Årsrapport 2022

Banken er forsikringsagent for Fremtind Forsikring AS og SpareBank 1 Forsikring AS. 

Det siste året har banken hatt noe vekst i privatmarkedet og god vekst i bedriftsmarkedet. For privatmarkedet er total forsikringsportefølje ved utgangen av året på 102,7 mill., fordelt med 70 mill. på skadeforsikring og 32,7 mill. på personforsikring. For bedriftsmarkedet er skadeforsikrings-porteføljen på 31,6 mill. og pensjonsporteføljen på 42 mill. ved utgangen av 2022.

Porteføljen på landbruk fortsetter sin positive utvikling og passerte 18,3 mill. ved årsskiftet.

Bruk av selvbetjente løsninger er økende, spesielt blant de unge. Kundene kan beregne pris, kjøpe forsikring, melde skader og gjøre enkle endringer i de digitale løsningene. I tillegg får kundene god oversikt over alle sine forsikringer i sin nett- eller mobilbank, noe de fleste er veldig fornøyd med. Mange er også fornøyd med å kunne samle bank og forsikring på ett sted.

Kunde og kompetansesenteret vårt har egne forsikringsspesialister som jobber både mot privatkunder, landbruk og næringskunder. Kundene våre får også god hjelp av de autoriserte rådgiverne på kontorene våre i Hallingdal, Valdres og Oslo.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har hatt søkelys på at våre kunder skal få tilbud om gode digitale løsninger. Dette har vært svært godt mottatt og har forenklet hverdagen til mange av våre kunder.

Alle kunder i SpareBank 1 Hallingdal Valdres skal oppleve at de har tilgjengelige tjenester som gir god kontroll over egen økonomi. For å sikre dette har banken opprettet «rutiner og retningslinjer for finansiell inkludering for våre ikke-digitale kunder» som bygger på en norm som alle banker må følge for å ivareta denne kundegruppen. Dette skal sikre at de kundene som ikke mestrer eller er komfortable med å bruke bankens digitale løsninger, skal få tilgang til manuelle tjenester.

Lokalt har vi allerede gode tjenester/løsninger for de kundene som ikke er digitale, dette tilbudet har vi hatt over tid og vi har dermed ikke hatt behov for å utvikle nye tjenester for å oppfylle normen. Vi har derimot sett behov for å kommunisere disse løsningene bedre ut til våre kunder. På den måten vil banken trygge kundene med gode løsninger for betaling av regninger og oversikt over egen økonomi uavhengig av digital kunnskap. Informasjonen om de ulike tjenestene publiseres både i banklokalene, via post og - digitalt. Det er viktig at denne informasjonen også når frem til pårørende som kan hjelpe sine nære ved behov for assistanse.

I dette arbeidet har vi lagd brosjyre som kan leveres kunde over disk, sendes i post eller epost med beskrivelse av løsningene vi har. Det er også egen informasjon på hjemmesiden vår: sb1.no som beskriver tjenestene. På hjemmesiden har vi også laget informasjon til pårørende, med informasjon om hvordan de kan hjelpe sine nære som har behov for assistanse, bla disposisjonsfullmakt. I tillegg har vi lagd informasjon som er delt på Sosiale medier, samt Frivillighetssentraler osv.

På denne måten håper vi at alle våre kunder skal kjenne trygghet for at de kan få banktjenester tilpasset sitt behov gjennom hele livet.

Våre næringskunder har fått bedre digitale løsninger gjennom at bedriftens betalingskort vises i nettbank bedrift. I tillegg får næringskundene langt bedre informasjon om transaksjonsdetaljer på bedriftens innbetalinger som vil være tidsbesparende for bedriften.

Utlånsutviklingen i både privatmarkedet og bedriftsmarkedet har vært god i 2022. Utlånene i begge markeder økte med i overkant av 11 % i året noe som er langt høyere enn generell kredittvekst i Norge.

Etablering av Oslo-kontoret har vært vellykket og har bidratt sterkt til veksten i begge kundegruppene i året. Dette har også ført til et økt behov for kredittrådgivere i banken. Samarbeid med et ledende meglerforetak har bidratt til mye av veksten i personmarkedet.

Med et mer turbulent makroperspektiv og mange renteøkninger er det større usikkerhet rundt utviklingen i mislighold fremover. Vi ser så langt ingen drastisk økning i betalingsmislighold, men følger kundene tett for å kunne sette inn tidlige tiltak.

Svindelaktivteten i samfunnet er sterkt økende, og forbrukervernet er blitt vesentlig styrket med ny finansavtalelov. Det har derfor vært nødvendig å tilføre mer ressurser til avdelingen som jobber mot svindel det siste året.

Norges Bank gjennomførte totalt 6 rentehevinger i 2022 og styringsrenten økte fra 0,5 % til 2,75 % i året. Banken gjennomførte rentereguleringer etter hver renteheving.

2022 var et «ruglete» år avkastningsmessig for de fleste verdipapirfond, og noen av våre kunder opplevde nedgangstider for første gang på sine porteføljer. Dette medførte flere innløsinger og noe mindre tegninger og opprettelse av spareavtaler enn i 2020 og 2021. På tross av dette så hadde vi solid vekst på antall spareavtaler og engangstegninger gjennom året. Sammenligner vi med 2019 så var det en dobling av antall spareavtaler og en økning av engangstegninger på 20 % fra 2019.

På grunn av endrede lovkrav er gebyrordningen for verdipapirfond endret og 2022 var det første året med adskilte gebyr til forvalter og til bank på sparing i verdipapirfond. Det er nå tilnærmet slutt på returprovisjon fra forvaltere. Netto forvaltningshonorar gå nå i sin helhet til forvalterselskapene, og det nye begrepet «formidlingshonorar» er innført. Dette er et honorar som i sin helhet går til banken og skal være med å dekke kostnader banken har i forbindelse med rådgiving og distribusjon av verdipapirfond. Dette er tjenester som daglig oppdatering av kurser i nett og mobilbank, skatterapportering, halvår- og årsrapporter samt drift av handelsplattform. Overgangen har gått forholdsvis greit, men kompleksiteten har medført at det har tatt en del lenger tid enn først antatt å få alle detaljer på plass.

I 2021 etablerte SpareBank 1 selskapet SpareBank 1 Forvaltning AS. Formålet med etableringen var en styrket satsing på spareområdet. SpareBank 1 Forvaltning AS har gjennom 2022 tatt en større rolle overfor bankene og har nå blitt en god samarbeidspartner på det meste som har med verdipapirer å gjøre. SpareBank 1 Verdipapirservice AS, SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS, Odin Forvaltning AS og SR Forvaltning er nå samlet i ett selskap og det er knyttet store forventninger til hva selskapet kan bidra med for å øke tjenestenivået overfor våre kunder.

Fakturasentralen har lagt bak seg fem hele driftsår og har i løpet av året behandlet ca. 46.500 faktura for 8 SpareBank 1-banker og for administrasjonen i SparBank 1 SamSpar AS. Et mål for fakturasentralen er å øke andelen av mottatte EHF-faktura til bankene. Denne andelen ligger mellom 87 og 89 % gjennom året og gir en god effektivisering av bankenes behandling av inngående fakturaer.

Resultatregnskapet for morbanken i 2022 viser et resultat som er noe bedre enn forventet, men lavere enn resultatet for 2021. Underliggende bankdrift har hatt et godt år, men kursutvikling for verdipapirer og noe lavere utbytter drar resultatet ned.

Totalresultatet viser et overskudd på 130,3 mill. kroner. Fjorårets resultat etter skatt var tilsvarende på 166,2 mill. kroner. Resultatet i 2021 var preget av god avkastning fra verdipapirer og høye utbytter, mens resultatet for 2022 er preget av motsatt utvikling. Resultatet gir en egenkapitalavkastning etter skatt på 7,4 % mot 9,7 % i 2021.

Bankens netto renteinntekter for 2022 ble 242,2 mill. kroner som er en økning på 47,2 mill. kroner fra 2021. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) økte rentenettoen fra 1,54 i 2021 til 1,74 % i 2022. Inntekter fra overført låneportefølje til kredittforetak blir klassifisert som provisjonsinntekter og ikke som renteinntekter. Provisjonen fra denne porteføljen tilsvarer en inntekt på 0,12 % av GFK. Slik sett blir samlede inntekter knyttet til utlån og innskudd samt renteplasseringer 1,86 % av GFK mot 1,74 % i 2021. Årsaken til økningen i rentenettoen er det stigende rentenivået utover i 2022.

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester var i 2022 på 76 mill. kroner som er en reduksjon på 2,6 mill. kroner. Reduksjonen skyldes for en stor del reduserte provisjonsinntekter fra overførte lån til boligkredittforetaket. Med raskt stigende markedsrente opplever foretaket at rentene på finansieringen stiger raskere enn kunderentene på utlånene som selskapet finansierer. Dette fører til lavere marginer for foretaket og lavere provisjoner for bankene som leverer lånene. De andre provisjonsområdene har i sum høyre inntekter enn i 2021, men med visse innbyrdes endringer. Områdene betalingsformidling og forsikring har høyere inntekter mens plassering og finansiering har lavere inntekter enn foregående år.

Banken har i år mottatt et utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS på 10,2 mill. kroner som er bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat og vedtatt utbytte for 2021. Banken har i tillegg mottatt et tingsutbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS i forbindelse med en forenkling av selskapsstrukturen i SamSpar. SpareBank 1 SamSpar AS var tidligere et datterselskap av Samarbeidende Sparebanker AS. Dette selskapet ble i desember gjort om til å være et selskap som de 9 deltakerbankene i SamSpar eier direkte. Eierbankene mottok aksjene i dette selskapet som et tingsutbytte. Utdelingen er bokført til virkelig verdi og utgjør 13,8 mill. kroner og inntektsført som «Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter».

Utbytte fra andre aksjer ble 14,2 mill. kroner og inntekter fra datterselskaper inntektsført etter egenkapitalmetoden gav morbanken en utbytteinntekt i 2022 på 8,6 mill. kroner. Etter denne metoden blir bankens del av egenkapitalen beregnet og resultatet inntektsført i samsvar med eierandelen. Alle bankens datterselskaper er 100 % eid av banken. Mer om datterselskaper i avsnittet «Bankens datterselskaper» lenger bak i årsrapporten.

Banken har en del regnskapsposter som både er påvirket av og avhengig av utviklingen i rente- og verdipapirmarkedet. I posten «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter». Dette er aksjefond, obligasjonsfond, obligasjoner, rentebytteavtaler og fastrenteutlån. 2022 var preget av en negativ utvikling for verdens børser. I tillegg gav sterkt økende rente utslag for rentepapirer, rentebytteavtaler samt bankens fastrenteutlån. Alle disse forholdene gav negativ innvirkning på resultatet for 2022. Resultatområdet gav i 2021 en inntekt på 36,7 mill. kroner mens i 2022 ble dette snudd til en kostnad på 15,1 mill. kroner. Netto forskjell mellom årene er på hele 51,8 mill. kroner. Hoveddelen av årets kostnad er urealisert tap knyttet til verdipapirer.

Bankens regnskap blir ført etter internasjonale regnskapsregler som i stor grad bygger på virkelig verdi. I lys av dette blir bankens fastrenteutlån og i rentesikringsavtalene som rentesikrer disse lånene verdivurdert hvert kvartal. Som følge av renteoppgangen i 2022 er verdien på bankens portefølje med fastrenteutlån redusert med 11,7 mill. kroner Tilsvarende er tilhørende rentesikringsavtaler økt i verdi med 5,8 mill. kroner så netto endring blir på ca. -5,9 mill. kroner. Bankens fastrenteinnlån er også rentesikret, men med 1:1-sikring blir nettoeffekten tilnærmet lik 0.

Samlede driftskostnader økte med 10,5 % fra 170,4 mill. kroner i 2021 til 188,3 mill. kroner i 2022. Økningen kommer fra både lønnskostnader og andre driftskostnader. Økningen er også litt over forventet nivå. Lønn og andre personalkostnader øker med 12,9 % i forhold til samme periode i 2022, og skyldes dels flere ansatte og lønnsvekst i året. Banken har også lavere mottatt lønnsrefusjon fra SamSpar på utleie av ressurser til fellesarenaen enn foregående år.

Fra og med 2021 fører banken leieavtaler etter IFRS 16. Dette gjør at direkte leiekostnader blir byttet ut med avskrivninger av en leierettighet. Dermed flyttes husleiekostnadene fra andre driftskostnader til posten «av-/nedskrivninger». Forskjellen i bokført kostnad er liten. I tillegg blir leierettigheter og leieforpliktelsene ført opp i balansen. Nærmere spesifikasjon av denne posten og effekter finnes i note 2 og 41.

Utover dette er det små endringer i kostnadsbildet for 2022 tatt i betraktning alle usikkerheter vi har sett i det makroøkonomiske bildet.

Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med IFRS 9 hvert kvartal. Gjennomgangen blir gjennomført for henholdsvis privat- og bedriftsmarkedsporteføljene med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer. Tapsføring og eventuell nedskriving blir vurdert og vedtatt av styret i forbindelse med kvartalsregnskapet fire ganger i året. Mer informasjon om disse vurderingene er omtalt i note 2 om regnskapsprinsipper.

Resultatførte tap i året utgjør 11,2 mill. kroner. Hoveddelen av dette er økninger i tapsavsetninger det siste året (7,5 mill. kroner). Banken har konstatert tap på til sammen 3,4 mill. kroner og inngått på tidligere konstaterte tap er 0,2 mill. Netto resultatførte tap utgjør 0,09 % av bankens balanseførte utlånsportefølje (overførte lån til kredittforetak er ikke med i grunnlaget). Mer om bankens tapskostnad i note 11.

Bankens skattekostnad for 2022 er beregnet til 29,6 mill. kroner. Morbanken har i regnskapsåret 2022 gitt konsernbidrag som utnytter fremførbart underskudd i datterselskapene. Mer omtale av dette i kapittel om Balanseutvikling lenger ned.

Totalresultatet i morbanken på 130,3 mill. kroner er på nivå med styrets forventninger til året.

Det er morbanken som utgjør de største resultatpostene i konsernregnskapet. Datterselskapene blir konsolidert inn i konsernregnskapet med både inntekter og kostnader. Transaksjoner mellom selskapene blir eliminert. I tillegg blir bankens resultatandel fra den felleskontrollerte virksomheten Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) inntektsført i konsernregnskapet. Utbetalt utbytte fra dette selskapet i året blir eliminert for ikke å få dobbel virkning.

Resultatet fra Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS blir innarbeidet i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Resultatet er i stor grad bankens andel av SpareBank 1 Gruppens resultat i perioden. Bankens andel av dette i 2022 utgjør 24,4 mill. kroner, mens det tidligere omtalte mottatte utbyttet på 24 mill. kroner blir eliminert (10,2 mill. i ordinært utbytte og 13.8 mill. i tingsutbytte). Netto virkning i konsernregnskapet er +0,4 mill. kroner i forhold til morbankresultatet.

Konsernets samlede inntekter ble redusert med 18,5 mill. kroner fra 472,1 mill. i 2021 til 453,7 mill. i 2022. Inntektsutviklingen i datterselskapene er nærmere omtalt i kapittel om Bankens datterselskaper. Driftskostnadene økte i samme tidsrom økt med 20,1 mill. kroner fra 262 mill. til 282,1 mill. kroner.

Resultatet før skatt i konsernet ble 160,4 mill. kroner, mot 198,1 mill. kroner i 2021.

Konsernets totalresultat (etter skatt) endte på 130,7 mill. kroner mot 165,3 mill. i 2021. Dette gir en egenkapitalrentabilitet etter skatt på 7,2 %.

Kredittrisiko er definert som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko er knyttet til mulige tap på utlån eller garantier til kunder, i tillegg til tap på plassering i verdipapir med mindre solide utstedere. Kredittrisikoen er bankens mest vesentlige risikoområde. Banken har standardiserte rutiner for kredittgivning, en etablert fullmaktstruktur og risikoklassifiserer alle utlån.

Kredittkvaliteten i konsernet må karakteriseres som god. Utviklingen i mislighold har det siste året vært stabil og er på et lavt nivå. Brutto mislighold er ved utgangen av året på lave 0,30 %. Banken legger vekt på kvalitet i kredittsakene, og prising av utlån og kreditter skal gjenspeile kredittrisikoen.

Kredittporteføljen i personmarkedet og bedriftsmarkedet har hatt en stabil utvikling, som avspeiler seg i nivået på forventet tap i utlånsporteføljen. Banken har en stor andel av utlånsporteføljen til privatmarkedet i Stor-Oslo-området, og på denne delen av utlånsporteføljen vil et prisfall på boliger (og dermed mindre verdi på pantesikkerheten) kunne øke kredittrisikoen banken er eksponert for. Prisene på boliger i bankens primære markedsområde i Hallingdal og Valdres svinger i mindre grad enn i byene og på det sentrale Østlandet. Bankens bedriftsportefølje er eksponert mot lokalmarkedet i Hallingdal og Valdres, og Stor-Oslo, og selv om det er indikasjoner på oppbremsing i den nasjonale økonomien smitter dette foreløpig ikke over i banken sin bedriftsportefølje. Det er også vektlagt i utlånsengasjementene at sikkerhetsverdiene skal være gode og således er det en buffer mot verdifall. Banken ser lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen.

Styret vurderer samlet kredittrisiko som tilfredsstillende.

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere en økning i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Banken har en fundingstrategi som skal gi en lav likviditetsrisiko gjennom spredning både i bredde og i lengde. En spredning i bredde går ut på å ha et balansert forhold mellom innskudd fra kunder, langsiktige og kortsiktige innlån, spredning til ulike markeder og låneinstrumenter. Spredning i lengde betyr å ha en forfallsstruktur med låneforfall til ulike tidspunkt, noe som reduserer refinansieringsrisikoen mest mulig. Forfallstrukturen kan variere over tid og blir påvirket av prisendringer på bankens innlån (kredittpåslag/kredittspread).

Konsernets utlån blir i hovedsak finansiert med kundeinnskudd, verdipapirgjeld og salg av låneporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken har en høy selvfinansieringsgrad som opprettholdes over tid gjennom en god innskuddsvekst. Siste året er innskuddsveksten på 16,4 %, og er en god del høyere enn utlånsveksten det siste året. Innskuddsdekningen har i 2022 økt fra 87,6 til 93,3 %.

Kredittmarkedet for finansiering av bankens drift (fundingmarkedet) har vært noe utfordrende i 2022. Markedet ble preget av mye usikkerhet i forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina. Det førte til økende kredittpåslag (kredittspread). Utover våren falt markedet mer til ro, men utover sommeren og høsten økte kredittpåslaget betydelig og bankens innlån i denne perioden ble en del dyrere enn forventet. Inn mot årsskiftet falt spread-nivået noe, men må likevel kunne sies å være på et historisk høyt nivå. Markedsrenten (3 mnd Nibor) steg i løpet av året fra 0,95 % til 3,28 % med en gjennomsnittlig rente for året på 2,07 %. Kredittpåslaget på bankens innlån har i samme periode steget fra 0,39 % til 1,00 % med 1,28 % som det høyeste nivået på høsten. I sum betyr dette at bankens innlån har blitt nesten 3 prosentpoeng dyrere i løpet av året.

Samlede innlån har økt med 50 mill. i året og er på litt over 1,8 mrd. kroner ved årsslutt. Banken har alle innlån i det norske markedet fordelt på 6 obligasjonslån og to ansvarlige lån. Ved utgangen av året var ubenyttet oppgjørskreditt på 40 mill. kroner. Forfallstrukturen på innlånene har en tilfredsstillende fordeling.

Overføring av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS og næringslån til SpareBank 1 Næringskreditt AS er med på å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken. I løpet av året er overført volum til Boligkreditt økt mye og er på i overkant av 3,3 mrd. kroner. Dette utgjør 22,2 % av alle bankens utlån. Banken har også til enhver tid en viss mengde boliglån som ligger klar til overføring. Dette i tilfelle et raskt finansieringsbehov og til å dekke opp et eventuelt prisfall i boligmarkedet.

I tillegg til interne retningslinjer for styring av likviditeten, er området også regulert av regulatoriske krav. Sentralt i disse reglene står LCR-kravet (Liquidity Coverage Ratio). Dette er en måling av bankens evne til å tåle en likviditetsutgang 30 dager frem i tid ved et stress i penge- og kapitalmarkedet. LCR-kravet er på 100 %. Banken rapporterer ved utgangen av 2022 en LCR på 169 % og med det tilfredsstiller banken kravet med relativt god margin. For å tilfredsstille kravene er det viktig at banken holder et høyt nivå på ledig likviditet, og denne må være plassert på en sikker måte, men gir en relativt lav avkastning. For banken er det viktig å ha god kontroll på de ulike faktorene som påvirker LCR-nivået.

Videre blir det stilt krav til at bankene skal ha en stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio – NSFR). Disse EU-baserte reglene stiller krav til bankens mer langsiktige finansiering. Banken rapporterer ved utgangen av 2022 NSFR-verdi på 133 % som er godt over regulatorisk krav på 100 %.

Styret vurderer samlet likviditetsrisiko som tilfredsstillende.

Markedsrisiko, eller kurs- og renterisiko omfatter bankens risiko knyttet til posisjoner i valuta, aksje- og rentemarkedet. Banken har ingen valutarisiko utover det som er knyttet til egen valutabeholdning.

Bankens renterisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med fastrenteutlån, fastrenteinnskudd og fastrenteinnlån. Banken har en målsetning om å ha liten renterisiko og skal i prinsippet eliminere alle fastrenteposisjoner ved hjelp av rentebytteavtaler, slik at balansen i stor grad inneholder poster knyttet til flytende rente. Bankens policy for styring av renterisiko setter rammene for hvor stor renterisiko banken kan ta. Renterisikoen for alle posisjoner kan uttrykkes ved å se på hvor følsom balansen er for renteendringer. Banken har fastsatt rammer for renterisiko på kort og lang sikt, dvs. over og under et år.

Mesteparten av bankens utlån og innskudd har flytende rente, dvs. at rentenivået blir regulert i takt med pengemarkedsrenta og utgjør derfor ingen renterisiko. Banken har også fastrentetilbud på utlån med binding i 3, 5 eller 10 år. På innskudd er det kvartalsvise tilbud om rentebinding i ett år. Dette gjør at noe av balansen er knyttet til fastrenteavtaler, som utgjør en renterisiko. Med et raskt økende rentenivå har etterspørselen etter fastrentelån vært lav. Forventninger til fremtidig rentenivå avspeiler seg i prisingen av lånetilbudet og i et marked med raskt stigende renter, fremstår gjerne lånene som relativt høyt priset. Samlede utlån med fastrente var ved utgangen av 2022 på 495 mill. kroner. Dette utgjør 4,2 % av bankens balanseførte utlån. Av dette er 375 mill. kroner sikret med rentebytteavtaler (SWAP), hvor banken «selger» fastrente videre og «kjøper» flytende rente i finansmarkedet. På denne måten unngår banken en stor eksponering ved renteendringer. Mer detaljer om bankens renterisiko og finansielle derivater i hhv. note 15 og 28.

Banken har ved utgangen av året to verdipapirporteføljer på til sammen 819 mill. kroner i markedsverdi som blir forvaltet av en ekstern forvalter. Den ene porteføljen – med markedsverdi på 587 mill. kroner - består av obligasjoner med svært høy kredittkvalitet og som er tellende for bankens LCR-nøkkeltall. Avkastningen på porteføljen i året har vært på 1,53 % i året.

Den andre porteføljen består av aksje- og obligasjonsfond har 40 % plassert i aksjefond og 60 % i rentefond. Denne porteføljen har en markedsverdi på 232 mill. kroner. Denne porteføljen har gitt en avkastning på -7,1 % i 2022.

Verdipapirporteføljen medfører at banken har en viss risiko for svingninger i aksje- og obligasjonsmarkedet.

Samlet risikoeksponering på området er moderat.

Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Dette kan være tilfelle ved:

• Menneskelig svikt og manglende kompetanse
• Svikt i IKT-systemer
• Uklar policy, strategi eller rutiner
• Kriminalitet og internt mislighold

Prosessen for styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko, skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Konsernet har et stort fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Det blir gjennomført kvartalsvise kontrollhandlinger på hvert virksomhetsområde som blir rapportert til administrerende direktør og styret.

I tillegg satser SpareBank 1-alliansen og banken på kompetanseheving gjennom kontinuerlig tilbud om etterutdanning/videreutdanning i tråd med bransjens autorisasjonsordninger, samt våre interne kompetansekrav og behov.

Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap, og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Årsaken kan være kraftig vekst eller kapitalbehov som følge av underskudd for å sikre videre drift.

Konsernet har hovedsakelig eierrisiko gjennom de indirekte eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS, og de direkte eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS samt andre SpareBank 1-selskap. Alle disse eierandelene er små og under 2,5 % i alle selskap. Se ellers note 29 og 38 for oversikt over bankens anleggsaksjer.

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologiutvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet.

Sparebank 1 Hallingdal Valdres kan være eksponert mot både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Vi har i løpet av året gjennomført flere aktiviteter for å kartlegge og klassifisere bankens klimarisiko. I 2023 vil vi arbeide ytterligere med å prioritere disse, samt utføre nærmere analyser av vesentligheten av dem, og hvordan de kan påvirke banken finansielt.

Vi har blant annet identifisert at fysisk klimarisiko kan materialisere seg for banken gjennom ras, skred og flom som påvirker kredittporteføljen, endring i preferanser i leiemarkedet som følge av fysiske konsekvenser, endringer i vilkår for landbrukssektoren og skade på eiendom som krever store tiltak. Vi ser samtidig at det primært er enkeltobjekter, og liten andel av utlånsporteføljen, som er utsatt for fysiske risikoer. Vi vil i 2023 jobbe videre med risikobildet og i større grad kvantifisere og spesifisere effektene på vår portefølje. Håndtering av klimarisiko vil også bli en integrert del av alle styrings- og policydokumenter i konsernet det kommende året.

Overgangsrisiko kan påvirke banken gjennom endring i boligmarkedet knyttet til energiklassifisering, manglende forsikringer, tap av markedsandeler, finansiering eller fallende leiepriser. Vi har i løpet av 2022 videreutviklet vårt arbeid med identifisering, overvåking og håndtering av klimarisiko.

Klimarisiko gir også banken muligheter til å kunne bistå kundene våre i større grad. I tiden som kommer vil rådgivning av våre kunder på hvordan de best kan tilpasse seg klimarisiko være en viktig del av bankens bidrag til et grønnere samfunn. Det ligger mange gode forretningsmuligheter i en mer bærekraftig fremtid.

Mer om konsernets klimarisiko i bærekraftrapporten som det er henvist til i kapittel 1.5.

Kapitalstyring skal sikre at banken har en ønsket egenkapital sett i forhold til selskapets størrelse, risiko og kapitalkrav. Den skal videre sikre en optimal og effektiv bruk av egenkapitalen, sett i forhold til bankens virksomhet, risikoprofil og ønsket størrelse på egenkapital / ansvarlig kapital. Styret har vedtatt et kapitalmål for banken på minimum 20,3 % kapitaldekning for 2022. Neste revidering av kapitalmålet er berammet til 2. kvartal 2023.

Kapitalkravet er et tredelt system fordelt på pilarer. Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og representerer det regulatoriske minstekravet til kapital. Pilar 2 setter krav til at konsernet skal gjennomføre en årlig vurdering av kapitalbehovet ut fra den samlede risikoen som konsernet er eksponert for (ICAAP-prosess) og det som det ikke er satt av kapital til etter reglene for pilar 1. Finanstilsynet vurderer denne prosessen og regner seg frem til et krav etter pilar 2 som bankene må tilfredsstille. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et pilar 2-krav på 2,3 prosentpoeng, gjeldende fra 31.03.2020. Pilar 3 stiller krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3-rapporten).

I den årlige ICAAP-prosessen ser man fremover og gjør ulike framskrivninger av kapitalbehovet. Framskrivningene tar hensyn til både forventet utvikling de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år (nedgangsscenario).

I dette arbeidet blir stresstester brukt for å analysere en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har i tillegg utarbeidet beredskapsplaner på likviditets- og kapitaldekningsområdet for i størst mulig grad å kunne handtere slike kriser dersom de skulle oppstå.

Ved utgangen av 2022 har morbanken en netto ansvarlig kapital på 1.730 mill. kroner. Banken bruker standardmetoden til å regne ut kapitaldekningen.

Nedenfor er fastsatt kapitalmål og kapitaldekning pr. 31.12.22 ført opp i tabellform. Oversikten viser kapitaldekning for morbank med innkonsolidering av finansielle selskaper i samarbeidende gruppe:

Kapitaldekningen ved utgangen av året er over bankens målsetting. Banken har to ansvarlige lån på til sammen 120 mill. kroner. Ansvarlige lån blir klassifisert som tilleggskapital og inngår i ansvarlig kapital. Disse låneopptakene har bedret kapitaldekningen med ca. 1,3 prosentpoeng.

Kapitalprognosene blir ajourført kvartalsvis for å kunne iverksette tiltak i god tid. Gode resultat vil uansett være viktig for å bygge opp tilstrekkelig kjernekapital og dermed danne grunnlag for å kunne finansiere lokal vekst i årene som kommer. Resultatet i 2022 er med på å holde bankens kapitaldekning på et nivå noe over kapitalmålet, men fremtidig utbytteutdeling må tilpasses kapitalbehovet knyttet til bankens vekst.

Mer informasjon om konsernets- og bankens kapitaldekning er vist i note 5.

Selskapet ble stiftet i 2000. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte i 2007 85 % av aksjene i selskapet. De resterende 15 % ble kjøpt i 2011. I 2011 ble Eiendomsmegleren Ringerike Hadelands avdelinger på Gol og i Hemsedal fisjonert ut og fusjonert inn i selskapet. Banken kjøpte samme året selskapet Hemsedal Eiendomsmegling AS i Hemsedal. Denne virksomheten ble også fusjonert inn i selskapet. Etter denne fusjonen endret selskapet navn til EiendomsMegler 1 Fjellmegleren AS.

Selskapet driver eiendomsmegling i Hallingdal fra kontor på Geilo, Gol, Ål, Hemsedal og Flå. I Valdres har selskapet kontor på Fagernes og Beitostølen. I tillegg har selskapet et kontor i Oslo. Selskapet dekker stort sett det samme geografiske området som banken.

Virksomheten utgjorde i året til sammen 27 årsverk. Selskapet har hatt et par år med svært høy aktivitet i forbindelse med pandemien og dens påvirkning på folks ønske om egen fritidsbolig i fjellet, mens 2022 ble et år med aktivitet på nivå som før pandemien. Selskapet har en ledende markedsposisjon i Hallingdal. I Valdres er selskapet i en utfordrerposisjon.

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2022 på 6,9 mill. som er 7,2 mill. lavere enn i 2021. Driftsinntektene på 62,4 mill. er 17,3 mill. lavere enn foregående år. Det er tydelig at forhold som økte renter, høye og uforutsigbare strømpriser og høye materialpriser har gjort at mange har satt drømmen om fritidsbolig i fjellet på vent.

Selskapet omsatte i 2022 til sammen 713 eiendommer mot 1293 i 2021. Dette er en nedgang på 45 % fra det spesielle fjoråret. Driftsinntektene ble tilsvarende redusert med 22 %. Selv i et marked med lavere aktivitet, har selskapet klart å øke markedsandelen både i Hallingdal og Valdres.

Et satsingsområde de siste årene har vært prosjektmegling. Selskapet har bygd opp en betydelig kompetanse på området noe som kommer utbyggere til gode. Denne satsingen har vært en avgjørende faktor for å nå et så høyt omsetningsvolum, men større utbyggingsprosjekter er også et område der aktiviteten er satt på vent slik markedet er nå. En betydelig del av omsetningsnedgangen i året er knyttet til salg på større prosjekter. Likevel er det inngått avtaler som vil gi høy omsetning når og om fritidsboligmarkedet tar seg opp igjen.

Et annet område som selskapet har prioritert høyt de siste par årene er knyttet til rutiner og praktisering av hvitvaskingsreglene. Dette området har høy oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene og selskapet bruker en del ressurser på området. Som en følge av dette og generelt fokus på kvalitet, har selskapet rekruttert en egen kvalitetssjef som startet opp i 2. halvår.

Selskapet leverer et resultat etter skatt på kr 5.277.000 sammenlignet med et resultat på 10.982.000 i 2021.

Etter overføring av alle eiendommene i selskapet til morbank i 2018 er det ingen aktivitet i selskapet. Selskapet har ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2022 ble et overskudd på kr 35.000. I 2021 var underskuddet på kr 5.000.

Selskapet har som formål å investere i virksomheter. Selskapet ble stiftet i 1982 som et eiendomsselskap, men endret navn og formål i 2006. I 2009 kjøpte selskapet et tomteområde på Flå der målet er utvikling og salg til utbyggere. Utbyggingen av feltet startet i 2012 og til nå er det bygd i underkant av 20 boliger. Det er utbyggingsmuligheter for ytterligere 50 eneboliger eller ca. 100 enheter i rekkehus/leilighetsbygg. Siste året er det solgt 4 tomter og bygging er i gang på flere av disse.

Selskapet har også kjøpt en eiendom på Kikut på Geilo for utvikling og salg. Dette prosjektet er i sluttfasen og alle tomter er solgt og oppgjort. Dette salget er årsaken til at selskapet leverer et godt resultat for 2022.

Selskapet har ingen fast ansatte. Resultatet etter skatt i 2022 ble et overskudd på kr 2.288.000 mot et underskudd på kr 128.000 i 2021.

Selskapet ble stiftet i 1998. SpareBank 1 Hallingdal kjøpte alle aksjene i selskapet i mai 2012. Samme året ble banken sitt datterselskap Hemsedal Regnskap AS fusjonert inn i selskapet. I 2014 fusjonerte selskapet med SpareBank 1 Regnskapshuset Valdres AS og fikk dagens navn. Virksomheten utgjorde i året 47 årsverk ved avdelingene på Flå, Nes, Gol, Ål, Hemsedal, Fagernes, Heggenes og Beitostølen.

Selskapet har et driftsresultat før skatt i 2022 på 1,6 mill. kroner mot 0,1 mill. kroner i 2021. Driftsinntektene øker med nesten 10 mill. kroner. Hovedårsaken er innfusjoneringen av Fagernes Økonomiservice AS som selskapet kjøpte for vel ett år siden.

Selskapet opplever økende oppdragsmengde både fra nye kunder og knoppskyting fra eksisterende kunder. For å møte økt ressursbehov og dekke opp for naturlig avgang har selskapet gjennomført en omfattende rekrutteringsprosess i 2022. Dette har ført til noe mer tidsbruk internt enn ønskelig, men på sikt bør dette arbeidet kunne gi noe økt kapasitet i forhold til den økende etterspørselen etter regnskapstjenester. Rekrutteringsarbeidet vil fortsette også i 2023.

Selskapet har et resultat etter skatt på kr 1.267.000 sammenlignet med kr 103.000 i 2021.

Selskapet ble stiftet i 2009. Selskapet hadde tidligere eiendommer på Heggenes og Beitostølen. Eiendommen på Beitostølen ble overført til morbank i 2018, mens eiendommen på Heggenes ble solgt i 2019. Selskapet har ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2022 ble et underskudd på kr 117.000 sammenlignet med et underskudd på 293.000 i 2021. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet i selskapet for 2022 på kr 604.627.

Selskapet ble stiftet i 2007 og driver utvikling av et hytteområde med 20 tomter i Tisleidalen. To hytter er bygget, men etter dette har aktiviteten i feltet vært lav. Selskapet har ingen fast ansatte. Resultat etter skatt i 2022 ble et underskudd på kr 118.000. I 2021 var underskuddet på kr 79.000. Morbanken yter et konsernbidrag tilsvarende det negative skattemessige resultatet selskapet for 2022 på kr 151.990.

Disse selskapene ble stiftet i juni 2013 samtidig med at de tidligere selskapene med disse navnene endret navn til henholdsvis SpareBank 1 Regnskapshuset Hallingdal AS og SpareBank 1 Regnskapshuset Valdres AS, senere fusjonert til SpareBank 1 Regnskapshuset ValHall AS. Dette er ”sovende” selskaper som er stiftet for å beskytte selskapsnavnene.

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i tusen kroner med mindre annet er angitt.

Bankens eierandeler i datterselskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i morbankens regnskap.

Konsernregnskapet omfatter banken og dens datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. Denne standarden angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt:

• banken må ha bestemmende innflytelse over virksomheten herunder kunne styre aktiviteter som i vesentlig grad har innvirkning på avkastningen i datterselskapet
• banken har mulighet eller rett til å motta avkastning fra virksomheten
• banken har mulighet eller rett til å bruke sin innflytelse til å påvirke avkastningens størrelse.

Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert.

En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.

SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent) og LO (9,6 prosent).

Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. Samspar-selskapet regnskapsfører investeringene i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Hallingdal Valdres eier 7,46 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 SamSpar AS. Styringsstrukturen i Samspar-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller kravene til felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel i Samspar-selskapet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.

Kontanter består av kontanter i NOK og valuta.

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier:

• virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (other comprehensive income - OCI)
• amortisert kost.

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.

Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregnings-effekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.

Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS som finansieringsverktøy (se note 9). Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til boligkredittselskapet. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat.

Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til person- og bedriftsmarkedskunder, er det derfor konkludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av fastrenteutlån, klassifiseres til måling til virkelig verdi over OCI. BM-utlån som ikke er fastrenteutlån måles til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner måles også til amortisert kost.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, samt instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig misforhold grunnet regnskapsføring til virkelig verdi av derivater brukt til økonomisk sikring, har SpareBank 1 Hallingdal Valdres valgt å måle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter med unntak av datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter
Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter blir regnskapsført i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Hallingdal Valdres regnskapsfører alle derivater og egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat.

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss - ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter dette tidspunktet skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på 12-måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert PD og observert LGD, som danner grunnlag for estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.

Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede PD har økt vesentlig.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer.
2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på «watchlist» eller at kontoen er i såkalt «forbearance». Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:

1. Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller
2. Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/ forbearance

1. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens PD på rapporteringstidspunktet med PD måneden som kontoen ble opprettet/fornyet på.

Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden.

Konsernet følger European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjonen i kapitalkravsforordningen (CRR) samt presiseringer i CRR/CRD IV-forskriften.

Mislighold er definert som betalingsmislighold eller mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking (unlikeliness to pay).

1. Betalingsmislighold er definert som vesentlig overtrekk med mer enn 90 dagers varighet. Terskelverdier for vesentlig overtrekk er gitt i CRR/CRD IV- forskriften.
2. Mislighold på grunn av manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetninger på kunden, konkurs/gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil oppfylle sine forpliktelser.

Misligholdsdefinisjon innebærer karenstid som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karenstiden er 3 måneder eller 12 måneder avhengig av underliggende årsak til misligholdet.

Ved mislighold blir kundens samlede engasjement regnet som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte engasjementer.

Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte engasjementer over 3 måneder og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning).

Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte individuelle nedskrivninger (trinn 3) føres mot nedskrivningene. Konstaterte tap uten dekning i de individuelle nedskrivningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere nedskrivninger resultatføres.

Scenariovekting
Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario.

De ulike makroøkonomiske scenariene er «base case» (normal makroøkonomiske situasjon), «worst case» (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og «best case» (et scenario i høykonjunktur).

De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametere for beregning av forventet tap, og et sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier innregnes som tap

Vektingen holdes stabil så lenge det ikke skjer makroøkonomiske endringer som underbygger justering. I en normal situasjon vil en vekting på hhv. 80 % sannsynlighet for at normalscenarioet inntreffer, 10 % sannsynlighet for at nedgangsscenarioet inntreffer og følgelig 10 % sannsynlighet for at høykonjunkturscenarioet inntreffer bli lagt til grunn. Banken har i 2022 benyttet en annen scenariovekting. Dette er omtalt i note 3.

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.

Modifiserte lån der kunder er i en vanskelig økonomisk situasjon er gjenstand for individuell vurdering om behov for nedskrivning eller tapsavsetning.

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.

Eiendom, anlegg og utstyr førstegang innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger 50 år
Maskiner og IT-utstyr 4-5 år
Transportmidler 4-5 år
Inventar 5-10 år.

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

Etter IFRS 16-standarden skal vesentlige leieavtaler balanseføres. Standarden krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet og morbank har benyttet seg av dette fritaket. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.

Resultatregnskapet påvirkes av IFRS-standarden fordi leiekostnader erstattes med renter på leieforpliktelsen og avskrivninger på bruksretten. I forhold til føring etter norsk regnskapsstandard vil den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen.

Mere detaljer rundt leieavtaler finnes i note 41.

Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet under ordinære avskrivninger. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.

Renteinntekter beregnet etter effektiv rentes metode presenteres separat i resultatoppstillingen. Dette innebærer at renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost og renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på kunder». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eff. metode av utlån og fordringer på verdipapir». Urealisert verdiendring på lån med pant i bolig vurdert til virkelig verdi over OCI vises for trinn 1 under utvidet resultatregnskap.

Rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For rentebærende fordringer som måles til virkelig verdi vil endring i markedsverdien klassifiseres som netto resultat fra andre finansielle investeringer.

Avgiften til Bankenes Sikringsfond ilegges normalt på bakgrunn av gjennomsnittlig garanterte innskudd og gjennomsnittlig beregningsgrunnlag for tidligere kvartaler. En uttreden fra ordningen medfører etter en forskriftsendring gjeldende fra 2017 tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. Endringen innebærer at sikringsfondsavgiften periodiseres gjennom året.

Sikringsfondsavgiften inngår i regnskapslinjen «Øvrige rentekostnader».

Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt og Næringskreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag.

I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.

Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres har etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.

Innskuddsbasert ordning
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte. Premier til AFP blir også behandlet som en innskuddsbasert ordning.

Avtalefestet førtidspensjon
Morbanken og SpareBank 1 Regnskapshuset AS har inngått avtale om avtalefestet pensjon. AFP er en livsvarig ytelse som er frikoblet arbeidsinntekter som samtidig opptjenes. Det skjer derfor ingen avkortning i AFP-pensjonen om man på samme tid mottar lønn. Denne avtalen blir behandlet som en innskuddsbasert ordning og kostnadsført direkte.

Øvrige ordninger
Administrerende direktør har en individuell tilleggsavtale som garanterer en viss ytelse. Avtalen er aktuarberegnet. Administrerende direktør kan pensjonere seg fra fylte 62 år med 70 % pensjon. Pensjonsavtalen er livsvarig og blir i sin helhet avsatt fram til det tidspunktet han har mulighet til å pensjonere seg.

Konsernet SpareBank 1 Hallingdal Valdres deler sin virksomhet i følgende segmenter: bank, eiendomsmegling, regnskapstjenester samt øvrig virksomhet.

Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8. Segmentinformasjonen er tallfestet i note 4.

Foreslått utbytte på egenkapitalbevis presenteres som annen gjeld i perioden frem til det er vedtatt i bankens generalforsamling (forstanderskapet).

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.

Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

I note 6 er bankens risikoklassifiserings-system nærmere omtalt. Dette systemet bygger på sannsynlighet for mislighold (PD) og sikkerheten i hvert enkelt engasjement. Begge faktorer er forbundet med en naturlig usikkerhet.

Banken har en gjennomgang av bedriftsmarkedsporteføljen hvert kvartal i forhold til mislighold og tapsavsetning. Lån til privatpersoner gjennomgås også kvartalsvis med utgangspunkt i at de er misligholdt mer enn et visst antall dager eller dersom de har en særlig dårlig betalingshistorikk. Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring i note 6. Banken foretar individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle nedskrivninger. For lån med flytende renter tas det hensyn til senere renteendringer.

Øvrige nedskrivninger i trinn 1 – 3 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

Se ellers beskrivelse av bankens tapsmodell i note 2.

Den generelle tapsmodellen beregner forventet kredittap under tre scenarier for økonomisk utvikling; et forventet scenario (base case), et nedsidescenario (worst case) og et oppsidescenario (best case). Scenarioene benytter ulike estimerte fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD). I kombinasjon med estimert eksponering ved mislighold (EAD), er PD og LGD de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet kredittap (ECL).

Utgangspunktet for forventet scenario er observert og validert nivå for mislighold (DR) og tap (faktisk LGD) de siste tre år, og utgangspunktet er gjenstand for løpende vurderinger av hvorvidt historisk mislighold og tap er forventningsrett, og nivåene på framtidig PD og LGD justeres deretter.

Metoden for modellmessig beregning av tapsavsetninger er stort sett videreført fra tidligere, men det makroøkonomiske bakteppet vi har sett det siste året har også innvirkning på vurderingene.

Banken har valgt å gjøre en justering på identifiserte kunder og kundegrupper. Det er følgelig foretatt en modelloverstyring hvor det forutsettes at en andel kunder i utsatte bransjer vil migrere fra trinn 1 til trinn 2 som følge av antatt, men ikke observert, vesentlig grad av kreditt-forverring. I denne prosessen er alle vesentlige BM-engasjement gjennomgått enkeltvis.

Enkeltengasjementer som er vurdert å ha forhøyet risiko/svekket betalingsevne, som følge av dagens markedssituasjon, er overstyrt fra trinn 1 til trinn 2 i modellen. Denne flyttingen fra trinn 1 til 2 gir en økning i forventet tap i porteføljen på 0,7 mill. kroner.

Banken utarbeider en kvartalsvis bransjeanalyse for vårt markedsområde. I denne analysen vurderes tapsrisikoen i enkeltbransjer. Identifisering av bransjer med forhøyet risiko kan føre til at hele bransjer flyttes fra trinn 1 til 2 i tapsmodellen. Ved utgangen av 2021 ble en del reiselivsrelaterte næringer flyttet til trinn 2 som følge av vurderingene. I 2022 er noe av denne overstyringen reversert da vi ser at en lik behandling av alle bedrifter ikke blir presis nok i forhold til utfordringene som de ulike bedriftene står overfor. I stedet er enkeltselskaper vurdert og evt. flyttet til trinn 2. Bransjen som fortsatt overstyres er drift av restauranter og kafeer, men denne effekten er beskjeden og øker forventet tap i porteføljen med 0,2 mill. kroner. Summen av disse engasjementene er på 184,2 mill. kroner så forventet tap er likevel lavt.

Enkeltengasjementer som er vurdert og flyttet fra trinn 1 til trinn 2 utgjør et samlet volum på 124,3 mill. kroner.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. I beregningene rundt forventet tap har banken valgt å opprettholde en økt sannsynlighet for at et «worst case»-scenario skal inntreffe. Tapsmodellen inneholder 3 ulike scenarier, «Base case», «Best case» og «Worst case», og det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene. I en normalsituasjon er scenariene vektet 80-10-10 (hhv. «base» - «worst» - «best»). For å simulere et mer pessimistisk utfall, har banken gjennomført simuleringer med større vekt på «worst case»-utfallet og valgt å legge en vekting på 75-20-5 (dvs. 20 % sannsynlighet for «worst case») til grunn i beregningen av avsetninger pr. 31.12.22. For ett år siden ble vektingen 70-20-10 benyttet. Forskjellen mellom scenariovektingen i 2021 og 2022 utgjør ca. 1,1 mill. i endret avsetningsbehov. Dersom et normalscenario hadde blitt lagt til grunn, ville avsetningsbehovet vært 12 mill. kroner lavere og viser følsomheten i porteføljen, samtidig som det viser hvor mye makroforhold påvirker avsetningene.

Se note 11 for ytterligere detaljer.

Egenkapitalinteresser vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet. Egenkapitalinteresser vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs.

Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Virkelig verdi på strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til nylig emisjonskurs.

Verdien på fastrentelån vurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontantstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for utlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån. Virkelig verdi av boliglån med flytende rente blir estimert basert på pålydende saldo og forventet tap.

Prosessen for risikoidentifikasjon tar utgangspunkt i konsernets strategiske målbilde, er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder. For de områder hvor effekten av de etablerte kontroll- og styringstiltakene ikke vurderes som tilfredsstillende, iverksettes forbedringstiltak.

Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom kvartalsvise risikorapporter og compliancerapporter til administrasjonen, risiko- og revisjonsutvalget og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling Risikostyring og Compliance som er organisert uavhengige av forretningsenhetene.

Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur.

Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.

Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde, vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskaps- og kontinuitets planer for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.

Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid til og søkelys på sentrale oppgaver.

Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godtgjøring.

Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet. Instruks for utvalgene fastsettes av styret.

Risiko- og revisjonsutvalget er et forberedende organ for styret i saker som vedrører konsernets risikostyring og internkontroll, finansiell informasjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalget består av fire medlemmene utgått av styret. Styreleder er leder av utvalget.

Godtgjørelsesutvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjiktet i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av fire styremedlemmer.

Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen, og er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i konsernet og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.

Ledere av fag- og støtteområdene har ansvaret for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvarsområder, og skal påse at risikostyring og eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende direktør.

Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer direkte til administrerende direktør. I tillegg har avdelingen adgang til å rapportere direkte til styret. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter.

I datterselskapene skal det være utpekt en person som skal samarbeide med avdeling for risikostyring og compliance og ivareta risikoansvaret i det respektive datterselskap.

Internrevisjonen er en utkontraktert tjeneste som rapporterer til styret og er primært styrets, men også administrasjonens redskap for overvåking av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmessighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring.

Kredittstrategien er fastsatt av styret og gjennomgås årlig av administrasjonen. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Konsernets kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer, som er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Kredittrisiko er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Konsernet bruker aktivt risikoklassifiseringssystem, risikoprisingsmodell og et porteføljestyringssystem for å styre utlånsporteføljen i tråd med rammer, retningslinjer og rutiner og fullmakter.

Dette setter klare krav til kredittbehandlingsprosessen og risikovurderingene. De ovennevnte risikostyringssystemene dekker både kunder i bedrifts- og personmarkedsområdet. Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar utgangspunkt i statistiske beregninger. Modellene valideres minst årlig og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD):

Kundene blir klassifisert i risikoklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A – I). I tillegg benyttes 2 risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.

1. Forventet eksponering ved mislighold (EAD):

Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.

1. Tap ved mislighold (LGD):

Dette er en vurdering av hvor mye konsernet vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes syv klasser (1 – 7) for klassifisering etter tapsgrad ved mislighold.

De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for konsernets porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper – henholdsvis laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold (PD).

Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdsannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet.

Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.

Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret.

Se note 7-14 for mer detaljer om konsernets kredittrisiko.

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedspriser som renter. Risikoen for endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.

Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften som funding og rentehandel.

Styringen av markedsrisiko skjer gjennom rammer for de ulike delene av markedsrisikoen. Rammene settes for aksjerisiko, renterisiko, spreadrisiko, og eiendomsrisiko. Rammene gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser.

Konsernets markedsrisikoeksponering er moderat som følge av plasseringer i aksjefond.

Ytterligere informasjon om markedsrisiko finnes i note 15.

Likviditetsrisiko defineres som risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene, og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker.

Styring av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret. Strategien gjennomgås og fornyes på årlig basis. Mindre vesentlige endringer vedtas administrativt av balanse-, kapital- og risikostyringskomiteen. Vesentlige endringer blir styrebehandlet ved behov og minimum hvert 3. år.

Likviditetsstrategien gjenspeiler konsernets lave risikoprofil. Som en del av likviditetsstrategien inngår beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder.

Avdeling økonomi og finans i konsern-administrasjonen har ansvaret for likviditetsstyringen og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien, mens avdeling risikostyring og compliance overvåker utnyttelsen av rammer i henhold til likviditetsstrategien.

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. For å redusere likviditetsrisikoen ytterligere, holdes en reserve i form av kommiterte trekkrettigheter.

Mer detaljer om konsernets likviditetsrisiko finnes i note 16 og 17.

Operasjonell risiko i SpareBank 1 Hallingdal Valdres defineres som risikoen for tap, som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har et mål om lav operasjonell risiko og lave operasjonelle tap.

Styring av operasjonell risiko skal i størst mulig grad sikre effektiv og vellykket drift og at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Konsernet jobber kontinuerlig med å bygge og videreutvikle en sunn og god risikokultur. Søkelys på gode holdninger, adferd og arbeidspraksis, systematisk arbeid med å identifisere og vurdere risiko og etablere og evaluere tiltak samt rapportering av hendelser bidrar til en sunn og god risikokultur. Alle hendelser registreres i en hendelsesdatabase slik at forbedringstiltak kan vurderes og igangsettes der hvor det vurderes hensiktsmessig.

Avdeling risikostyring og compliance har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Konsernet benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Compliancerisiko (etterlevelsesrisiko) er risikoen for at SpareBank 1 Hallingdal Valdres pådrar seg økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av uredelig opptreden, brudd på god forretningsskikk eller manglende etterlevelse av gjeldende regelverk. Konsernet skal preges av gode prosesser og god etterlevelseskultur for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Nytt regelverk som påvirker driften, skal fortløpende inkluderes i det interne rammeverket.

Klimarisiko defineres som risiko for økonomisk tap og finansiell ustabilitet som følge av fysiske klimaendringer eller omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimarisiko deles gjerne opp i to hovedkategorier: fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko består av akutt risiko og kronisk risiko. Akutt fysisk risiko er risiko som oppstår over en kort tidsperiode, gjerne i løpet av timer/dager/måneder, som følge av fysiske klimahendelser. Noen eksempler på akutt fysisk risiko er risiko knyttet til økt nedbørsmengde og frekvens, flom, skred og tørke. Kronisk fysisk risiko stammer fra mer langsiktige klimaendringer og kan forårsakes av endringer i temperatur, økt havnivå, reduksjon i tilgjengelighet av vann og tap av biomangfold.

Overgangsrisiko defineres som risiko som oppstår som følge av omstilling til et lavutslippssamfunn. Overgangsrisiko stammer gjerne fra endringer i reguleringer som innføres eller utvikles for å bremse utslipp, markedsendringer, teknologiutvikling eller endringer i kundepreferanser som følge av større klimabevissthet.

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 1,33 % per 31.12.2022 (1,27 % per 31.12.2021). Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Dette gjøres ved at foretaket utsteder Obligasjoner med fortrinnsrett (OmF) som har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007, og sist revidert i 2022. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Disse lånene er sikret med pant i bolig innenfor hhv. 75 % av takst for nedbetalingslån og 60 % av takst for fleksilån (rammelån). Overførte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av overførte utlån 3,4 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. De lånene som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkludert krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en managementbuffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt å ikke holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe OmF for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sine utstedte OmF i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall av OmF i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Derfor er det bare i en situasjon der SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall av OmF at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Næringskreditt AS ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 0,38 % per 31.12.2022 (0,40 % per 31.12.2021). Obligasjonene til SpareBank 1 Næringskreditt AS har en Aaa-rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen (og BN Bank som er eiet av SpareBank 1 banker) og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt AS i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder OmF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 % av takst. Overførte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2022 er bokført verdi av solgte utlån til SpareBank 1 Næringskreditt AS 36,2 mill. kr. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2022 og 2021. Lån som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkludert krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en managementbuffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt å ikke holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe OmF for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sine utstedte OmF i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall av OmF i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Derfor er det bare i en situasjon der SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall av OmF at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Kreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankenes kunder. Banken har en eierandel på 0,99 % per 31.12.2022 (1,12 % per 31.12.2021). SpareBank 1 Hallingdal Valdres har inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Kreditt AS. Avtalen innebærer blant annet at banken er forpliktet til å bidra med egenkapital slik at SpareBank 1 Kreditt AS har en forsvarlig ansvarlig kapital, og til enhver tid oppfyller de minstekrav til ansvarlig kapital som følger av lovgivning og/eller anbefalinger fra Finanstilsynet og som er nødvendig for en forsvarlig drift av SpareBank 1 Kreditt AS. Banken er også forpliktet til å bidra med funding av egen portefølje (total balanse). Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Kreditt AS tilsvarende bankens andel av renteinntekter fratrukket fundingkostnader og konstaterte tap, bankens andel av transaksjonsinntekter samt nysalgsprovisjon.