Bærekraftsrapport 2023In accordance to GRI Standard 2021

Vi, som andre virksomheter må være oppmerksomme på potensielle risikoer og muligheter knyttet til våre aktiviteter. Vi må også kartlegge hvilken påvirkning våre aktiviteter har. Kommende direktiv og reguleringer, som for eksempel energidirektivet som kan påvirke våre pant i eiendom gjør at det også er nødvendig for oss følge nøye med på den fremtidige utviklingen. Vi må utarbeide planer for å håndtere klima- og miljørisikoer som oppstår fra prosessen mot å nå klimanøytralitet innen 2050. I en omstilling vokser også mange nye muligheter frem.

Det er også viktig at vi hensyntar både positive og negative påvirkninger fra våre utlånsaktiviteter. Våre utlånsaktiviteter kan potensielt både ha positive og negative påvirkninger på miljø, natur og samfunn:

Potensielle positive påvirkninger:

• Utlånsaktiviteter kan bidra til å finansiere prosjekter som støtter bærekraftig utvikling, for eksempel ren energi og bevaring av naturressurser.
• Ved at vi tilbyr gunstige vilkår for våre grønne lån, kan banken stimulere bedrifter til å ta mer miljøvennlige valg.
• Vi kan bidra til å avdekke og redusere klimarisiko gjennom integrerte miljø-, sosiale og styringsmessige (ESG) faktorer i våre utlånsbeslutninger.

Potensielle negative påvirkninger:

• Utlånsaktiviteter kan også finansiere prosjekter som har negative miljøpåvirkninger, som for eksempel fossile brennstoffer eller avskoging.
• Våre utlånsaktiviteter kan bidra til økt ressursforbruk ved at økonomisk vekst drevet av utlån kan føre til økt forbruk av naturressurser og økt utslipp av klimagasser.
• Generelt kan utlånsaktiviteter ha en potensiell fare for negative sosiale konsekvenser, for eksempel ved at de fører til økt ulikhet eller finansierer prosjekter som har negative effekter på lokalsamfunn.

Banken opprettet et grønt rammeverk⁴ i 2020 som legger føringer til grønne utlån og grønne obligasjoner. Hensikten med grønne utlån er å bidra til investeringer og prosjekter som minsket negativ påvirkning på miljø og økt positiv påvirkning.

Vi rapporterer den grønne balansen hvert kvartal og årlig som en del av bærekraftrapporteringen. Årlig presenteres også den positive miljøeffekten (impact report) beregnet og estimert av de grønne utlånene, se avsnitt under.

Banken rapporterer den grønne balansen hvert kvartal som en del av den finansielle rapporteringen. Dette for å belyse balansen mellom grønne utlån og grønne innlån. Grønne innlån består av midler som kunder og investorer stiller til disposisjon for grønne utlån, gjennom grønne spareprodukter og grønne obligasjoner. Grønne utlån er utlån til privatkunder og næringskunder med bedre rentebetingelser for å stimulere til grønne tiltak og investeringer. De grønne tiltakene og investeringene må dokumenteres gjennom energiattest, faktura og estimert positiv miljøeffekt. Dette blir årlig rapportert i vår bærekraftrapport, se eget avsnitt i dette kapittel om den positive miljøeffekten av våre grønne utlån.

Den grønne balansen per 31.12.2023 er presentert nedenfor. Beholdningen av grønne utlån har en vekst på 33 % i 2023. Grønn finansiering i form av innskudd fra kunder og innlån fra obligasjonsmarkedet (grønt obligasjonslån) har en vekst på 6,7 % i samme periode. Grønt boliglån – boligkreditt er lån som kvalifiserer for overføring til SpareBank 1 Boligkreditt og som tilfredsstiller SpareBank1 Boligkreditts grønne rammeverk. Disse lånene tilfredsstiller ikke vårt grønne rammeverk som har strengere krav for å karakteriseres som grønne lån.

Som en del av vårt grønne rammeverk rapporterer vi årlige miljøeffekten/påvirkningen («impact report») av bankens grønne utlånsvolum. Dette er for å synliggjøre den positive effekten som de grønne utlånene representerer som enten estimert:

• Redusert eller unngått energiforbruk
• Redusert/unngått klimagassutslipp
• Økt produksjon av fornybar energi

Sammenlignet med 2022 ser vi for 2023:

• Grønt utlånsvolum økt med 25%
• Miljøeffekten har økt med 128%
• Utslippsintensiteten positiv økt med 83%

Det vil si at i 2023 har det vært en rekke utlån med større miljøeffekt og utslippsintensitet enn året før. For hver million kr i grønne utlån reduseres utslippene i snitt med 460 kg Co2e (sammenlignet med 260 kg CO2e i 2022). Primært kommer den økte miljøeffekten per utlånsvolum fra grønne næringslån. Den grønne effektrapporten blir beregnet for hele utlånsporteføljen og estimert per prosjektkategori og utlånsprodukt.

For Grønt lån bolig/fritidsbolig, sollån, miljølån beregnes miljøeffekten med estimerte normtall fra energimerkeordningen, Enova, og snitt solcelleanlegg fra Otovo. For grønt næringslån og Grønt landbrukslån er et av kriteriene at kunden leverer informasjonen om prosjektet/investeringen ved søknadstidspunkt.

Som i et ledd for å få oversikt over porteføljens overgangsrisiko og øke kvaliteten på datagrunnlaget til finansierte utslipp så er det et ønske å øke andelen av boliger med energimerke i porteføljen.

Sammenlignet med 2022 er det en større andel av boligene som er med i beregningen (inkluderer også eksempelvis fritidsboliger, som i stor grad er unntatt energimerkeforskriften) og dermed får vi også en økt andel boliger med ukjent energimerke. Oversikten viser også en økt andel boliger med energimerke A-D, sammenlignet med året før.

For PM-porteføljen er det beregnet klimagassutslipp knyttet til denne. Porteføljen består i all hovedsak av lån med pant i bolig-/ fritidseiendom.

Banken har benyttet metodikk og verktøy fra PCAF og Finans Norges sin veileder for finansierte klimagassutslipp for å beregne klimagassutslippene på porteføljenivå..

For 2023 er det brukt et annet datasett enn i 2022, derav vil ikke tallene være direkte sammenlignbare. For 2023 følges også Finans Norge sin veileder⁵ for beregning av finansierte klimagassutslipp, og dermed gjøres beregninger både med lokasjonsbaserte utslippstall og markedsbaserte utslippstall. Beregninger og estimat er gjennomført med data per 31.12.2023 og er gjennomført med forbehold om at det kan foreligge forskjeller i rapporterte tall mellom ulike interne og eksterne datasett.

Beregning av finansierte klimagassutslipp for PM-porteføljen ble gjennomført i tråd med veileder fra Finans Norge og PCAF-metodikk:

• Eiendomsverdi sin beregning av estimert energiforbruk og estimert klimagassutslipp basert på energimerke (data score 3) eller estimert energimerke (data score 4).
• Beregning av estimert energiforbruk og estimert klimagassutslipp basert på energimerke (der ikke Eiendomsverdi leverte disse) (data score 3).
• Beregning av estimert energiforbruk og estimert klimagassutslipp basert på bygningstype, estimert energimerke, gjennomsnittstall BRA og lignende. (data score 4).

For samtlige beregningsmetoder ble de benyttet følgende utslippsfaktorer for strøm:

Datakvalitetsnivå (1= høy, 5=lav) vektes for hver energikarakter og for totalen basert på utlån i porteføljen per 31.12023. I løpet av siste halvår av 2023 er det levert datasett fra Eieindomsverdi (EDV) med estimert energimerke og deretter estimert energiforbruk og klimagassutslipp. Disse eiendommer er foreløpig inkludert i kategorien «Ukjent energimerke» i vår oversikt. Dette for å ha en konservativ tilnærming inntil metoden til EDV er verifisert som datakvalitet 3 (isteden som 4). Dette kan endres fremover.

Utslippsfaktorene som er benyttet for 2023 og 2022 er forskjellige og er derfor ikke direkte sammenlignbare, se tabell nedenfor. Det antas at finansierte klimagassutslipp for 2023 er mer riktig da datakvaliteten har økt fra 4 til 3,51 i snitt (PCAF) samtidig som større andel av porteføljens boliger er tatt med i beregningen.

Sammenlignet med 2022 er det en større andel av porteføljens boliger, inkludert fritidsboliger med i beregning av finansierte utslipp for privatmarkedet. En nedgang i totalt antall klimagassutslipp sammenlignet med 2022 har sin forklaring i utslippsfaktorer for strøm.

Under følger en tabell basert på utslipp per boligtype. Her blir fordelingen av estimerte utslipp (og estimerte energiforbruk) størst for eneboliger (og antatt eneboliger på landbruk), som også utgjør største delen av porteføljen

Vi tilbyr grønt boliglån til de boligene som har en god energikarakter på sin bolig. Grønt lån passer også for de som har eldre bolig eller fritidsbolig. For å få grønt lån må en bolig eller fritidsbolig fra før 2012 ha minimum energikarakter C eller bedre. Bolig eller fritidsbolig fra mellom 2012 og 2021 må ha minimum energikarakter B eller bedre og for å få Grønt lån må en bolig eller fritidsbolig fra 2021 eller senere ha energikarakter A.

* Andelen grønne lån inkluderer også volumer overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Den tas heller ikke hensyn til andre variabler enn energimerke for å klassifiseres for grønt lån. Eksempelvis er ikke klimarisiko vurdert.

Risiko knyttet til PM-porteføljen er i hovedsak knyttet til energibehov for de objekter som er knyttet opp som sikkerhet for lånene. Energibehovet uttrykkes gjennom energimerke. Vi har oversikt over energimerket til en del av våre objekter, men mangler fortsatt energimerking på ca 65% av objektene. Manglede energimerking utgjør i seg selv en usikkerhet rundt iboende risiko i PM-porteføljen. Det vil derfor være fornuftig av banken å ha en strategi der man jobber mot å øke andel energimerkede objekter, samt stimulerer til tiltak som forbedrer energimerking på de enkelte objekter. For å heve kvaliteten i analysen bør det arbeides videre med å bedre analysegrunnlaget (antall eiendommer, byggeår, energimerke, størrelse og lignende.), samt stimulere til tiltak for økt andel energimerkede objekter. Basert på analysen av de objektene vi har energimerke på, kan vi anta at i andelen vi ikke har energimerke på vil en stor del andelen ha energimerke G. Hvis og når nytt EU direktiv implementeres i Norge, som kan skje relativt raskt, kan det antas at stor andel av disse eiendommene (boliger) får dirkete eller indirekte krav på oppgradering til min. energimerke D innen utgangen 2033. En oppgradering fra G til D må anses som vesentlig og det vil være knyttet betydelige kostnader til en slik investering. For boligeiere vil dette kunne innebære en vesentlig risiko både gjennom pålegg om vesentlige investeringer og/ eller verdireduksjon på boligens verdi. Økt risiko for kunder vil også innebære økt risiko for banken for økt andel stranded assets og økt mislighold. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med at denne risikoen vil bli reell både fordi det ikke er avklart hvordan EU’s direktiv vil være gjeldende i Norge, men også fordi vi ikke er kjent med hvilke tiltak norske myndigheter eventuell setter i verk om det blir gjeldende.

Arbeidet med å øke andel energimerkede objekter er krevende for oss som enkeltbank. Det jobbes med ulike løsninger for energimerking av bolig. For eksempel har Eiendomsverdi utarbeidet en metodikk for slik estimering. Det er imidlertid behov for verifisering av denne metodikken før vi kan legge estimerte energimerker til grunn.

Banken har en stor mulighet, gjennom rådgivning og gunstig finansiering av energieffektiviserende tiltak til å stimulere til forbedring av energikarakter på enkeltobjekter. Vi har allerede i dag gunstige betingelser på lån til slike tiltak. Det jobbes også med et rådgivningsverktøy som kan gi kundene bedre beslutningsgrunnlag på aktuelle forbedrende tiltak.

PM-porteføljens markedsområde i Hallingdal og Valdres har de siste årene vært utsatt for ekstreme værsituasjoner som eksempelvis tørke, store nedbørsmengder som ledd til flom- og skredsituasjoner (senest i august 2023). Det er viktig for banken å kartlegge og identifisere fysisk klimarisiko for panteobjektene for økt forståelse og kompetanse og for å få en bedre oversikt over total risikobildet.

For å vurdere fysisk klimarisiko for eiendommer i kredittporteføljen er det hentet og analysert data fra Norkart som sammenstiller risiko- og aktsomhetsområder fra NVE.

Analysen inkluderer 8570 eiendommer i Privatmarked (PM)-porteføljen. Indikasjon på fysisk klimarisiko inkluderer eiendommer (panteobjekter) i porteføljen som gir treff på en eller flere av følgende indikatorer:

• Flomsone: 10-, 20-, eller 50-års flom
• Kvikkleira område med Høy faregrad
• Innenfor område med 20-års stormflo
• Har hatt 1 eller flere skredhendelser
• (Innenfor snøskred aktsomhetsområde)
• (Innenfor steinsprang aktsomhetsområde)

21,5 % av eiendommer (privat eierforhold) som er kartlagt har en indikasjon av vesentlig fysisk klimarisiko, hvorav eiendommer som gir utslag på aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang utgjør 17,4 %. Tilsvarende antall eiendommer med vesentlig fysisk klimarisiko unntatt aktsomhetsområde for skred (snøskred og steinsprang) ligger på 3,73% eller 320 eiendommer.

Annen fysisk klimarisiko er ikke kartlagt grunnet brist på data som for eksempel risiko for overvann og ekstremvær som tørke og storm.

2023 har vist oss at fysisk klimarisiko er høyst aktuelt også for objekter i vår portefølje. Særlig førte ekstremværet Hans til store ødeleggelser. Vi har tilgang til data på fysisk klimarisiko, noe som gir en mulighet til å kartlegge fysisk klimarisiko både på porteføljenivå, men også på enkeltobjekt.

En økonomisk konsekvens som norske boligeiere i mange kommuner står overfor er kombinasjonen av kommunenes etterslep i vedlikehold på vann og avløp og økt sannsynlighet for ekstrem vær, som blant annet innbefatter styrtregn og håndtering av overvann. Mange husholdninger har i 2023 sett en kraftig økning i kommunale avgifter. Dette er mest sannsynlig ikke et engangstilfelle og unikt for enkelte kommuner, men mer en regel for samtlige kommuner i Norge i åren fremover. Dette kan påvirke kundenes privatøkonomi, og spesielt i kombinasjon med økte utgifter til strøm, mat og generell prisstigning vil dette påvirke husholdningenes evne til å betjene sine låneforpliktelser i tida som kommer.

Vi har tilgang til data på fysisk klimarisiko fra Norkart, og har også i løpet av 2023 fått tilgang på identifisert fysisk klimarisiko via Eiendomsverdi. Dette gir oss mulighet til å kartlegge fysisk klimarisiko både på porteføljenivå, men også på enkeltobjekt. Det er ikke innarbeidet konkrete rammer for fysisk klimarisiko for PM i Policy for styring av kredittrisiko. Det må vurderes å etablere beslutningsregler knyttet til avdekket fysisk klimarisiko. Dette må konkretiseres ved kommende revidering av Policy for styring av kredittrisiko.

Både kunder med lav og høy alder kan ha utfordringer med å få lån. Banken har tilpassede løsninger som gjør at vi under bestemte forutsetninger har mulighet til å yte lån til disse kundegruppene.

• Lån til unge boligkjøpere: Vår Kredittpolicy gir åpning for å yte lån til unge låntakere som ikke fullt ut oppfyller alle kriterier i Utlånsforskriften. Vi gjør tilpasninger ved beregning av betjeningsevne som i utgangspunktet er i strid med Utlånsforskriften, men som etter forsvarlighetsvurdering ikke påfører banken eller kunde for høy risiko.
• Pensjonister som har lav belåning (maks 50%) i forhold til verdien på bolig kan innvilges lån uten at det stilles krav om betjening av avdrag. Siden det i utgangspunktet er krav om at også avdrag skal kunne betjenes med løpende inntekter gjør banken et avvik fra Utlånsforskriften på disse kundene.

Vi vil fortsette arbeidet med å stimulere og tilrettelegge for privatpersoner som ønsker å investere i energieffektiviserende tiltak på bolig og/ eller fritidsbolig. Dette gjør vi ved å tilby produkter med fordelaktige renter og betingelser førøvrig. Vi har en unik posisjon for å kunne gi kvalifiserte råd til våre kunder på hensiktsmessige tiltak. Kompetanse og tekniske løsninger for å kartlegge effekt og kostnad vil være sentrale element i denne rådgivningen. I løpet av 2024 forventer vi å kunne ta i bruk verktøyet Min boligrådgiver. I dette verktøyet vil man kunne beregne effekt og få konkrete råd knyttet til tiltak på egen bolig/ fritidsbolig.

For oss utgjør ESG en klar økt risiko med en portefølje på 6,2 mrd nok. Klimasensitive næringer som eiendom, bygg og anlegg og landbruk utgjør 75% av vår portefølje og representerer en stor risiko.

ESG risiko påvirker både betjeningsevne og verdi på objektene vi finansierer. Vi vil derfor fortsette å kartlegge fysisk risiko og ta stilling til naturrisiko gjennom NorKart, snakker med kunden om ESG, arrangerer webinar for kundene, påvirker kunden til å gjøre gode valg, oppdaterer oss på regler og trender internt, innhente energimerking på objektene vi finansierer, og måle hvor mye dette utgjør for å danne oss et grunnlag for å håndtere risikoen.  

En annen god grunn til å fortsette kartleggingen og forstå sammenhengene er at vår utlånsvirksomhet gir både positive og negative effekter på miljøet. Som eksempel gir våre grønne lån positiv påvirkning på våre kunders valg. Vi snakker med våre kunder om ESG som gir en økt bevisstheten. Økonomisk soliditet hos våre kunder gir dem muligheten til å gjøre bedre valg. På den negativ siden påvirker vi til økt forbruk, nedbygging av natur som regulatoriske myndigheter ikke har identifisert som sårbar natur osv. Det er derfor viktig for oss å forstå bildet slik at vi kan påvirke og sette i gang tiltak som i størst mulig grad på en positiv måte. Dette gjør vi i samarbeid med både kunder, leverandører og kommuner.

Antall næringseiendom med energimerke er hentet ut med data fra Eiendomsverdi per desember 2023, og gjelder eiendommer med offisielle energiattester. Det er meget lav andel av næringseiendommer som har en energiattest.

Finansierte klimagassutslipp for næringsporteføljen er estimert gjennom ulike datasett der næringseiendom (engasjement med pant i fast eiendom), landbruk og øvrige næringer beregnes i tråd med anbefalingene Finans Norge sin veileder for finansierte klimagassutslipp⁸. Beregninger og estimat er gjennomført med data per 31.12.2023 og er gjennomført med forbehold om at det kan foreligge forskjeller i rapporterte tall mellom ulike interne og eksterne datasett.

For alle estimat av finansierte klimagassutslipp er det også oppgitt en vekting av datakvalitetsnivå i trå med PCAF og Finans Norges veileder etter beste evne. Datakvalitetsnivå representeres av tallene 1-5, der 5 er laveste nivå av datakvalitet og 1 er høyeste nivå.

Andelen grønne lån i næringsporteføljen var per 31.12.2023 0,8%.

Totale antall grønne lån i næringsporteføljen er presentert nedenfor. Sammenlignet med året før, så har den grønne utlånsporteføljen for næring nesten femdoblet seg.

Ut fra analysen peker bygg og anlegg, eiendom prosjekt, eiendom utleie, øvrig eiendom og landbruk seg ut i vår portefølje som bransjer som har særlig klimapåvirkning i vår portefølje tatt størrelsen i betraktning. I denne analysen er det ikke hensyntatt naturrisiko. Analysen gir også en pekepinn på mulighetsrom og bransjer som vil være gunstige å finansiere for oss som bank.

Vi har fokusert mest rundt risiko i våre analyser da det representerer en klar risiko, men mulighetene er at dette arbeidet gir oss gode kunder som satser på bærekraftige løsninger. Dette sikrer oss kunder som følger utviklingen og sikrer betjeningsevne og sikkerhetsverdiene for fremtiden. Samtidig bidrar vi til å opplyse vår kundemasse om ESG og forhåpentligvis er vi med på å bidra til å bygge et mer bærekraftig lokalsamfunn for vår og kommende generasjoner. For oss er det viktig i form av at mange av våre kunder lever av turisme og hva naturen har å gi oss.

De bransjer som listes under er i denne kategorien og samtidig de bransjer vi er mest eksponert på kort og lang sikt.

• Vi vil fortsette å måle på våre målsetninger som kommentert under resultat 2023 næring.
• Kartlegge vår egen portefølje for status gjennom analyser på kundenivå og innhenting av energikarakterer.
• Påvirke våre kunder gjennom god rådgivning til å gjøre gode bærekraftige valg samtidig som vi tilbyr grønne lån til gunstige betingelser.
• Øke bevisstheten hos egne ansatte gjennom kursing og følge med utviklingen i regelverket.
• Styrke kvaliteten av analysene som gjøres på enkeltkundenivå.
• Ta i bruk nye og bedre verktøy etter hvert som de blir tilgjengelige for oss.
• Stramme inn rammeverket slik at vi står bedre rustet til å håndtere risikoen som ESG utgjør for vår portefølje inkludert naturrisiko.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har egen konsesjon som verdipapirforetak som består av investeringsrådgivning og mottak og formidling av order på vegne av kunder. Som en del av SpareBank 1-alliansen har vi eierandeler i SpareBank 1 Forvaltning som er felles finanshus for SpareBank 1- alliansen. SpareBank 1 Forvaltning ønsker å gjøre det lettere for kundene å velge verdipapirfond som er riktige for kunden. Dette gjelder i forhold til risiko, tidshorisont og kundens preferanser, herunder andre forhold som er relevante for samfunnet og kundene.

Retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond i SpareBank 1 skal bidra til at våre ansatte kjenner til våre klare prinsipper og høye forventinger innen bærekraftsområdet. SpareBank 1 har omfattende rutiner for å motarbeide hvitvasking og skjulte eierforhold, og ønsker å bidra til at våre forretningsforbindelser vektlegger miljø, klima, sosiale forhold, samt ansvarlig eierstyring og selskapsledelse. Alle ansatte som gir råd til kundene, eller på annen måte har befatning med vår fondsforvaltning, skal kjenne våre prinsipper og årlig gjennomgå retningslinjene.

Hos oss er det viktig å gi rådgivning som innehar ikke bare finansielle resultater, men også å påvise andre forhold som miljø, sosiale forhold og forretningsstyring ved investeringer i verdipapirfond. Innhenting av kundens bærekraftspreferanser gjøres i rådgivning. For breddemarkedet bruker vi forenklet egnethetstest, som inneholder kartlegging av kundens bærekraftspreferanser. For formuende kunder bruker vi et verktøy utarbeidet av Quantfolio: SRB – Spareråd betjent. Kundens preferanser i forhold til bærekraft tas med i rådgivers forslag.

SPU jobber med ny merkeordning for fond som distribueres av SB1 som skal tre i kraft i løpet av 2024.

Hovedfokus på ny merkeordning skal være å kommunisere de fondene som kommer best ut med tanke på bærekraft, ikke nødvendigvis å skille mellom; “ok”, “dårlig”, “enda dårligere”. En ny karakterskala skal kunne gjøre det mulig å fremheve de beste (A) og gode (B) enda mer.

For å sette fokus på tiltak som kan være positive for miljøet forteller vi om muligheter innenfor batteri/solcelle teknologi/produkter, og fordeler der grønne lån er mulig. Vi jobber også inn mot Fremtind for å fremme/belønne miljøvennlige produkter og løsninger for landbruk og anlegg.

I de siste årene har vi økt fokuset på å kunne bruke brukte deler inn i reperasjoner og skadesaker. Under er en oversikt over redusert CO2 i skadesaker på SpareBank 1 Hallingdal/Valdres sine kunder siden 2020 (Baseline). Vi ser av tabellen at brukte bildeler altså har hatt en effekt på utslipp.

Fremover ønsker å ha mer fokus på å kunne gi råd til våre kunder om skadeforebygging, slik at kundene vet hva de kan og bør gjøre for å forebygge og unngå skader.

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet. Den raske digitale utviklingen gir også stadig nye utfordringer i vårt arbeid med å forhindre økonomisk kriminalitet. Vi jobber systematisk med å forhindre at våre produkter og tjenester benyttes til dette formålet. Konsernet har nulltoleranse for korrupsjon, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

Forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering er et viktig samfunnsmessig ansvar. Etterlevelse av hvitvaskingsloven er derfor avgjørende for den allmenne tilliten til finansnæringen. Det er etablert strenge regulatoriske krav og et økt fokus på etterlevelse for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg møter vi lovkrav som representerer tiltak mot korrupsjon. Som eksempel må styremedlemmene, daglig leder og fagansvarlige i selskaper som skal drive eiendomsmegling, legge fram politiattest for å kunne ha stillingen/vervet. Innenfor regnskapsvirksomheten må alle som vil oppnå autorisasjon legge fram politiattest, og i banken må alle ansatte kunne framvise politiattest før man blir ansatt.

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet. Denne type kriminalitet omfatter blant annet hvitvasking, terrorfinansiering, korrupsjon, bedragerier og brudd på internasjonale sanksjoner.

Hos oss ønsker vi å prioritere arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og på den måten redusere økonomiske tap for samfunnet, kundene og banken.

Opplæring og oppdatering av ansatte i kundeposisjon er viktig for å avdekke og forebygge hvitvasking og svindel. I 2023 har alle ansatte fullført 6 e-læringsmoduler om hvitvasking og vi har gjennomført 4 fagmøter med svindel og hvitvasking som tema. Styret og ledergruppene i banken informeres kvartalsvis om status på området og styret har i tillegg en årlig oppdatering av hvitvaskingsregelverket med advokat Erling Grimstad.

Den langsiktige trenden er at vi rapporterer inn flere saker til Økokrim og det er saker angående skatte- og avgiftsunndragelse som dominerer. Saker som omhandler ENK blir registrert under PM i denne oversikten. Sett opp mot antall kunder vi har i banken så rapporterer vi langt flere kunder på BM sammenlignet med PM. Dette er naturlig da det kan være mer egnet å hvitvaske midler gjennom en bedriftskonto. Selv om saker om skattesvik fortsatt har flest innrapporterte saker så ser vi en sterk økning i saker som angår hvitvasking av digitale bedragerier(svindel). Vi ser at vi har stor nytte av at AHV og Svindel jobber tett sammen for å løse denne type saker. Bruk av kontanter er en vedvarende risiko og det rapporteres jevnlig inn saker der kunder setter inn store kontantinnskudd i våre automater.

Omfanget av svindel fortsatte å øke i 2023 og vi ser nå tydeligere kobling mot alvorlig organisert kriminalitet. Vi har en økning på 26% i antall saker fra 2022.

Phising er fortsatt den typen svindel som rammer flest kunder, men vi ser også en økning i antall Vishing saker der Safe account fraud var en ny svindelmetode som rammer alle kundegrupper. I disse sakene kontaktes kundene av kriminelle som utgir seg for å være politiet eller banken og de rådes til å flytte pengene sine til en «sikker konto». På denne måten manipuleres ofrene til å frivillig overføre pengene sine.

Vi har stort fokus på å ha en god risikokultur i organisasjonen, hvor innmelding av hendelser er en viktig del av dette. Alle ansatte i bank, megler og regnskapshus skal melde inn hendelser i en elektronisk hendelsesdatabase. Oppfølging av innmeldte hendelser gjøres i tråd med våre interne rutiner og innsyn begrenses til tjenstlig behov.

Ansatte kan velge å melde inn hendelser av sensitiv karakter direkte til HR. Da vil innsynet være svært begrenset og hendelsen behandles av leder HR Konsern. For banken er det registrert 74 hendelser i 2023. I tillegg er det behandlet saker/hendelser som gjelder kortreklamasjon/svindel. Det har vært en nedgang i antall registrerte hendelser sammenlignet med fjoråret. Om nedgangen skyldes mindre fokus på å registrere hendelser i organisasjonen, eller færre reelle hendelser, er ikke kartlagt. Det vil bli satt økende fokus på dette, dersom vi ser at det er en fallende trend på registrering av hendelser i organisasjonen fremover.

Organiseringen gjør at alle hendelser samles og følges opp med eventuelle tiltak. På denne måten vil en kunne se trender og kunne fange opp og avdekke gjentagende hendelser. Samtlige ansatte er gitt opplæring i hendelsesregistering når vi tok i bruk ny database for hendelsesregistrering. Nyansatte får en gjennomgang ved oppstart. Vi har også fokus på at ledere og fagansvarlige må ta eierskap til dette og følge opp i egen avdeling/fagområde.

Personvernhendelser kan få alvorlige konsekvenser både for de berørte det gjelder, men også for banken i form av omdømmetap eller sanksjoner fra Datatilsynet. Våre kunder og ansatte skal ha tillit til at deres personopplysninger er trygge hos oss.

Vi håndterer store mengder personopplysninger som en del av daglig drift. Dette gjelder både personopplysninger om kunder og om egne medarbeidere. Vi har stort fokus på å ivareta kravene i personopplysningsloven og GDPR (General Data Protection Regulation). Vi har en personvernerklæring som ligger tilgjengelig på våre hjemmesider. Denne beskriver hvordan vi behandler personopplysninger.

En viktig måte å forbedre seg på er å avdekke og håndtere brudd på personopplysningssikkerheten, såkalte hendelser. Alle ansatte skal melde personvernhendelser i et internt hendelsesregister. For banken har vi i 2023 registrerte 26 personvernhendelser, og 8 av disse er meldt til Datatilsynet. Virksomhetens evne til å oppdage hendelser øker, og dette gir oss mulighet til forbedringer. Vi har ikke fått pålegg eller overtredelsesgebyr fra Datatilsynet i 2023 for noen av hendelsene. Dette skyldes at hendelsene ikke er vurdert som alvorlige brudd på personvernsikkerheten, og at det ble iverksatt tilstrekkelige tiltak for å rette opp feil og hindre framtidige hendelser. Banken har 1 kundeklage på brudd på personvern i 2023.

I vår daglige drift er det nødvendig å behandle kundene og de ansattes personopplysninger. Vi har som mål å respektere de registrerte privatliv, sikre at personvernreglene blir etterlevd og ivareta vårt omdømme når vi har behov for og krav om å behandle personopplysninger.

Ansatte får jevnlig opplæring på personvernområdet. Vi gjennomfører jevnlig ulike typer e-læringer/nanolæringer, og disse er ofte spisset mot personvern.

Konsernet skal ha kultur for god klagebehandling. Kundeklager banken mottar behandles i et klageutvalg hvor representanter fra risikostyring og compliance sammen med forretningssiden behandler klagene. Organiseringen har til hensikt å sikre likebehandling, etterlevelse av lovkrav og god forbrukerbeskyttelse.

Bankens klageutvalg henter inn relevant informasjon og vurderer saken. Dersom klageutvalget ikke kan ta klagen til følge, gir vi klager en skriftlig begrunnelse innenfor lovpålagte frister og informasjon om muligheten til å bringe saken inn for Finansklagenemnda.

Kundeklager kan løses lokalt av rådgiver direkte i kontakt med kunde. Disse kundeklagene skal da rapporteres inn som en hendelse av rådgiver i etterkant.

Totalt for 2023 er det 3 kundeklager som er løst lokalt i banken. Dette er et forholdsvis lavt tall, og det kan tyde på noe underrapportering.

For 2023 er det behandlet totalt 14 saker i bankens klageutvalg. Sammenlignet med 2022 har det i 2023 vært en økning av klagesaker i klageutvalget. I lys av at vi har en stor vekst er det naturlig å se en økning i antall kundeklager. Med tanke på antall kunder er det fremdeles et moderat nivå på antall kundeklager.

Dersom kunder ønsker å melde fra om kritikkverdige forhold, vil de benytte etablerte kanaler. Dette kan gjøres ved å sende henvendelse til kundesenteret, ved å sende inn kundeklage eller ta direkte kontakt med Leder Bærekraft konsern via vår hjemmeside.

Vi har ikke mottatt slike henvendelser i 2023