys på sentrale oppgaver.

Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godtgjøring.

Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet. Instruks for utvalgene fastsettes av styret.

Risiko- og revisjonsutvalget er et forberedende organ for styret i saker som vedrører konsernets risikostyring og internkontroll, finansiell informasjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalget består av fire medlemmene utgått av styret. Styreleder er leder av utvalget.

Godtgjørelsesutvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjiktet i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av fire styremedlemmer.

Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen, og er ansvarlig for implementering av effektive risikostyringssystemer i konsernet og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.

Ledere av fag- og støtteområdene har ansvaret for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvarsområder, og skal påse at risikostyring og eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende direktør.

Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer direkte til administrerende direktør. I tillegg har avdelingen adgang til å rapportere direkte til styret. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter.

I datterselskapene skal det være utpekt en person som skal samarbeide med avdeling for risikostyring og compliance og ivareta risikoansvaret i det respektive datterselskap.

Internrevisjonen er en utkontraktert tjeneste som rapporterer til styret og er primært styrets, men også administrasjonens redskap for overvåking av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmessighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring.

Kredittstrategien er fastsatt av styret og gjennomgås årlig av administrasjonen. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Konsernets kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer, som er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Kredittrisiko er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Konsernet bruker aktivt risikoklassifiseringssystem, risikoprisingsmodell og et porteføljestyringssystem for å styre utlånsporteføljen i tråd med rammer, retningslinjer og rutiner og fullmakter.

Dette setter klare krav til kredittbehandlingsprosessen og risikovurderingene. De ovennevnte risikostyringssystemene dekker både kunder i bedrifts- og personmarkedsområdet. Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar utgangspunkt i statistiske beregninger. Modellene valideres minst årlig og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD):

Kundene blir klassifisert i risikoklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2 risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.

1. Forventet eksponering ved mislighold (EAD):

Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.

1. Tap ved mislighold (LGD):

Dette er en vurdering av hvor mye konsernet vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes syv klasser (1 – 7) for klassifisering etter tapsgrad ved mislighold.

De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper – henholdsvis laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold (PD).

Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdsannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet.

Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.

Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret.

Stormen «Hans» var i 2023 en syretest på sikkerheten i porteføljen vår. Til tross for at stormen traff store deler av Sør-Norge direkte eller indirekte, kom våre panteobjekter godt ut av det totalt sett. Stormen «Hans» bekreftet at sjansen for vesentlige skader på våre panteobjekter er liten.

Se note 7-14 for mer detaljer om konsernets kredittrisiko.

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedspriser som renter. Risikoen for endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.

Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften som funding og rentehandel.

Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for de ulike delene av markedsrisikoen. Rammene settes for aksjerisiko, renterisiko, spreadrisiko, og eiendomsrisiko. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Konsernets markedsrisikoeksponering er moderat som følge av plasseringer i aksjefond.

Ytterligere informasjon om markedsrisiko finnes i note 15.

Likviditetsrisiko defineres som risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene, og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets lave risikoprofil. Som en del av likviditetsstrategien inngår beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder.

Avdeling økonomi og finans i konsern-administrasjonen har ansvaret for likviditetsstyringen og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien, mens avdeling risikostyring og compliance overvåker utnyttelsen av rammer i henhold til likviditetsstrategien.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. For å redusere likviditetsrisikoen ytterligere, holdes en reserve i form av kommiterte trekkrettigheter.

Mer detaljer om konsernets likviditetsrisiko finnes i note 16 og 17.

Operasjonell risiko i SpareBank 1 Hallingdal Valdres defineres som risikoen for tap, som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et mål om lav operasjonell risiko og lave operasjonelle tap.

Styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre effektiv og vellykket drift og at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur. Alle hendelser registreres i en hendelsesdatabase slik at forbedringstiltak kan vurderes og igangsettes der hvor det vurderes hensiktsmessig.

Avdeling risikostyring og compliance har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Konsernet benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Compliancerisiko (etterlevelsesrisiko) er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres pådrar seg økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av uredelig opptreden, brudd på god forretningsskikk eller manglende etterlevelse av gjeldende regelverk. Konsernet skal preges av gode prosesser og god etterlevelseskultur for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Nytt regelverk som påvirker driften, skal fortløpende inkluderes i det interne rammeverket.

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko og overgangsrisiko

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold.

Eksempler på fysisk klimarisiko for SpareBank 1 Hallingdal Valdres kan være:

• Risiko for at bygg kan utsettes for fysiske ødeleggelser som følge av klimaforandringer. Dette kan være eksponering mot jordras og flom, noe uværet «Hans» var et bevis på i 2023.
• Risiko for økte materialpriser i bygg og anleggsbransjen, samt feil på bygg dersom disse ikke dimensjoneres etter beliggenhet og/eller et klima preget av mer ekstremvær.
• Risiko for ekstremnedbør og lengre tørkeperioder som vil påvirke inntektsgrunnlaget for bøndene.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologiutvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet.

Eksempler på overgangsrisikoer for Sparebank 1 Hallingdal Valdres er:

• Risiko for strengere utslippskrav for anleggsmaskiner og krav til el-maskiner. Dette kan føre til feilinvesteringer.
• Risiko for endring av forskrifter og reguleringer som har som mål å redusere energiforbruk i bygninger.
• Risiko for økte energiavgifter og strømpriser.
• Risiko for strengere krav til ivaretakelse av biologisk mangfold og hensyn til naturrisiko.

For å møte disse risikoene har banken interne styrings- og policydokumenter som setter føringer og rammer for de ulike fagområdene, også med hensyn til bærekraft. Som eksempel vil kredittpolicyen ha føringer for energimerking på bolig, hvilke kunder man gir finansiering til og om næringseiendommer man finansierer må være BREEAM-sertifisert. På denne måten vil hver enkelt dokumenteier ha et forhold til bærekraft og ESG i sitt daglige arbeid. For å få bedre oversikt over porteføljens overgangsrisiko, og øke kvaliteten på datagrunnlaget til finansierte utslipp, er det også et ønske om å øke andelen av boliger med energimerke i porteføljen. For privatmarkedet er det en større andel med energimerke A-D i år sammenlignet med fjoråret. Når det gjelder næringseiendommene, er det en lav andel av disse som har energiattest

ESG-risiko påvirker både betjeningsevne og verdi på objektene som banken finansierer. Derfor har vi fokus på å kartlegge fysisk risiko gjennom NorKart, snakke med kunden om ESG, arrangere webinarer for kunden, påvirke kunden til å ta gode valg, å få ansatte til å oppdatere seg på regler og trender internt samt å innhente av energimerking på finansieringsobjekter. Sparebank 1 Hallingdal Valdres er opptatte av et bærekraftig samfunn, og vi kan og skal spille en viktig rolle i å fremme en bærekraftig utvikling gjennom utlån til våre kunder. Derfor har vi en rekke produkter som har til hensikt å stimulere folk til å ta mer miljøriktige valg.

Det er ikke bygget inn klimaelementer i taps- og kredittrisikomodellen i 2023, men det jobbes med en modell som også vil inkludere ESG-forhold.

2023 har vist oss at fysisk klimarisiko er høyst aktuelt også for objekter i vår portefølje. Særlig førte ekstremværet «Hans» til store ødeleggelser. Selv om stormen traff både Hallingdal og Valdres hardt, kom våre panteobjekter godt ut av det.

Klimarisiko inngår i konsernets helhetlige risikostyring.